Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Transkript

1 SØR-VARANGER KOMMUNE Oversikt ver helsetilstand g påvirkningsfaktrer Krtversjn Sør-Varanger kmmune 2016 Vedtatt i kmmunestyre xxxx 1

2 Sammendrag Gd flkehelse skapes gjennm gd samfunnsutvikling samtidig sm flkehelsen er en viktig faktr fr samfunnsutviklingen. En rekke frhld i en kmmune påvirker flkehelsen, slik sm blig, utdanning, arbeid g fysiske g ssiale faktrer. Fr å kunne planlegge g gjennmføre effektive tiltak sm er til det beste fr gd flkehelse, trenger kmmunen versikt ver helsetilstand, utfrdringsbilder, ressurser g påvirkningsfaktrer. Mål g strategier fr flkehelsearbeidet er hele kmmunens ansvar g har betydning fr helsefremmende utvikling i lkalsamfunnet. Kmmunen skal i sitt arbeid med kmmuneplaner fastsette verrdnede mål g strategier fr kmmunens flkehelseplitikk. Utgangspunktet skal være flkehelseutfrdringer sm kmmunen har identifisert gjennm arbeidet med versiktsdkumentet. Mål g strategier skal så nedfelles i kmmunens planer, frankres plitisk, være målbare g være et svar på kmmunens flkehelseutfrdringer. Kmmunens plikt til å ha versikt ver helsetilstand g faktrer sm kan påvirke beflkningens helse er hjemlet i Lv g frskrift m flkehelsearbeid. Kmmunen skal ha løpende versikt ver helsetilstand g faktrer sm kan bidra psitivt eller negativt på beflkningens helse, samt lage en samlet g skriftlig versikt ver helsetilstand g påvirkningsfaktrer hvert 4. år. Dkumentet skal freligge når arbeidet med planstrategien starter pp. Dette versiktsdkumentet er Sør-Varanger kmmunes første samlede dkument g kunnskapsgrunnlag fr langsiktig planlegging g valg av innsatsmråder i flkehelsearbeidet. Av den grunn ligger versiktsdkumentet denne gang ikke sm grunnlag fr kmmunens planstrategi fr slik flkehelselven 6. krever. Det vedtatte versiktsbildet vil inngå ved revidering av planstrategien. I peridene mellm planlvgivningens fireårsintervaller vil et løpende versiktsarbeid fange pp frhld av betydning fr det langsiktige flkehelsearbeidet. Det er altså en nær sammenheng mellm løpende versiktsarbeid g versiktsdkumentet sm skal utarbeides hvert fjerde år. Sør-Varanger kmmunes versiktsdkument baserer seg på statlige g fylkeskmmunale statistikker g pplysninger samt at det er innberettet rapprteringer fra de fleste tjenestemråder g enheter i kmmunen. Det er på bakgrunn av versiktsbildet fretatt en vurdering av hva sm er de viktigste flkehelseutfrdringene fr Sør-Varanger kmmune å ta tak i fr kmmende planperide. Det har vært jbbet med versiktsdkumentet i flere fagsammenhenger; ressursgruppen fr flkehelse, de enkelte fagenhetene i kmmunen, nasjnale statistikker g lkale g fylkeskmmunale rapprteringer. 2

3 Oversikt ver helsetilstand g påvirkningsfaktrer Med versikt ver helsetilstand g påvirkningsfaktrer menes versikt ver helsen på beflkningsnivå, samt psitive g negative faktrer sm kan virke inn på helsen til kmmunens beflkning. Oversikten mfatter pplysninger m g vurderinger av beflkningssammensetning, ppvekst- g levekårsfrhld, ssiale ulikheter i helse, miljøfaktrer, skader g ulykker, helserelatert atferd g helsetilstand. Helsetilstand måles med ulike indikatrer, fr eksempel frebyggbare sykdmmer, trivsel eller mer indirekte mål sm sykefravær, trygdeytelser.l. Psitive g negative påvirkningsfaktrer representerer en str bredde, g er fte knyttet til samfunnsfrhld, levekår g miljø. Følgende kan trekkes frem sm eksempel på psitive påvirkningsfaktrer i Sør-Varanger; Sør-Varanger er en kmmune sm preges av vekst, muligheter g psitiv utvikling både gjennm økning i reiselivsbedrifter g flere nyetableringer av andre næringer. Etablering av Sør-Varanger utvikling med ansvar fr mstillingsprsess g mål m 300 nye private arbeidsplasser Str bredde, høy aktivitet g str dugnadsånd i frivillige lag g rganisasjner Tilgang til videregående skle g etablering av Campus Kirkenes / UIT. Nyetablering av lærerutdanning i 2017 g sykepleierutdanning 2018 Nærhet g lett tilgang til natur g friluftsliv, idretts- g aktivitetsanlegg Kulturtilbud med strt mangfld g gde muligheter fr kulturpplevelser Helsefremmende fkus i kmmunale tjenester Høyt inntektsnivå, ver landsgjennmsnittet g høyt i Finnmarsksammenheng De viktigste flkehelseutfrdringene i Sør-Varanger kmmune 1. Lave skleprestasjner i lesing g regning i grunnsklen g frafall i Videregående skle. Sør-Varanger kmmune har lave prestasjner i regning g lesing på 5. klassenivå, der nasjnale prøver i lesing ligger gdt under landsgjennmsnittet, fylket fr øvrig g langt dårligere enn landsgjennmsnittet i regning på mestringsnivå 1. Her ligger Sør- Varanger kmmune nenlunde likt med fylket fr øvrig. Dette gjenspeiles gså på gjennmsnittlig grunnsklepeng, sm gir infrmasjn m elevenes kmpetanse ved avslutningen av grunnpplæringen. Sør-Varanger har ver tid hatt ne lavere grunnsklepeng sammenlignet med landsgjennmsnittet Sør-Varanger har høyere frafall i videregående pplæring enn landsgjennmsnittet, men sammenfallende med Finnmark g sammenlignbare kmmuner i Finnmark. Gjennmsnitt fr 3

4 3-årsperiden viser at Sør-Varanger har et frafall på 34%, sammenliknet med Finnmark fylke med en frafallsprsent på 35%. Sør-Varanger kmmune ligger ganske likt med sammenliknbare kmmuner i Finnmark. Imidlertid viser frafallsprsenten en nedgang med 6 prsent fra 2010 g en nedgang med 2-3 prsent hver treårsperide. Frafallet inkluderer elever sm har gjennmført VG2 eller gått pp til fagprøve, men sm ikke har bestått ett eller flere fag g derfr ikke har ppnådd studie- eller yrkeskmpetanse etter 5 år, samt elever sm sluttet underveis i samme peride. Det er tatt utgangspunkt i elevenes bstedskmmune det året eleven startet på grunnkurs i videregående pplæring (FHI). Det må imidlertid her tas høyde fr at elever sm ikke har fått lærlingeplass gså regnes inn sm frafall i FHI sine statistikker. Figur 1: Andel frafall i VG skle sammenliknet med landet sm helhet g Finnmark fylke Kilde: Kmmunedata, FHI Særlig det å fullføre videregående pplæring er en psitiv påvirkningsfaktr fr helsetilstanden i en beflkning. Grupper sm ikke har fullført videregående utdanning antas å være vel så utsatt fr levekårs- g helseprblemer sm de sm har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdmsskle. Færre arbeidsgivere etterspør persner med pplæring kun fra grunnsklen. Gde faglige ferdigheter i grunnsklen øker sjansen fr at eleven klarer å gjennmføre videregående skle. Arbeidet med å redusere frafall i videregående skle, bør derfr starte med gde skleprestasjner i grunnsklen. Regning g lesing er basisferdigheter i sklen g lesing er gså en grunnferdighet fr læring i de fleste fag. Det frebyggende arbeidet bør starte allerede i barnehagen g mfatte alle faser i utdanningsløpet. Årsakene til høyt frafall i videregående pplæring er sammensatte. På landsnivå viser statistikk fra 2014 at elevenes karakterer fra grunnsklen har str betydning fr gjennmstrømningen i videregående pplæring. Elever med gde karakterer fra grunnsklen gjennmfører i større grad enn elever med dårligere karakterer. Fr 4

5 eksempel hadde elever med mindre enn 25 grunnsklepeng en gjennmstrømning på 14 %. Blant elever sm hadde 55 grunnsklepeng eller mer, fullførte nesten 99 % (SSB). Det er flere prblemfaktrer i nrske grunnskler sm kan virke negativt på frafallstatistikken, uten at vi vet med sikkerhet m Sør-Varanger har større prblemer enn landet fr øvrig på følgende mråder; Høy andel elever med svak mtivasjn fr læring Mange elever mener det er fr mye teri g fr lite praktisk læring Sklerelatert stress suppleres med press sm følge av en samfunnsutvikling preget av mye infrmasjn, ssiale medier, prestasjnsjag etc. Høy andel sliter psykisk Høyt frafall i videregående skle starter gjerne sm «mentalt frafall» i grunnsklen Økt skille i elevenes ssiale bakgrunn Mulige årsaksfaktrer sm kan virke negativt på frafallstatistikken fr Sør-Varanger: En av definerte årsakssammenhenger til frafall i videregående skle er sammenheng med freldrenes utdanningsnivå. Sammenlignet med landet er utdanningsnivået i Sør-Varanger lavere, men ikke dramatisk. På videregående g krt-høyere (bachelr-nivå) er frskjellene til landet små. Det sm ser ut til å skape frskjellen er at det er større andel med bare grunnskle g lavere andel med lang høyere (master g phd). Sammenlignet med fylket sm helhet er utdanningsnivået høyere g sammenlignet med de andre kmmunene i fylket er utdanningsnivået i Sør-Varanger blant de høyeste i knkurranse med Vadsø, Hammerfest g Alta. (Eifred Markussen NIFU). Det har vært relativt høy sysselsetting i Sør-Varanger de siste årene, brtsett fra ungdmsgruppen år der arbeidsledigheten har vært str. Kirkenes videregående skle er den sklen i landet med prsentvis størst brteber andel. Frafallsprsenten er størst hs gutter på yrkesrettede fag. Elever med svakest grunnsklepeng er ftest de sm ikke kmmer inn på sitt primærønske når det er knkurranse m plassene, g sm kan bli tilbudt skleplass utenfr sitt nærmråde, eller på andre linjevalg. Dermed er det fte elever med de svakeste faglige frutsetningene sm må flytte på hybel uten å være frberedt på det. I tillegg må disse elevene gjennm et prgrammråde sm de ikke har søkt på. Elever i Sør-Varanger har ver tid hatt ne svakere grunnleggende ferdigheter enn landsgjennmsnittet i lesing g regning, målt på nasjnale prøver. 5

6 Frafall i videregående skle er et mfattende prblem i hele landet. Figur 1 viser kmmunens utfrdring med frafall i videregående skle sammenliknet med fylket g landet. Figuren under sier ne m Sør-Varanger kmmunes sammenheng med frafall i videregående skle g freldres utdanningsnivå. Figur 2: Andel frafall i VG skle etter freldes utdanning, Kilde: Flkehelseprfil, FHI Kmmuneverdien kan skjule ssiale frskjeller mellm ulike grupper. Blant elever fra familier med lavt utdanningsnivå, er andelen sm faller fra høyere, sammenliknet med elever fra familier med høyt utdanningsnivå. Frafall i videregående skle reduserer mulighetene i arbeidsmarkedet g øker risiken fr uføretrygd g dårligere levekår g helse. Både nrsk g internasjnal frskning viser sammenheng mellm psykisk helse g frafall i videregående skle. Spesielt kan atferdsvansker i barndmmen føre til dårligere skleprestasjner sm igjen fører til økt risik fr frafall. 2. Helse g levevaner I Sør-Varanger kmmune er vervekt/fedme et større prblem enn i landet sm helhet, vurdert etter andelen kvinner med KMI (krppsmasseindeks) > 25 fra første svangerskapskntrll. Flkehelseprfilen fr Sør-Varanger 2015 viser at hele 40 % av kvinner har vervekt eller fedme. Landsgjennmsnittet var på samme tidspunkt 34 %. Overvekt i et flkehelseperspektiv henger sammen med manglende daglig fysisk aktivitet g ugunstig ksthld. I følge Helsedirektratet er fysisk hverdagsaktivitet kraftig redusert i Nrge, g gir økt risik fr en rekke sykdmmer. Resultater fra Ungdataundersøkelsen

7 viser at barn g unge i Sør-Varanger har en hverdag preget av fr mye stillesitting g er inaktive. Nasjnale tall viser i tillegg at barn fra familier med høyt utdanningsnivå er mer aktive. Overvekt g fedme gir økt risik fr type 2 diabetes, hjerte- g karsykdmmer, høyt bldtrykk, slitasjegikt i knær g hfter g enkelte kreftsykdmmer. En del av knsekvensbildet vises på lkal sykdmsstatistikk. Sør-Varanger har en høyere andel persner med høyt bldtrykk, høyt klesterl g type 2 diabetes enn landsnivået. Overvekt g fedme kan gså gi psykiske helseknsekvenser. Frdi erfaring viser at det er vanskelig å behandle vervekt g fedme, spesielt fr barn, må utfrdringene frebygges i mye større grad. Sør-Varanger kmmune har sm eier av barnehager g skler en unik mulighet til å legge til rette fr at en helsefremmende hverdag sm på sikt både fremmer g utjevner helse mellm de ulike ssiøknmiske gruppene i beflkningen. Også helsestasjnen er en viktig arena i så måte. Mange persner med funksjnshemming g/eller utviklingshemming, g andre utsatte grupper i samfunnet har livsstilsprblemer knyttet til vervekt/fedme. Persner med funksjnshemming g/eller utviklingshemming er generelt en utsatt gruppe g kan ha dårligere helse enn «nrmalbeflkningen». Dette understreker viktigheten av å legge til rette fr en helsefremmende livsstil fr denne gruppen. 3. Psykisk helse hs barn g unge I Sør-Varanger er psykiske symptmer blant ungdm en økende utfrdring, g ungdata undersøkelser samt kmmunedata fra FHI viser at Sør-Varanger har et større prblem enn landet fr øvrig selv m psykiske prblemer blant unge er økende gså på landsbasis. Ungdataundersøkelsen 2016 fra ungdmstrinnet g videregående skle viser at mange unge sliter, særlig unge jenter. Imidlertid viser Flkehelseprfilen 2015 at andelen med psykiske lidelser i beflkningen 0-74 år er lavere i Sør-Varanger enn i landet sm helhet g færre sm medisineres på grunn av psykiske prblemer enn landet sm helhet. Årsaksfrhldene til økende psykisk uhelse i beflkningen er svært sammensatte. Familiene har gjennm de siste år skiftet karakter samtidig sm det har skjedd betydelige samfunnsendringer. Dagens samfunn speiler en beflkning sm må frhlde seg til økte krav g knkurranse, stre mengder infrmasjn, ssiale medier, samt økte muligheter g valg. Summen av belastninger kan ver tid bli fr str fr mange g ungdmstiden er fr mange strevsm i seg selv med krav g press på mange hld. Kmmunen har et viktig ansvar fr å bidra til å fremme g utjevne psykisk helse i beflkningen gjennm tjenester rettet mt barn, familier g eldre g gjennm samarbeid med frivillig sektr. 7

8 4. Høy arbeidsledighet år. Sør-Varanger kmmune har høyere arbeidsledighet (4,1 %) enn resten av landet (2.1%) g Finnmark fylke sm helhet med 3,6 % arbeidsledighet. (Nav 2016). Årsakene til dette er flere g sammensatte. Rapprteringer fra Nav tilsier at den største gruppen av de unge arbeidsledige ungdmmene fte har prblemstillinger rundt psykisk helse, er leie g initiativløse, eller har prblemer med rus. Fr mange er prblemstillingene sammensatte. Denne gruppen er sm ftest i tillegg lenge uten hjelpetiltak frdi det er vanskelig å fange de pp g dermed kmme i psisjn fr å hjelpe. I lange mellmperider havner de derfr i en «bås» uten andre hjelpetiltak enn stønader fra NAV. I et flkehelseperspektiv er dette en svært viktig gruppe å nå tidlig, da negative vaner, lav selvfølelse g liten mestringsfølelse danner økt grunnlag fr helseprblemer g ssiale ulikheter. Hvedfkuset hs NAV er i størst mulig grad å frsøke å fange pp denne gruppen tidlig med tanke på å få satt inn riktig hjelp g frebygge negative knsekvenser av arbeidsledighet g det å ikke være en del av et prduktivt samfunn. Fr nen få ungdmmer handler arbeidsledighet m at de ikke får lærlingeplasser etter yrkesfaglig videregående g blir gående å vente. De fleste i denne gruppen får imidlertid raskt småjbber eller øknmisk støtte hjemmefra g frblir ikke lenge en del av statistikken ver unge arbeidsledige. 8