Brukerundersøkelse om språkkafe

Transkript

1 Nrsk biblitekfrening Gjennmført våren 2018 av Senti Research Nrge

2 Innhld Om undersøkelsen... 3 Bakgrunnen fr undersøkelsen... 3 Metde g svarinngang... 3 Presentasjn av resultater... 4 Hvedfunn... 5 Beskrivelse av utvalget... 6 Tilbud m språkkafe... 7 Årsaker til at man ikke har språkkafe... 8 Språkkafeens varighet, hyppighet g antall deltakere Ressursbruk ved gjennmføring av språkkafe Biblitekenes vurdering av tilbudet

3 Om undersøkelsen Bakgrunnen fr undersøkelsen Språkkafe er en ufrmell møteplass hvr man får øvd seg på å mestre det nrske språket, arrangert av flkebiblitekene rundt m i landet. Det er et lavterskeltilbud fr persner sm vil bli bedre i nrsk g lære mer m den nrske kulturen. I nen kmmuner er gså språkkafe en bligatrisk del av intrduksjnsprgrammet fr flyktninger. Frmålet med denne undersøkelsen har vært å kartlegge hvr utbredt det er å arrangere språkkafe blant nrske flkebiblitek. Sentrale tema sm blir belyst, er hvr fte språkkafeen arrangeres, antall deltakere, rganisering, gjennmføring g ressursbruk, samt biblitekenes vurdering av hvr gdt tilbudet fungerer. Senti Research Nrge har vært ansvarlig fr datainnsamlingen g rapprtering av resultatene. Metde g svarinngang Undersøkelsen er distribuert via epst g gjennmført på web. Målgruppen fr undersøkelsen har vært flkebiblitek (hvedbiblitek g filialer), g til sammen fikk vi skaffet til veie epstadresser til 556 biblitek. Av disse var tre adresser ikke kntaktbare, så undersøkelsen gikk ut til 553 biblitek. I frkant ble biblitekene infrmert m undersøkelsen av Nrsk Biblitekfrening, samt ppfrdret til å svare. Selve datainnsamlingsperiden startet 26. februar, g ble avsluttet 9. april Biblitekene fikk tilsendt en epst med invitasjn til å delta i undersøkelsen, samt svarlink. Det ble sendt ut en purring etter en uke til de sm ikke hadde svart på undersøkelsen. En siste påminnelse ble sendt ut 15. mars til de sm ennå ikke hadde svart. Etter endt datainnsamling var det kmmet inn 287 svar, ne sm utgjør en svarprsent på 52. Feilmarginer I enhver utvalgsundersøkelse er det feilmarginer fr frdelinger (prsentuering). Størrelsen på feilmarginen avhenger av utvalgtes størrelse, g av resultatet i utvalget. J mer prsenten sm har en bestemt egenskap, nærmer seg 50, dvs. j mer hetergent utvalget er, dest større feilmargin må vi regne med. I denne undersøkelsen med et utvalg på 287 respndenter, vil feilmarginene i en ttalfrdeling variere fra 3,5 prsentpeng ved en 10/90-frdeling til 5,8 prsentpeng ved en 50/50- frdeling. Figuren på neste side viser hvrdan feilmarginene utvikler seg ved ulike utvalgsstørrelser g frdelinger. Vi gjør ppmerksm på at feilmarginene blir høyere når utvalget brytes ned på mindre grupper. 3

4 Figur 1: Feilmarginer. Presentasjn av resultater Resultatene i rapprten blir presentert sm prsentfrdelinger. I tabell- g figurvedlegget til rapprten blir resultatene sm baseres på en skala fra 1-5 (fra svært dårlig til svært gdt), i tillegg presentert sm standardiserte gjennmsnitt. Snittene vises på en skala fra 0 (svært dårlig) til 100 (svært gdt). Dest høyere skåre, dest bedre er resultatet. Dette er gjrt fr å frenkle sammenligningen av grupper. I rapprten presenteres figurer sm viser samlede resultater. I tabell- g figurvedlegget til rapprten vises i tillegg nedbrytinger av resultater på relevante undergrupper av biblitek. Interessante g relevante frskjeller mellm undergrupper kmmenteres i teksten. I tabellvedlegget er det signifikanstestet m resultatene fr hver undergruppe er signifikant frskjellig fra mtsatsen, fr eksempel m det er frskjeller mellm hvedbiblitek g filialer, eller m det er nen frskjeller etter antall ansatte. Signifikante frskjeller markeres med pil g fargekde. Dersm en frskjell er statistisk signifikant, kan vi med 95 prsent sikkerhet hevde at den er reell, g ikke skyldes tilfeldigheter i utvalget. Vi gjør ppmerksm på at det vil være vanskelig å påvise signifikante frskjeller når undergruppene er veldig små. Ikke-signifikante frskjeller vil likevel kunne vise interessante mønstre g trender i materialet, g derfr blir gså disse i nen tilfeller kmmentert i teksten. 4

5 Hvedfunn Relativt mange av biblitekene har tilbud m språkkafe (57 prsent), mens 13 prsent tidligere har hatt språkkafe. 30 prsent har aldri hatt tilbud m språkkafe. De vanligste årsakene til at biblitekene ikke har språkkafe, er at andre institusjner eller rganisasjner utenfr bibliteket har et slikt tilbud (48 prsent), eller at man ikke har midler/persnalressurser (27 prsent). Syv av ti biblitek med språkkafe pprettet tilbudet i løpet av de tre siste årene, g mtrent seks av ti har språkkafe ukentlig. Gjennmsnittlig antall deltakere på språkkafeen er fr de fleste enten (56 prsent) eller under 10 deltakere (27 prsent). Kun 15 prsent har vanligvis 30 eller flere deltakere. Ni av ti biblitek har én eller flere faste samarbeidspartnere i frbindelse med arbeidet med språkkafeen, vanligvis Frivillighetssentralen, Vksenpplæringen eller Røde krs. T av ti svarer at tilbudet m språkkafe er en bligatrisk del av intrduksjnsprgrammet fr flyktninger i kmmunen. De fleste bruker både egne ansatte g frivillige i arbeidet med språkkafeen (63 prsent), mens 31 prsent kun bruker frivillige. Et klart mindretall bruker kun egne ansatte (6 prsent). Det vanligste er at ansatte bruker mellm en g fem timer i uka på rganisering g gjennmføring av språkkafeen (61 prsent). De fleste andre bruker under en time, g nesten ingen bruker mer enn fem. De frivillige blir vanligvis rekruttert gjennm andre frivillige (63 prsent), persnlige nettverk (54 prsent) eller ssiale medier (46 prsent). Litt under halvparten av biblitekene arrangerer møter fr ppfølging av de frivillige, men få har faste møter. De vanligste ressursene/læremidlene å bruke i frbindelse med gjennmføring av språkkafeen, er tema fr dagen (rd eller bilder) (68 prsent), brettspill (67 prsent) g aviser/nyheter (47 prsent). Det er gså mange sm benytter seg av bildebøker (28 prsent) g litterære tekster (23 prsent). Ttalt sett mener de aller fleste at tilbudet m språkkafe fungerer svært eller ganske gdt (87 prsent), g det er gjennmgående høy tilfredshet blant alle undergruppene av biblitek. Biblitekene gir gså gjennmgående psitive vurderinger av språkkafeen med hensyn til rganisering g gjennmføring. Omtrent ni av ti mener dette fungerer svært eller ganske gdt. Flertallet (seks av ti) mener gså at læringsutbyttet er svært eller ganske gdt, men det er gså en frhldvis str andel sm er usikre på deltakernes læringsutbytte g svarer «vet ikke» (tre av ti). 5

6 Beskrivelse av utvalget Utvalget består av 287 biblitek. Figuren under viser frdelingen av utvalget på ulike bakgrunnsvariabler. Figur 2: Beskrivelse av utvalget. Prsent De fleste har svart på vegne av et hvedbiblitek (79 prsent), mens 15 prsent har svart fr filialer. Seks prsent er andre typer biblitek, g majriteten av disse er ulike typer kmbinasjnsbiblitek (hvedbiblitek g filial, flkebiblitek g sklebiblitek, sv.). Det har kmmet inn svar fra biblitek i alle fylker. Biblitekene på Østlandet utgjør den størst gruppen (33 prsent), etterfulgt av biblitekene på Vestlandet g Sørlandet (28 prsent), Nrd-Nrge (20 prsent) g Midt-Nrge (19 prsent. De fleste av biblitekene i undersøkelsen har under fem ansatte (68 prsent), mens 19 prsent har mellm fem g ti ansatte, g 14 prsent har mer enn ti ansatte. 6

7 Tilbud m språkkafe Språkkafe er et relativt utbredt tilbud blant flkebiblitekene. Ttalt 57 prsent av biblitekene sm deltk i undersøkelsen, har språkkafe. Videre svarte 13 prsent at de tidligere har hatt språkkafe ved sitt biblitek, mens 30 prsent aldri har hatt språkkafe. Figur 3: Har dere språkkafe ved ditt biblitek? Prsent. n=286 Språkkafe er mest utbredt på de største biblitekene. Blant de med fem eller flere ansatte hadde prsent tilbud m språkkafe. Andelen er 45 prsent blant biblitekene med under fem ansatte. Det er ingen frskjell mellm hvedbiblitekene g filialene. Tilbudet m språkkafe er mest utbredt på Østlandet (61 prsent), mens den laveste andelen finnes blant flkebiblitekene i Nrd-Nrge (49 prsent). Både i Midt-Nrge g på Vestlandet g Sørlandet, har 57 prsent av respndentene svart at bibliteket har språkkafe. Omtrent t av ti svarer at tilbudet m språkkafe er en bligatrisk del av intrduksjnsprgrammet fr flyktninger i deres kmmune. Syv av ti svarer at det ikke er bligatrisk, mens mtrent én av ti er usikre. Samtlige sm svarer at tilbudet er bligatrisk, svarer på vegne av et hvedbiblitek. Figur 4: Er tilbudet m språkkafe en bligatrisk del av intrduksjnsprgrammet fr flyktninger i deres kmmune? Prsent. n=157. 7

8 Årsaker til at man ikke har språkkafe Biblitekene sm aldri har hatt tilbud m språkkafe, ble spurt m årsakene til dette. Den klart vanligste årsaken er at andre institusjner/rganisasjner har et tilbud utenfr bibliteket (48 prsent). Deretter er det gså frhldvis mange sm ønsker å pprette et tilbud, mens sm mangler midler/persnalressurser (27 prsent). Mellm ti g elleve prsent svarer at det ikke er behv fr et tilbud, eller at de planlegger å pprette et tilbud i 2018 eller på lenge sikt. Seks prsent rapprterer at de ikke har nk plass til å pprette språkkafe, mens fire prsent ikke får tak i nk frivillige. 20 prsent har ntert andre årsaker til at deres biblitek ikke har språkkafe. Ne av det sm nevnes her, er at de ikke har nk fremmedspråklige/flykninger i kmmunen til at det er et behv fr språkkafe, g ressursmangel-/priritering. Figur 5: Hvrfr har dere ikke språkkafe? Flere svar mulig. Prsent. n=84. Når disse resultatene brytes ned på undergrupper, blir utvalget veldig lite, g man bør være varsm med å legge fr str vekt på frskjeller. Vi ser imidlertid en tendens til at det er blant hvedbiblitekene vi finner høyest andel sm ikke har språkkafe på grunn av at andre institusjner/rganisasjner har et tilbud utenfr bibliteket (55 prsent). Denne andelen er videre gjennmgående lavere i Nrd-Nrge sammenlignet med andre reginer (21 prsent). De respndentene sm svarer at det er ønske m å pprette et tilbud m språkkafe ved deres biblitek, men at de mangler midler/persnalressurser, svarer alle på vegne av biblitek med færre enn fem ansatte. Det er gså ved biblitek med få ansatte vi finner flest sm sier det ikke er et behv fr et slikt tilbud. 8

9 Ansatte ved biblitek sm har hatt språkkafe før, men sm ikke lenger har det, ble spurt m årsakene til dette. Vi gjør ppmerksm på at dette kun gjelder 36 biblitek ttalt. Blant disse nevner 33 prsent at årsaken var manglende midler/persnellressurser, mens 31 prsent svarte at det var få/ingen frivillige. 25 prsent avviklet språkkafeen på grunn av få/ingen deltakere. Nesten halvparten (17 biblitek) har ikke lenger språkkafe av andre grunner enn de venfr nevnte. I de åpne kmmentarene nevnes det blant annet at det er andre tilbud i kmmunen sm dekker behvet, samt ressursmangel, få deltagere g diverse praktiske hensyn. Figur 6: Hvrfr har dere ikke lenger språkkafe? Flere svar mulig. Prsent. n=36 9

10 Språkkafeens varighet, hyppighet g antall deltakere De biblitekansatte sm svarte at deres biblitek tilbyr språkkafe, fikk ulike spørsmål m varighet, hyppighet g antall deltakere. De fleste biblitekene har hatt språkkafe mellm ett g tre år (57 prsent), ne sm kan tlkes i lys av den stre flyktningstrømmen til Nrge høsten Til sammen 28 prsent har hatt språkkafe i mer enn tre år; åtte prsent i mer enn fem år. 17 prsent av biblitekene har tilbudt språkkafe i inntil ett år. Tilbudet m språkkafe er altså ne et fåtall av biblitekene har hatt i mange år, g det har i de fleste tilfellene blitt pprettet i løpet av de tre siste årene. Figur 7: Hvr lenge har dere hatt språkkafe? Prsent. n=158. Hvedbiblitekene har i større grad enn filialene fått pprettet språkkafe i løpet av det siste året (20 mt 4 prsent), mens tilbudet gjennmgående har hatt en lengre varighet ved filialene. Blant biblitekene med færrest ansatte (1-5) finner vi høyest andel sm pprettet språkkafe i løpet av det siste året (25 prsent). Blant de større biblitekene har tilbudet gjennmgående vart ver lengre tid. 16 prsent av de største biblitekene (ver 10 ansatte) har hatt språkkafe i mer enn fem år, mt kun fem prsent av de med 1-5 ansatte. Biblitekene i Nrd-Nrge skiller seg fra øvrige ved at en høy andel pprettet språkkafe fr under ett år siden (29 prsent), samtidig sm svært få har hatt dette tilbudet i mer enn tre år. Blant de sm tilbyr språkkafe, svarer videre 58 prsent at de vanligvis har dette hver uke. 24 prsent har språkkafe hver 14. dag, mens til sammen 17 prsent har språkkafe sjeldnere enn dette. (Se figur neste side.) 10

11 Figur 8: Hvr fte har dere vanligvis språkkafe? Prsent. n=156. Filialene har i større grad enn hvedbiblitekene språkkafe på ukentlig basis (96 mt 52 prsent). Videre er det mest vanlig å ha språkkafe hver uke blant biblitekene med ver ti ansatte (84 prsent), samt blant de sm har hatt språkkafe i mer enn tre år (78 prsent). Biblitekene på Østlandet skiller seg ut ved at de i snitt tilbyr språkkafe ftere enn det sm er vanlig i andre landsledelser. 72 prsent av biblitekene på Østlandet har språkkafe hver uke, sammenlignet med prsent av biblitekene i øvrige reginer. Det er mest vanlig å ha deltakere på en språkkafe (56 prsent). 27 prsent av biblitekene har vanligvis under ti deltakere, mens til sammen 15 prsent har i gjennmsnitt 30 eller flere deltakere når de arrangerer språkkafe. Figur 9: Anslå mtrent hvr mange deltakere det i gjennmsnitt kmmer hver gang. Prsent. n=

12 Gjennmsnittlig antall deltakere på språkkafeen er høyere ved filialene enn hvedbiblitekene. 22 prsent av filialene har i snitt 30 eller flere deltakere på språkkafeen, mt 13 prsent av hvedbiblitekene. Videre er det i snitt flest deltakere på språkkafeene på stre biblitek (ver ti ansatte), de sm har hatt språkkafe i mer enn tre år, g blant biblitekene på Østlandet. Ressursbruk ved gjennmføring av språkkafe Språkkafe blir vanligvis arrangert i samarbeid med andre instanser eller freninger. Ttalt ni av ti biblitek har én eller flere faste samarbeidspartnere i arbeidet med språkkafen. 41 prsent ppgir at de samarbeider fast med Frivillighetssentralen i arbeidet med gjennmføring av språkkafe, mens 25 prsent har fast samarbeid med Vksenpplæringen g 18 prsent med Røde Krs. Videre ppgir fire prsent å ha et fast samarbeid med Sanitetsfreningen, tre prsent med NAV g t prsent med Fylkesbibliteket. 36 prsent har svart at de har andre faste samarbeidspartnere, g det sm flest nevner i de åpne kmmentarene, er at de samarbeider med frivillige, privatpersner, pensjnister g flyktningkntret. Ti prsent har ikke faste samarbeidspartnere i arbeidet med språkkafeen. Figur 10: Har dere faste samarbeidspartnere i arbeidet med språkkafe? Flere svar mulig. Prsent. n=160. En høyere andel av hvedbiblitekene enn filialene har faste samarbeidspartnere (95 mt 67 prsent). 43 prsent av hvedbiblitekene har et samarbeid med Frivillighetssentralen, 30 prsent med Vksenpplæringen g 19 prsent med Røde Krs. Blant filialene er det Frivillighetssentralen (33 prsent) g Røde Krs (17 prsent) flest har et fast samarbeid med. 12

13 Det er relativt små frskjeller mellm de ulike reginene når det gjelder faste samarbeidspartnere. I hele landet er det Frivillighetssentralen sm flest biblitek har et fast samarbeid med, men i Midt-Nrge er det en like str andel av biblitekene sm har et samarbeid med Vksenpplæringen (32 prsent). Samarbeid med Vksenpplæringen er ne mer vanlig i Nrd-Nrge g Midt-Nrge (hhv. 36 g 32 prsent) enn på Østlandet, Vestlandet g Sørlandet (20 prsent). Videre finner vi at det er en større andel av biblitekene på Vestlandet g Sørlandet sm har et samarbeid med Røde Krs (26 prsent), sammenlignet med andre reginer i landet (13-18 prsent). Blant de minste biblitekene (under fem ansatte) har 95 prsent faste samarbeidspartnere i arbeidet med språkkafe, mens andelen er ne lavere blant biblitekene med flere ansatte (83-84 prsent). Ved de største biblitekene (ver ti ansatte) har en ne lavere andel et fast samarbeid med Frivillighetssentralen, sammenlignet med de mindre biblitekene (22 prsent, mt mellm prsent). De fleste biblitekene sm har språkkafe, bruker både egne ansatte g frivillige i dette arbeidet (63 prsent). Seks prsent bruker kun egne ansatte, mens 31 prsent kun bruker frivillige. Figur 11: Bruker dere egne ansatte i arbeidet med språkkafe? Prsent. n=160. Det å bruke både egne ansatte g frivillige, er mest vanlig i arbeidet med språkkafe uavhengig av biblitektype, antall ansatte g andre bakgrunnsvariabler. Vi kan imidlertid merke ss nen tendenser: En litt høyere andel av hvedbiblitekene enn filialene bruker kun frivillige i dette arbeidet (35 mt 21 prsent). Det er gså ne mer vanlig kun å bruke frivillige, blant biblitekene sm har språkkafe hver uke, sammenlignet med de sm har dette tilbudet sjeldnere (39 mt 20 prsent). Samtidig er andelen sm bruker kun egne ansatte, høyere blant biblitekene sm arrangerer språkkafe sjeldnere enn ukentlig (14 prsent), enn blant biblitekene sm har det hver uke (1 prsent). 13

14 Videre er det blant biblitekene sm har hatt språkkafe i krtest tid, vi finner høyest andel sm baserer tilbudet kun på frivillige. 41 prsent av de sm har hatt språkkafe i under ett år, bruker kun frivillige i dette arbeidet, mt 26 prsent av de sm har hatt tilbudet ver tre år. Det er blant biblitekene i Nrd-Nrge vi finner høyest andel biblitek sm bare bruker egne ansatte i arbeidet med språkkafe (18 prsent, mt 2-7 prsent i øvrige landsdeler). 63 prsent av biblitekene sm benytter frivillige i arbeidet med språkkafe, rekrutterer disse gjennm andre frivillige. 54 prsent bruker persnlige nettverk g 46 prsent ssiale medier. Videre bruker 33 prsent ppslag/flyers, mens 23 ppgir at de bruker lkalavisa til å rekruttere frivillige. 24 prsent har ppgitt andre måter å rekruttere frivillige på, g det sm går igjen i disse svarene, er at de rekrutterer gjennm ulike freninger g frivillige rganisasjner. Figur 12: Hvrdan rekrutterer dere frivillige? Flere svar mulig. Prsent. n=147. En større andel av filialene enn hvedbiblitekene benytter seg av ppslag/flyers (57 mt 28 prsent), samt rekrutterer gjennm andre frivillige (70 mt 62 prsent), mens en større andel av hvedbiblitekene benytter seg av de andre nevnte måtene å rekruttere frivillige på. Persnlige nettverk benyttes mer blant biblitek med få ansatte, enn biblitek med mange ansatte (58-60 prsent blant de med ti eller færre ansatte, mt 34 prsent blant de med ver ti ansatte). Dette er gså en ne mer utbredt rekrutteringsmåte på biblitek sm har hatt språkkafe under ett år (65 prsent), enn biblitek med lengre fartstid (51-55 prsent). Åtte prsent av biblitekene sm benytter frivillige, har faste møter fr ppfølging av de frivillige. Videre har 36 prsent slike ppfølgingsmøter, men ikke fast. Omtrent halvparten av biblitekene arrangerer ikke slike frivillig-møter. 14

15 Figur 13: Arrangerer dere møter fr ppfølging av de frivillige? Prsent. n=149. Det er en ne større andel filialer enn hvedbiblitek sm har slike ppfølgingsmøter, men ikke fast (46 mt 34 prsent). Andelen sm har faste møter, er lik uavhengig av biblitektype. Det er blant de minste biblitekene (under 5 ansatte) vi finner størst andel sm ikke arrangerer møter fr ppfølging av de frivillige (65 prsent). Det er en tendens til at j lengere man har hatt tilbudet m språkkafe, dest større andel har frivillig-møter. Frivillig-møter er mer vanlig blant de biblitekene sm har språkkafe hver uke (50 prsent), enn de sm har dette tilbudet sjeldnere (34 prsent). 61 prsent av biblitekene sm bruker egne ansatte i arbeidet med språkkafe, anslår at de ansatte bruker mellm én g fem timer i uka på rganisering g gjennmføring av dette. 37 prsent bruker under en time, mens svært få (kun t biblitek) anslår at de ansatte bruker mer enn fem timer i uka på dette arbeidet. Figur 14: Anslå mtrentlig antall timer i uka de ansatte bruker på rganisering g gjennmføring av språkkafe. Prsent. n=109 15

16 En større andel av hvedbiblitekene enn filialene bruker under en time i uka på rganisering g gjennmføring av språkkafe (39 mt 21 prsent), mens andelen sm bruker mellm én g fem timer, er høyest ved filialene (79 prsent, mt 59 prsent av hvedbiblitekene). Videre er det blant de minst biblitekene (under fem ansatte) vi finner størst andel sm bruker under en time i uka på dette arbeidet (41 prsent mt 32 prsent). Tiden brukt på språkkafe, øker med hyppigheten fr gjennmføring. 71 prsent av biblitekene sm har språkkafe på ukentlig basis, anslår at de ansatte bruker minst en time på dette hver uke, mens tilsvarende andel blant de sm har språkkafe sjeldnere, er 52 prsent. Nesten alle biblitekene sm har språkkafe (94 prsent), ppgir å bruke ulike frmer fr ressurser eller læringsmateriell i dette arbeidet. De vanligste ressursene å bruke i frbindelse med gjennmføring av språkkafe, er tema fr dagen (rd eller bilder) (68 prsent), brettspill (67 prsent) g aviser/nyheter (47 prsent). Videre er det gså mange sm benytter seg av bildebøker (28 prsent), litterære tekster (23 prsent), sang g musikk (15 prsent), tidsskrifter (14 prsent), samt ekskursjner g utendørsaktiviteter (13 prsent). Filmsnutter g tegninger er ne mindre brukt (hhv. 8 g 6 prsent). 27 prsent har svart at de bruker andre ressurser/læremidler i arbeidet med språkkafe, g det sm går igjen her, er samtale/samtalekrt, kryssrd, rdbk, debatter, fredrag/muntlige innlegg g frfatterbesøk. Figur 15: Hvilke ressurser/læremidler bruker dere fr å gjennmføre språkkafeen? Flere svar mulig. Prsent. n=159 16

17 Ressurser sm avsier/nyheter, litterære tekster, sang/musikk, tidsskrifter g filmsnutter blir i større grad benyttet av de sm har språkkafe ukentlig, sammenlignet med de sm har språkkafe sjeldnere. De sm har få deltakere på språkkafeen (i snitt under ti deltakere), benytter i mindre grad enn øvrige tema fr dagen, brettspill, samt sang g musikk. Blant alle biblitek hvr språkkafe er en bligatrisk del av intrduksjnsprgrammet fr flyktninger, benyttes det én eller flere frmer fr ressurser/læremidler i gjennmføringen. Blant øvrige biblitek ppgir fem prsent ikke å bruke ne materiell. 35 prsent av respndentene sier at det er ressurser eller materiell de savner til gjennmføringen av språkkafe. Her nevnes blant annet at det er ønskelig med flere tilrettelagte g egnede spill, bøker, apper, samt ferdige pplegg: «Det hadde vært fint med et slags hefte eller ne med tips på tema, eksempelbilder g spørsmål. Fr i blant går vi litt tm.» Det er flere sm savner inspirasjnsmateriell eller en type idébank, g det kmmer blant annet frslag m en nettside/facebk-gruppe hvr språkkafe-arrangører kan utveksle pplegg g materiell. Biblitekenes vurdering av tilbudet De aller fleste biblitekene mener tilbudet m språkkafe fungerer ganske eller svært gdt når det gjelder gjennmføring (90 prsent) g rganisering (87 prsent). Det er gså mange sm mener det fungerer gdt med tanke på deltakernes læringsutbytte (60 prsent), men her er det en relativt str andel sm svarer «vet ikke» (30 prsent). Figur 16: Hvr gdt fungerer tilbudet m språkkafe ved ditt biblitek når det gjelder det følgende? Prsent. Min n=157. Det er jevnt ver psitive vurderinger av hvrdan tilbudet m språkkafe fungerer blant alle undergruppene av biblitek. Tendensen er likevel at andelen sm er svært frnøyd med rganiseringen g gjennmføringen av språkafeen, er høyest blant: Filialene Biblitekene med mange ansatte (fem eller flere) 17

18 Biblitekene lkalisert på Østlandet Biblitekene sm har hatt språkkafe lengst (ver tre år) Biblitekene sm har språkkafe ftest (hver uke) Biblitekene sm har flest deltakere (i snitt ti eller flere) De sm svarer at språkkafe er en bligatrisk del av intrduksjnsprgrammet Når det gjelder deltakernes læringsutbytte er det gjennmgående mindre frskjeller mellm undergruppene, men vi ser tendenser til tilsvarende mønster sm beskrevet venfr. Alt i alt er de aller fleste biblitek sm har språkkafe, gdt frnøyde med dette tilbudet. 25 prsent sier at tilbudet m språkkafe ved deres biblitek fungerer svært gdt, g ytterligere 61 prsent synes det fungerer ganske gdt. Ingen har svart at det fungerer svært dårlig, g kun tre prsent har svart at det fungerer ganske dårlig. Figur 17: Ttal tilfredshet med tilbudet m språkkafe. Prsent. n=157. Det er jevnt ver høy tilfredshet med tilbudet blant alle undergruppene av biblitek. Vi ser likevel at andelen sm er svært gdt frnøyd med tilbudet, er aller høyest blant: Filialene Biblitekene med mange ansatte (ver ti) Biblitekene lkalisert på Østlandet Biblitekene sm har hatt språkkafe lengst (ver tre år) Biblitekene sm har språkkafe ftest (hver uke) Biblitekene sm har flest deltakere (i snitt ti eller flere) 18