Ekstern skolevurdering et verktøy for skoleutvikling

Transkript

1 Ekstern sklevurdering et verktøy fr skleutvikling Rapprt fra ekstern vurdering på Olderdalen skle i uke 20/2019 «Inkluderende læringsmiljø g vksenrllen»

2 I. Frrd Veilederkrps Utdanningsdirektratet inviterer kmmuner, fylkeskmmuner g skler til å delta i et samarbeid fr kvalitetsutvikling i sklen. Målet er at flere elever skal lære g mestre mer g fullføre utdanningsløpet. Veilederkrpset gir støtte til skleeiere g skler sm trenger veiledning fr å bedre læreprsessene i sklen. I starten eller i frkant av veilederperiden, gjennmføres «Ståstedsanalyse» g «Ekstern sklevurdering.» Ståstedsanalysen Ståstedsanalysen er et analyseverktøy sm hjelper skleeiere g skler med å kartlegge hvilke mråder sm bør utvikles. Dette verktøyet tar utgangspunkt i kvalitetsindikatrer sm nasjnale prøver, elevundersøkelsen g andre undersøkelser sm brukes lkalt. Ut fra resultatene av denne analysen g eventuelle andre undersøkelser, velger sklen tema fr den eksterne sklevurderingen. Ekstern sklevurdering Ekstern vurdering er et verktøy fr skleutvikling. Frskrift til pplæringslven, kapittel 2, 2-1 m sklebasert vurdering, sier at alle skleeiere er pålagt å ha et system fr vurdering av sklens virksmhet, internt eller eksternt. Frskriften nevner ikke hvrdan den sklebaserte vurderingen skal gjennmføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Det er et verktøy sm blir brukt i mange kmmuner g reginer fr å frsterke utviklingsarbeidet på sklene. Utdanningsdirektratet bygger vurderingsmdellen på en tilpasset versjn av Hardanger/Vss-reginen sin sklevurderingsmetdikk. Mdellen består av fem trinn: Rapprtens tittel gjenspeiler det valgte temaet. I tillegg til målfrmuleringer, settes det pp knkrete tegn på hva sm kjennetegner gd praksis. Disse tegnene er selve kjernen i vurderingsprsessen g viser idealbildet fr sklens ønskede praksis innenfr vurderingstemaet. Dette settes inn i et skjema sm kalles «Framtidsbilde.» Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg m sklens nåværende praksis i frhld til tegnene på gd praksis. Det vil bli fretatt bservasjner i klassene g i sklemiljøet, g vurdererparet vil få tilgang til dkumenter sm kan være av betydning fr den vurderinga sm skal gjennmføres. Selve vurderingsuka varer i tre til fire dager, g siste dag av vurderinga legges funnene fram i en rapprt fr sklen. I denne rapprten vil vurdererne trekke fram tegn på gd praksis g tegn på praksis sm kan bli bedre fr sklen. Knklusjnene i rapprten skal være til hjelp i det videre arbeidet med det valgte temaet. Veilederkrpset vil bistå skleledelsen i det videre utviklingsarbeidet

3 II. Fakta m sklen Olderdalen barne- g ungdmsskle ligger sentralt i Olderdalen med nærhet til kultursenter, kirke, biblitek, idrettshall g rådhus. Sklen ligger i naturskjønne mgivelser, nært både sjø, skg g fjell, g er en flerkulturell skle i samisk språkmråde. Sklen har 67 elever frdelt på 1-10 klassetrinn. Elevene kmmer fra Djupvik, Nrdmannvik, Olderdalen, Numedalen, Ysteby, Kåfjrddalen, Trllvik g Birtavarre. Sklen har et eget tilbud m innføringsklasse. Olderdalen skle er med i inkluderende barnehage g sklemiljø (IBS). I tillegg er Veilederkrpset inne fr å veilede sklen i frhld til læringsmiljøet. Sklen har gså hatt ekstern vurdering der sklens sterke sider, g sider sklen kan bli bedre på fremkmmer i en egen rapprt. Vi skal jbbe fr stadig bedre læringsmiljø g bedre læringsutbytte fr elevene våre. Sklen har gså sm mål å bli Miljøfyrtårn i løpet av skleåret 2019/2020. Sklen har ver mange år vektlagt nærmiljø g flerkulturell tenkning i utviklingsarbeidet. Vi har lang erfaring med å jbbe med internasjnale spørsmål, samt å ivareta g utvikle den lkale kulturen sm er særegen fr våre mråder. Olderdalen skle arrangerer årlig leirskle g mørketidsprsjekt fr alle elevene. I tillegg har sklen en Internasjnal uke sm ønskes videreført de neste skleårene. På ungdmssklen kan elevene blant annet velge fagene arbeidslivsfag, samisk, tysk, natur, miljø g friluftsliv g trafikalt grunnkurs. Sklen har en aktiv Facebk-side der det legges ut aktuell infrmasjn g bilder fra sklehverdagen. Sklen har et Freldreutvalg (FAU) sm er engasjert

4 III. Valg av hvedutfrdring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen g andre identifiserte utviklingsmråder, kmmer skle, skleeier g veiledere frem til sklens hvedutfrdring g vurderingstema. Dette frmuleres g blir utgangspunkt fr den eksterne vurderingen. Sklen har arbeidet med tema fr ekstern sklevurdering i utviklingsgruppa g sett på egenvurderinga til Ståstedsanalysen. Sklen hadde et ønske m den eksterne sklevurderinga skulle se på vksenrllen, m de vksne pptrer likt g hvrdan regler håndteres. Sklen har blant annet arbeidet med hvrdan de vil at det skal være i friminuttene. Målet er at de vksne skal pptre sm en skle, g at alle elevene er våre elever. Vksenrllen er gså direkte knyttet pp mt det kmmunale prsjektet «Inkluderende barnehage- g sklemiljø». Sm følge av resultatene i egenvurderingene i Ståstedsanalysen har sklen valgt «inkluderende læringsmiljø g vksenrllen» sm vurderingstema

5 IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjn pp mt en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et «framtidsbilde.» Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider g er knyttet til praksis. Framtidsbildet gjøres knkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på gd praksis. Sklens nåværende praksis blir vurdert pp mte dette bildet. Kvalitetsmål g tegn på gd praksis i framtidsbildet, skal henge nøye sammen med påstandene i Ståstedsanalysen g Elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utfrmet av vurdererne, g sklen er invlvert i arbeidet med å frankre det i persnalet i frkant av vurderingsprsessen. Framtidsbilde - ekstern sklevurdering ved Olderdalen skle Vurderingstema: Inkluderende læringsmiljø g vksenrllen Kvalitetsmål Elevperspektiv Alle elever er inkludert i sklens læringsfellesskap. Lærerperspektiv De vksne møter elevene med msrg, respekt g utfrdringer sm stimulerer til faglig g ssial utvikling. Freldreperspektiv Freldre er invlvert i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø. Organisasjnsperspektiv Sklen arbeider systematisk med å utvikle et inkluderende læringsmiljø. Tegn på gd praksis Elevene trives på sklen g pplever seg inkludert i fellesskapet Elevene er engasjert i egen læring Elevene pplever mestring g får ppgaver tilpasset sitt nivå Elevene pplever at de får støtte fra de vksne i læringsarbeidet De vksne arbeider med å ha gde relasjner til alle elevene De vksne arbeider systematisk med å utvikle et inkluderende læringsmiljø Lærerne mtiverer elevene i læringsarbeidet Lærerne tilpasser pplæringen til hver enkelt elev Freldrene pplever at det er en lav terskel fr å ta kntakt med sklen Freldrene er rientert m sklens arbeid med et inkluderende sklemiljø Freldrene er med på å skape et sklemiljø sm fremmer helse, trivsel g læring Freldrene er invlvert i egne barns læring g ssial utvikling Sklen har en felles frståelse av et inkluderende læringsmiljø Sklen har system fr å sikre et trygt g inkluderende læringsmiljø Ledelsen legger jevnlig til rette fr refleksjn, erfaringsdeling g kmpetanseutvikling Beslutninger sm tas blir ljalt fulgt pp av alle ansatte - 5 -

6 V. Sammenstille g se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer g vurderer infrmasjnen ved å speile den mt tegnene på gd praksis i framtidsbildet. Ut fra denne vurderingen, trekkes knklusjner. En finner frem til sklens sterke sider innen sklens valgte mråde, g til sider sm bør utvikles fr å bli bedre. Dette kmmer frem i «tegn på gd praksis» g i «praksis sm kan bli bedre» i vurderingsrapprten. Vanligvis er det slik at ikke alle tegnene på gd praksis vil bli kmmentert i rapprten. Det betyr at her har ikke vurdererne gjrt spesielle funn sm må kmmenteres. Vurdererne gjør et dypdykk i rganisasjnen g invlverer de fleste i sklehverdagen. Dette kan føre til en bevegelse sm må tas videre av ledelse g persnale. Vurdererne er ikke frskere, men kvalifiserte vurderere med gd kunnskap m skle. VI. Tegn på gd praksis Kvalitetsmål: Alle elever er inkludert i sklens læringsfellesskap Tegn på gd praksis: Elevene er engasjert i egen læring Beskrivelse/begrunnelse/kmmentarer: Vi har bservert mange engasjerte elever i full aktivitet i undervisningen. Vi har gså sett lærere sm har varierte undervisningspplegg. I følge Opplæringslva skal elevene få «utfalde skapargleder, engasjement g utfrskartrng». 1 Dette følges pp i verrdnet del av læreplanverket sm presiserer at «i pplæringen skal elevene få rike muligheter til å utvikle engasjement». 2 I intervju sier elevene at det er artig på sklen, g at de liker å lære. Mørketidsprsjektet blir av elevene framhevet sm spesielt engasjerende. Resultater fra elevundersøkelsen viser at sklen ligger på snittet nasjnalt når det gjelder elevmedvirkning g demkrati. Flere elever framsnakker at elevrådet ved sklen fungerer gdt, g det er av str betydning fr elevenes engasjement. De ansatte sier at mange elever vil lære g er engasjerte. De sier samtidig at de arbeider fr en variert undervisning, g at å mtivere elevene er en av de viktigste rllene deres. Det er viktig å vedlikehlde elevenes engasjement. 1 Hentet: skaperglede-engasjement-g-utfrskertrang/ Hentet:

7 Freldrene sier at deres barn er engasjert i egen læring, g at stabilitet blant ansatte øker sjansen fr engasjerte elever. Kvalitetsmål: De vksne møter elevene med msrg, respekt g utfrdringer sm stimulerer til faglig g ssial utvikling Tegn på gd praksis: De vksne arbeider med å ha gde relasjner til alle elevene Beskrivelse/begrunnelse/kmmentarer: I verrdnet del står det m ssial læring g utvikling at «Sklen skal støtte g bidra til elevenes ssiale læring g utvikling gjennm arbeid med fagene g i sklehverdagen fr øvrig». 3 Læringsmiljøsenteret beskriver en gd relasjn sm faglig g persnlig støtte. «Faglig støtte handler fra et elevsynspunkt m hjelp til sklefaglige spørsmål, utvikling av kunnskap, faglig innsikt g frståelse. Persnlig støtte handler m at elevene føler seg verdsatt sm den de er med sin persnlige egenart g sine egenskaper, m å bli møtt med respekt g bli rettferdig behandlet.» 4 Vi har bservert lærere sm har gd kntakt med elevene, har dialg g lytter. Elevene bekrefter i intervju at de trr at alle de vksne på sklen liker dem g alle de andre elevene på sklen. Ståstedsanalysen viser at lærerne ved sklen viser interesse fr hver enkelt elev, g at de har eller arbeider fr å få en psitiv relasjn til hver enkelt elev. Den samme analysen bekrefter gså at de ansatte på sklen arbeider bevisst med å utvikle psitive relasjner mellm eleven. Alle ansatte prøver å få gde relasjner til alle elevene sier ansatte i intervju. Ansatte sier videre at de tenker mye på relasjner, g ha gde relasjner til alle elevene. Ansatte km gså med frslag til at videre arbeid på dette mrådet kan være systematisk kartlegging av relasjnene mellm elevene g vksne. Freldrene sier at de har frståelse fr at det tar tid å få til relasjnene g at det virker sm de ansatte har gde relasjner til alle elever. Freldrene gir gså innspill m at gd relasjnsbygging er avhengig av stabilitet i persnalet, g at det derfr ved tidligere skleår ikke har fungert like gdt fr alle klasser. 3 Hentet: Hentet:

8 Kvalitetsmål: Freldre er invlvert i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø Tegn på gd praksis: Freldre pplever at det er en lav terskel fr å ta kntakt med sklen Beskrivelse/begrunnelse/kmmentarer: Freldrene pplever at sklen sier at man er velkmmen til å ta kntakt med sklen uansett. Freldre til barn med spesielle behv sier at de har en nær g gd kntakt med sklen. Skleledelsen bekrefter at dette er et punkt de har arbeidet mye med, g at de til enhver tid understreker at freldrene er velkmmen til å ta kntakt med sklen uansett. I Opplæringslva 13-3d under «Plikt fr kmmunen til å sørgje fr freldresamarbeid» står det at kmmunen skal sørge fr samarbeid med freldre i grunnsklen, g at det i rganiseringa av freldresamarbeidet skal tas hensyn til lkale frhld. 5 Læringsmiljøsenteret fremhever at ved et gdt samarbeid mellm hjem g skle gjeldet det at «Sklen må tilrettelegge fr at det fregår en jevnlig g systematisk kmmunikasjn sm fkuserer på psitive hendelser g frhld knyttet til eleven. Det vil danne grunnlaget fr en gd g tillitsfull relasjn mellm freldre g sklen sm er bra i seg selv, g nødvendig dersm utfrdringer ppstår.» 6 De ansatte sier i intervju at de samarbeider gdt med freldrene, g at freldrene er flinke til å ta kntakt. Det er gd dialg mellm freldrene g kntaktlærer, g de ansatte mtiverer alltid freldrene til å ta kntakt så tidlig sm mulig, før ne blir fr strt. I frskrift til Opplæringslva står det i 20-1 m frmålet med freldresamarbeid at: «Freldresamarbeid skal ha eleven i fkus g bidra til eleven sin faglege g ssiale utvikling. Eit gdt freldresamarbeid er ein viktig ressurs fr sklen fr å styrkje utviklinga av gde læringsmiljø g skape læringsresultat sm mellm anna fører til at fleire fullførar vidaregåande pplæring.» Hentet: Hentet: Hentet:

9 Kvalitetsmål: Sklen arbeider systematisk med å utvikle et inkluderende læringsmiljø Tegn på gd praksis: Sklen har et system fr å sikre et trygt g inkluderende læringsmiljø Tegn på gd praksis: Ledelsen legger jevnlig til rette fr refleksjn, erfaringsdeling g kmpetanseutvikling Beskrivelse/begrunnelse/kmmentarer: Sklen har rutiner fr inspeksjn g har hatt risikanalyse ver utemrådet. Inspektørene har egne fargede vester. De tar jevnlig pp rdensreglementet, det er blitt bservert versiktstavle på persnalrmmet med fkus på rdensregler etter tur. De ansatte sier at systemet fr å sikre et trygt g inkluderende læringsmiljø blir håndtert seriøst g tatt på alvr. De skryter av skleledelsen fr at systemet er på plass fr hvrdan slike saker skal håndteres. Det ble arbeidet mye med dette på skle frrige skleår, g de ansatte bekrefter at de føler seg trygge på dette pplegget. Dette bekreftes gså i Lærerundersøkelsen hvr alle ansatte har svart ja på spørsmålene m sklen har retningslinjer fr hvrdan mbbing skal håndteres, g m disse retningslinjene blir fulgt i sklens håndtering av mbbing. I kapittel 9A i Opplæringslva m elevene sitt sklemiljø står det at «Alle elevar har rett til eit trygt g gdt sklemiljø sm fremjar helse, trivsel g læring». 8 Det er gså presisert at sklen skal ha nulltleranse mt krenkelser sm mbbing, vld, diskriminering g trakassering, g at sklen skal arbeide kntinuerlig g systematisk fr å fremme helse, miljø g tryggheten til elevene. Alle sm arbeider på sklen skal følge med, gripe inn, varsle, undersøke g sette inn tiltak. Hvis det må gjøres tiltak i en sak, skal sklen lage en skriftlig plan. Og en slik plan er blitt lagt fram fr Olderdalen skle, Under tegn på gd praksis m at ledelsen legger jevnlig til rette fr refleksjn, erfaringsdeling g kmpetanseutvikling sier de ansatte at de fte har møter m det de hlder på med. Det ble gså ytret ønske m erfaringsdeling på tvers av sklene. Også ståstedsanalysen bekrefter at sklen har arenaer fr felles refleksjn g læring. På lærerundersøkelsen svarer alle at sklens ledelse legger til rette fr felles refleksjn g læring. Skleledelsen sier at de ansatte har ønsket seg fast arbeidstid fr å kunne samarbeide mer, g det har de fått til dette skleåret. Sklen har en møteplan fr fellestid sm henger på ppslagstavla på persnalrmmet. Her er det delvis versikt ver tema g avtaler. Det kmmer gså frem m det er trinnmøter eller teammøter. 8 Hentet:

10 VII. Praksis sm kan bli bedre Kvalitetsmål: Alle elever er inkludert i sklens læringsfellesskap Tegn på gd praksis: Elevene trives på sklen g pplever seg inkludert i fellesskapet Beskrivelse/begrunnelse/kmmentarer: Elevene sier at de trives på sklen, g at de fleste har nen å være sammen med. Elevene sier gså at de av g til ser nen sm ikke har nen å være sammen med. Nen elever sier at mange vikarer har gått ut ver trivselen g inkluderinga på sklen. Elevundersøkelsen bekrefter at elevene trives på sklen. Freldrene sier at elevene trives gdt på sklen, men at ikke abslutt alle er like gdt inkludert. Freldrene fremhever fellesaktiviteter på sklen sm bra fr fellesskapet. De km gså med frslag m at kanskje fadderrdningen kan brukes lenger, enn det sm gjøres i dag. De ansatte påpeker at skledebatten g det at elevene kmmer fra ulike bygder, kmmer til uttrykk i samhandlinga mellm elevene. Strt sett trives elevene, g de er flinke til å inkludere hverandre, så her er det en psitiv utvikling. De ansatte er ærlige på at det finnes elever sm ikke alltid kjenner seg inkludert, men at i det stre g hele så er de fleste med. Dette bekreftes i lærerundersøkelsen hvr alle svarer at de er litt enig i at elevene deres trives på sklen. Skleledelsen gir uttrykk fr at alle ikke er inkludert hele tida, men at dette er ne sklen arbeider med. Det er viktig fr skleledelsen at terskelen fr å ta kntakt med sklen er lav. På ståstedsanalysen svarer 66% av de ansatte at alle elever er inkludert i sklens fellesskap, g de resterende svarer på dette punktet at sklens praksis må bedres eller endres. I mange undervisningstimer er det mange vksne tilstede. I nen timer er det svært få elever. Grunnen kan være spesialpedaggiske tiltak eller sammensetning i grupper. Elever har gitt uttrykk fr at det er kjedeleg å være få

11 Kvalitetsmål: De vksne møter elevene med msrg, respekt g utfrdringer sm stimulerer til faglig g ssial utvikling Tegn på gd praksis: De vksne arbeider systematisk med å utvikle et inkluderende læringsmiljø Beskrivelse/begrunnelse/kmmentarer: De ansatte sier at de har hatt fkus på dette hele tiden, g at de har mange prsjekter på sklen sm har fkus på det ssiale. Elevmedvirkning har kmmet mer i fkus enn tidligere. Sklen har et gdt grunnlag fr et inkluderende læringsmiljø, med tanke på at sklen har elever med ulike bakgrunner, men at alle blir tatt imt. Sklen har arbeidet mye med hvrdan de vil at det skal være ute i friminuttene, g det ser de har hatt effekt. I følge ståstedsanalysen mener de ansatte at sklen arbeider systematisk med å bedre læringsmiljøet. Ut fra bservasjner g intervju, er det ikke funnet klare tegn på at dette arbeidet er systematisk enda. Sklen har et gdt utgangspunkt fr å videreutvikle dette da ståstedsanalysen bekrefter at sklen samarbeider med fagmiljøer fr å løse utfrdringer i læringsmiljøet. Skleledelsen bekrefter at de allerede har gjrt en del tiltak, g at de har planer m ytterligere tiltak. Det er blant annet i samarbeid med elever g ansatte blitt utarbeidet et trygghetskart ver sklegården, g sklen har et velfungerende elevråd. Ledelsen ønsker å få pp igjen rdningen med trivselsledere. Det er lagt fram en plan fr IBS-prsjektet fr første året av prsjektet. I 2019 er det plan fr ulike sentrale samlinger. Kvalitetsmål: Freldre er invlvert i arbeidet med et inkluderende læringsmiljø Tegn på gd praksis: Freldrene er med på å skape et sklemiljø sm fremmer helse, trivsel g læring Beskrivelse/begrunnelse/kmmentarer: Freldrene sier at freldrekntakter prøver å få til ssiale treff fr trinnene, men at det alltid er en utfrdring å få med alle. Ønsket til freldrene er flere aktiviteter sm styrker fellesskapet. Freldrene ønsker å bidra i frhld til fr eksempel mørketidsprsjektet g internasjnal uke, med det frutsetter at freldrene kmmer tidlig inn i planlegginga. På dette punktet er freldregruppa delt, g det er en utfrdring når nen vil g andre ikke. Freldregruppa påpeker at det likevel er viktig at freldrene bidrar til å skape gde relasjner mellm elevene g mellm freldrene gså utenm sklen. Dette handler mye m fellesskap g tradisjn. I følge de ansatte er det ulikt hvr mye freldrene bidrar, g at det er behv fr at sklen arbeider med å utvikle en fellesskapsfølelse blant alle elevene g freldrene. De ansatte sier gså at de kan bli enda flinkere til å engasjere freldrene i arbeidet med læringsmiljøet. Sklen kan legge til rette fr mer invlvering, g invitere freldrene mer til sklen fr å fr eksempel se på framføringer sm elevene har

12 I Ståstedsanalysen sier 66% av de ansatte at de på vår skle arbeider bevisst med hvrdan freldrene kan bidra psitivt til elevenes læring g utvikling. 55% mener at frventningene mellm sklen g freldrene er avklart, mens resten mener at dette må sklen videreutvikle. Dette bekrefter gså Lærerundersøkelsen hvr ca 80% sier at de bare er litt enig eller hverken enig eller uenig i at på vår skle arbeider vi knkret med hvrdan freldrene kan bidra psitivt til elevenes læring g utvikling. Kvalitetsmål: Sklen arbeider systematisk med å utvikle et inkluderende læringsmiljø Tegn på gd praksis: Beslutninger sm tas blir ljalt fulgt pp av alle ansatte Beskrivelse/begrunnelse/kmmentarer: Flere ansatte har gitt uttrykk fr at samarbeid m pplæring g skleutvikling kunne vært bedre m alle hadde vært inkludert på de ulike møtearenaene. Skleledelsen bør vurdere rganiseringa av ulike møter. Ansatte har i intervju sagt at de nen ganger kan sitte på møter g bestemme hvilke regler sm skal gjelde, gså blir de samme reglene i neste mgang ikke fulgt pp av alle. Det er kmmet innspill m at denne sklen til tider har hatt svært mange beslutninger g regler, ne sm vanskeliggjør å følge pp beslutninger ljalt fr alle ansatte. Dette kan til dels skyldes at sklen i perider har hatt mange vikarer inne. Sklen er her inne i en prsess, mrgenmøtene g at mye infrmasjn blir skrevet på tavla inne på persnalrmmet hjelper. I tillegg blir det skrevet referat fra alt sm blir sagt på mrgenmøtene, slik at ansatte sm ikke er tilstede kan lese der hva sm har blitt sagt. Sklen må arbeide mer med en felles frståelse av regler g rutiner, g de ansatte må støtte g veilede hverandre når det byr på utfrdringer å følge pp. Dette krever at de ansatte samarbeider tett, at man drøfter seg imellm, repeterer, g gir råd g tips til hverandre. I Ståstedsanalysen sier 70% av de ansatte at praksisen på sklen må bedres eller endres når det gjelder at beslutninger sm er fattet, ljalt blir fulgt pp av alle ansatte. Dette bekrefter gså lærerundersøkelsen hvr flertallet av lærere svarer negativt på påstanden m at på sklen reagerer ansatte vi ansatte på samme måte hvis elevene bryter reglene. Skleledelsen bruker mye tid på vikarhåndtering g rganisering slik det er bservert på mrgenmøter hver skledag. Dette gjør at lærerne kan kmme seint til klassermmet. Inspeksjnsrutiner g rdensregler er gdt synlig på tavler på persnalrmmet. I tillegg blir endringer den enkelte dag skrevet på tavla. Det gjør at både fast ansatte g vikarer har sklens pplegg på dette mrådet lett tilgjengelig. I tillegg har de ekstra fkus på rdensreglene etter tur. Sklen har gså fkus på innlæring av tegnspråk g lærer nen nye tegn hver dag. Når alle vksne kan tegn, føler de sm har hørselsutfrdringer seg mer inkludert

13 VIII. Spørsmål til refleksjn g ettertanke Dette er spørsmål sm sklen kan bruke i sitt etterarbeid etter sklevurderingen. Spørsmålene er ikke ment sm knklusjner, men de skal være åpne g frmulert ut fra en samlet vurdering av tegnene på gd praksis g på praksis sm kan bli bedre på sklen. Hva legger vi i et raust g støttende læringsmiljø der elevene lærer både faglig g ssialt? Hvilke arbeidsmåter kan fremme ssial læring i fag? Hva slags vurderingspraksis kan bidra til ssial læring? Hvrdan utvikler vi elevens evne til medbestemmelse g medansvar fr læringsmiljøet? Hvrdan aktiviserer vi alle elevene i undervisningen slik at de føler mestring g tilhørighet? Hva kan sklen gjøre fr å øke elevtallet i undervisningsgrupper g å sikre en bedre tilpasset pplæring? Hvrdan sikre alle elever inkludering i et større fellesskap? Kan flere ansatte invlveres i vikarhåndteringen slik at den ikke er avhengig av skleledelsen? IX. Etterrd Frskning m ekstern sklevurdering knkluderer med at en slik vurdering kan ha str betydning fr utvikling av sklen. Det avhenger imidlertid av hva sklen gjør med sin nye kunnskap etter vurderingsuka. Videre arbeid etter ekstern sklevurdering Etter at vurderingen er ver g rapprten er ferdig, starter sklens videre utviklingsarbeid. Prsessen styres av skleledelsen g følges pp av skleeier. Eksempel på hvrdan en slik prsess kan gjennmføres: Innen t uker etter vurderingen: skleledelsen (ev sammen med persnalet g Veilederkrpset) lager en milepælsplan fr etterarbeidet Milepælsplanen bør ha mål g ansvarsfrdeling Persnalet blir invlvert i det videre arbeidet med tiltakene i milepælsplanen Etter cirka et halvt år: Skleeier har møte med skleledelsen fr å følge pp prsessen Etter cirka ett år: Sklen g skleeier har nytt møte fr å se hva sm har skjedd av endringer

14 Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de sklene sm mttar veiledning, frankrer prsessen hs elevene, fresatte, alle sklens medarbeidere g andre samarbeidsparter sm er viktige fr sklen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt. Interne: elever, ansatte, skleledelsen, fresatte, skleeier Eksterne: Ingunn Marie Myren g Ingvild Estenstad Vedlegg B. Tidsplan g aktiviteter Frut fr vurderingsuka på sklen, har det vært kntakt mellm vurdere g skle, g data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan fr prsessen. Framtidsbildet er utarbeidet g diskutert g frandret i samspill med sklens persnale. Persnalet har gjennmført en ståstedsanalyse sm veilederne har vært med på å ppsummere. Samtaleguider er utarbeidet g freldremøte med fresatte planlagt. Det er avsatt tre til fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hvedsak en startdag der vurderere g hele persnalet møtes fr første gang. Infrmasjnsinnhentingen fregår ved at det gjennmføres samtaler, møter, bservasjner mm. Alle data sammenstilles, g vurdererne leter etter mønster i materiale g speiler det mt framtidsbildet. Rapprten skrives g legges frem fr persnalet g andre den siste dagen av vurderingen. Å gjennmføre en kvalitetsvurdering på tre dager er knapp tid, g det innebærer at det valgte temaet må være avgrenset. Plan fr ekstern sklevurdering på Olderdalen skle Tidspunkt: Hva: Ansvar: Tirsdag 7.5 kl Trsdag 9.5 Fredag 10.5 Felles gjennmgang i frkant av ekstern vurdering i uke 20 Inf sendes hjem til fresatte m freldremøte Møter med utviklingsgruppa g Veilderkrpset Plan fr intervju lærerne g elever sendes ut Mandag 13.mai Rektr Rektr Rektr

15 Krt møte/hilse på rektr Vurdererne Krt mrgenmøte mellm ansatte g vurdererne Vurdererne Observasjn ungdmstrinnet Vurdererne Intervju med elevene på ungdmstrinnet Vurdererne Observasjn mellmtrinnet Vurdererne Lunsj Sklen Intervju med elevene på mellmtrinnet Vurdererne Observasjn på småtrinnet (2.-4) Vurdererne Intervju ansatte gruppe 1 Vurdererne Møte med rektr/ledelsen Oppsummering av dagen Vurdererne Freldremøte på sklen Vurdererne Tirsdag 14.mai Krt mrgenmøte med rektr/ansatte Vurdererne 08, Intervju med elevene på småtrinnet (2.- 4.trinn) Vurdererne Observasjn i klassermmene Vurdererne Lunsj Sklen Evnt bservasjn g evnt skriving Vurdererne Intervju med rektr/ledelsen Vurdererne Intervju ansatte gruppe 2 Vurdererne Møte med rektr/ledelsen Oppsummering av dagen Vurdererne Onsdag 15.mai Krt mrgenmøte med rektr/ansatte Vurdererne Evnt bservasjn i klassermmene Vurdererne Arbeid med rapprt g presentasjn Vurdererne Lunsj Sklen

16 Arbeid med rapprt g presentasjn Vurdererne Framlegg av rapprt fr ansatte. Elevrådsrepresentanter, FAU g skleeier inviteres. Vurdererne

17 Vedlegg C. Metder Sklen har allerede en del data gjennm Ståstedsanalysen, sm utgjør et gdt grunnlag fr utvelgelse av mråde/tema fr vurderingen. Fr å sikre gd frankring g at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder. Fr å få best mulig kvalitet på infrmanter fra elevene, ber en rektr i samarbeid med kntaktlærere m å plukke ut elever sm skal intervjues. Rektr får gså ansvaret fr å sette pp en plan fr intervjuer med persnalet, slik at sklen kan fungere så vanlig sm mulig under vurderingsuka. Alle intervjuer er gruppeintervjuer. Tema g tid til rådighet virker inn på valg av metde. I prsessen på denne sklen er følgende metder benyttet: intervju, freldremøte, bservasjn g dkumentinnhenting

18 Vedlegg D. Samtaleguider Fr å fange lik tematikk, har vurdererne i frkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp fr samtaler med henhldsvis elevgrupper, freldre g ulike grupper medarbeidere på sklen. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle knyttet til framtidsbildets frmulerte tegn på gd praksis. Samtaleguide elevene Ekstern sklevurdering Kåfjrd kmmune 1. Hva er bra med å være elev på Olderdalen skle? 2. Trives du på sklen? 3. Har du nen å være sammen med på sklen? Har alle det? (inkludert?) 4. Hvrdan synes du det er å lære? (engasjert egen læring?) 5. Hvrdan er de ppgavene du får å løse? Fr lette? Fr vanskelige? (mestring/tilpasset nivå?) 6. Hva gjør de vksne fr å hjelpe deg i læringen? (Støtte fra vksne?) 7. Trr du de vksne på sklen liker deg? Liker de alle? (relasjner?) 8. Hva gjør de vksne fr at alle skal ha det bra på sklen? (systematisk arbeid?) 9. Hvrdan mtiverer lærerne deg til å lære mest mulig? (Mtivere?) 10. Når dere arbeider med et emne, får alle elevene samme ppgave å løse eller får ulike elever ulike ppgaver? (tilpasset?) 11. Snakker du med dine freldre m hvrdan du har det på sklen? (freldre invlvert ssialt?) 12. Snakker du med dine freldre m hva du lærer g hvrdan du får til å løse de ppgavene du får? (freldre invlvert faglig?) 13. Hvrdan pplever du de vksne på sklen? Er det str frskjell mellm hvr strenge de er? (følge pp beslutninger ++?) 14. Har du ne råd å gi lærerne m det vi har pratet m nå?

19 Samtaleguide lærere/andre ansatte Ekstern sklevurdering Kåfjrd kmmune 1. Hva er bra med å være ansatt på Olderdalen skle? I hvilken grad stemmer det at: 2. Elevene trives på sklen g pplever seg inkludert i felleskapet 3. Elevene er engasjert i egen læring 4. Elevene pplever mestring g får ppgaver tilpasset sitt nivå 5. Elevene pplever at de får støtte fra de vksne i læringsarbeidet 6. De vksne arbeider med å ha gde relasjner til alle elevene 7. De vksne arbeider systematisk med å utvikle et inkluderende læringsmiljø 8. Lærerne mtiverer elevene i læringsarbeidet 9. Lærerne tilpasser pplæringen til hver enkelt elev 10. Freldrene pplever at det er en lav terskel fr å ta kntakt med sklen 11. Freldrene er rientert m sklens arbeid med et inkluderende læringsmiljø 12. Freldrene er med på å skape et sklemiljø sm fremmer helse, trivsel g læring 13. Freldrene er invlvert i egne barns læring g ssiale utvikling 14. Sklen har en felles frståelse av et inkluderende læringsmiljø 15. Sklen har system fr å sikre et trygt g inkluderende læringsmiljø 16. Ledelsen legger jevnlig til rette fr refleksjn, erfaringsdeling g kmpetanseutvikling. 17. Beslutninger sm tas blir ljalt fulgt pp av alle ansatte 18. Hva mener dere er de viktigste utviklingsmrådene fr Olderdalen skle?

20 Samtaleguide freldre Ekstern sklevurdering Kåfjrd kmmune Hva er bra med å være frelder på Olderdalen skle? I hvilken grad har du inntrykk av at 1. Elevene trives på sklen g pplever seg inkludert i fellesskapet 2. Elevene er engasjert i egen læring 3. Elevene pplever mestring g får ppgaver tilpasset sitt nivå 4. Elevene pplever at de får støtte fra de vksne i læringsarbeidet 5. De vksne arbeider med å ha gde relasjner til alle elevene 6. Lærerne mtiverer elevene i læringsarbeidet 7. Lærerne tilpasser pplæringen til hver enkelt elev 8. Freldrene pplever at det er en lav terskel fr å ta kntakt med sklen 9. Freldrene er rientert m sklens arbeid med et inkluderende læringsmiljø (IBS) 10. Freldrene er med på å skape et sklemiljø sm fremmer helse, trivsel g læring 11. Freldrene er invlvert i egne barns læring g ssiale utvikling 12. Dette kan sklen bli bedre til: 13. Dette kan vi sm freldre bli bedre til: