Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø. Quality hotel 9. juni 2017
|
|
- Christer Knutsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Gjennomgang av nytt kapittel 9A om skolemiljø Quality hotel 9. juni 2017
2 Tema i dag Prosessen Overordnet om kapittel 9A Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse og systematisk arbeid - 9A-3 Aktivitetsplikten - 9A-4 og 9A-5 Håndhevingsordningen - 9A-6 Tvangsmulkt - 9A-12 Andre mindre endringer Informasjonsplikten 9A-9 Ordensreglementet og bortvisning - 9A-10 og 9A-11 Straffebestemmelsen - 9A-13
3 Prosessen Bakgrunn: Djupedalsutvalget (NOU 2015:2) Høring nytt kapittel 9A april 2016 Ikke likt utvalgets forslag Gode innspill førte til justeringer i forslaget Prop. nr. 57 L ( ) lagt frem for Stortinget Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen avga innstilling Første gangs behandling Stortinget Andre gangs behandling i Stortinget I kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer
4 Om kapittel 9A
5 Formålet med endringene Målet er mer effektivt regelverk mot mobbing og bedre håndheving Styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre Være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø Lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeiere og ansatte i skolen
6 De store endringene Lovfeste krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere
7 Kap. 9A er elevenes arbeidsmiljølov Formålet med kapittel 9A Elevens rett etter 9A-2 er den overordnede normen Øvrige er må ses i lys av denne Elevens rett korresponderer med plikter for skolen Skolen/skoleeier kan IKKE dispensere fra kravene i kap. 9A Å fremme et trygt og godt skolemiljø og forebygge og håndtere mobbing og andre krenkelser er skolens ansvar Skolen skal anerkjenne elevenes opplevelse av skolemiljøet
8 Skolemiljøbegrepet Skolemiljø omfatter både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen I 9A-2 brukes skolemiljø istedenfor psykososialt miljø og fysisk miljø Skolemiljø er summen av både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen, og disse vil påvirke hverandre gjensidig Fortsatt felles overordnet bestemmelse - 9A-2 I senere bestemmelser brukes psykososialt skolemiljø og fysisk skolemiljø der det passer Skolemiljø omfatter også læringsmiljø Kapittel 9A omfatter mer enn mobbing!
9
10 9A-1 Verkeområdet for kapitlet Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11.
11 Retten til et trygt og godt skolemiljø
12 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
13 Aktivitetsplikten
14 9A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø (1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. (2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. (3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. (4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. (5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. (6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå A) kva problem tiltaka skal løyse B) kva tiltak skolen har planlagt C) når tiltaka skal gjennomførast D) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka E) når tiltaka skal evaluerast. (7) Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.
15 Virkeområdet når gjelder aktivitetsplikten? I dag: forhold utenfor skolen må ha sammenheng med skolen for at det skal være skolens ansvar Nytt: Uttrykket «trygt og godt skolemiljø» og den tilhørende rettigheten avgrenses ikke av årsaken til hvordan elevene har det Det avgjørende er hvordan eleven opplever at det er å være på skolen, altså hvordan eleven har det mens han eller hun er på skolen, skolefritidsordningen eller leksehjelpen At årsaken til opplevelsen av utrygghet, ensomhet, mistrivsel o.l. ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av sin tilværelse på skolen altså sitt skolemiljø preges negativt av det Dette er bl.a. aktuelt for digital mobbing, der krenkelsene typisk skjer utenom skoletiden, men har betydning for hvordan eleven opplever at det er å være på skolen Tilsvarende kan mobbing eller andre negative opplevelser tilbake i tid påvirke elevens opplevelse av skolemiljøet nå
16 Hvem gjelder aktivitetsplikten for? Ordlyd 9A-4: «Alle som arbeider på skolen» brukes for å beskrive personkretsen som omfattes av aktivitetsplikten «En vid plikt er viktig for best mulig å skape sikkerhet for at alle i elevenes omgivelser er årvåkne og tar affære dersom en elev ikke har det godt på skole. For å oppnå dette mener departementet at aktivitetsplikten må gjelde for alle som arbeider eller yter tjeneste på skolen.» Ment å skulle omfatte ansatte og andre som utfører tjeneste eller arbeid for skolen. Følgende er ikke omfattet av aktivitetsplikten Personer som bare mer tilfeldig eller nå og da befinner seg på skolen Eks. personer som henter avfall, håndverkere som utfører enkeltoppdrag, bud eller andre som leverer varer til skolen Foreldre, slektninger eller andre som regelmessig følger eller henter elevene på skolen
17 Aktivitetsplikten 5 delplikter 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle rektor 4) undersøke all mistanke og kjennskap 5) sette inn tiltak helt til eleven har det trygt og godt
18 1) Følge med Følge med på hvordan elevene er med hverandre og hvordan de har det på skolen Nytt at dette lovfestes, men neppe noen ny plikt Hvorfor lovfeste det? At de ansatte følger med er en nødvendig aktivitet for at de skal kunne får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø Mistanke eller kunnskap utløser andre plikter Å lovfeste en plikt fører til at en ansatt ikke kan unndra seg ansvar ved å vise til at han/hun ikke visste hva som foregikk eller ikke hadde mistanke om at en elev ikke hadde det trygt og godt på skolen
19 Skolens ansvar at det ansatte kjenner sin plikt og nødvendig kompetanse til å utføre plikter og oppgaver Hva innebærer det å følge med? En plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom Blikket må være «finmasket» og fange opp alle former for mobbing og andre krenkelser og være bevisst på når og hvor dette kan skje Hvordan det følges med på tilpasses lokalt og etter forhold ved elevene og skolen Det vil være andre måter å følge med på overfor yngre elever enn eldre, og selve skoleanlegget vil også påvirke hvordan det følges med Betydningen av elevenes rett til medvirkning og til å bli hørt: En viktig kilde til informasjon om det er trygt og godt på skolen Faglig skjønn ligger til grunn for hvilke aktiviteter som forventes.
20 2) Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig Viderefører dagens plikt med liten endring «mulig» tatt ut Må skille mellom plikten til å gripe inn og tiltaksplikten «Gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv Grensen mellom det lovlige og mulige må alltid vurderes
21 3) Varsle rektor ved mistanke eller kunnskap Viderefører plikten for alle ansatte til å varsle ved all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Lav terskel for å melde Rektor kan delegere oppgaven Ikke regulert hvor raskt det må varsles
22 Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller Hva som er et alvorlig tilfelle, vil bero på en skjønnsmessig vurdering Formålet: Å gjøre skoleeier kjent med saken slik at skoleeier kan involvere seg i hvordan saken skal løses Eksempler: saker der krenkelsene er særlig voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende, når flere elever alvorlig har krenket en enkeltelev, der skolens ledelse over tid ikke har greid å løse en sak, digital mobbing på tvers av skoler, eller grove trusler via sosiale medier Skoleeier kan fastsette egne rutiner for når skolene skal varsle skoleeiernivået. I slike rutiner kan det fastsettes en lavere terskel for varsling enn loven krever
23 4) Undersøkelsesplikten Korresponderer med elevens rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø En utvidelse i dag «utsett for krenkjande ord eller handlingar» Nødvendig for ikke å knytte lovteksten til begrensende og omstride mobbe- eller krenkelsesdefinisjoner, og fordi skolens plikt går lenger enn å sikre frihet fra krenkelser Lav terskel for at undersøkelsesplikten utløses Alltid dersom en elev sier at det ikke oppleves trygt og godt på skolen Når undersøkelsesplikten utløses, skal skolen snarest mulig gjennomføre det nødvendige undersøkelser
24 5) Sette inn tiltak - tiltaksplikten Ikke uttrykkelig nevnt i dagens regelverk Skolen skal ha plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø Plikten til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende Omfatter også en plikt til å følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt endre eller legge til tiltak Behovet for tiltak og valg av tiltak skal bero på en faglig vurdering Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse tiltaksplikt Lav terskel for at plikten utløses det skal nytte og si i fra! Plikten utløses også av at undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø
25 Egnede, tilstrekkelige og lovlige tiltak Tiltakene må tilpasses den konkrete saken Valg av tiltak skal baseres på faglige vurderinger forutsetter at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkelser Pedagogiske og juridiske vurderinger Innenfor rammene av opplæringsloven og annet regelverk Forholdsmessighet Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Må ikke gå på tvers av andre elevers rettigheter Tiltak kan rettes mot dem som blir mobbet/krenket, mot dem som mobber/krenker, mot tilskuere, gruppe-/klassemiljøet og skolemiljøet Avgjørende å være bevisst bruken av individtiltak og systemtiltak
26 Årsaken ligger utenfor skolen Skolens aktivitetsplikt gjelder også om årsaken ligger utenfor skolen, så lenge dette påvirker om elever har det trygt og godt på skolen Men: skolen vil i ulik grad ha mulighet for å rette opp i dette Skolen skal så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven i alle fall opplever at det er trygt og godt på skolen Skolen må ta tak i saken og søke etter alle egnede måter å hjelp eleven på selv om årsaken er forhold utenfor skolen, eks. digital mobbing I noen tilfeller vil et egnet tiltak være å involvere andre kommunale instanser, eks. helsetjenesten, barneverntjenesten eller ambulerende team i tillegg til de tiltak skolen setter inn på egen arena Men: selv om tiltaksplikten gjelder uavhengig av årsak, så har ikke skolen ansvar for å løse problemer og utfordrende situasjoner i elevens fritid og hjemmesituasjon
27 Evaluering og oppfølging Tiltak bør vurderes i lange og korte tidsspenn Skolen skal følge opp saken og evaluere om tiltakene har hatt den ønskede virkning Barn, unge og foreldre bør involveres i evalueringen Hvis evaluering viser at eleven fortsatt opplever mobbing/andre krenkelser, skal evalueringen føre til at det iverksettes andre eller mer intensive tiltak Ergo må skolen stadig evaluere tiltakene
28 Dokumentasjonsplikten
29 Skolens aktivitet skal dokumenteres Ett av de områdene som fikk mest kritikk i høringen Endret i proposisjonen: Aktivitetsplikt med tydelige dokumentasjonskrav til skolene i loven Til erstatning for enkeltvedtaket, men uten å være et enkeltvedtak De nye dokumentasjonskravene gir etterprøvbarhet og dokumentasjon til nytte både for skolen og fylkesmannen Mål for dokumentasjonsplikten: Understøtte faglig forsvarlig og hensiktsmessig praksis ved skolene Sikre at elever og foreldre får en håndgripelig sikkerhet for at skolen tar sakens deres seriøst Sikre at skolens arbeid for å oppfylle dokumentasjonsplikten dokumenteres, slik at fylkesmannens gjennomgang av fakta kan skje raskt og effektivt dersom saken meldes dit En styrke i andre sammenhenger, eks. Tilsyn, erstatningssaker, arbeidsrettslige saker eller saker om straff
30 Dokumentasjonsplikten To ulike tilnærminger i dokumentasjonskravet: Aktivitetsplan når det settes inn tiltak Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivtetsplikten Aktivitetsplanen er til erstatning for enkeltvedtaket Et naturlig sted å oppsummere korrespondanse/kontakt med elever/foreldre samt skolens vurderinger og planer videre Lovfester minimumskrav til hva skolen må dokumentere ikke formkrav utover skriftlig Lovfestede krav til innholdet: o o o o o Hvilket problem tiltakene skal løse Hvilke tiltak som skal settes inn Når tiltakene skal gjennomføres Hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene Når tiltakene skal evalueres
31 Dokumentasjonsplikten forts. Dokumentere det som blir gjort Et overordnet dokumentasjonskrav som pålegger skolene å dokumentere arbeid som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i enkeltsaker Gjelder det arbeidet som gjøres for å sikre at kravene til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak oppfylles For plikten til å følge med, vil dokumentasjonen i stor grad være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen Ikke nødvendig eller hensiktsmessig å stille formkrav til dokumentasjonen, ut over at den må være skriftlig og finnes på et slikt format at den kan tas ut og gis til fylkesmannen i forbindelse med et tilsyn eller en sak i håndhevingsordningen Kravet i 9A-4 (7) retter seg mot det arbeidet skolen faktisk gjør for å oppfylle aktivitetsplikten i en enkeltsak, ikke rutiner/planer for hvordan dette skal gjøres
32 Når er aktivitetsplikten oppfylt? Det må vurderes hva som kan forventes av skolen på ethvert tidspunkt i saksforløpet ut fra en faglig standard KD mener at den riktige terskelen for hva som kan kreves av skolene, er at skolen skal gjennomføre de aktivtitene som med rimelighet kan forventes av skolen på ethvert tidspunkt i saksforløpet, jf. Rt. 2012/146 En hensiktsmessig balanse mellom krav til skolen om å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, og en faglig tilnærming til hva som kan kreves av skolen med tanke på aktiviteter og vurderinger Betyr at skolen har oppfylt aktivitetsplikten når den i en bestemt sak har gjort alt som med rimelighet kan forventes på de ulike stadier i en sak for å sikre at elevene får et trygt og godt skolemiljø
33 Når er tiltaksplikten oppfylt? Skolens tiltaksplikt løper så lenge en elev opplever at det ikke er trygt og godt å være på skolen og det finnes tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø Elevens opplevelse er avgjørende Det skal ligge faglige vurderinger til grunn for valg av tiltak Loven legger en streng forpliktelse på skolene Likevel vil det kunne være tilfeller der skolens aktivitetsplikt er oppfylt selv om eleven/foreldrene ikke er fornøyde med skolemiljøet o Det avgjørende i en sak vil være om skolen har sørget for og fortsatt vil sørge for å vurdere ulike tiltak som etter en faglig vurdering er egnet til å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Hvis dette besvares positivt, vi man måtte anse at skolen oppfyller sin aktivitetsplikt.
34 Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte krenker
35 9A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjar ein elev Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.
36 Arbeidsrettslige forhold Forholdet til aml. Skolens undersøkelser og tiltak må ikke skje i et så høyt tempo at det ikke blir gjennomført en forsvarlig prosess for den ansatte som beskyldes for å krenke Det skal undersøkes grundig, og både den ansattes og elevens mening og oppfatning av situasjonen må bli utredet og hørt Samtidig: Dette er sak av en særlig alvorlig karakter og må gis høy prioritet Hvis undersøkelsene viser at en ansatt har krenket en elev, må skolen vurdere tiltak rettet mot den aktuelle ansatte. Dette styres av arbeidsrettslige regler, ikke opplæringsloven.
37 Håndhevingsordningen
38 9A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikten i enkeltsaker (1) Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. (2) Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal fylkesmannen avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til fylkesmannen. (3) Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i fylkesmannen si saksbehandling. (4) Kjem fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5, kan fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. 8-1 fjerde ledd. (5) Avgjerda til fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Skoleeigaren har ikkje klagerett.
39 Skoleeier og skolen skal legge frem de opplysningene fylkesmannen trenger for å ta stilling til saken Hovedlinjene i håndhevingsordningen Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan saken meldes til fylkesmannen Saken skal først være tatt opp med rektor, og det skal ha gått minst en uke før saken meldes til fylkesmannen Unntatt når særlige grunner gjør det urimelig Saken må gjelde skolemiljøet på den skolen hvor eleven går når saken meldes til fylkesmannen Fylkesmannen utreder og tar stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt Skal følge forvaltningsrettens regler for forsvarlig saksbehandling og enkeltvedtak Involverte elever skal bli hørt, og barnets beste skal være et grunnleggende hensyn
40 Håndhevingsordningen forts. Dersom fylkesmannen kommer til at skolen ikke har oppfylt sin aktivitetsplikt, skal dette følges opp med et vedtak om hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø Fylkesmannen skal sette frist for å oppfylle vedtaket, og skal sørge for at kommunen følger opp vedtaket innen fristen Fylkesmannen kan knytte tvangsmulkt til vedtaket Privatpersoner kan påklage fylkesmannens vedtak til Utdanningsdirektoratet
41 Fylkesmannen skal Utrede saken, drive den fram og tvinge fram handling når det trengs Følge opp sakene helt til de er i mål, og eleven har det trygt og godt på skolen Kan vedta og få til endring i praksis (om nødvendig med tvangsmulkt) 17 millioner kroner for å styrke fylkesmannens kompetanse og kapasitet KD forventer flere saker enn etter dagens system
42 Utfall av FMs saksbehandling Avgjørelse om å realitetsbehandle eller avvise saken Avgjørelse av om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt eller ikke Avgjørelse som pålegger skolen å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø, herunder vedtak om tiltak skole skal sette inn
43 Vilkår for å realitetsbehandle saken Personelt: må være eleven eller foreldrene som melder inn saken Materielt: saken må gjelde elevens aktuelle skolemiljø og skolens aktivitetsplikt Prosessuelt: Saken må være tatt opp med rektor først Det må være mer enn en uke side saken ble tatt opp med rektor Unntatt når særlige grunner gjør dette urimelig
44 Hva skal FM vurdere og ta stilling til? FM kan gjøre en fullstendig prøving av alle sider av saken FMs vurderingstema er om skolen har oppfylt aktivitetsplikten Har skolen gjennomført de aktiviteter og tiltak som det etter en faglig vurdering med rimelighet kan forventes av skolen? Må vurdere for de ulike delpliktene o I praksis vil ofte kjernen bli om tiltakene ut fra en faglig vurdering er egnet til å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø FM skal ikke realitetsvurdere om eleven har et trygt og godt skolemiljø: «Verken skolen, skoleeier eller FM kan sette til side eller overprøve elevens oppfatning av hans eller hennes skolemiljø. Departementet mener på bakgrunn av dette at FM verken kan eller bør realitetsvurdere om elevens rettighet etter forslaget til 9A-2 er oppfylt. Ettersom det er elevens oppfatning som avgjør, er ikke dette et spørsmål for FM å bedømme og besvare.»
45 Eleven får medhold For at en konklusjon om medhold skal ha noen effekt, er det avgjørende at konklusjonen følges opp med klare krav til skolen Ny ordlyd: FM kan vedtak hva skolen skal gjøre for at eleven igjen skal få et trygt og godt skolemiljø FM kan vedta følgende: Skoleeier/skolen skal sette inn tiltak for å oppfylle elevens rett/oppfylle aktivitetsplikten FM fastsetter i vedtaket hvilke tiltak skoleeier/skolen skal sette inn En kombinasjon av de to over; FM fastsetter noen tiltak og overlater øvrige tiltak til skoleeier/skolen FM skal sette frist for gjennomføring av FMs vedtak og FM skal følge opp at vedtaket faktisk sette ut i live
46 Tvangsmulkt
47 9A-12 Tvangsmulkt (1) For å sikre gjennomføringa av vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd kan fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter 9 A-6 fjerde ledd eller seinare. (2) Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette. (3) Avgjerda om tvangsmulkt skal behandlast i samsvar med reglane i forvaltningslova kapittel IV og V. Skoleeigaren har ikkje klagerett. (4) Mulkta går til statskassa. I særlege tilfelle kan tvangsmulkta reduserast eller falle bort. (5) Departementet kan gi forskrift om kva slags tvangsmulkt som kan nyttast og om kor stor mulkta skal vere.
48 Tvangsmulkt/dagbøter Hensikten med tvangsmulkt er ikke å straffe, men å drive frem en aktivitet. Dette gjelder selv om den vedtas etter at et lovbrudd er konstatert. Har ikke et straffende preg Regnes ikke som straff etter EMK Et økonomisk tvangsmiddel for å tvinge skoler og kommuner til å følge opp saker et «ris bak speilet» for å sikre elevenes rettigheter Rammer ikke kommuner og skoler som følger loven Kan vedtas Samtidig med skolemiljøvedtaket Senere enn skolemiljøvedtaket Tilfaller statskassen
49 Systematisk arbeid
50 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid (1) Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. (2) Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.
51 Systematisk arbeid Viderefører dagens regelverk med noen språklige endringer og presiseringer Samler innholdet fra dagens 9A-3 (1) og 9A-4 i ny 9A-3 Ansvaret for det systematiske arbeidet knyttes til rektor, ikke til skolens ledelse som i dag Bidrar til å ansvarliggjøre rektor i større grad enn i dag og hindre ansvarspulverisering Flere høringsinstanser som ønsket mer detaljerte regler KD opptatt av at det systematiske arbeidet må være en integrert del av skolevirksomheten på den enkelte skole, og at det systematiske arbeidet må tilpasses lokale forhold på den enkelte skolen
52 Andre endringer
53 Oversikt over andre endringer Ny informasjonsplikt Reglene om ordensreglement og bortvisning Reglene om straffeansvar
Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø
Endringer i Opplæringsloven 9A Trygt og godt skolemiljø 28. November 2017 Tone Tveit Rosenlund Veileder læringsmiljø og klasseledelse Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring
Detaljer9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
De store forslagene til endringer 1. Lovfeste krav til nulltoleranse 2. En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten 3. En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning
DetaljerNytt kap 9A opplæringslova. Prop 57 L ( )
Nytt kap 9A opplæringslova Prop 57 L (2016-2017) Nye reglar om skulemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høyring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb.
DetaljerKoordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen
Koordinatorsamling for Sjumilssteget 30.mai Barns rettigheter - Barnekonvensjonen Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid
DetaljerNytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø
Nytt kapittel 9 A. Elevane sitt skolemiljø Fakta om ny lov: Alle elever har rett til trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevens egen opplevelse av hvordan de har det
DetaljerForslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø
Forslag til nytt kapittel 9A om skolemiljø Fra Fylkesmannen i Rogaland: Lars Wetteland og Hjalmar Arnø Tema i dag Prosessen Grunnloven 104 og barnekonvensjonen Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og
DetaljerNye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017
Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Vadsø ungdomsskole 2. oktober 2017 Formålet med endringene i 9A Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at
DetaljerOpplæringslova nytt kapittel 9A
Foto: Eskild Haugum 23.10.2017 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Opplæringslova nytt kapittel 9A Samling for skolene på Fosen, PPT og skoleeiere i kommunen 15. august 2017 Linda M Svanholm og Gitte Franck Sehm
DetaljerNYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ
NYTT KAPITTEL 9A OM SKOLEMILJØ Lars Wetteland og Hjalmar Arnø 05.10: Skatt Vest 04.10: Bryne vidaregåande skule 1 Prosessen Aktuelle tema i dag Retten til eit trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Nulltoleranse
DetaljerPlan for oppfølging av elevenes skolemiljø.
Plan for oppfølging av elevenes skolemiljø. «Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at elever har et trygt skolemiljø» Fra innst.302 L(2016-2017) Målet med planen er å ivareta
DetaljerRett til et trygt og godt skolemiljø. Opplæringsloven kapittel 9 A
Rett til et trygt og godt skolemiljø Opplæringsloven kapittel 9 A 2 Oversikt kapittel 9 A 9 A-1 Verkeområde for kapitlet 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk
DetaljerRegelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø. Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød
Regelverksamling: Nytt kapittel 9a om skolemiljø Torp konferansesenter 2. juni 2017 Helena Glede Bente Hegg Ljøsterød Hva er nytt? o Retten til et «trygt og godt» skolemiljø 9A-2 o Nulltoleranse mot mobbing
DetaljerOverordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd
Overordnet handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Vedtatt av kommunestyret i Holmestrand 13.6.2018 Gyldighetsområde og varighet Denne planen har overordnet gyldighet for samtlige kommunale skoler
DetaljerHANDLINGSPLAN. Forebygging av mobbing og vold
HANDLINGSPLAN Forebygging av mobbing og vold Strømmen videregående skole Fra skole til arbeidsliv 01.12.2017 1 Innhold Innledning... 3 Definisjoner... 3 Lovverk... 4 1.0 Forebygging... 6 2.0 Avdekking...
DetaljerNy 9A fra 1. august 2017
Blindern vgs Ny 9A fra 1. august 2017 9A: Retten til et trygt og godt skolemiljø Regelverksamling - nytt kapittel 9A 2 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel
DetaljerL nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).
L17.07.1998 nr. 61 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Innholdsfortegnelse Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø (206)...2 9A-1. Verkeområde for kapitlet...2 9A-2. Retten
DetaljerBarns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø
Barns rett til trygge og gode barnehage- og skolemiljø Kjersti Botnan Larsen, 25.10.2017 Barnekonvensjonen - Nødvendig med et barnerettighetsperspektiv Noen aktuelle artikler Art. 28 og 29 Retten til utdanning
DetaljerKapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere
Kapittel 9 A i opplæringsloven Enklere raskere - tryggere Fortell sidemannen om en situasjon hvor en elev opplevde ikke å ha et trygt og godt skolemiljø, og skolen løste saken. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/skolemiljo/informasjon-til-foreldre/
DetaljerSkolemiljø 9A status og erfaringsdeling
Skolemiljø 9A status og erfaringsdeling Innlegg på KS-samling for skole- og barnehagenettverket i Trøndelag 2. mai 2018 Knut Olav Dypvik seksjonsleder barnehage og opplæring Tore Haugnes jurist/seniorrådgiver
DetaljerPP-tjenestens viktige rolle
Nye kapittel 9aNye kapittel 9A: PP-tjenestens viktige rolle Fylkesmannen i Finnmark PP-rådgivernettverk Alta 13.04.2018 Håndhevingsordningens mål Enklere, raskere, tryggere Brukerorientert og lett tilgjengelig
DetaljerSkolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir
Skolemiljø Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir 3-2017 9A-2 Retten til et trygt og godt skolemiljø Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og
DetaljerKunngjort 9. juni 2017 kl PDF-versjon 9. juni Lov om endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø)
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 9. juni 2017 kl. 14.15 PDF-versjon 9. juni 2017 09.06.2017 nr. 38 Lov om endringer i opplæringslova
DetaljerForslag til endringer i opplæringslova
Foto: Vigleik Stusdal Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Forslag til endringer i slova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø v/ Christian Spets 2 Hvordan en lov blir til Grunnloven 75 «Det tilkommer Stortinget
DetaljerPlan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven
ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 20.12.2018 Plan over håndtering av aktivitetsplikten Ørmelen skole Jfr. 9A i Opplæringsloven Når og for hvem gjelder aktivitetsplikten? Aktivitetsplikten
DetaljerHåndhevingsordningen. Status og erfaringer. Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018
Håndhevingsordningen Status og erfaringer Utdanningsdirektør Hilde Bremnes 10. januar 2018 Viktige endringer Lovfestet krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten
DetaljerNye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven
Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Clara Hasselberg, 21. april 2017 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel 9 A i april
DetaljerNytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017
Nytt kapittel 9 A Fra 1. august 2017 9 A-1 Virkeområdet for kapittel 9 A Gjelder for alle elever i grunnskolen og VGS Gjelder også i SFO og leksehjelp Gjelder også ved aktiviteter utenfor skolens område
DetaljerHøstkonferansen : Rustet for livet Barn og unges psykiske helse
Høstkonferansen 20.21.11.2017: Rustet for livet Barn og unges psykiske helse Nasjonale forventninger til arbeidet med Barnekonvensjonen Nye regler om elevenes skolemiljø Høstkonferansen 2017 1 Barnekonvensjonen:
DetaljerPLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)
PLAN FOR ET GODT SKOLEMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ALLE GRUNNSKOLER I LILLEHAMMER KOMMUNE 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE ARBEID
DetaljerHandlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole
Handlingsplan for å sikre eleven et trygt og godt psykososialt skolemiljø ved Rosenborg skole 9 A-3. Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering
DetaljerNye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven
Nye regler om elevenes skolemiljø nytt kapittel 9 A i opplæringsloven Clara Hasselberg, 16. november 2017 Nye regler om skolemiljø Et effektivt regelverk mot mobbing Bedre håndheving av elevenes rettigheter
DetaljerHandlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Kastellet skole Handlingsplan for håndtering av krenkende atferd på Kastellet skole Besøks og postadresse Telefonnr E-post Birger Olivers vei 34 23 18 00 20 Sentralbord kastellet@ude.oslo.kommune.no
DetaljerNytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017.
Nytt kap. 9A Fagsamling, 3. og 4. mai 2017. Retten til et trygt og godt skolemiljø. 9A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse,
DetaljerErfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018
Erfaringskonferanse kap. 9 A 11. september 2018 Program 09.30 10.00 Kaffe 10.00 11.25 Fylkesmannens erfaringer med det nye regelverket. JKS 11.25 11.40 Mobbeombudet presenterer seg 11.40 12.00 Refleksjonsspørsmål
DetaljerRegelverksamling på skoleområdet
Regelverksamling på skoleområdet Mål for økta Fylkesmannens rolle ( 9A-6). Erfaring og refleksjon( 9A-4 og 9A-5) Case Erfaringsdeling: En skoleeier og en rektor forteller om erfaringer To dommer, gammelt
DetaljerProsedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø
Prosedyrer Kapittel 9a i opplæringsloven Elevenes skolemiljø Gyldig fra: 01.08. 2017 ut skoleåret 2018/2019. Evalueres før skoleåret 2019/2020. Godkjent av: Opplæringssjef Margunn Blix Innhold 1 Innledning...
DetaljerLovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L)
Lovutkast til oppll. kap. 9A Elevenes skolemiljø (Prop. 57 L) Fagdag for skolesektoren Molde, 04.04.2017 Kristin Øksenvåg, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tema i dag Prosessen Grunnloven
DetaljerForslag til endringer i opplæringslova
Foto: Grethe Lindseth Forslag til endringer i opplæringslova Kapittel 9 A Elevane sitt skolemiljø Prop. 57 L (2016 2017) 2 Tema for dagen Prosessen Grunnloven 104 og barnekonvensjonen Overordnet om kapittel
DetaljerPlan for trygt og godt skolemiljø Vegårshei skule, SFO og voksenopplæring
Side 1 av 10 Plan for trygt og godt skolemiljø Vegårshei skule, SFO og voksenopplæring 1 Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse: 1. Elevenes skolemiljø side 3 1.1. Opplæringsloven kapittel 9A 1.2. Forventninger
DetaljerPlan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO
Plan for trygt og godt skolemiljø Åmli og Dølemo skule og SFO Innholdsfortegnelse: 1. Elevenes skolemiljø side 3 1.1. Opplæringsloven kapittel 9A 1.2. Forventninger til o skolen o foresatte o elever 2.
DetaljerSamling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene
Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene Rammeplan for barnehage -Livsmestring og helse- Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser
DetaljerOpplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring.
Opplæringsloven 9A-2: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal ha nulltoleranse mot krenkelser. Hva er en krenkelse? Eksempel: Mobbing Diskriminering
DetaljerFORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Lars Skalle Fagopplæring, Knut Bjørkheim Alle elevene på Storetveit skal få oppleve
DetaljerÅ høyre til. Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd
Å høyre til Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Det er så mangt i livet Du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, Er det å høyre til. Jan Magnus Bruheim
DetaljerRETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø
RETNINGSLINJER FOR ALVØEN SKOLE Opplæringsloven kapittel 9a Skolens ansvar for et trygt og godt skolemiljø INNHOLD Del 1: Skolens dokumentasjons- og aktivitetsplikt s. 3 Del 2: Systematisk skolemiljøarbeid.
DetaljerFORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Monika Solvig Rådgiver Per Erling om vgs etter møtet med kontaktlærerne Alle elevene
DetaljerOppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A
Fagområde Utdanning Dokumenttittel Oppfølging av Opplæringslovens kapittel 9A Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Utdanningsavdelingen 31.08.18 Utdanningsdirektøren
DetaljerPLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN)
PLAN FOR ET GODT LÆRINGSMILJØ VED (NAVN PÅ SKOLEN) INNHOLD 1. MÅL OG DEFINISJONER 2. LOVHENVISNING 3. FORSKRIFT OM ORDENSREGLEMENT FOR ALLE GRUNNSKOLER I LILLEHAMMER KOMMUNE 4. SKOLEEIERS SYSTEMATISKE
DetaljerNytt kapittel om skolemiljø
Nytt kapittel om skolemiljø Fagsamling Bodø 17. og 18. november Christina Nyeng Thon, Fylkesmannen i Nordland Nytt kapittel om skolemiljø Oppfølging av NOU 2015:2 Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt
DetaljerSKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet
SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Det psykososiale miljøet Grunnskolen Skoleåret 2017/2018 1 Forord Steinerskolen i Trondheim arbeider for at den enkelte
DetaljerRetten til et trygt og godt skolemiljø
Retten til et trygt og godt skolemiljø Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har det trygt og godt på skolen Styrke rettighetene til elever som blir mobbet eller krenket
DetaljerVår ref.: 16/5216 Deres ref.: 16/4099 Bergen,
Uni Research Helse RKBU Vest Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Besøksadresse Krinkelkroken 1 Postadresse Postboks 7810, 5020 Bergen Telefon +47 55 58 86 70 telefaks +47 55 58 98 78 Web uni.no/uni-helse/rkbu-vest
DetaljerEndringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi
Endringer i opplæringsloven kapittel 9 A om elevenes skolemiljø Lovisenberggata 6, 11. januar 2018 Hilde Austad og Dardan Idrizi Hvorfor har vi regler om skolemiljø? Reglene skal bidra til at elevene har
DetaljerHandlingsplan. Åheim skule. Elevane sitt skulemiljø. ved. Godkjent i SU den..
+ Handlingsplan Elevane sitt skulemiljø ved Åheim skule Godkjent i SU den.. Kapittel 9 A. Elevane sitt skulemiljø 9 A-1.Verkeområde for kapittelet Kapittelet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande
DetaljerLæringsmiljø. Lene Heibø Knudsen
Læringsmiljø Lene Heibø Knudsen Et godt læringsmiljø og fem grunnleggende forhold 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner
DetaljerSKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø
SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø Grunnskolen Skoleåret 2019/2020 1 INNHOLD SIDE Forord 3 Olweusprogrammet 4-5 Opplæringsloven kapittel
DetaljerNye kapittel 9a. Nye kapittel 9A. Fylkesmannen i Finnmark Alta Vadsø
Nye kapittel 9a Nye kapittel 9A Fylkesmannen i Finnmark Alta 15.8.17 Vadsø 24.8.17 Tema for samlingen Innledning - formål Barnekonvensjonen og forvaltningsloven Aktivitetsplikten Rimelighetsvurdering og
DetaljerHandlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole. Skoleåret
Handlingsplan hht. 9A i opplæringsloven Haukedalen skole Skoleåret 2018-19 Innledning Arbeidet med å fremme et godt psykososialt miljø på skolen kan deles inn i tre områder: forebyggende arbeid, brukermedvirkning
DetaljerFormålet med endringene
Formålet med endringene «Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at mobbing i skolen ikke skal skje, det skal nytte å si fra og at regelverket skal virke for elevene.»
DetaljerLæringsmiljø. Eivind Bratsberg Renate Kristiansen og Remi Møller. fmtr.no
Læringsmiljø Eivind Bratsberg Renate Kristiansen og Remi Møller fmtr.no Formålet med endringene Målet er et mer effektivt regelverk mot mobbing og bedre håndheving Styrke rettighetene til elever som blir
DetaljerForslag til endringer i opplæringsloven
Forslag til endringer i opplæringsloven Kapittel 9A Elevenes skolemiljø Regionale møter i Møre og Romsdal 17., 18., 19. og 26. januar 2017 Kristin Øksenvåg, seniorrådgiver Fylkesmannen i Møre og Romsdal
DetaljerOpplæringslova - nytt kapittel 9 A, i kraft fra og med 1. august 2017
Foto: Beate Sundgård Opplæringslova - nytt kapittel 9 A, i kraft fra og med 1. august 2017 Kursdag hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, 8. og 11. august 2017 2 KD: Lovforslag Prop.nr.57 L (2016-2017) Kirke-,
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole
Frakkagjerd ungdomsskole 2018/19 Plan for elevenes psykososiale skolemiljø 19.09.2018 Innhold Innledning... 2 Skolens visjon... 2 Mål for skolemiljøarbeidet... 2 Forebyggende arbeid... 2 Tiltak... 3 Oppfølging...
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole
HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole Opplæringsloven 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking
DetaljerDenne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole. Besvarelsen er utfylt i samarbeid med:
Denne besvarelsen er gitt av skoleeier i/ved: Fyll inn navn på kommune/fylkeskommune/privat skole Ansvarlig for utfyllingen har vært: - Navn: - e-post: Besvarelsen er utfylt i samarbeid med: Stryk det
DetaljerProsedyre for inngripen og umiddelbar oppfølging når krenkende atferd mot elev(er) observeres
Prosedyre for inngripen og umiddelbar oppfølging når krenkende atferd mot elev(er) observeres Formål: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal
DetaljerSaksbehandler: Marianne Støa Arkivsaksnr.: 16/ Dato:
DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marianne Støa Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/4589-1 Dato: 23.05.16 Høring - forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven nytt kapittel om skolemiljø Sett
DetaljerPlan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle
Plan for å sikre trygghet, trivsel og et godt læringsmiljø for alle 1. Forankring 2. Forebygging 3. Rutiner ved mobbing/mistrivsel eller mistanke/bekymring for mobbing/mistrivsel. Et godt og trygt skolemiljø
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KJELDÅS SKOLE 2017 INNLEDNING Et av Kjeldås skoles satsningsområder er et godt læringsmiljø for våre elever. Alle våre elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer
DetaljerOpplæringsloven kapittel 9a. - Kjersti Botnan Larsen
Opplæringsloven kapittel 9a - Kjersti Botnan Larsen Barnekonvensjonen Barns grunnleggende menneskerettigheter. Artikkel 28 og 29 retten til utdanning og utdanningens formål 4 prinsipper: Artikkel 2 retten
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd i grunnskolen Elevrådenes råd til foreldre i arbeid med skolemiljø: Alle foreldrene bør engasjere seg. Foreldrene må snakke med hverandre om skolemiljø Foreldre
DetaljerBORGE SKOLE. Handlingsplan for godt skolemiljø
Skolemiljøplan 9a BORGE SKOLE Handlingsplan for godt skolemiljø Opplæringslovens 9a- 2, Rett til et trygt og godt skolemiljø: Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel
DetaljerMobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre?
Mobbing og mistrivsel - hva skal skolen gjøre? 1. Følge med 2. Gripe inn 3. Varsle 4. Undersøke 5. Sette inn tiltak 6. Dokumentere Følge med Alle som arbeider på skolen har en plikt til å følge med på
DetaljerRETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017
RETNINGSLINER FOR SKULEMILJØ KAPITTEL 9A 1. AUGUST 2017 INNHALD Innleiing...1 Lovgrunnlag... 2 Opplæringslova... 2 Forvaltningslova... 2 Kommunehelsetenestelova... 2 Ordensreglement for grunnskulen i Lindås...
DetaljerHandlingsplan for et trygt og godt skolemiljø.
Handlingsplan for et trygt og godt skolemiljø. Godt elevsyn + gode rutiner + god saksgang =godt skolemiljø. Bekkelaget skole 2017-2018 Innhold: 1. Forord 2. Lovverket- Opplæringsloven 9A 3. Mål for skolemiljøet
DetaljerProsedyre Opplæringsloven 9a Elevenes skolemiljø
Alle elever har rett til et trygt og godt som fremmer helse, trivsel og læring ( 9 a-2). Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd 2018 Ekeberg skole MOBBING/KRENKELSE - Mobbing er krenkelser i rekkefølge - Ingen skal bli utsatt for krenkelser over tid - Skolen har ansvar for at du ikke
DetaljerHANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ
HANDLINGSPLAN ELEVENE SITT SKOLEMILJØ Ihht. opplæringslovens kapittel 9A Vedtatt av driftsutvalget 25/4-18 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Side Innledning 3 Opplæringsloven 4 Definisjoner 9 Prosedyre 10 Aktivitetsplikt
DetaljerFORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
FORELDREMØTE STORETVEIT SKOLE 27.08.2017 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Rektor, Eli Handeland Avdelingsleder, Brede Sømoen Helsesøster, Ragnhild Markhus BT-Junior, Elisabeth DeLange Gjesdal
DetaljerSkolemiljø Udir
Skolemiljø Udir-3-2017 Stortinget har vedtatt nytt regelverk om skolemiljø. Det nye regelverket gjelder fra 1. august 2017. Vi har laget et nytt rundskriv som blant annet gir informasjon om hva skolen
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.
RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,
DetaljerKapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø. 5. Desember 2017
Kapittel 9 A, Elevane sitt skolemiljø 5. Desember 2017 Opplæringsloven kapittel 9 A 20.4.2016 sendte Kunnskapsdepartementet forslag til nytt kapittel om skolemiljø ut på høring(kapittel 9 A) Behandlet
DetaljerSkolemiljø Udir
Skolemiljø Udir-3-2017 Stortinget har vedtatt nytt regelverk om skolemiljø. Det nye regelverket gjelder fra 1. august 2017. Vi har laget et nytt rundskriv som blant annet gir informasjon om hva skolen
DetaljerVelkommen til foreldremøte.
Oslo kommune Utdanningsetaten Kjelsås Skole Velkommen til foreldremøte. Opplæringsloven Presentasjon av team Trinn- og klassevis * Undervisning og læring * Klassemiljø * Leirskole (7 trinn) Oslo kommune
DetaljerAlle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.
FORMÅL Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Dette følger av opplæringsloven 9a-2. Med psykososialt
DetaljerPlan for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø ved Den Norske Skole Gran Canaria
Plan for å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø ved Den Norske Skole Gran Canaria Vi har som mål at våre elever skal oppleve mestring både faglig og sosialt. Vi skal legge vekt på åpenhet og respekt.
DetaljerProsedyre; Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Utkast Juli 2010 Patrik Lundgren Skolemiljøutvalget 2 Sep 2017
Lierne kommune Oppvekst og kulturetaten Prosedyre; Handlingsplan for oppfølging av kap. 9 A i Opplæringslova ved Lierneskolen Side: 1 Av: 7 Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato:
DetaljerPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ
PLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ BARNESKOLENE I SIGDAL 1. Lovverk og sentrale begreper 1.1 Dette sier loven: FNs barnekonvensjon: FNs barnekonvensjon gjelder som norsk lov, og skal legges til grunn
DetaljerFriskoleloven og Opplæringsloven 9A. Eivind Bratberg
Friskoleloven og Opplæringsloven 9A Eivind Bratberg 5-1.Styret Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir driven
DetaljerTrygt og godt skolemiljø
Oslo kommune Utdanningsetaten Blindern vgs 14.08.2017 Trygt og godt skolemiljø Skolens ansvar i forbindelse med krenkelser, som mobbing og trakassering Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø
DetaljerSKJERPET AKTIVITETSPLIKT
Handlingsveileder i saker som angår elevenes rett til et godt og trygt skolemiljø Opplæringsloven kapittel 9a Voksne som jobber i skolen har et særskilt ansvar for å sørge for at alle elever har et trygt
DetaljerTema i dag. Tvangsmulkt Informasjonsplikten Ordensreglement Straffebestemmelsen
Tema i dag Bakteppet for nytt kap 9A i opplæringsloven Grunnloven 104 og barnekonvensjonen Overordnet om kapittel 9A Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Aktivitetsplikten
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven (nytt kapittel om skolemiljø)
Byrådssak 251/16 Høringsuttalelse til forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven (nytt kapittel om skolemiljø) LIGA ESARK-03-201600938-43 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet har 20.4.2016
Detaljer2. Skolens aktivitetsplikt for å sikre et trygt og godt psykososialt skolemiljø.
Høringssvar fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven- nytt kapittel om skolemiljø. Her er våre merknader til nytt kapittel om skolemiljø i opplæringsloven.
DetaljerSIKRING AV ELEVENES RETT TIL ET GODT SKOLEMILJØ AKTIVITETSPLIKTEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
SIKRING AV ELEVENES RETT TIL ET GODT SKOLEMILJØ AKTIVITETSPLIKTEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT 1 Hva er ditt mål? - Alle elever skal oppleve at det er trygt og godt å være på skolen hver
DetaljerTRIVSELS- OG ORDENSREGLEMENT FLØYSBONN SKOLE
TRIVSELS- OG ORDENSREGLEMENT 2017 FLØYSBONN SKOLE Mestring for livet Side 1 MÅL: SKOLEN SKAL VÆRE PREGET AV SAMARBEID, TRIVSEL, RESPEKT OG MEDANSVAR Reglementet gjelder for elevene i skoletiden og på skolens
DetaljerANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling
ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling ELEVENES LÆRINGSMILJØ Skolens ansvar og elevenes rettigheter August 2018 Forord: Kapittel 9A i opplæringsloven tar for seg elevenes læringsmiljø. Kapittelet presiserer
DetaljerRetten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a
Retten til et godt psykososialt miljø etter opplæringsloven kapittel 9a Utdanningsforbundet 12.10.2011 Kjerstin Stølen og Kjersti Utnes Borgaas Fylkesmannen i Østfold Struktur på innlegget Generell informasjon
Detaljer