Side 1 av 20. skoleåret

Transkript

1 Side 1 av 20 skleåret

2 Innhld side 3 Hilsen fra rektr 4 Ordensreglement (gdkjent elektrnisk) 9 Inf m endring i pplæringslven 9a (sklemiljø) 10 Rutiner fr behandling av klager på pplæringen 12 Karakterklager m.m. 14 Infrmasjn m fraværsgrense 18 Litt m eksamen g vitnemål - førstegangsvitnemål - ny, særskilt g utsatt eksamen - privatisteksamen - bytte av fag - fritak fr fag - slutte med fag i løpet av skleåret 20 Sklerute fr elever skleåret 2018/2019 NB: Reglement fr lån av læremidler (gdkjent elektrnisk) IKT-reglement (gdkjent elektrnisk) Side 2 av 20

3 Til deg sm er elev ved Malvik videregående skle. Velkmmen til et nytt skleår ved Malvik videregående skle! Dette skleåret ønsker vi ca. 450 elever velkmne til sklen. Du sm er elev hs ss tilhører en av disse gruppene: 1. Førsteklassing ved sklen, sm pplever det første møtet med et nytt skleslag. Du er mest sannsynlig spent på hva sm venter g frventes av deg. 2. Kjent med videregående skle, men ikke med Malvik videregående skle, g du møter en ukjent skle. 3. Tidligere elev ved sklen, sm kmmer tilbake til et kjent miljø g relativt kjente rammer. Uansett hvilket utgangspunkt du har ved ppstarten av dette skleåret er mitt ønske g mål at du skal trives g få gdt læringsutbytte i tiden du er elev hs ss. Det er vår ppgave å legge til rette fr at dette skjer, men dialg g gjensidig invlvering er en frutsetning fr at vi skal lykkes. Du har rett til et trygt g gdt sklemiljø din læring avhenger av dette, g din kntaktlærer skal være tett på deg g dine fresatte fr å påse at dine rettigheter ppfylles. Du har gså selv ansvar fr å aktivt g knstruktivt engasjere deg i læringsaktivitetene ved sklen fr å få utnyttet ditt ptensial. Malvik videregående skle skal kjennetegnes ved at vi bryr ss m hverandre g at vi har plass til alle, uavhengig av bakgrunn, legning, religin/livssyn, plitisk tilhørighet eller funksjnsevne. Vi skal inkludere g vise tleranse fr frskjellighet alle er like viktige i fellesskapet ved Malvik videregående skle. Jeg er glad fr at du skal være elev ved Malvik videregående skle, g ønsker deg lykke til med skleåret 2018/19. Sigrid Marumsrud Rektr Side 3 av 20

4 Frskrift m felles rdensreglement fr elever ved fylkeskmmunale videregående skler i Trøndelag Hjemmel: Opplæringslven 9 A-10 g 9 A-11 Utdanningsdirektratets rundskriv Ordensreglement Udir Vedtatt av fylkestinget i Trøndelag 13/6-18 (sak 108/18). Gjeldende fra 1. august Lkale tillegg vedtatt av Malvik vgs (se kursiv skrift) 1 FORMÅL Frmålet med rdensreglementet er å bidra til å gi et gdt g trygt læringsmiljø. Ordensreglementet skal bidra til gdt samarbeid, gd trivsel, respekt g medansvar. Reglementet skal fremme gd rden g gde arbeidsvaner g slik legge til rette fr gd læring. Reglementet skal gi regler m Målsettinger fr sklemiljøet Retningslinjer fr ppførsel Knsekvenser av brudd på retningslinjene 2 VIRKEOMRÅDE Ordensreglementet gjelder fr alle elever ved sklen i skletiden. Reglementet gjelder gså pplæringsfrmer g aktiviteter sm gis under sklens ansvar g regi utenfr sklens mråde, sm fr eksempel på studieturer, ekskursjner g praksis i bedrift. I tillegg gjelder reglementet på skleveien. Krenkelser sm skjer utenfr skletiden g utenfr sklens mråde, men sm har sitt utgangspunkt i sklesituasjnen eller setter preg på den, mfattes av rdensreglementet. Ordensreglene gjelder fr elevene ved alle de fylkeskmmunale videregående sklene i Trøndelag. 7 innehlder eventuelle lkale tilleggsregler fr den enkelte skle. I 7 kan sklenes egne rdensregler knyttes til rdensregler fr egne lkaler g spesialrm, internat g hybelhus, samt fr håndtering av våpen g annet utstyr sm kan vlde skade ved feil bruk. Side 4 av 20

5 3 SKOLE- OG LÆRINGSMILJØ Et gdt skle- g læringsmiljø er grunnleggende fr gd pplæring. Sklen skal jbbe aktivt g systematisk fr å fremme et gdt psykssialt miljø, der den enkelte elev skal kunne ppleve arbeidsr, trygghet g ssial tilhørighet. Det er viktig å vise hensyn, respekt g medansvar, g unngå eller hindre atferd sm har negativ innvirkning på miljøet. Både elever g ansatte på sklen har ansvar fr å bidra til et gdt skle- g læringsmiljø. Elevene skal bli behandlet med respekt g mtanke både fra sklens ansatte g fra medelever. Det skal være nulltleranse fr krenkelser, mbbing, trakassering g diskriminering. Elevene skal rette seg etter de bestemmelser i lv, reglement g instrukser sm til enhver tid gjelder. Elever sm gjennm sitt arbeid, ppdrag eller verv blir kjent med taushetsbelagte pplysninger, har taushetsplikt etter Frvaltningslven 13 13f, samt etter Persnpplysningslven. Taushetsplikten gjelder gså etter at eleven har avsluttet videregående pplæring. Det skal være åpenhet g gd kmmunikasjn mellm elever, skle g fresatte. Prblematiske situasjner skal alltid tas pp g drøftes. 4 ORDEN Elevene skal ha gd rden. Det innebærer å møte presis på sklen g til undervisningen. Dersm eleven møter inntil 15 minutter fr sent til time, regnes det sm frsentkmming. Dersm eleven møter mer enn 15 minutter fr sent til time, skal det føres fravær fr en hel time varsle/levere søknad til kntaktlærer/faglærer dersm de er frhindret fra å møte til pplæringen gi beskjed m/levere egenmelding/annen dkumentasjn ved sykefravær levere egenmelding/dkumentasjn innen 10 dager etter fravær være tilstede på sklen med mindre det er nødvendig med fravær på grunn av sykdm eller spesielle frhld. Ferieturer regnes ikke sm nødvendig fravær ha med seg nødvendige læremidler g utstyr bidra til å hlde det rent g ryddig på sklens mråde levere pålagt arbeid til avtalt tid følge fylkeskmmunens gjeldende reglement fr IT Elevene skal ha med alt nødvendig utstyr sm lærebøker, skrivesaker, kalkulatr g PC til timene Med gd arbeidsinnsats menes at elevene følger pp inngåtte avtaler g arbeidsplaner i de ulike fag med hensyn til fr- g etterarbeid g aktiviteter i timene. Med arbeidsvaner sm er preget av ansvar g rden menes bl.a. at fristene fr innleveringer verhldes, at man møter pp til varslete/fastsatte prøver g har med nødvendig utstyr g bøker til timene. I tillegg til at det er den enkelte elevs ansvar å hlde sklens mråde rent g ryddig, har gså den enkelte klasse/gruppe ansvar fr å følge pp dette etter en ppsatt plan. Side 5 av 20

6 5 OPPFØRSEL Elevene skal ha gd ppførsel. Det innebærer å pptre ærlig, høflig g hyggelig behandle medelever, lærere g andre ansatte med respekt delta aktivt i pplæringen vise respekt fr sklens g andres eiendeler rette seg etter de bestemmelser i lv, reglement g instrukser sm til enhver tid gjelder Elevene skal ikke: mbbe eller på andre måter krenke andre røyke, snuse, innta eller være påvirket av rusmidler på sklens mråde, eller på andre undervisningsarenaer i skletida. Elektrniske sigaretter er ikke tillatt. Frbudet mt bruk av tbakk g/eller e-sigaretter gjelder i skletida, uavhengig av sted. ha med seg våpen eller gjenstander sm er egnet til å skade, skremme eller true andre. Egne regler gjelder på skler sm i undervisningen bruker våpen g annet utstyr sm kan medføre skade jf 7 fuske eller frsøke å fuske på prøver eller innleveringer bruke sklens nettressurser til å laste ned, lese eller spre prngrafisk, rasistisk eller annet materiale sm virker krenkende på medelever eller sklens persnale bruke mbiltelefner, PC-er g annet elektrnisk utstyr på en slik måte at det virker frstyrrende på pplæringen eller krenkende verfr medmennesker bruke klesplagg sm helt eller delvis dekker ansiktet, med mindre dette er nødvendig på grunn av pedaggiske, helsemessige, klimatiske eller sikkerhetsmessige frhld. Dette frbudet gjelder i undervisning, i vurderingssituasjner g på turer g arrangement i regi av sklen. Se pplæringslven 9-7 Elevene skal følge de instrukser sm gis fr gjennmføring av undervisningen, herunder m bruk av utstyr sm lærebøker, skrivesaker, kalkulatrer, PC, spising, drikking, ppbevaring av mbiltelefner / Mbiler (avslått) legges på anvist plass i klassermmet. Regler fr heldagsprøver/mindre prøver: Alt elektrnisk utstyr (mbiltelefn, musikkspiller sv.) skal slås av g legges på anvist sted før prøvestart. Sklesekken plasseres gså på anvist sted før prøven starter. Tillatte hjelpemidler kan ikke lånes av andre elever mens prøven pågår. Kmmunikasjn med medelever er ikke tillatt etter at prøven har startet. Brudd på regelverket m bruk av hjelpemidler under prøven/kmmunikasjn med medelever betraktes sm juks/frsøk på juks. Det er ikke tillatt å frlate sklens mråde mens prøven pågår fr å handle. Side 6 av 20

7 6 KONSEKVENSER AV BRUDD PÅ ORDENSREGLEMENTET Ordensreglementet gir grunnlag fr vurdering i rden g ppførsel. Når en elev vurderes i rden g i ppførsel, skal det fretas en helhetlig vurdering av elevens verhldelse av rdensreglementet ver en lengre tidsperide. Reaksjnen på et regelbrudd må stå i et rimelig frhld til hvr alvrlig bruddet er. Brudd på rdensreglementet kan medføre følgende knsekvenser: 1) Inndragning av gjenstander sm frstyrrer undervisningen eller sm kan virke truende eller ødeleggende i sklemiljøet Inndragning vil si at sklen ppbevarer den aktuelle gjenstanden på en frsvarlig måte i inntil én skledag 2) Brtvisning Faglærer kan vise brt en elev fra en undervisningsøkt på inntil 2 klkketimer Rektr kan vise brt en elev fra sklen i inntil fem dager Ved brtvisning fr mer enn t klkketimer skal det fattes enkeltvedtak med nødvendig klagerett fr eleven. Før det fattes enkeltvedtak skal eleven, g elevens fresatte når eleven er umyndig, varsles g få anledning til å uttale seg innen en rimelig frist. Sklen skal gså først vurdere m det er mulig å bruke andre g mer hensiktsmessige reaksjner. Regler fr saksbehandling, enkeltvedtak, rett til varsling, til å frklare seg g til å klage framgår av frvaltningslven, pplæringslven g vurderingsfrskriften. Fylkeskmmunen kan vedta at en elev vises brt fr resten av skleåret 3) Hjemsendelse/brtvisning fra skletur Rektr kan fatte enkeltvedtak m brtvisning 4) Erstatningsansvar Elever eller freldre/fresatte må regne med å bli gjrt erstatningsansvarlige fr hærverk e.l., jf. skadeerstatningslven. Det kan gjøres avtale med sklen m at eleven gis anledning til å utbedre skadene selv 5) Nedsatt karakter i rden eller ppførsel Vanligvis skal ikke læreren ved fastsettelse av karakter i rden eller ppførsel legge avgjørende vekt på enkelthendelser. Unntaket er ved særlig klanderverdige eller grve enkelthendelser, f.eks. grv vld. I slike tilfeller kan vedtak m nedsatt karakter i rden eller ppførsel gså benyttes sm en sanksjn 6) Straffbare frhld blir sm hvedregel plitianmeldt Side 7 av 20

8 9A Sklemiljø Publisert Kapittel 9a skal bidra til å sikre elevene et trygt g gdt sklemiljø fritt fr mbbing g andre krenkelser. Sklens plikt til å handle blir skjerpet g knkretisert. Sklen får: Plikt til å følge med Plikt til å gripe inn Plikt til å varsle all mistanke g kjennskap Plikt til å undersøke all mistanke g kjennskap Plikt til å sette inn tiltak når eleven ikke har et trygt g gdt sklemiljø Plikten til å sette inn tiltak gjelder helt til eleven har det trygt g gdt Sklen må dkumentere hva de gjør i saker m sklemiljøet, slik at saken kan verprøves Dagens klagerdning blir erstattet med en enklere, raskere g mer brukerrientert håndhevingsrdning. Fylkesmannen sm håndhevingsrgan får myndighet til å vedta hva sklen skal gjøre fr å sikre elevens rett. Fylkesmannen blir styrket fr å håndtere mbbesaker. Elever g freldre kan klage i saker m sklemiljøet, mens kmmuner g fylkeskmmuner ikke har klagerett. Hvis sklen ikke gjør det den skal, kan fylkeskmmunen få dagbøter. Sklen får plikt til å infrmere elever g freldre m hvilke rettigheter de har. Prp. 57 L ( ) Endringer i pplæringslva g frisklelva (sklemiljø) Side 8 av 20

9 RUTINE FOR BEHANDLING AV KLAGER PÅ OPPLÆRINGEN Sist revidert 30/ (Nrd- g Sør- Trøndelag fylkeskmmuner) skleåret Innledning Denne rutinen gjelder behandling av klage fra elev/fresatt på sklens rganisering g gjennmføring av pplæringen. I enkelte tilfeller vil en klage på pplæringen samtidig mhandle elevens sklemiljø, jamfør pplæringslvens kapittel 9a. 2.Overrdnet prinsipp Alle klager søkes løst på lavest mulig nivå. 3.Frmålet med rutinen skape aksept g rm fr at klagesaker angående rganisering g gjennmføring av pplæring kan tas pp sikre en løsningsrientert dialg gi elever g ansatte trygghet g frutsigbarhet i slike saker finne gde løsninger sm gir økt trivsel g trygghet g dermed bedre læringsmiljø bidra til å sikre lik behandling av klagesaker, uavhengig av skle 4.Generelt m saker sm angår elevens psykssiale sklemiljø Rutinen beskriver hvrdan elever/fresatte kan gå fram ved klage på pplæringen, jf. pplæringslven: «9 A-3 Nulltleranse g systematisk arbeid Sklen skal ha nulltleranse mt krenking sm mbbing, vald, diskriminering g trakassering. Sklen skal arbeide kntinuerleg g systematisk fr å fremje helsa, miljøet g tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir ppfylte. Rektr har ansvaret fr at dette blir gjrt.» «9 A-4 Aktivitetsplikt fr å sikre at elevar har eit trygt g gdt psykssialt sklemiljø Alle sm arbeider på sklen, skal følgje med på m elevane har eit trygt g gdt sklemiljø, g gripe inn mt krenking sm mbbing, vald, diskriminering g trakassering dersm det er mgleg. Alle sm arbeider på sklen, skal varsle rektr dersm dei får mistanke m eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø. Rektr skal varsle skleeigaren i alvrlege tilfelle. Ved mistanke m eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø, skal sklen snarast undersøkje saka. Når ein elev seier at sklemiljøet ikkje er trygt g gdt, skal sklen så langt det finst eigna tiltak sørgje fr at eleven får eit trygt g gdt sklemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt g gdt sklemiljø. Sklen skal sørgje fr at invlverte elevar blir høyrde. Kva sm er best fr elevane skal vere eit grunnleggjande msyn i sklen sitt arbeid. Sklen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva prblem tiltaka skal løyse b) kva tiltak sklen har planlagt c) når tiltaka skal gjennmførast d) kven sm er ansvarleg fr gjennmføringa av Side 9 av 20

10 tiltaka skleåret e) når tiltaka skal evaluerast. Sklen skal dkumentere kva sm blir gjrt fr å ppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.» «9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersm ein sm arbeider på sklen, krenkjer ein elev Dersm ein sm arbeider på sklen, får mistanke m eller kjennskap til at ein annan sm arbeider på sklen, utset ein elev fr krenking sm mbbing, vald, diskriminering g trakassering, skal vedkmmande straks varsle rektr. Rektr skal varsle skleeigaren. Dersm det er ein i leiinga ved sklen sm står bak krenkinga, skal skleeigaren varslast direkte av den sm fekk mistanke m eller kjennskap til krenkinga. Undersøking g tiltak etter 9 A-4 tredje g fjerde ledd skal setjast i verk straks.» Side 10 av 20

11 RUTINE FOR BEHANDLING AV KLAGER PÅ OPPLÆRINGEN (brukes sammen med punktene på frrige side) skleåret Trinn 1: Sm hvedprinsipp skal en klage tas pp med den klagen gjelder Klagen kan fremsettes muntlig eller skriftlig av elev eller fresatt, eller av andre med rettslig klageinteresse jamfør frvaltningslven (heretter kun mtalt sm «elev/fresatt»). Dersm en klage ikke løses på laveste nivå, eller dersm elev/fresatt ikke pplever det sm mulig å ta pp saken direkte med den det gjelder, trer rutinen inn g saken løftes til trinn 2. Trinn 2: Elev/fresatt søker råd hs rektr eller avdelingsleder fr å få hjelp Rektr må i alle saker vurdere m henvendelsen gjelder pedaggiske frhld eller m henvendelsen gså mhandler elevens sklemiljø jamfør kapittel 9A i pplæringslven. Dersm hendelsen, varslet muntlig eller skriftlig, mhandler elevens sklemiljø jamfør kapittel 9A, må rektr undersøke saken g sørge fr at det utarbeides en skriftlig plan fr tiltak sm skal gjøres. Se rutinens trinn 3. Det må avklares m det er en klasse, gruppe eller enkeltelev sm står bak klagen. Rektr eller avdelingsleder hjelper til med å løse saken. Dersm saken ikke løses, g klagen har vært muntlig, kan det fremsettes en frmell skriftlig klage. Sklen skal m nødvendig hjelpe til med å sette pp klagen. En skriftlig klage bør - nevne det frhldet eller vedtaket sm det klages ver - nevne de grunner klagen støtter seg til - nevne endring sm ønskes - være undertegnet av klager eller hans/hennes fresatte eller fullmektige Trinn 3: Den skriftlige klagen går til rektr Rektr har et ansvar fr å frmidle klagen til den det gjelder så snart sm mulig. Rektr setter seg gdt inn i alle sider av saken, behandler klagen så snart sm mulig g fatter et skriftlig vedtak/avgjørelse i saken. Dersm klagen kun gjelder rent pedaggiske frhld så slutter rutinen her. Dersm klagen mhandler frhld sm gjelder elevens sklemiljø jamfør pplæringslvens kapittel 9A, gjelder i tillegg følgende: Invlverte elever skal bli hørt i saken. Sklen skal lage en skriftlig plan fr tiltak i saken. Her skal det stå: a) hvilke prblem tiltakene skal løse b) hvilke tiltak sklen har planlagt c) når tiltakene skal gjennmføres d) hvem sm er ansvarlig fr gjennmføring av tiltakene e) når tiltakene skal evalueres. Sklen skal dkumentere hva sm blir gjrt fr å ppfylle aktivitetsplikten etter første til femte ledd i 9A-4. Sklen har en skjerpet aktivitetsplikt dersm en sm arbeider på sklen krenker en elev, jf. 9A-5. Ved alvrlige tilfeller skal rektr infrmere skleeier. Sklen har en plikt m å infrmere elev/fresatte m deres rettigheter. Både elever g fresatte må kjenne til hva de kan kreve av sklen g hvrdan de kan ta saken videre dersm de mener at sklen ikke ppfyller sin aktivitetsplikt. Se trinn 4. Trinn 4: Elev/fresatte melder klagen til Fylkesmannen m de mener at sklen ikke ppfyller sin aktivitetsplikt Fylkesmannen skal avgjøre m aktivitetsplikten etter 9 A-4 g 9 A-5 er ppfylt. Side 11 av 20

12 skleåret Kmmer fylkesmannen til at sklen ikke har ppfylt aktivitetsplikten etter 9 A-4 g 9 A-5, kan fylkesmannen vedta hva sklen skal gjøre fr å sørge fr at eleven får et trygt g gdt sklemiljø Det skal setttes en frist fr gjennmføring av vedtaket, g fylkesmannen skal følge pp saken. Avgjørelsen til fylkesmannen er et enkeltvedtak g kan påklagest etter reglene i frvaltningslven. Utdanningsdirektratet er klageinstans. Skleeieren har ikke klagerett. Klage på standpunktkarakter g eksamen Du kan klage på standpunktkarakter, eksamenskarakter g på karakter i rden g i ppførsel. Du kan gså klage på vedtak m ikke å sette standpunktkarakter. Denne klageretten gjelder både vedtak begrunnet i manglende vurderingsgrunnlag g vedtak begrunnet i fraværsgrensen. Du kan ikke klage på halvårsvurdering med karakter (terminkarakter). Klagefristen er 10 dager. Den gjelder fra den sm kan klage er blitt gjrt kjent med karakteren eller vedtaket m ikke å sette karakter. Eller burde ha gjrt seg kjent med den. Innenfr klagefristen kan du kreve begrunnelse fr den karakteren sm er satt. Dersm det kreves slik begrunnelse, regnes ny tidagers klagefrist fra den dagen begrunnelsen er mttatt. Det kan ikke kreves begrunnelse fr karakter til skriftlig eksamen. Klagen skal sendes til sklen. Sklen sender klagen videre til klageinstansen etter at rektr g faglærer (sensrene ved ikke-skriftlig eksamen) har skrevet sine uttalelser. Du har rett til å få tilsendt uttalelsene. Når du klager på en standpunktkarakter eller eksamenskarakter ved skriftlig eksamen, kan karakteren bli stående, bli satt pp eller satt ned. Resultatet kan gså bli at det gjøres vedtak m ikke å sette standpunktkarakter. Fr mer infrmasjn m klagerett g behandling av klager, kan du ta kntakt med lærer eller rådgiver på sklen. Reglene fr klage på vurdering g eksamenskarakterer står i kapittel 5 i frskrift til pplæringslven. Klage på standpunktkarakter En klage skal innehlde navn, kntaktinfrmasjn, hvilket fag du klager på, en begrunnelse fr klagen, samt dat g underskrift. Det er ikke selve karakteren du kan klage på, men bare frmelle frhld knyttet til vurdering g karakterfastsetting. Altså m læreren har satt karakteren, eller eventuelt unnlatt å sette karakter (IV), på riktig grunnlag. Klageinstansen skal ikke vurdere m en elev har fått en riktig eller rettferdig karakter med tanke på kmpetansen i faget. Det er alltid greit å snakke med faglærer før du sender en skriftlig klage. Side 12 av 20

13 Klage på vedtak m ikke å sette karakter med begrunnelse i fraværsgrensen Ved klage på vedtak m å ikke sette standpunktkarakter med bakgrunn i vertrådt fraværsgrense, kan klagenemnda bare vurdere m frutsetningene fr ikke å sette karakter er ppfylt. Klage på eksamenskarakter ved skriftlig eksamen Ved klage på skriftlig eksamen, kan du bare klage på selve eksamenskarakteren. Klagen skal innehlde navn, kntaktinfrmasjn, hvilken eksamen det klages på, dat fr denne eksamenen, underskrift g dat fr klagen. Klage på ikke-skriftlig eksamen Ved ikke-skriftlig eksamen (gjelder muntlig, muntlig-praktisk g praktisk eksamen) kan du ikke klage på selve eksamenskarakteren, men bare på frmelle feil sm kan ha påvirket eksamensresultatet. Dersm klagen blir tatt til følge, vil eksamenskarakteren bli annullert. Da kan du gå pp til ny eksamen. Klage på en ikke-skriftlig eksamen skal innehlde navn, kntaktinfrmasjn, hvilken eksamen det klages på, en begrunnelse fr klagen, samt dat g underskrift. Hele kapittel 3 i frskrift til pplæringslven handler m vurdering, mens kapittel 5 handler m klage på vurdering. Side 13 av 20

14 Fraværsgrense i videregående skle infrmasjn til elev/fresatte i Trøndelag Vi ønsker å gi alle elever en best mulig pplæring. Derfr ønsker vi at du skal være til stede på sklen. Dette er viktig fr din egen læring, fr medelevene dine g fr læringsmiljøet på sklen. Fra 1. august 2016 er det innført en fraværsgrense i de videregående sklene. Dersm fraværet i et fag er mer enn 10 prsent vil du sm hvedregel miste retten til å få standpunktkarakter i faget. Knsekvensen kan i verste fall være at du mister retten til å flyttes pp til neste trinn. Hvis du har mellm 10 g 15 prsent udkumentert fravær g fraværsårsaken gjør det urimelig at du ikke skal kunne få karakter, kan rektr bestemme at du likevel får karakter. Fravær sm skyldes helse g velferdsgrunner unntas fra 10 prsentregelen. Slikt fravær må dkumenteres av lege eller annet helsepersnell. Fravær kan gså bli unntatt fra 10 prsentregelen dersm du dkumenterer at fraværet utver 10 % kmmer av arbeid sm tillitsvalgt, plitisk arbeid, hjelpearbeid, lvpålagt ppmøte eller representasjn i arrangement på nasjnalt eller internasjnalt nivå. Læreren må, uavhengig av fraværsgrensen, ha vurderingsgrunnlag fr å kunne gi deg karakter. Du g dine fresatte skal få et skriftlig varsel hvis du står i fare fr å ikke få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i et fag. Etter at du har fylt 18 år, skal ikke fresatte varsles. Side 14 av 20

15 Alt fravær teller skleåret Alt fravær fra pplæringen, uavhengig av grunn, skal i utgangspunktet telle med i fraværsprsenten. Likevel, m du er brte på grunn av en rettighet du har ifølge pplæringslven, så skal ikke det regnes sm fravær. Dette er fr eksempel: rådgivning på sklen møte med PP-tjenesten rganisert studiearbeid sm er avtalt med faglærer i frkant elevrådsarbeid.l. sm er gdkjent av sklen avtalt samtale med rektr eller andre ansatte Opplæring i hjemmet eller på institusjn på grunn av langvarig sykdm eller lignende er en del av den rdinære pplæringen. Dette regnes derfr ikke sm fravær. Men ne fravær teller ikke Du kan likevel få halvårsvurdering med karakter g standpunktkarakter, hvis du kan dkumentere at fraværet utver 10 prsent kmmer av: helse- g velferdsgrunner sykdm msrgsppgaver i nær familie, fr eksempel fr egne barn dåp, bryllup, begravelse legetime, tannlegetime, time hs BUP, avtale med sklehelsetjeneste eller liknende arbeid sm tillitsvalgt representasjn i kmmunalt ungdmsråd eller ungdmmens fylkesutvalg representant til møte eller annet arbeid i Elevrganisasjnen plitisk arbeid landsmøtedelegat fr et registrert plitisk parti eller tilhørende ungdmsrganisasjner medlem i kmmunestyret medlem i plitiske utvalg på fylkesnivå partirepresentant i skledebatter på annen skle ved kmmune- g strtingsvalg hjelpearbeid deltakelse i leteaksjner via humanitære rganisasjner deltakelse i pålagte øvelser fr trening til hjelpearbeid i humanitære rganisasjner lvpålagt ppmøte sesjn innkalling til rettssak, vitneinnkalling representasjn i arrangement på nasjnalt eller internasjnalt nivå Dette kan fr eksempel være representasjn i ulike idrettslige mesterskap eller stevner på nasjnalt eller internasjnalt nivå representasjn på knserter, kunst- g kulturarrangement på nasjnalt nivå eller internasjnalt nivå Er du medlem av en annen trsretning enn den nrske kirke, kan du få unntatt fravær på inntil t dager til religiøse høytider. Merk: fravær i frbindelse med kjøretimer kan ikke unntas fraværsgrensen. Side 15 av 20

16 Du må dkumentere fraværet sm skal unntas fraværsgrensen skleåret Fravær av helsegrunner må dkumenteres med legeerklæring eller med dkumentasjn fra en annen sakkyndig, sm fr eksempel: fysiterapeut tannlege psyklg (herunder BUP). Fravær sm skyldes helsegrunner kan ikke dkumenteres med kun egenmelding fra fresatte eller myndige elever. Ved sykdm sm er av slik frm at det er vanskelig eller lite praktisk å ppsøke sakkyndig fr hvert enkelt tilfelle, kan dette dkumenteres med egenmelding i kmbinasjn med annen type dkumentasjn. Annen type dkumentasjn kan fr eksempel være erklæring fra sakkyndig sm gdtgjør at du har en krnisk sykdm, eller dkumentasjn sm viser at du er under utredning eller ppfølging fr udiagnstisert sykdm. Fr velferdsgrunner, sm fr eksempel begravelser, vil det vanligvis være tilstrekkelig med erklæring fra fresatte eller myndige elever. Fravær av plitiske grunner, hjelpearbeid, arbeid sm tillitsvalgt, representasjn i arrangement på nasjnalt eller internasjnalt nivå, g lvpålagt ppmøte skal dkumenteres med skriv fra den rganisasjnen arbeidet utføres fr. Du må levere dkumentasjn eller andre merknader til fraværet ditt innen ti dager etter fraværet. Hvis det er helt spesielle grunner sm du ikke kan lastes fr, kan rektr bestemme at det gså kan leveres etter ti dager. I helt spesielle tilfeller kan du få karakter ved udkumentert fravær pp til 15 prsent I nen få unntakstilfeller kan rektr bestemme at selv m du har fått mer enn 10 prsent fravær, g ikke har tilstrekkelig dkumentasjn, kan du likevel få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter. Årsaken til fraværet må da være av slik art at det er klart urimelig at du ikke får karakter, g det udkumenterte fraværet i faget kan ikke være høyere enn 15 prsent. Unntaket fra 10-prsentregelen gjelder altså bare i helt spesielle tilfeller, g det er årsaken til fraværet sm avgjør m rektr kan bruke det. Hvilken karakter du ligger an til å få, eller hvilke knsekvenser det vil få fr deg å miste karakteren i faget, er ikke relevant fr vurderingen. Læreren må i alle tilfeller ha tilstrekkelig vurderingsgrunnlag fr å sette karakter. Frsentkmming eller fravær fr hel skletime Om du møter mindre enn 15 minutter fr sent til time, føres det sm frsentkmming. Møter du mer enn 15 minutter fr sent til time, føres det fravær fr en hel skletime. Alternative skledager Ved skledager der det gis pplæring i flere fag samtidig (fagdager, skleturer, tverrfaglige prsjektarbeid.l.), skal faglærerne på frhånd pplyse deg m hvilke fag et eventuelt fravær vil føres på. Fravær i gjennmgående fag Det er nen fag sm ikke avsluttes med standpunktkarakter hvert år, fr eksempel nrsk g krppsøving. Fravær i disse fagene beregnes fr hvert skleår hver fr seg, ikke alle timene i faget samlet ver t eller tre år. Side 16 av 20

17 Om du ikke får halvårsvurdering med karakter Hvis du ikke får karakter til halvårsvurderingen på bakgrunn av fravær, innebærer det ikke nødvendigvis at du ikke får standpunktkarakter. Når du har vært brte mer enn 10 prsent av timetallet i faget fr hele skleåret, uten at fravær kan unntas, vil du ikke få standpunktkarakter. Om du verskrider fraværsgrensen Alle elever har rett til vurdering, uavhengig av m de har mistet retten til halvårskarakter eller standpunktkarakter. Det vil si at du har rett til å delta i pplæringen, g rett til å få underveisvurdering i faget. Enkeltvedtak g klagerett Å ikke gi standpunktkarakter i et fag er et enkeltvedtak sm rektr har ansvar fr. Enkeltvedtaket bør ikke fattes før du har fått anledning til å fremlegge aktuell dkumentasjn. Du har gså klagerett på vedtak m å ikke sette standpunktkarakter. Fristen fr å klage er 10 dager. Det er fylkeskmmunen sm er klageinstans. Du sender klagen til sklen, sm ivaretar videre saksbehandling verfr klageinstansen. Dersm du ikke får halvårsvurdering med karakter er dette ikke å regne sm et enkeltvedtak. Elevene skal i utgangspunktet meldes pp til eksamen. Har du vært ppe til eksamen i et fag der du ikke får standpunktkarakter, så vil du få eksamen annullert. Hvis retten til å klage har gått ut før eksamen, bør sklen unngå å melde deg pp til eksamen. Reglene m søknad m å få strøket fravær på inntil ti dager i løpet av skleåret, samt rdensreglementets føringer fr bruk av egenmelding, gjelder i tillegg til fraværsgrensen Ordensreglementets regler fr bruk av egenmelding gjelder uavhengig av fraværsgrensen. Fravær sm ikke er avtalt eller varslet, eller sm du ikke har levert egenmelding eller annen dkumentasjn fr, vil kunne få knsekvenser fr rdenskarakteren. Du må levere egen søknad når fravær på inntil ti dager jamfør frskrift til pplæringslven 3-47 ikke skal føres på vitnemålet. Du leverer denne søknaden mt slutten av skleåret på eget søknadsskjema innen frist fastsatt av sklen. Relevant dkumentasjn skal følge søknaden, g leveres uavhengig av eventuell dkumentasjn sm du har levert i løpet av skleåret i frbindelse med fraværsgrensen. Se frøvrig sklens rdensreglement. Fraværsgrensen er mtalt i frskrift til pplæringslven 3-3 siste ledd. Du kan lese mer m fraværsgrensen på Utdanningsdirektratets hjemmesider. Side 17 av 20 Fylkesdirektør fr utdanning juni 2018

18 Litt m eksamen g vitnemål FØRSTEGANGSVITNEMÅL Fra g med pptak til studieåret 2009 erstattes primærvitnemålskvten med en kvte fr førstegangsvitnemål fr rangering av søkere til universitet g høgskler. Denne kvten mfatter søkere sm får førstegangsvitnemål etter bestått videregående pplæring på nrmal tid (vanligvis 3 år). Innenfr nrmal tid kan alle i Kunnskapsløftet ta pp igjen fag g/eller frbedre sine resultater i ett eller flere fag. Søkere med førstegangsvitnemål sm etter fullført videregående pplæring tar nye fag, kan etter den nye frskriften ikke knkurrere i kvten fr søkere med førstegangsvitnemål med disse nye fagene (50 % av plassene er reservert førstegangsvitnemål). NY, SÆRSKILT OG UTSATT EKSAMEN Dersm du får karakteren 1 til eksamen eller standpunkt i avsluttende fag, vil du få et brev fra sklen i løpet av smmerferien med spørsmål m du ønsker å gå pp til ny/særskilt eksamen i faget/fagene førstkmmende høst. Det samme gjelder dersm du har dkumentert gyldig frfall ved rdinær eksamen (utsatt eksamen). Dersm eksamen er trekkfag, skal trekking av fag gjøres på nytt. Dersm du ikke gir skriftlig tilbakemelding til sklen m at du ønsker å gå pp til ny/særskilt eller utsatt eksamen innen fristens utløp, har du selv ansvar fr å melde deg pp sm privatist g rdne pp i dette. Privatister må betale en avgift pr. eksamensfag. PRIVATISTEKSAMEN Dersm du ønsker å gå pp sm privatist i ett eller flere fag, har du selv ansvar fr å melde deg pp via internett ( Du kan ikke gå pp sm privatist i fag du er elev i. Dersm du ønsker å gå pp sm privatist, må du ta kntakt med studieleder før du melder deg pp. Frist fr ppmelding sm privatist er: Høsteksamen september (eksamen i nvember/desember) Våreksamen 15.januar 1.februar (eksamen i april/mai/juni) Side 18 av 20

19 BYTTE AV FAG skleåret Før 1.september: Etter 1.september: Ta kntakt direkte med studieleder. Skriftlig søknad leveres ekspedisjnskntret. Du er frtsatt elev i påbegynte fag til du har fått skriftlig tilbakemelding m fagbytte. Siste frist fr bytte av valgbare prgramfag på studiefrberedende utdanningsprgram er 1.ktber. FRITAK FOR FAG Du kan søke m fritak fr fag dersm du tidligere har bestått samme fag (dvs har standpunktkarakter i faget) eller mer mfattende pplæring i faget. Søknad m fritak fr fag leveres ekspedisjnskntret. SLUTTE MED FAG I LØPET AV SKOLEÅRET Dersm du ønsker å slutte med fag, må du lage en skriftlig søknad sm leveres ekspedisjnskntret. Du må ha gjennmført en samtale med rådgiver før slik søknad leveres. Er du under 18 år, må du ha dine fresattes samtykke. Du må fylle pp kravene til det antall timer sm gjelder ditt utdanningsprgram. Ønsker du frtsatt å slutte med fag, må du søke m delkursstatus. Du er elev i faget/fagene inntil du har fått skriftlig tilbakemelding m at sklen har registrert at du har sluttet i faget/fagene g har strøket deg fra kurslisten/kurslistene. BYTTE UTDANNINGSPROGRAM Dersm du ønsker å bytte utdanningsprgram, må du lage en skriftlig søknad sm leveres ekspedisjnskntret innen 15.sept. Side 19 av 20

20 Malvik videregående skle Uke Tidsrm Sklerute fr året Halvår 1 Mandag Tirsdag Onsdag Trsdag Fredag pl.dag pl.dag pl.dag Sklestart høstferie OD pl.dag Elevdager siste skledag før jul Juleferie 0 jan pl.dag første skledag slutt 1 halvår 5 Sum dager halvår 1: 93 Halvår 2 Mandag Tirsdag Onsdag Trsdag Fredag Vinterferie påskeferie fylkets pl.dag fri mai kr.h.fartsdag fri Pinsedag siste skledag 4 Sum dager halvår 2: 97 Sum dager i skleåret: 190 Side 20 av 20