Lovgrunnlag og reguleringer for skolemønster i en kommune

Transkript

1 Oppvekst g kultursektren Kmmunalleder NOTAT OM FORMKRAV KNYTTET TIL ENDRING AV SKOLEMØNSTER Lvgrunnlag g reguleringer fr sklemønster i en kmmune Innledningsvis presenteres det lvgrunnlag sm gir bestemmelser fr kmmunen når det skal gjøres endringer i sklestrukturen. Slike endringer fastsettes i Alta kmmune gjennm kmmunal frskrift m sklemønster. Slik frskrift må ppfylle bestemte lvkrav både m.h.t. innhld, prsess g utfrming. Kmmunen må sikre ivaretakelse av de lvhensyn sm er beskrevet under i sin behandling av slike spørsmål. Det innebærer at endringer i sklestruktur eller sklemønster nødvendigvis vil ta en del tid frdi en frskrift må sendes på høring før det kan fattes gyldig vedtak. Det er Alta kmmunestyre sm fatter vedtak. 1. Gjeldende lvbestemmelser: a. Opplæringslven m sklen: Opplæringslven 8-1 Sklen: Grunnskleelevane har rett til å gå på den sklen sm ligg nærast eller ved den sklen i nærmiljøet sm dei sknar til. Kmmunen kan gi frskrifter m kva fr skle dei ulike mråda i kmmunen sknar til. Kravet i 38 første leddet i bkstav c i frvaltningslva m kunngjering i Nrsk Lvtidend gjeld ikkje. Første punktum fastslår det såkalte nærskleprinsippet. Det betyr at grunnskleelever skal ha rett til å gå på den sklen sm ligger nærmest eller den sklen i nærmiljøet sm de sgner til. Annet punktum gjelder fr saksbehandlingen, g åpner fr at den enkelte kmmunen kan gi kmmunale frskrifter m hvilke skler de ulike mrådene i en kmmune skal sgne til. Slike frskrifter angir såkalte kmmunale sklekretsgrenser. Også disse må ivareta nærskleprinsippet. Alta kmmune har fastsatt frskrift m sklemønster. Opplæringslven setter visse krav til standarder fr skler, g kmmunen må sikre at følgende lvbestemmelser ivaretas: Opplæringslven 9-5 Skleanlegga: Kmmunen skal sørgje fr tenlege grunnsklar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnsklar med meir enn 450 elevar. Opplæringslven 9a-2 Det fysiske miljøet: Sklane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast g drivast slik at det blir teke msyn til tryggleiken, helsa, trivselen g læringa til elevane. Det fysiske miljøet i sklen skal vere i samsvar med dei faglege nrmene sm fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Opplæringslven 9-1 Leiing:

2 Kvar skle skal ha ei frsvarleg fagleg, pedaggisk g administrativ leiing. Opplæringa i sklen skal leiast av rektrar. Departementet kan etter søknad gjere unntak frå reglane i andre ledd g gi høve til andre måtar å rganisere leiinga på Samarbeidsutval ved grunnsklar Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker sm gjeld sklen. 11-1a. Sklemiljøutval ved grunnsklar Sklemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker sm gjeld sklemiljøet, jf. kapittel 9a Elevråd ved grunnsklar Rådet skal gså kunne uttale seg i g kmme med framlegg i saker sm gjeld nærmiljøet til elevane Plikt fr kmmunen til å sørgje fr grunnsklepplæring g spesialpedaggisk hjelp Kmmunen skal ppfylle retten til grunnsklepplæring g spesialpedaggisk hjelp etter denne lva fr alle sm er busette i kmmunen. Hverken pplæringslven eller annet regelverk har innhldsmessige regler fr endring av sklestruktur, det vil si regler fr når det er lvlig eller ulvlig å legge ned eller pprette en skle. Avgjørelser knyttet til sklestruktur ligger i kjernemrådet av den kmmunale handlefriheten. En avgjørelse må bygge på et kmmunestyres øknmiske, plitiske g samfunnsmessige pririteringer. Gjeldende lvbestemmelser gir kmmunen rett til å fastsette sklemønster. Kmmunen må i sitt vedtak ivareta de krav sm er fastsatt i lv. Lvbestemmelsene frutsetter at kmmunen sikrer at alle berørte parter høres. Det innebærer at samarbeidsutvalg, sklemiljøutvalg, elevråd, ansatte/ansattes rganisasjner g andre interesserte gis høringsmulighet. Opplæringslvens 8-1 fastslår at sklemønster kan fastsettes sm frskrift, g det innebærer at det må sikres ivaretakelse av lvbestemmelser m hvrdan frskrifter lages g hvilke frmkrav sm må ivaretas. Frvaltningslven gir nærmere bestemmelser m frskrifter. b. Frvaltningslven: Kmmunale vedtak m endring av sklestrukturen, fr eksempel m nedleggelse av en skle, er ikke enkeltvedtak etter frvaltningslven. Det er ikke et vedtak sm gjelder rettigheter eller plikter fr en eller flere bestemte persner. Siden avgjørelsen m å legge ned en skle ikke er et enkeltvedtak, kmmer ikke reglene i frvaltningslvens kap. IV (m saksfrberedelse ved enkeltvedtak), V (m vedtaket) g VI (m klage g mgjøring) direkte til anvendelse. Det er likevel et generelt frvaltningsrettslig prinsipp at en sak skal være frsvarlig klarlagt før avgjørelse blir tatt. I en sak m sklenedleggelse betyr dette at kmmunestyret skal ha rimelig kjennskap til synspunktene til de sm berøres av nedleggelsen før et vedtak treffes.

3 Spørsmål m sklestruktur g eventuelle kretsgrenser fr skler vil i str grad berøre freldre g nærmiljø. Sklens samarbeidsutvalg, alternativt freldrerådet, bør derfr få anledning til å uttale seg når det gjelder vedtak m sklestruktur. Andre sm bør få anledning til å uttale seg i slike saker kan være: fagfreningene fr de ansatte ved sklen, grendelag g andre grupper g rganisasjner sm kan ha interesse i saken andre brukere av sklen sm vil bli påvirket av en nedleggelse andre brukerrganer ved sklene, fr eksempel sklemiljøutvalg g elevråd samarbeidsutvalg eller freldreråd ved andre skler sm berøres Øvrig avtale- g lvverk m medbestemmelse avtalt mellm partene frutsettes fulgt pp. Hvis endring av sklestruktur medfører endringer i skyssbehv, bør gså fylkeskmmunen få anledning til å uttale seg i saken. Frvaltningslvens 2. (definisjner). I denne lv menes med: c) frskrift, et vedtak sm gjelder rettigheter eller plikter til et ubestemt antall eller en ubestemt krets av persner; Fra frvaltningslvens kap VII (saksbehandlingsregler fr frskrift): 37. (utredningsplikt, frhåndsvarsling g uttalelser fra interesserte). Frvaltningsrganet skal påse at saken er så gdt pplyst sm mulig før vedtak treffes. Offentlige g private institusjner g rganisasjner fr de erverv, fag eller interessegrupper sm frskriftene skal gjelde eller gjelder fr eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før frskriften blir utferdiget, endret eller pphevet. Så langt det trenges fr å få saken allsidig pplyst, skal uttalelse gså søkes innhentet fra andre. Frvaltningsrganet bestemmer på hvilken måte frhåndsvarslingen skal fregå g kan sette frist fr å gi uttalelse (frmkrav g kunngjøring). En frskrift skal: a) innehlde en utrykkelig1 henvisning til den eller de bestemmelser sm gir frvaltningsrganet hjemmel til å utferdige frskriften, g en henvisning i samsvar med EØS-høringslven 12 hvis frskriften innehlder tekniske regler i henhld til nevnte lv. b) nevne det frvaltningsrgan sm har gitt frskriften; c) kunngjøres i Nrsk Lvtidend; d) i kunngjøringen betegnes sm frskrift. Her er det imidlertid gjrt unntak fra frmkravet i 38c i det fastsetting av frskrift m sklemønster ikke skal kunngjøres i Nrsk lvtidend, jfr pplæringslvens 8-1.

4 Allmennhetens innsyn i ffentlige dkumenter er viktige frutsetninger fr at en sak skal bli tilstrekkelig pplyst. Innsyn legger til rette fr samfunnsdebatt m saker sm er viktige fr innbyggerne. Retten til innsyn virker gså kntrllerende på frvaltningen g bidrar til å sikre tilliten til uhildede avgjørelser. Det følger av ffentlighetslven 3 at kmmunens saksdkumenter er åpne fr innsyn. Et eventuelt unntak fra retten til innsyn må kunne hjemles etter særskilte unntaksregler i lv. Innsynsretten gjelder fr alle, altså ikke bare dem sm kunne ha vært regnet sm parter eller andre sm skal uttale seg. Alta kmmune må derfr sikre at berørte persner høres før det gjøres endring i frskrift m sklemønster. Det innebærer at frslag til endring av frskrift m sklemønster må sendes på høring til berørte parter. Denne høringen vil bli ivaretatt ved at frslag m endring av frskrift m sklemønster sendes den enkelte skles rådsrganer fr uttalelse. Høringen legges videre ut ffentlig slik at enhver innbygger eller rganisasjn kan gi høringsuttalelse. c. Barneknvensjnen Barneknvensjnen er tatt inn i nrsk rett ved menneskerettslven i 2003, g frplikter kmmunene til å legge vekt på barnets beste, blant annet i saker m sklestruktur. Artikkel 3 nr. 1 peker på at barnets beste er et viktig hensyn i saker sm gjelder barn. Barneknvensjnens artikkel 3 nr. 1 lyder: Ved alle handlinger sm berører barn, enten de fretas av ffentlige eller private velferdsrganisasjner, dmstler, administrative myndigheter eller lvgivende rganer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dette betyr at kmmunen i saker m sklestruktur gså må vurdere barnets beste. Slike vurderinger skal legges fram fra administrasjnens side slik at slike helhetlige vurderinger av barns beste sikres ivaretakelse. I avsnitt e beskrives nærmere skleskyss, g skleveiens lengde eller elevenes reisetid til g fra skle er et viktig hensyn sm må gis behandling fr å sikre at hensyn til barn ivaretas. d. Andre lv- g avtalebestemmelser: De ansatte i skler kan bli berørt av endringer i sklemønster. Gjennm lv- g avtaleverk har kmmunen frpliktelser sm må ivaretas i frhld til ansattes rettigheter. Bestemmelser m de ansattes rettigheter finnes i arbeidsmiljølven g i hvedavtalen. Her vil det være en plikt fr arbeidsgiver å utøve infrmasjnsplikt g drøftingsplikt med de ansattes rganisasjner. Det må videre gis infrmasjn Vi må videre sikre infrmasjn til alle ansatte. a. De ansatte må infrmeres medhld av arbeidsmiljølvens bestemmelser knyttet til rganisasjnsendringer. b. Kmmunen må sikre infrmasjn til vernembud g arbeidsmiljøutvalg. c. Kmmunen må sikre infrmasjn til ansattes rganisasjner. d. Kmmunen må føre drøftinger med de ansattes rganisasjner m gjennmføring av vedtak m endring i sklestruktur. Vi må sikre at de ansatte g deres rganisasjner infrmeres g gis mulighet til å uttale seg før vedtak gjøres. Dette ivaretas av kmmunen gjennm møter med de ansattes rganisasjner g gjennm infrmasjn til berørte ansatte. Kmmunens administrasjn skal sikre at kmmunens plikter ivaretas.

5 e. Opplæringslven - m skleskyss: Lvbestemmelser m skleskyss finnes i Opplæringslven kap. 7 g i Skyss g innlsjering i grunnsklen Elevar i årstrinn sm bur meir enn fire kilmeter frå sklen har rett til gratis skyss. Fr elevar i 1. årstrinn er skyssgrensa t kilmeter. Elevar sm har særleg farleg eller vanskeleg skleveg har rett til gratis skyss utan msyn til veglengda. Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransprt utan msyn til reiselengda. Departementet gir nærmare frskrifter m tryggleiken til elevane under skleskyssen. Kmmunen skal innlsjere elevar når dagleg skyss ikkje er frsvarleg. I vurderinga skal det særleg leggjast vekt på frhld sm gjeld den enkelte eleven, til dømes alder, funksjnshemming, reisetid g tryggleik, g m dagleg skyss fører til ekstrardinære kstnader eller vanskar fr kmmunen. I tvilstilfelle avgjer freldra m eleven skal skyssast eller innlsjerast. Kmmunen fører tilsyn med grunnskleelevar sm er innlsjerte Reisefølgje g tilsyn Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til g etter at undervisningstida er slutt. Retten til nødvendig reisefølgje g til nødvendig tilsyn gjeld gså fr barn sm har rett til skyss til g frå sklefritidsrdninga etter 7-3 andre ledd. Fra lven ppsummeres: Fylkeskmmunen har ansvaret fr skyss fr elevene i grunnsklen g videregående skle. Fylkeskmmunen bærer gså kstnadene, men kmmunen betaler en egenandel tilsvarende rdinær billettakst. Fr funksjnshemmede elever g elever sm er syke, gjelder ikke avstandsbegrensningene, men kstnadsfrdelingen mellm fylkeskmmune g kmmune er sm fr rdinær skleskyss. Fr skyss pprettet på grunn av spesielt trafikkfarlig g/eller værutsatt sklevei, bærer kmmunen kstnadene fullt ut. Kmmunen bærer utgiftene fr skyss av grunnskleelever beregnet etter klippekrttakst. Med unntak av elever sm på grunn av funksjnshemming må ha transprt fra dør til dør, må det aksepteres at elevene må gå til/fra transprtmidlet i samband med skleskyssen. I henhld til en tidligere gitt anbefaling fra Kirke- g undervisningsdepartementet regnes følgende sm akseptabel tid underveis (reisetid + gangtid + ventetid en veg): Fr klasse Fr klasse Fr klasse inntil 45 minutter inntil 60 minutter inntil 75 minutter Reisetiden mfatter gså en gjennmsnittlig ventetid på ca minutter på busshldeplass. Kmmunen vil frtsatt ha ansvaret fr at eventuelt tilsyn etableres i slike tilfeller. Endring i sklemønster kan gså medføre endringer i skyss fr elevene.

6 2. Helhetlige vurderinger Kmmunen må i sine vurderinger hensynta de lvkrav sm er beskrevet fran. I tillegg må kmmunen sikre at mmenter knyttet til sklers kvalitet vurderes i utredningsarbeidet: Læringsresultat g læringsutbytte Læringsmiljø Samarbeid med lkalsamfunnet Pedaggisk kapasitet Framtidsutsikter målt ved elevtall Næringsstruktur i mrådet