RETTEN TIL ET TRYGT OG GODT

Transkript

1 RETTEN TIL ET TRYGT OG GODT SAMMENDRAG Alle elever har rett til et trygt g gdt sklemiljø. Sklene skal ha nulltleranse mt mbbing g krenkelser. Alle sm arbeider på sklen har plikt til å gripe inn mt krenkelser g plikt til å handle fr å sikre at elevene har et trygt g gdt sklemiljø. SKOLEMILJØ Kapittel 9A i pplæringslven

2 Virksmhet: Østfld fylkeskmmune Omfatter: Kapittel 9 A i pplæringslven. Elevene sitt sklemiljø. Hjemmel: Opplæringslven Ansvarsmfang 2. ledd Dkumentutgave: Dkumentdat: Versjn Utarbeidet av: Opplæringsavdelingen Gdkjent av: Direktør fr pplæring Kapittel 9A i pplæringslven sier klart ifra m at alle elever har rett til et trygt g gdt sklemiljø. Sklemiljøet skal fremme helse, trivsel g læring fr elevene. Elevene har en individuell rett til et trygt g gdt psykssialt g fysisk sklemiljø. Det skal være nulltleranse mt krenking sm mbbing, vld, diskriminering g trakassering. Alle sm arbeider på sklen har plikt til å gripe inn mt krenkelser g plikt til å handle fr å sikre at elevene har et trygt g gdt sklemiljø. Nulltleranse skal være førende fr sklens systematiske frebyggende arbeid fr et trygt g gdt sklemiljø. FORMÅL Dette dkumentet innehlder en versikt ver kapittel 9A i pplæringslven, fr å sikre at sklene gir riktig infrmasjn m rettigheter/plikter til elever, fresatte g ansatte i hht. kap. 9A i pplæringslven. Dette dkumentet innehlder føringer fr sklenes frebyggende arbeid fr nulltleranse mt krenking, mbbing, vld, diskriminering g trakassering, g sklens arbeid med å fremme helse, miljø g tryggheten til elevene jf. 9A-3. Dkumentet innehlder mal knyttet til sklens aktivitetsplikt jf. 9A-4. Dkumentet skal være styrende fr skleeiers vurdering m sklene ppfyller kravene knyttet til kap. 9A i pplæringslven jf i pplæringslven. OMFANG Retten til et trygt g gdt sklemiljø etter ppll. 9 A-1 gjelder fr alle elever i videregående skle. Reglene gjelder ikke fr lærlinger, lærekandidater g deltakere i pplæring særskilt rganisert fr vksne etter ppll. Kapittel 4A. Fr lærlinger g lærekandidater gjelder arbeidsmiljølven. Dette dkumentet gjelder gså alle ansatte g andre sm utfører tjeneste eller arbeid fr sklen jf. 9A-3 g 9A-4. ANSVAR Å fremme et trygt g gdt sklemiljø g frebygge g håndtere mbbing g andre krenkelser er sklens ansvar jf. 9A-3. Det er rektrs ansvar at de ansatte kjenner sin plikt g har nødvendig kmpetanse til å utføre plikter g ppgaver. I henhld til pplæringslven andre ledd g privatsklelven skal skleeier ha et frsvarlig system fr vurdering av m kravene i lver g frskrifter verhldes. BEGREPSAVKLARINGER Sklemiljø: summen av både det fysiske g det psykssiale miljøet på sklen, g disse vil påvirke hverandre gjensidig. Krenkelser: enkeltepisder sm finner sted ved både mbbing, trakassering g diskriminering. Kan være enkeltepisder uten den systematikken sm kreves fr at det skal være mbbing 1

3 Mbbing: fysiske eller negative handlinger sm utføres gjentatte ganger ver tid. Diskriminering: usaklig frskjellsbehandling sm kan knyttes til et eller flere diskrimineringsgrunnlag. Trakassering: handlinger, unnlatelser eller ytringer sm virker eller har sm frmål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Elevens egen pplevelse av situasjnen er avgjørende Dette er hvedpunktene i kapittel 9A i pplæringslven Alle elever har rett til et trygt g gdt fysisk g psykssialt sklemiljø. Det skal være nulltleranse mt krenking sm mbbing, vld, diskriminering g trakassering Nulltleranse skal være førende fr sklens systematiske arbeid fr et trygt g gdt sklemiljø Aktivitetsplikt fr alle ansatte på sklen fr å sikre at elever har et trygt g gdt sklemiljø: Plikt til å følge med Plikt til å gripe inn Plikt til å varsle all mistanke g kjennskap Plikt til å undersøke all mistanke g kjennskap Plikt til å sette inn tiltak når eleven ikke har et trygt g gdt sklemiljø Plikten til å sette inn tiltak gjelder helt til eleven har det trygt g gdt Sklen må dkumentere hva de gjør i mbbesaker, slik at saken kan verprøves Dersm eleven eller fresatte mener at sklen ikke har fulgt pp sin aktivitetsplikt, kan de klage til fylkesmannen Fylkesmannen er håndhevingsrgan g har myndighet til å vedta hva sklen skal gjøre fr å sikre elevens rett. Elever g freldre kan klage i mbbesaker, mens fylkeskmmunen ikke har klagerett. Hvis sklen ikke gjør det den skal, kan fylkeskmmunen få dagbøter. Sklen får plikt til å infrmere elever g freldre m hvilke rettigheter de har. Dkumentreferanser Opplæringslven kap. 9A nullmbbing.n Østfld fylkeskmmunes rdensreglement Fylkesmannen i Østfld Mbbembudet 2

4 9A-4 Aktivitetsplikt fr å sikre at elevene har et trygt g gdt psykssialt sklemiljø Aktivitetsplikten utløses når en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø. Ordlyden «trygt g gdt sklemiljø» sikter til elevenes psykssiale sklemiljø g retten etter ppll. 9 A-2. Elevene har rett til et sklemiljø sm fremmer helse, trivsel g læring. Aktivitetsplikten består av 5 handlingsplikter Følge med: en plikt fr den enkelte til å være årvåken g aktivt bservere hvrdan elevene agerer hver fr seg g seg imellm. Å følge med handler gså m å lytte til elevene. Plikten er videre en viktig frutsetning fr at sklen skal kunne drive systematisk arbeid fr å frebygge g avdekke m elever har et trygt g gdt sklemiljø. Elever er en svært viktig kilde til infrmasjn fr sklen. Gripe inn: skjer umiddelbart g er rettet mt å stppe en situasjn sm pågår g er frhldsvis akutt. Det må skilles mellm å gripe inn g tiltaksplikten. Grensen fr å gripe inn er at den ansatte ikke skal stå i fare fr å skade seg selv eller krenke elever fr å få stanset situasjnen. Nødrett g nødverge kan imidlertid unntaksvis gi grunnlag fr å verskride gså denne grensen ved at i nødverge- g nødrettssituasjner kan det være tillatt å gjøre ne sm ellers er ulvlig (Prp. 57 L ). Varsle rektr: plikten fr alle ansatte til å varsle ved all mistanke m eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø. Rektr har plikt til å varsle skleeier i alvrlige tilfeller. Hva sm er alvrlige tilfeller vil ber på en skjønnsmessig vurdering. Fresatte må ha samtykke fra eleven, når eleven er ver 18 år, hvis de mener barnet ikke har et trygt g gdt sklemiljø. Å undersøke: Ved mistanke m eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt g gdt. Elever sm sier ifra skal alltid tas på alvr, g det skal føre til at saken undersøkes nærmere. Sette inn tiltak- helt til eleven har det trygt g gdt: Sklen har plikt til å sette inn tiltak sm er egnet til å sørge fr at eleven får et trygt g gdt sklemiljø. Elevenes pplevelse av ikke å ha et trygt g gdt sklemiljø skal alltid utløse tiltaksplikt Behvet fr tiltak g valg av tiltak skal ber på en faglig vurdering Lav terskel fr at plikten utløses, det skal lønne seg å si ifra. Omfatter gså en plikt til å følge pp tiltakene, evaluere virkningen g eventuelt endre eller legge til tiltak Plikten utløses gså av at undersøkelser sklen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt g gdt sklemiljø Tiltak kan rettes mt dem sm blir mbbet/krenket, mt dem sm mbber/krenker, mt grupper klasse- eller sklemiljøet. 3

5 Sklen skal lage en skriftlig plan når det skal settes inn tiltak i en sak. I planen skal det stå: a) Hvilket prblem tiltakene skal løse b) Hvilket tiltak sklen har planlagt c) Når tiltaket skal gjennmføres d) Hvem sm er ansvarlig fr gjennmføringen av tiltakene e) Når tiltakene skal evalueres Aktivitetspliktens virkemråde At årsaken til elevens pplevelse av utrygghet, ensmhet, mistrivsel.l ligger utenfr sklen i tid eller fysisk mråde, begrenser ikke sklens aktivitetsplikt så lenge elevens pplevelse av sin tilstedeværelse på sklen, altså sitt sklemiljø, preges negativt av det. Dette er bl.a aktuelt fr digital mbbing, der krenkelsene typisk skjer utenm skletiden, men har betydning fr hvrdan eleven pplever at det er å være på sklen. Selv m tiltaksplikten gjelder uavhengig årsak, så har ikke sklen ansvar fr å løse prblemer g utfrdrende situasjner i elevens fritid g hjemmesituasjn. Når er aktivitetsplikten ppfylt? Sklens tiltaksplikt løper så lenge en elev pplever at det ikke er trygt g gdt å være på sklen g det finnes tiltak sm er egnet til å sørge fr at eleven får et trygt g gdt sklemiljø Elevenes pplevelse er avgjørende Det skal ligge faglige vurderinger til grunn fr valg av tiltak Likevel vil det kunne være tilfeller der sklens aktivitetsplikt er ppfyl selv m eleven/fresatte ikke er frnøyd med sklemiljøet. Det avgjørende i en sak vil være m sklen har sørget fr g frtsatt vil sørge fr å vurdere ulike tiltak sm etter en faglig vurdering er egnet til å sikre eleven et trygt g gdt sklemiljø. Hvis dette besvares psitivt, må det anses at sklen ppfyller sin aktivitetsplikt. Det er skjerpet aktivitetsplikt når ansatte krenker Dersm en sm arbeider på sklen, får mistanke eller infrmasjn til at en annen sm arbeider på sklen, utsetter en elev fr krenking sm mbbing, vld, diskriminering eller trakassering, skal vedkmmende straks varsle rektr. Rektr skal varsle skleeier. Dersm det er en av ledelsen ved sklen sm står bak krenkingen, skal skleeier varsles direkte av den sm fikk mistanke eller kjennskap til krenkingen. Undersøkelse g tiltak etter 9 A-4 tredje g fjerde ledd skal settes i verk straks. 9A-4 Dkumentasjnsplikten Sklene skal dkumentere arbeidet sm er gjrt fr å ppfylle aktivitetsplikten Gjelder det arbeidet sm gjøres fr å sikre at kravene til å følge med, gripe inn, varsle, understøtte g sette inn tiltak ppfylles Fr plikten til å følge med, vil dkumentasjn i str grad være knyttet til aktiviteter sm mfatter flere elever, grupper eller hele sklen, g være en del av sklens frebyggende arbeid. 4

6 Mål fr dkumentasjnsplikten Understøtte faglig frsvarlig g hensiktsmessig praksis ved sklene Sikre at elever g freldre får en håndgripelig sikkerhet fr at sklen tar sakens deres seriøst Sikrer skleeiers innsyn i sklens håndtering av saker Sikre at sklens arbeid fr å ppfylle dkumentasjnsplikten dkumenteres, slik at fylkesmannens gjennmgang av fakta skal skje raskt g effektivt dersm saken meldes dit En styrke i andre sammenhenger, eks. tilsyn, erstatningssaker, arbeidsrettslig saker eller saker m straff. 9A-6 Fylkesmannen sin håndheving av aktivitetsplikten i enkeltsaker Dersm en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø, g eleven/fresatte mener sklen ikke har tatt dem på alvr eller utført sin aktivitetsplikt, kan saken meldes til fylkesmannen. Saken skal først være tatt pp med rektr, g det skal ha gått minst en uke før saken meldes til fylkesmannen. Fylkesmannen utreder g tar stilling til m sklen har ppfylt sin aktivitetsplikt Skal følge frvaltningsrettens regler fr frsvarlig saksbehandling g enkeltvedtak Invlverte elever skal bli hørt, g barnets beste skal være et grunnleggende hensyn Skleeier g sklen skal legge frem de pplysningene fylkesmannen trenger fr å ta stilling til saken Dersm fylkesmannen kmmer til at sklen ikke har ppfylt sin aktivitetsplikt, skal dette følges pp med et vedtak m hva sklen skal gjøre fr å sørge fr at eleven får et trygt g gdt sklemiljø Fylkesmannen skal sette frist fr å ppfylle vedtaket, g skal sørge fr at kmmunen følger pp vedtaket innen fristen Fylkesmannen kan knytte tvangsmulkt til vedtaket Privatpersner kan påklage fylkesmannens vedtak til Utdanningsdirektratet 5

7 9A- 3 Systematisk arbeid Sklene skal arbeide kntinuerlig g systematisk fr å fremme helse, miljøet g tryggheten til elevene, slik at kravene i kap. 9A blir ppfylt, dette er rektrs ansvar. Det systematiske arbeidet skal mfatte både det psykssiale g fysiske sklemiljøet. Det systematiske arbeidet må være en integrert del av sklevirksmheten på den enkelte skle, g det systematiske arbeidet må tilpasses lkale frhld på den enkelte skle. Alle sklene skal ha et handlingsprgram eller et årshjul fr deres systematiske arbeid med å fremme helse, miljøet g tryggheten til elevene. Punkter planen skal innehlde: Mål fr arbeidet med sklemiljø Tidspunkt fr infrmasjn til elever, fresatte g ansatte m innhld, plikter g krav i kap. 9A i pplæringslven g Østfld fylkeskmmune sitt rdensreglement. Elevrådets g sklemiljøutvalgets medvirkning til å fremme helse, miljøet g tryggheten til elevene på sklen Sklens rutiner fr elev g freldresamtaler hvr elevenes sklemiljø er tema Rutiner fr frarbeid g etterarbeid av elevundersøkelsen, eller andre undersøkelser knyttet til sklemiljø Kartlegg utfrdringer g risiker Sett inn tiltak fr å nå målene Evaluer g vurder egen praksis Rutiner i klasselærerråd hvr elevenes sklemiljø er tema Kmpetanseheving på mrådene psykssialt sklemiljø, krenkelser g mbbing Tidspunkt fr evaluering av sklens systematiske arbeid fr å få et trygt g gdt sklemiljø 6

8 Mal fr sklens aktivitetsplan jf. 9A-4 i pplæringslven Sklen har plikt til å sette inn tiltak sm er egnet til å sørge fr at eleven får et trygt g gdt sklemiljø. Tiltakene skal beskrives i en skriftlig plan. Aktivitetsplanen trenger ikke å knyttes pp mt en elev. Det kan gså gjelde en situasjn elle en klasse. Hvis aktivitetsplanen gjelder en elev skal planen lagres i ephrte. Planen må tilpasses situasjnen. Når en elev sier at sklemiljøet ikke er trygt g gdt, skal sklen så langt det finnes egnede tiltak sørge fr at eleven får et trygt g gdt sklemiljø. Det samme gjelder når undersøkelser viser at en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø, jf. ppl. 9 A-4. Det skal skrives referat fra møtevirksmhet knyttet til saken. Hvem varslet m mistanke eller kjennskap til et utrygt sklemiljø Navn på eleven Når ble det varslet m mistanke eller kjennskap til utrygt sklemiljø? Når ble undersøkelsen utført? Hvrdan ble undersøkelsen utført? Hvilket prblem tiltakene skal løse Hvilket tiltak sklen har planlagt (elev/fresatte skal medvirke til å freslå tiltak) Når tiltaket skal gjennmføres Hvem sm er ansvarlig fr gjennmføringen av tiltakene Når tiltakene skal evalueres (elev/fresatte skal medvirke i evalueringen av tiltakene Hvis det blir besluttet å sette inn nye tiltak etter evalueringen, skal det lages en ny aktivitetsplan Navn: Navn: Dat: Dat: Dat: Navn: Dat: Underskrift Rektr Underskrift elev/fresatte Kpi: Elev/fresatte Kntaktlærer 7

9 jjj 9 A-7 Det fysiske miljøet I saker sm mhandler det fysiske sklemiljøet skal det fremdeles fattes enkeltvedtak sm kan påklages. Slike saker mfattes ikke av aktivitetsplikten ( 9 A-4 g 9 A-4) g håndhevingsrdningen ( 9 A-6). Dersm elever eller fresatte ber m tiltak m å rette på sklens fysiske miljø skal sklen snarest behandle saken sm enkeltvedtak. Hvis sklen ikke innen rimelig tid har stilling til saken, vil det likevel kunne klages etter Opplæringslven 9A-7 «Det fysiske miljøet Sklane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast g drivast slik at det blir teke msyn til tryggleiken, helsa, trivselen g læringa til elevane. Det fysiske miljøet i sklen skal vere i samsvar med dei faglege nrmene sm fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersm enkelte miljøtilhøve avvik frå desse nrmene, må sklen kunne dkumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad fr helsa, trivselen g læringa til elevane. Alle elevar har rett til ein arbeidsplass sm er tilpassa behva deira. Sklen skal innreiast slik at det blir teke msyn til dei elevane ved sklen sm har funksjnshemmingar. Dersm ein elev eller frelder, eller eit av råda eller utvala ved sklen der desse er representerte, ber m tiltak fr å rette på fysiske miljøtilhøve, skal sklen snarast mgleg behandle saka etter reglane m enkeltvedtak i frvaltningslva. Om sklen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i frvaltningslva sm m det var gjrt enkeltvedtak» Årlige vernerunder der gså elevenes fysiske miljø sjekkes. Sjekkliste; miljørettet helsevern benyttes 9 A-8 Elevdeltakelse i sklemiljøet Opplæringslven 9A-8 «Elevane skal få ta del i planlegginga g gjennmføringa av arbeidet fr eit trygt g gdt sklemiljø. Elevrådet kan ppnemne representantar til å vareta elevane sine interesser verfr sklen g styresmaktene i sklemiljøsaker. Dersm det finst eit arbeidsmiljøutval eller liknande rgan ved sklen, kan elevane møte med pp til t representantar når utvalet behandlar saker sm gjeld sklemiljøet. Representantane skal bli kalla inn til møta med talerett g rett til å få meininga si prtkllert. Dei skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker sm inneheld pplysningar sm er mfatta av lvfesta teieplikt. Representantane skal få den infrmasjnen dei treng, men ikkje pplysningar sm er mfatta av lvfesta teieplikt. I den mn det trengst, har dei rett til pplæring fr å skjøtte ppgåvene g fritak frå undervisninga» 8

10 9 A- 10 Ordensreglement Fylkeskmmunen har egen frskrift fr rdensreglement fr de videregående sklene i fylket. Ordensreglementet vedtas av fylkestinget. Ordensreglementet skal gjøres kjent fr freldre g elever ved sklestart. 9