«Å HØRE TIL» RUTINER FOR Å SIKRE ELEVENES RETT TIL ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ

Transkript

1 1 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø «Å HØRE TIL» RUTINER FOR Å SIKRE ELEVENES RETT TIL ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ Sklens navn: Arstad skle Skleåret:

2 2 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø Å høyre til Vndt er av alle andre Bli trakka på g trengd. Men vndare å veta At du er utestengd Det er så mangt i livet Du ventar deg g vil. Men meir enn det å vera, Er det å høyre til. Jan Magnus Bruheim

3 3 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø Innhld Felles fr Stangesklen... 4 Innledning Aktuelt lvverk sm Kapittel 9a bygger på Rett til et trygt g gdt sklemiljø Lvfestet 0-tleranse En utvidet definisjn av mbbing Aktivitetsplikt fr å sikre at elever har et trygt g gdt psykssialt sklemiljø 9a Hvem mfattes av aktivitetsplikten Plikten til å følge med Plikten til å gripe inn Plikten til å varsle Plikten til å undersøke Plikten til å sette inn tiltak Skjerpet aktivitetsplikt dersm ansatte krenker eleven Når er aktivitetsplikten ppfylt/evaluering g ppfølging Når er det plikt m enkeltvedtak? Elevmedvirkning 9a Infrmasjnsplikt g rett til å uttale seg 9a Dkumentasjn Aktivitetsplan Dkumentasjn på hva sm er gjrt Fylkesmannens håndheving av aktivitetsplikten i enkeltsaker Tvangsmulkt, straffeansvar, erstatningsansvar 9A-12, 9A-13, 9A Sklens plan/rutiner... 9 Ordensregler fr Arstad skle... 9 Inspeksjnsrutiner Frebyggende tiltak Elever Få hjelp mt mbbing Si fra tidlig Hvem tar jeg kntakt med på sklen? Slik kan du gjøre en frskjell m du ppdager mbbing Mbbing på nett g ssiale medier Freldre Jeg mistenker at barnet mitt pplever mbbing, hva kan jeg se etter? Når et barn frteller deg m mbbing Råd til freldre g andre vksne Hva gjør jeg hvis barnet mitt mbber andre? Dette skal sklen gjøre hvis barnet ditt pplever mbbing Tre ssiale medier freldre bør kjenne til «Det kreves en hel landsby fr å ppdra ett barn»... 15

4 4 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø Felles fr Stangesklen Innledning De fleste elever trives på sklen g mange av dagens regler fr sklemiljø fungerer gdt. Men det er skleelever sm pplever mbbing eller andre type krenkelser. Det nye regelverket pplæringslven kapittel 9a, er gjeldende fra g skal styrke rettighetene til elever sm blir mbbet g deres freldre g være et effektivt virkemiddel mt mbbing g dårlige sklemiljøer. Departementet ønsker å lvfeste enda tydeligere krav til hva sklene skal gjøre når elever blir mbbet eller ikke har det trygt g gdt på sklen. Regelverket er viktig fr å sette standarder g fr å plassere ansvar g plikter på skleeier g ansatte i sklen. Opplæringslven Kapittel 9a mhandler elevenes sklemiljø g handler m mer enn mbbing. Elevers rett til å høre til i et trygt g gdt sklemiljø er framhevet. Innsatsen er bygget pp rundt seks knkrete mål g prinsipper: - Det skal ikke skje Det skal nytte å si fra Regelverket skal virke Barnehage- g skleeier er avgjørende Barn g unge skal stå i sentrum -Kmpetansen skal nå helt ut 2. Aktuelt lvverk sm Kapittel 9a bygger på Nrges grunnlv 104 «Barn har krav på respekt fr sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål sm gjelder dem selv, g deres mening skal tillegges vekt i verensstemmelse med deres alder g utvikling. Ved handlinger g avgjørelser sm berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern m sin persnlige integritet. Statens myndigheter skal legge frhldene til rette fr barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige øknmiske, ssiale g helsemessige trygghet, frtrinnsvis i egen familie.» 109 «Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å mtta grunnleggende pplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner g behv g fremme respekt fr demkratiet, rettsstaten g menneskerettighetene. Statens myndigheter skal sikre adgang til videregående pplæring g like muligheter til høyere utdannelse på grunnlag av kvalifikasjner». FNs barneknvensjn (krtversjn) Artikkel 2 «Alle barn har rett til vern mt diskriminering.» Artikkel 3 «Vaksne skal gjere det sm er best fr barn.» Artikkel 12 «Alle barn har rett til å seie meininga si, g deira meining skal bli tatt på alvr.» Artikkel 29 «Alle barn har rett til en gd skle sm gir dem nødvendig kunnskap g utvikling.» Opplæringslvas frmålsparagraf 1.1: «Opplæringa i skle g lærebedrift skal, i samarbeid g frståing med heimen, pne dører mt verda g framtida g gi elevane g lærlingane histrisk g kulturell innsikt g frankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen g humanistisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfridm, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd g slidaritet, verdiar sm òg kjem til uttrykk i ulike religinar g livssyn g sm er frankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til g frståinga av den nasjnale kulturarven g vår felles internasjnale kulturtradisjn.

5 5 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald g vise respekt fr den einskilde si vertyding. H skal fremje demkrati, likestilling g vitskapleg tenkjemåte. Elevane g lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik g haldningar fr å kunne meistre liva sine g fr å kunne delta i arbeid g fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement g utfrskartrng. Elevane g lærlingane skal lære å tenkje kritisk g handle etisk g miljøbevisst. Dei skal ha medansvar g rett til medverknad. Sklen g lærebedrifta skal møte elevane g lærlingane med tillit, respekt g krav g gi dei utfrdringar sm fremjar danning g lærelyst. Alle frmer fr diskriminering skal mtarbeidast.» 3. Rett til et trygt g gdt sklemiljø Det verrdnede ppdraget fr Stangesklen er økt læringsutbytte g gdt læringsmiljø. Elevene i Stangesklen skal utvikle kunnskaper, ferdigheter g hldninger fr å kunne mestre livene sine g fr å kunne delta i arbeid g fellesskap i samfunnet. De skal få utflde skaperglede, engasjement g frskertrang. (Kmmunedelplan ppvekst Framtida er nå ) Elevenes sklemiljø er summen av både det fysiske g det psykssiale miljøet på sklen. Begrepet sklemiljø favner både det fysiske g psykssiale miljøet på sklen. 9 A-2 Retten til eit trygt g gdt sklemiljø: Alle elevar har rett til eit trygt g gdt sklemiljø sm fremjar helse, trivsel g læring. 9 A-3 Nulltleranse g systematisk arbeid: Sklen skal ha nulltleranse mt krenking sm mbbing, vald, diskriminering g trakassering. Sklen skal arbeide kntinuerleg g systematisk fr å fremje helsa, miljøet g tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir ppfylte. Rektr har ansvaret fr at dette blir gjrt. Elevene i Stangesklen skal ha et trygt, gdt g inkluderende sklemiljø Sklen skal handle raskt g riktig når en elev ikke har det trygt g gdt på sklen Sklene i Stange skal: Arbeide kntinuerlig g systematisk med elevenes sklemiljø. Samarbeide med elevene g fresatte m det frebyggende g hldningsskapende arbeidet. Gjennm tydelig ledelse frebygge, avdekke g stppe krenkende rd g handlinger. Sikre at alle ansatte ved sklen ivaretar sin aktivitetsplikt 4. Lvfestet 0-tleranse Sklen skal ha nulltleranse mt krenkelser sm mbbing, vld, diskriminering g trakassering. Sklen skal arbeide kntinuerlig g systematisk fr å fremme helsen, miljøet g tryggheten til elevene, slik at kravene i 9a blir ppfylt. Rektr har ansvaret fr at dette blir gjrt. 5. En utvidet definisjn av mbbing Det er elevens pplevelse sm er avgjørende fr m eleven har et trygt g gdt sklemiljø. «Mbbing av elever i sklen er handlinger fra vksne g/eller barn sm hindrer pplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull persn i fellesskapet g muligheten til medvirkning» Lund, Helgeland & Kvac, 2017)

6 6 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø 6. Aktivitetsplikt fr å sikre at elever har et trygt g gdt psykssialt sklemiljø 9a-4 Aktivitetsplikten gjelder fr elevenes psykssiale sklemiljø Et trygt g gdt sklemiljø er mer enn frihet fra mbbing g krenkelser. Elevene skal ha et sklemiljø sm fremmer helse, trivsel g læring. Det avgjørende er hvrdan eleven pplever at det er å være på sklen, altså hvrdan eleven har det mens han eller hun er på sklen, sklefritidsrdningen eller leksehjelpen. At årsaken til pplevelsen av utrygghet, ensmhet, mistrivsel.l. ligger utenfr sklen i tid eller fysisk mråde, begrenser ikke sklens aktivitetsplikt så lenge elevens pplevelse av sin tilværelse på sklen altså sitt sklemiljø preges negativt av det. Dette er blant annet aktuelt i frbindelse med digital mbbing, der krenkelsene kan skje utenm skletiden, men har betydning fr hvrdan eleven pplever at det er å være på sklen. Tilsvarende kan mbbing eller andre negative pplevelser tilbake i tid påvirke elevens pplevelse av sklemiljøet nå. De fem delpliktene er lvfestet i 9a-4: 1. Plikten til å følge med 2. Plikten til å gripe inn 3. Plikten til å varsle 4. Plikten til å undersøke 5. Plikten til å sette inn tiltak 6.1 Hvem mfattes av aktivitetsplikten Aktivitetsplikten gjelder fr alle vksne sm arbeider eller yter tjeneste på sklen: Alle med en arbeidskntrakt med sklen eller skleeier, fr eksempel lærere, skleadministrasjnen, PP-tjenestens kntaktpersner, miljøarbeidere, assistenter, mv. persner sm regelmessig pphlder seg på sklen fr å yte en tjeneste eller service til elevene eller sklen, fr eksempel renhldere, vaktmester, kantinetjeneste, aktivitetsledere, Studenter g lærlinger Alle disse skal gjøres kjent med sine plikter etter 9a. 6.2 Plikten til å følge med Alle sm arbeider på sklen, har plikt til å følge med på m elevene har et trygt g gdt sklemiljø 6.3 Plikten til å gripe inn Alle sm arbeider på sklen, har plikt til å gripe inn mt krenking sm mbbing, vld, diskriminering g trakassering dersm det er mulig. Den type handlinger det siktes til i frbindelse med plikten til å gripe inn, er ikke det samme sm handlinger frbundet med å sette inn tiltak. Handling gjennm inngrep skjer umiddelbart g er rettet mt å stppe en situasjn sm pågår. Ofte vil det handle m å umiddelbart stanse negativ ppførsel, fr eksempel ved å bryte pp en slåsskamp eller stanse annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjn eller stanse g irettesette elever sm krenker andre elever verbalt. Plikten begrenser seg til inngrep sm er mulige fr den ansatte å gjennmføre både av hensyn til elevene g seg selv. 6.4 Plikten til å varsle Alle sm arbeider på sklen, skal varsle rektr dersm de får mistanke m eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø. Departementet understreker at den ansattes terskel fr hva sm skaper «mistanke m» eller «kjennskap til» at en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø, skal være lav. At en elev verbalt sier fra at han eller hun ikke pplever at det er trygt g

7 7 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø gdt på sklen, ppfyller kravet til at den ansatte har «kjennskap». Det er sklens ansvar å fange pp at eleven sier fra m at sklemiljøet ikke er trygt g gdt. Mistanke m at en elev ikke har det trygt g gdt på sklen kan basere seg på bservasjner av elevene, tilbakemelding i undersøkelser eller kartlegginger, beskjeder fra freldre eller medelever, aktivitet i ssiale medier mv. sm vekker en mistanke. De ansatte må gså være bevisst på at barn g unge viser sin utrygghet, frustrasjn, mistrivsel.l. på ulike måter g med ulike uttrykksfrmer. Både utadvendt g innadvendt, aggressiv eller passiv, grenseløs eller avvisende g islerende væremåte kan være signaler sm tilsier at elevens situasjn skal undersøkes nærmere. Det kan gså være endringer i det ssiale samspillet mellm elevene eller i klassemiljøet sm gir mistanke m eller kjennskap til at sklemiljøet ikke er trygt g gdt. All mistanke m g kjennskap til at en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø skal varsles, men tidspunktet fr varsling må blant annet stå i frhld til sakens alvr. Det innebærer at det vil være nen tilfeller der det er nødvendig å varsle rektr straks, mens det i andre tilfeller kan være frsvarlig å vente ne lenger, fr eksempel til slutten av skledagen eller til ukentlige ppsummeringer eller lignende. Rektr skal varsle skleeier i alvrlige tilfeller. Eksempler på hva sm regnes sm alvrlig, er saker der krenkelsene er særlig vldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende, når flere elever alvrlig har krenket en enkeltelev eller der sklens ledelse ver ne tid ikke har klart å løse en sak. Også digital mbbing på tvers av skler eller grve trusler via fr eksempel ssiale medier bør varsles til skleeier. 6.5 Plikten til å undersøke Enhver mistanke m eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø skal undersøkes snarest. Undersøkelsesplikten gjelder altså mer enn bare krenkelser. Det skal være en lav terskel fr hva smskaper mistanke m eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø. At en elev selv sier fra m krenkelser eller at han eller hun ikke pplever at sklemiljøet er trygt g gdt, skal alltid utløse undersøkelsesplikten. Elevens pplevelse g mening er viktig g sees i sammenheng med Grunnlvens g barneknvensjnens frpliktelser m å høre barn. Det påpekes at undersøkelsesplikten handler m å undersøke hva sm ligger bak elevenes pplevelse, ikke å framskaffe g vurdere bevis fr eller mt at krenkelser eller mbbing har skjedd. En undersøkelse kan gså handle m å avklare g pplyse frhld tilbake i tid eller frhld utenfr skletiden g sklens mråde, dersm slike frhld påvirker elevenes hverdag på sklen. 6.6 Plikten til å sette inn tiltak Når en elev sier at sklemiljøet ikke er trygt g gdt, skal sklen så langt det finnes egnede tiltak sørge fr at eleven får et trygt g gdt sklemiljø. Det same gjelder når en undersøkelse viser at en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø. Sklen skal sørge fr at invlverte elever blir hørt. Hva sm er best fr elevene skal være et grunnleggende hensyn i sklens arbeid. Sklens plikt til å sette inn tiltak gjelder uavhengig av en elev eller freldrene ber m det. Plikt til å sette inn egnede tiltak mfatter gså en plikt til å følge pp tiltakene, evaluere virkningen g eventuelt legge til eller endre tiltak dersm det er nødvendig fr å sikre eleven et trygt g gdt sklemiljø. Fr å sikre hver enkelt elev de beste frutsetninger fr å trives g lære på sklen, må det ikke være tvil m eleven skal få hjelp når eleven ikke har det trygt g gdt. Sklen skal aldri avvise eller underkjenne en elevs pplevelse av utrygghet eller mistrivsel på sklen. Tiltak bør vurderes i krte g lange tidsspenn. Eksempler på tiltak i et krt tidsspenn kan være: - Direkte inngripen, knfrnterende samtaler med de invlverte g samtaler med freldrene - Sanksjner, nb må ha hjemmel i rdensreglement I ppfølgingen bør det vurderes m det er behv fr å sette inn tiltak rettet mt langtidsvirkningen eller de senskadene sm mbbing kan medføre. 6.7 Skjerpet aktivitetsplikt dersm ansatte krenker eleven

8 8 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø Dersm en sm arbeider på sklen, får mistanke m eller kjennskap til at en sm arbeider på sklen, utsetter en elev fr krenkelser sm mbbing, vld, diskriminering g trakassering, skal vedkmmende straks varsle rektr. Rektr skal varsle skleeier. Dersm det er en i ledelsen ved sklen sm står bak krenkelsen, skal skleeier varsles direkte av den sm fikk mistanke m eller kjennskap til krenkelsen. Undersøkelse g tiltak etter 9 A-4 tredje g fjerde ledd skal settes i verk straks. 6.8 Når er aktivitetsplikten ppfylt/evaluering g ppfølging Sklen skal følge pp saken g evaluere m tiltakene de har satt inn har hatt den tilsiktede virkningen. Elevene g freldrene bør invlveres i evalueringen. Dersm evalueringen viser at barn g unge frtsatt pplever mbbing eller andre krenkelser, skal evalueringen føre til at det iverksettes andre tiltak eller mer intensive tiltak. 6.9 Når er det plikt m enkeltvedtak? Den tidligere vedtaksplikten er fjernet fra 9a g erstattet med plikten til å handle, aktivitetsplikten. Enkelte tiltak vil imidlertid kreve særskilt lvhjemmel g være enkeltvedtak. Dette er tiltak sm griper inn i elevens lvfestede rettigheter, sm fr eksempel brtvisning g tvunget sklebytte. 7. Elevmedvirkning 9a-8 Elevene skal få ta del i planlegging g gjennmføring av arbeidet fr et trygt g gdt sklemiljø. Elevrådet kan utnevne representanter til å vareta elevenes interesser verfr sklen g styresmaktene i sklemiljøsaker. Elever skal ikke være tilstede når det behandles saker sm innehlder pplysninger sm mfattes av lvfestet taushetsplikt. 8. Infrmasjnsplikt g rett til å uttale seg 9a-9 Sklen skal infrmere elever g freldre m rettighetene, aktivitetsplikten g muligheten til å melde saken til fylkesmannen. Dersm sklen finn ut at ne ved sklemiljøet kan skade helsa til elevene, skal elever g freldre snarest mulig varsles m det. Samarbeidsutvalget, sklemiljøutvalget, elevrådet g freldrene skal hldes infrmert m alt sm er viktig fr sklemiljøet, g så raskt sm mulig tatt med i arbeidet med sklemiljøtiltak. De har rett til innsyn i all dkumentasjn sm gjelder det systematiske arbeidet fr et trygt g gdt sklemiljø, g har rett til å uttale seg g kmme med innspill i alle saker sm er viktige fr sklemiljøet. 9. Dkumentasjn Det kreves t frmer fr dkumentasjn: 9.1 Aktivitetsplan Sklen skal lage en skriftlig plan når det skal settes i gang tiltak i en sak. I planen skal det stå: a) hvilket prblem tiltakene skal løse b) hvilke tiltak sklen har planlagt c) når tiltakene skal gjennmføres d) hvem sm er ansvarlig fr gjennmføringa av tiltakene e) når tiltakene skal evalueres

9 9 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø 9.2 Dkumentasjn på hva sm er gjrt Sklen skal dkumentere kva sm blir gjrt fr å ppfylle aktivitetsplikten. 10. Fylkesmannens håndheving av aktivitetsplikten i enkeltsaker Fylkesmannen er ikke lenger klagergan fr enkeltvedtak. Dersm en elev ikke har et trygt g gdt sklemiljø, kan eleven eller freldrene melde saken til fylkesmannen etter at saken er tatt pp med rektr. Fylkesmannen skal avgjøre m aktivitetsplikten er ppfylt. Dersm saken ikke er tatt pp med rektr, eller m det er under en uke siden saken ble tatt pp, skal fylkesmannen avvise saken. Det samme gjelder dersm saken ikke gjelder sklemiljøet på sklen der eleven går når saken meldes til fylkesmannen. 11. Tvangsmulkt, straffeansvar, erstatningsansvar 9A-12, 9A-13, 9A-14 Hensikten med en tvangsmulkt er at den skal virke avskrekkende, frebyggende g sørge fr at vedtak blir etterkmmet. ( 9a.12) Med bøter, fengsel i pp til 3 månader eller begge delar blir den straffa sm frsettleg eller grvt aktlaust, g alvrleg eller gjentekne gnger, bryt plikta etter 9 A-4 første g andre ledd g 9 A-5. Med bøter, fengsel i pp til 3 månader eller begge delar blir rektren straffa sm frsettleg eller grvt aktlaust, g alvrleg eller gjentekne gnger, bryt plikta etter 9 A-4 tredje g fjerde ledd. Dersm 9 A-4 første til fjerde ledd eller 9 A-5 er brtne av nkn sm handlar på vegner av sklen, kan skleeigaren straffast, jf. straffelven 27.Fristen fr frelding av straffeansvaret er 5 år. Sklens plan/rutiner Ordensregler fr Arstad skle Sklen er lærings- g arbeidsplass fr mange mennesker, både barn g vksne. Sammen har vi et ansvar fr hvrdan ting fungerer fr sklen. Dersm hver enkelt gjør sitt beste g viser respekt fr hverandre, kan sklen bli et trivelig g gdt arbeidssted. Alle ansatte g elever har både rettigheter g plikter til å arbeide fr å få et gdt lærings- g sklemiljø. Regler fr rden g ppførsel: Du skal Vise hensyn g respekt fr andre Vise respekt fr undervisningen g gjøre ditt fr å hlde arbeidsr i timene Møte presis til timer g avtaler Gjøre sklearbeidet til avtalt tid Hlde gd rden Gjøre ditt fr å hlde sklens mråde rent g ryddig Ta gdt vare på alt sm tilhører sklen, både ute g inne, g stelle pent med sklebøker g annet undervisningsmateriell Ta gdt vare på persnlige eiendeler g så langt sm mulig unngå å ta med verdisaker på sklen La sklens g andre elevers eiendeler være i fred Ha mbiltelefnen eller smartklkke avslått i sklesekken Overhlde IKT- avtalen du har inngått med sklen

10 10 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø Sykling: Sklen anmder på det sterkeste m at du ikke sykler uten følge av en vksen i trafikken på vei til g fra sklen, før etter sykkelsertifikatet på 4.trinn. Du skal ikke Banne, slåss eller frstyrre andres lek Mbbe, sjikanere eller trakassere andre Bruke tbakk, snus eller rusmidler på sklens mråde Tiltak mt brudd på rdensreglene Muntlig irettesettelse Muntlig melding til freldre/fresatte Skriftlig irettesettelse/ advarsel Skriftlig melding til freldre/ fresatte Inndraging av gjenstander sm blir brukt på en farlig eller prvserende måte. Inndratte gjenstander kan tilbakeleveres freldre/ fresatte Pålegg m ppgaver fr å rette pp skade de har påført sklens eiendm eller eiendeler (rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging.l) Tilstedeværelse på sklen før eller etter skletid i frbindelse med samtaler med lærer/ rektr g/ eller utføring av pålagte ppgaver Freldre/ fresatte, pliti, evt. andre instanser tilkalles ved alvrlige skade- eller vldstilfelle Grvt hærverk meldes til plitiet Frsettlig skade på sklens eiendm må erstattes. Inspeksjnsrutiner Inspeksjnsplanen er gyldig fr: Strefri kl (fredag kl ) Spisetid inne på trinn 20 min. Tilsyn i lillefri (1.trinn har egen plan). Pausene fr mellmtrinn etter lunsj avvikles ikke felles g varierer fra trinn til trinn. I vergangssituasjner g i undervisning er elevenes lærers ansvar. Tilsynsmråder er grvt delt pp etter trinn. Generelt m inspeksjn: De vksne skal bruke gul vest g være lett synlige. Knflikter løses i første mgang av de sm har inspeksjn. Den sm har bservert infrmerer kntaktlærer m enkeltepisder når inspeksjnen er ver. Hvis alvrlige ting skjer, hentes kntaktlærer eller rektr med en gang. Ta en titt i garderber fr å se at barna er ute. Ved planlagt fravær avtales bytte av inspeksjn med fraværsansvarlig. Ved sykdm/fravær vertar vikar inspeksjn. Hvis ingen vikar, avtales inspeksjn med fraværsansvarlig.

11 11 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø Alle sm har inspeksjn må sette seg inn i sklens rdensregler. Enkeltelever: Behv avklares g evalueres regelmessig med kntaktlærer g fraværsansvarlig. Viktig å sette seg inn i elevens behv. Den vksne styrker generell inspeksjn i rlige perider eller ved elevens fravær. Mrgeninspeksjn: Sklen låses pp m mrgenen av kntaktlærer. Det skal minimum være 2 persner ute fra kl Grønt g stiplet mråde 2. Blått g gult mråde Inspeksjn sirkulerer g er tilgjengelig fr alle barna. Spisetid: 20 min er avsatt til spising g påkledning. Barn sm går ut tidligere må ha tilsyn av vksne. Den sm spiser med barna i strefri låser klasserm når barna er ute av rm. Strefri: Uteinspeksjnen starter kl trinn: Sirkulerer grønt mråde. Låser dører til gang mellm 1.-2.trinn. 2.trinn: Sirkulerer grønt mråde. 3.trinn: Sirkulerer i stiplet mråde. Låser dører til klasserm 3.trinn g SFO. 4.trinn: Sirkulerer i gult mråde. Samarbeider med 5.tr insp. Låser dører til klasserm. 5.trinn: Sirkulerer i gult mråde. Samarbeider med 4.tr insp trinn: Sirkulerer i blått mråde. Buss (ved idrettshall): Kl g kl : Være tilgjengelig fr barna sm venter på buss ved flaggstang følge dem brt (13.15). De yngste barna går først på bussen. Inspeksjnen slutter når bussen har kjørt g taxibarn er hentet.

12 12 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø Områdekart inspeksjn:

13 13 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø Frebyggende tiltak Kntinuerlig arbeid med gd klasseledelse. De ansatte setter seg inn i rutinen «Slik gjør vi det på Arstad». Skape et gdt g trygt læringsmiljø gjennm arbeid med å etablere gde relasjner mellm lærer g elev g elevene i mellm Innarbeiding av faste rutiner g klare grenser der tydelige vksne gir elevene frutsigbarhet g trygghet Arbeid med elevenes ppøving av gd ssial kmpetanse g samhld i de ulike elevgruppene. Et gdt samarbeid mellm skle g hjem Et gdt samarbeid mellm skle g FAU. Samarbeid på alle nivå preget av åpenhet, trygghet g mangfld der gjensidig tillit g respekt er rådende. Opplæringslvens 9a gjennmgås årlig med alle ansatte. Kntaktlærerne tar temaet krenkende adferd jevnlig pp med sine elever gjennm skleåret. Freldreskle fr de nye 1.trinnselevenes fresatte ved ppstart hver høst der temaet freldrenes rlle fr arbeid med et gdt klassemiljø blir vektlagt. Møte ved ppstart av skleåret mellm sklens ledelse, FAU-leder, freldrekntakter, FAUkntakter g kntaktlærere. Infrmasjn fra skleledelsen m sklens satsningsmråder, m sklens handlingsplan fr arbeid med elevenes psykssiale miljø. FAU-leder infrmerer m FAU sitt arbeid. Kntaktlærere g freldrekntaktene på hvert trinn planlegger sammen årets første freldremøte g hvilket satsningsmråde de sammen skal arbeide med gjennm skleåret. Evalueres på skleårets siste freldremøte før ferien. Egen plan fr felles aktiviteter sm styrker tilhørighet g samhld, Vi-sklen, gjennm skleåret (aktivitetsdager, felles samlinger, turer, idrettsdager sv.). Evalueres hvert skleår. Sklens rdensregler g IKT-reglement gjøres kjent fr alle elevene ved sklestart hvert år g repeteres gjennm året. Tre trivselsregler (klassermsregler) basert på rdensreglementet skal være lett synlig g gjeldende i alle klasserm. Elevene skal være med på utarbeidelsen av disse. Elevmedvirkning gjennm klasseråds- g elevrådsarbeid. Elevrepresentanter i sklens samarbeidsutvalg g sklemiljøutvalg. Rutinebeskrivelser fr tilsyn av elever i friminutt skal følges av alle ansatte. Viktig at vikarer er gdt infrmert m disse. Alle ansatte g sm arbeider på sklen til daglig skal være kntinuerlig på vakt verfr krenkende adferd g umiddelbart melde fra til rektr ved mistanke m at dette skjer. Sklens ledelse følger kntinuerlig pp det hldningsskapende arbeidet g tar umiddelbart tak i hendelser sm ppstår Fadderrdning fr nye 1.trinnselever. Sklemiljøutvalget anbefaler at det etableres vennegrupper på minimum 1. g 2. trinn. Lærerne setter pp frslag til grupper. Freldrene er ansvarlig fr gjennmføring.

14 14 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø Elever Få hjelp mt mbbing Fr å få hjelp mt mbbing, er det viktig at du frteller det til en vksen. Hvis du synes det er vanskelig eller flaut å frtelle at du blir mbbet eller plaget, er du ikke alene. Det er helt nrmalt. Men det å hlde det inni seg, hjelper ikke. Si fra tidlig Det er viktig at du sier fra tidlig, slik at sklen g andre vksne kan hjelpe deg før det blir enda verre. De vksne skal ta deg på alvr g stanse mbbingen. Selv m de vksne ikke kaller det mbbing, skal de sørge fr at plagingen stpper g at du har det bra. Hvem tar jeg kntakt med på sklen? Det finnes ingen regler fr hvem du skal snakke med. Det viktigste er at du frteller det til nen, en du føler deg trygg på. Det kan fr eksempel være kntaktlæreren din, en ssiallærer eller rådgiver, rektren eller nen andre på sklen. Du kan gså snakke med helsesøster. Husk at freldrene dine kan være viktige støttespillere g kan være med deg når du skal snakke med sklen. Hvis du vil at freldrene dine eller andre du stler på skal snakke med sklen fr deg, er det helt greit. Om du pplever at du ikke blir tatt på alvr, kan du kntakte Fylkesmannen i det fylket du br. Fylkesmannen er både en persn g et kntr sm blant annet skal passe på at sklen hjelper deg hvis du mbbet. Slik kan du gjøre en frskjell m du ppdager mbbing. Å si fra er ikke å sladre, det er å hjelpe nen. Du kan gjøre en frskjell. Ikke la mbberne tr at de kan gjøre sm de vil frdi ingen gjør ne. Hvis bare nen i en klasse tør å støtte en sm blir mbbet, blir det vanskeligere fr mbberne å frtsette. Mbbing på nett g ssiale medier Mbbing g plaging i ssiale medier g på nettet er like alvrlig sm når det skjer andre steder. At mange kan se det sm publiseres, kan gjøre det ekstra tøft. Husk at mbbing aldri er din skyld, g at de vksne skal hjelpe deg. Mbbing er ulvlig, gså på nett. Si fra til en vksen. Ta vare på meldinger, bilder g andre ting sm blir skrevet m deg, fr å ha bevis. På slettmeg.n finner du hjelp til hvrdan du kan få slettet ting på nettet. Plitiet kan etterfrske saker, gså m det er barn under 15 år. Ikke svar på mbbemeldinger det kan føre til mer mbbing. Undersøk hvrdan du kan blkkere meldingene eller den sm mbber Du finner mer infrmasjn på nettet:

15 15 Å høre til plan fr å sikre elevenes rett til et trygt g gdt sklemiljø Freldre Jeg mistenker at barnet mitt pplever mbbing, hva kan jeg se etter? Det er ikke sikkert at barnet ditt frteller deg at hun eller han blir mbbet eller plaget. Mange barn synes det er flaut. Når et barn frteller deg m mbbing Råd til freldre g andre vksne. Hva gjør jeg hvis barnet mitt mbber andre? Det kan være vanskelig å få beskjed m at barnet ditt mbber eller plager andre. Men hld hdet kaldt g ikke avvis den sm frteller deg det. Dette skal sklen gjøre hvis barnet ditt pplever mbbing Her finner du infrmasjn m hvilke rettigheter barnet ditt har, hva sklen skal gjøre g hvrdan du kan ta kntakt med sklen fr å få bedret situasjnen: Tre ssiale medier freldre bør kjenne til Det finnes mange typer ssiale medier med frskjellige aldersgrenser, innhld g muligheter. Hvilke ssiale medier barn g unge bruker, endrer seg raskt. «Det kreves en hel landsby fr å ppdra ett barn» Snakk msrgsfullt til ditt barn m de andre i klassen g i gata Be ditt barn følge med g bidra til at de andre i klassen g i grenda har det bra Be ditt barn frtelle hjemme g på sklen dersm nen blir mbbet Samarbeid med de andre fresatte Samarbeid med sklen