Litt om Riksantikvarens arbeid med verdiskaping og kulturminnenes samfunnsnytte

Transkript

1 Litt m Riksantikvarens arbeid med verdiskaping g kulturminnenes samfunnsnytte

2 Verdiskaping i km-frvaltningen Prgram Tilskuddspst Tjene penger Metde fr kulturminnefrvaltningen Interne g eksterne mål Dialg g bttm up Krdinering av virkemidler fra flere aktører g nivåer

3 Hva er våre mål fr verdiskaping? Overrdnet mål: Å medvirke til at kulturarven brukes sm ressurs i samfunnsutviklingen. Delmål 1: Bruke kulturarven til beste fr beflkning, næringsliv, lkalsamfunn g reginer. Delmål 2: Ta bedre vare på kulturarven. Delmål 3: Utvikle g spre kunnskap m kulturarven sm ressurs.

4 Verdiskaping en strategi fr gd kulturminnefrvaltning Verdiskaping aktiviserer kulturminnene sm faktr fr lkal g reginal utvikling (bred verdiskaping) Verdiskaping gir økt frståelse fr kulturminnene g større ressurser til bevaring. Verdiskaping gir muligheter fr gd lkal g reginal frvaltning, til beste fr både freda g verneverdige kulturminner. Verdiskaping skaper samarbeid ver fag g sektrgrenser

5 «Entreprenørskap er en prsess eller en hldning der du alene eller sammen med andre ser muligheter g gjør ne med det! Det mfatter både ssiale faktrer, kulturelle faktrer g øknmiske faktrer» Kulturminner, histriske frtellinger, immateriell kultur, kunst g kultur, landskap g naturverdier (stedsressurser) Kapital Tilgjengelig marked Mennesker g rganisasjner sm samarbeider ver fag g sektrgrenser

6

7 Kulturminner sm ressurs: Kulturminner er en direkte ressurs ved at de framvises mt betaling eller gjenbrukes til næringsvirksmhet av frskjellig slag. Et gdt besøkt kulturminne vil kunne gi psitive ringvirkninger fr annen næringsvirksmhet i mrådet. Kulturminner påvirker stedenes attraktivitet når det gjelder bsetting, næringsetablering g besøkende. Kulturminnene er et viktig bidrag til å tilrettelegge fr entreprenørskap g innvasjn. De frteller m stedenes pprinnelse, g m hvilke ressurser sm er tatt i bruk g hvilken kmpetanse sm det har vært nødvendig å utvikle. Frmidling av denne type kunnskap gir perspektiv i en utviklingslinje g er et startpunkt fr nytenkning g planlegging av framtida.

8 Kulturarven er en ressurs Hva er våre mål fr verdiskapingen? Hva frstår vi med kulturarven? Hvem kan ha nytte av kulturarven? Hvrdan jbber vi med kulturarven? Hvrdan kan kulturarven være en ressurs? Hvrdan måler, dkumenterer g frmidler vi resultatene våre?

9 Hva er gde mål fr verdiskaping? Synliggjøre kulturarvens verdier Tjene penger Skape miljømessige, kulturelle, ssiale g øknmiske verdier Helhetlig, integrert g bærekraftig frvaltning

10 Kulturarven i verdiskapingsprgrammet Kulturarven i vid frstand materielle g immaterielle verdier kulturarven i landskapet tlkninger g kulturelle uttrykk kunnskap, kmpetanse g perspektiv

11 Fr hvem er kulturarven en ressurs? Den enkelte Beflkningen Bedriftene Kmmunen Sektrmyndighetene Frvaltningen Lkalmiljøet, reginen, nasjnen

12 Perspektiver på hva kulturarven er verdt Driver fr utvikling ssial kapital stedsressurser g stedlig kmpetanse attraktive steder g landskap miljø g bærekraft verdidiskusjner Øknmisk brukskapital Skaper nye øknmiske verdier Plitisk funksjn

13 Hvrdan måle g dkumentere verdiskapingseffektene? Hvilke verdiskapingseffekter i bred frstand, g fr hvem, kan dkumenteres å være et resultat av å arbeide med kulturarven på en bestemt måte? Tilnærming vi måler hele prsessen (verdikjeden) vi bruker en kmbinasjn av ulike målemetder

14

15 Hva får kulturminnefrvaltningen igjen? Vi hever ss ver sektrgrensene Vi blir samfunnsaktører Fleksibel mrådefrvaltning Kmbinerer verdier på flere nivåer Vi frankrer kulturarvsarbeidet hs flk flest Vi utløser lkal kunnskap g ressurser til beste fr framtidig frvaltning Redskap g virkemidler fra ulike sektrer Synlighet i plan- g bygningssaker Kmmunene får redskap til lkal samfunnsutvikling

16

17 Øknmiske effekter Direkte effekter Indirekte effekter Arbeidsplasser skapt med basis i kulturminnene Omsetning/inntekt fra næringsvirksmhet med basis i kulturminnene Input-utput effekter: Leveranse av varer g tjenester til prsjektet fra lkaløknmien Multiplikasjnseffek ter: Økt etterspørsel etter varer g tjenester i lkaløknmien Tilleggsfrbruk: Besøkendes frbruk (mat, vernatting) Deriverte effekter: Andre inntektsbringende prsjekter startes pp Akselerasjnseffekt: Spesielt str etterspørsel i investeringsfasen Gravitasjnseffekter: Reginen blir mer attraktiv å b g drive virksmhet i Høy addisjnalitet Vanskelig å fastslå addisjnalitet

18 Kulturarven sm utviklingsressurs Nytt liv i funksjnstømte arealer Frtetting g knutepunktutvikling Næringsutvikling