13:10 Kvalitetsvurderingsystemet

Transkript

1 13:10 Kvalitetsvurderingsystemet fr Eidsbergsklen Gd læring fr alle! 1

2 Innhld... 1 Innledning... 3 Frankring i kmmuneplanen fr Eidsberg... 4 Bakgrunn g frankring i nasjnalt planverk... 5 Overrdnet årshjul fr arbeidet med kvalitetsutvikling i Eidsbergsklen... 6 Årshjul fr ppfølging av Elevundersøkelsen... 7 Årshjul fr ppfølging av Nasjnale prøver... 9 Kvalitetsvurdering i Eidsbergsklen Vedlegg

3 Innledning Eidsberg kmmunes visjn g verdier signaliserer et psitivt livssyn preget av muligheter g utvikling fr både individ g lkalsamfunn. Gjennm å etterleve verdiene i samhandling, refleksjn g handling vil vi kmme nærmere visjnen. Eidsbergsklens virksmhet skal være preget av verdiene g et ønske m kntinuerlig læring g utvikling; både fr individet g fr rganisasjnen. I Eidsbergsklen har vi et mål m at vi skal ha en inkluderende skle med strt mangfld i elevgruppen hvr alle møtes med respekt g med klare frventninger til hva sm skal læres. Alle elever er likeverdige, men ingen av dem er like. Hver skle har utarbeidet læringssyn, elevsyn, kjerneverdier g pedaggisk plattfrm. Gjennm dette arbeidet har sklene skapt frpliktelser g frventninger til seg selv. Eidsbergsklen har ambisjner m å være i en kntinuerlig utviklingsprsess. Vi ønsker hele tiden å vurdere vår virksmhet fr å lære mer g fr å kunne gi elevene stadig bedre pplæring. Tittelen på denne pedaggiske utviklingsplanen «Gd læring fr alle» signaliserer læring fr alle aktører i sklen: elever, lærere, fresatte, ledere g plitikere. Vi trr at gjennm åpen dialg m sklens praksis vil vi sammen kunne utvikle sklen g vår egen læring. Fr å møte kravene g frventningene venfr har Eidsbergsklen utarbeidet et system fr kvalitetsvurdering, «Kvalitetsvurdering i Eidsbergsklen», hvr mål fr sklene er definert sm kjennetegn på kvalitet. Dette danner utgangspunktet fr å innhente pplysninger m sklens praksis, f.eks. gjennm Elevundersøkelsen. Resultatene skal presenteres g drøftes med alle sklens aktører: elever, lærere, fresatte, ledere g plitikere. Drøftingene skal analyseres g sammenfattes i en årlig tilstandsrapprt. Analysene danner gså grunnlaget fr å vurdere sklens ptensielle utviklingsmråder; hva vi kan g bør bli bedre på. Sklens utviklingsmråder skal beskrives nærmere i sklens egen utviklingsplan. Metdikken er tuftet på 13-10, sentrale strtingsmeldinger g terier m rganisasjnslæring. Vårt hvedmål skal hele tiden være gd læring fr alle!

4 Frankring i kmmuneplanen fr Eidsberg Visjn fr Eidsberg kmmune: Eidsberg - «rik på muligheter» Visjnen uttrykker et ønske m at innbyggerne i Eidsberg skal være med på å ppretthlde g videreutvikle lkalsamfunnet vårt i fremtiden, slik at: Eidsberg er et mangfldig, levende g gdt lkalsamfunn I arbeidet med å nå visjnen m det gde lkalsamfunnet er det nen verdier sm skal være sentrale g bærende fr alle beslutninger i Eidsberg kmmune; trygghet, anerkjennelse, respekt, ansvar, tillit, engasjement, glede g nytenking. Dette verdigrunnlaget skal kjennetegne måten vi samhandler på, fr å ppnå visjnen. Verdiene skal gi mulighet fr refleksjn g være ne å strekke seg etter. Fr å kunne møte nye krav g frventninger fra innbyggerne g samfunnet fr øvrig er det viktig at man gjennm en visjn synliggjør hvilke tanker, verdier g hldninger sm skal prege Eidsberg kmmune fremver: Rik på muligheter skal identifiseres med mdernisering, livskvalitet, trivsel g bærekraftig utvikling. Eidsberg kmmune skal være et lkalsamfunn hvr den enkelte har rm til å gjøre sine unike, individuelle valg innen fr rammen av fellesskapets beste. Det skal gis muligheter til å velge blant et spekter ulike løsninger sm ikke går på bekstning av en bærekraftig utvikling. Eidsberg kmmune skal være et levende lkalsamfunn i stadig utvikling, preget av entusiasme g pågangsmt i møtet med en fremtid vi ikke kjenner. Eidsberg kmmune er i stand til å leve i knstant endring, er løsningsrientert g tar utfrdringene med å lykkes. Eidsberg kmmune skal tilrettelegge fr et gdt samfunn hvr trygghet, anerkjennelse g respekt står sentralt. Men det betyr gså at alle innbyggere har et ansvar fr å delta aktivt i det å frme en felles fremtid.

5 Bakgrunn g frankring i nasjnalt planverk Opplæringslven med frskrifter gir bestemmelsene fr både frmål med sklen g etter hvilke retningslinjer sklen skal drives. Regulering av elever, fresatte g skleeiers rettigheter g plikter er styrende fr all virksmhet sm fregår i sklen. Skleeier er gitt ansvaret fr å rganisere g utfrme et pplæringstilbud sm gir de nødvendige muligheter fr at alle elever skal være rustet til de krav g frventninger samfunnet setter til ungdm etter endt pplæringsløp i grunnskle g videregående skle. Sklen sm arena fr viktig samfunnsutvikling kmmer tydelig fram i de seneste nasjnale planer sm er gitt fr sklen. I Kunnskapsløftet, sm ble innført fra høsten 2006, har læringsbegrepet fått en sentral plass. Det er satt et klart fkus på at elever i nrsk skle skal sikres læring i den betydning at de tilegner seg kunnskap på en grundig måte. Innføring av fem basisferdigheter er et klart signal m betydning av grunnleggende ferdigheter sm har allmenn betydning i samtlige fag. Evnen til å kunne uttrykke seg skriftlig g muntlig, gde leseferdigheter, regneferdigheter g digitale ferdigheter skal gjenspeile seg i alle fag. Strtingsmelding nr. 30 ( ) krever at skleeier har et kvalitetssystem fr ppfølging av skler. Dette kravet er nedfelt i i Opplæringslven. Skleeier skal ha et frsvarlig system fr vurdering av m kravene i pplæringslven g frskriftene til lven blir ppfylt. Skleeier skal gså ha et frsvarlig system fr å følge pp resultatene fra disse vurderingene g nasjnale kvalitetsvurderinger. Det skal utarbeides en årlig rapprt m tilstanden i grunnsklepplæringen, knyttet til læringsresultater, frafall g læringsmiljø. Den årlige rapprten skal drøftes av skleeier. Strtingsmelding nr. 16 ( ) fremhever at man bør basere den lkale skleplitikken på infrmasjn m kvaliteten på læringsprsessene i sklen g elevenes resultater, g at dette er avgjørende fr å videreutvikle kvaliteten i nrsk skle. Strtingsmelding 31 ( ) vier str plass til det lkale utviklingsarbeidet. Gjennm ståsteds- g rganisasjnsanalyser skal sklene få flere indikatrer på kvalitet enn det sm vises i Skleprten. Signalene går på at man må se på hele sklen sm rganisasjn i kvalitetsarbeidet.

6 Overrdnet årshjul fr arbeidet med kvalitetsutvikling i Eidsbergsklen Når Skleeier Skleleder Årlig Annenhvert år August September Oktber Kvalitetsmelding til plitisk behandling Nvember Kvalitetsdialgen (skleledere - ansatterepresentanter - plitikere -fresatteelever) Sklevandring med utgangspunkt i GLA ( utviklingsplan g sjekkliste) Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Ved behv Dialgmøte med sklens ledergruppe (resultatppfølging) Kvalitetsmelding ferdigstilles Elevundersøkelsen (se eget årshjul) Nasjnale prøver (se eget årshjul) Freldreundersøkelsen (i samarbeid med FAU) Nasjnale prøver: Dialgmøte med ungdmssklen g den enkelte barneskle Sjekkliste Opplæringslven Tilstandsrapprt ferdigstilles Ståstedanalyse Organisasjnsanalyse Medarbeiderundersøkelsen

7 Årshjul fr ppfølging av Elevundersøkelsen FORBEREDELSER TIL ELEVUNDERSØKELSEN OG ANALYSER Gjøre Kvalitetsvurderingssystemet g spørsmålene kjent fr elevene. Innkalle elevrådet til et møte. Frklare g vise systemet g skjemaet fr registrering av resultater. Frklare hvrdan elevrådet skal hjelpe til med å analysere resultatene i nvember. Be tillitselevene snakke m dette i klassene, g ppfrdre elevene til å ta Elevundersøkelsen seriøst. Lag gjerne et lite manus sm elevene kan bruke i sin inf fr klassene. Gjøre Kvalitetsvurderingssystemet g spørsmålene kjent fr freldrene. Innkalle alle freldrekntakter g FAU til et møte hvr man frklarer g viser systemet g skjemaet fr registrering av resultater. Man viser gså årshjulet fr arbeid med systemet, g sier ne m freldrenes deltakelse i analysene av resultatene gjennm FAU g SMU. Gjøre Kvalitetsvurderingssystemet g spørsmålene kjent fr lærerne. På fellestid vises Kvalitetsvurderingssystemet g skjemaet fr registrering av resultater. Frklar lærerne at de må frtelle elevene hvr viktig det er at Elevundersøkelsen gjennmføres seriøst. Lærerne må frberedes på at resultatene skal analyseres i elevrådet, i persnalet, i FAU g i SMU, g at det skal munne ut i tilstandsrapprt g en utviklingsplan fr sklen. Bestille Elevundersøkelsen med tilleggsmduler T11, 12, 13, 14, 15, 16 g 23. Les mer på Gjennmføre Elevundersøkelsen. Lag et ppsett fr alle klasser slik at det sikres gjennmføring i løpet av ktber. Viktig at lærene snakker med elevene m viktigheten av å svare seriøst på undersøkelsen frdi vi vil bruke svarene til å skape en enda bedre skle fr dem. Registrere data. Fr å få tilgang til resultatene på Elevundersøkelsen går du inn på Udirs sider: Lgg inn via UBAS. Du får nå en versikt ver status på undersøkelser. Velg «Rapprt» fanen øverst til høyre. Ved å klikke på Elevundersøkelsen i neste bilde kmmer alle resultatene pp. Fr å få resultatene fr Tilleggsmduler må du klikke på «Elevundersøkelsen» i menyen helt til venstre, g så klikke på «Histriske spørsmål» (mulig at dette er annerledes i 2015). September September September Oktber Oktber Nvember Resultatene føres så inn i skjemaet «Elevundersøkelsen resultater 2015 skle». Klnnen antall svar kan du få ved å autsummere alle svar. Snittet fr 2015 vil så kmme autmatisk. Snitt fr fjråret g evt. året før må legges inn manuelt.

8 ANALYSER Freløpig analyse i plangruppe. Når resultatene er ført inn i registreringsskjemaet samles plangruppa til en freløpig analyse. Hva ser vi? Hva trr vi at vi skjønner? Hvilke sammenhenger ser vi? Analyse med elevrådet (gruppe plenum metdikk). Samle elevrådet g del dem inn i grupper på tvers av klassetrinn. Gi alle et eksemplar av skjemaet «Elevundersøkelsen resultater 2015 skle». Be gruppene drøfte et g et hvedmråde g la en sekretær på gruppa ntere ned gruppens synspunkter. Aktuelle spørsmål til resultatene kan være: «Trr dere resultatet stemmer?», «Hvrfr har elever svart slik?», «Hva kan ligge bak disse tallene?», «Hva kan gjøres fr å frbedre resultatet?». Når gruppene er ferdige stiller rektr spørsmål til gruppene i en type plenumsframlegg/samtale. Det er viktig å samtidig ntere ned alt elevene sier i et eget analyseark med hvedmråder, spørsmål g snitt. Dette tar en del tid hvis det skal gjøres skikkelig, ca. 4 timer på u.sklen. Analyse med persnalet. Send innkalling til møte g legg ved skjemaet «Elevundersøkelsen resultater 2015 skle». Be persnalet frberede seg til møtet i frm av de samme spørsmålene sm elevrådet fikk. Kjør en likedan prsess i persnalet sm i elevrådet. Analysene fra elevrådet kan rektr bruke til å justere eller krrigere persnalets analyser i plenumsframleggene. I slutten av møtet kan man frsøke å se m det er mråder sm peker seg ut sm fkusmråder fr utvikling. Sett av nk tid. Analyse med FAU. Send innkalling til møte g legg ved skjemaet «Elevundersøkelsen resultater 2015 skle». En «vasket» g frkrtet utgave av elevrådets g persnalets analyser kan gså legges ved. Be FAU medlemmene frberede seg på samme måte sm persnalet. Samtalen med FAU gjennmføres i FAU møte med alle medlemmene til stede. Fkus i møtet bør være å beskrive en tilstand g drøfte muligheter fr å finne fkusmråder fr utvikling. Husk at målene i Tilstandsrapprten er de samme sm kjennetegnene i Kvalitetsvurderingssystemet. Resultatene vil utgjøre status, g analysene vil danne grunnlaget fr vurderingene i Tilstandsrapprten. Sammenfatte analyser. Sklens ledelse sammenfatter g vurderer analysene fra elevråd, persnalet g FAU i frhld til gjeldende fkusmråder. Hensikten er å se evt. effekt av pågående utviklingsarbeid, vurdere nye mråder fr utvikling eller iverksetting av tiltak. Presentere resultater g analyser i SU. I SU skal resultater g analyser kun presenteres. Det skal ikke drøftes på nytt, frdi alle representantene tidligere har vært med på analyser. Allikevel bør SU bestemme m de står bak sammenfatningen av analysene g vurdering av målppnåelse. Skrive tilstandsrapprt. Etter all innhenting av data g analyser av data pp mt definerte mål, skrives Nvember Nvember Desember Januar April Mai Mai/Juni

9 tilstandsrapprten., status g vurdering innenfr hvert hvedmråde skal skrives. Husk sammenhengen mellm Kvalitetsvurderingssystem g Tilstandsrapprt. Lage utviklingsplan. På bakgrunn av Tilstandsrapprten lages en utviklingsplan. Juni Årshjul fr ppfølging av Nasjnale prøver FORBEREDELSER TIL NASJONALE PRØVER OG ANALYSER Gjennmgang av «Felles rutiner fr nasjnale prøver i Eidsberg». August/september Sklelederne gjør seg selv g persnalet gdt kjent med «Felles rutiner fr nasjnale prøver i Eidsberg», g setter seg grundig inn i veiledning g retningslinjer fra direktratet. Se Planleggingsmøte med aktuelle lærere. Rektr innkaller alle lærerne sm er ansvarlige fr NP til et møte mkring de nasjnale prøvene g PAS. Det avtales her tidspunkter fr frberedelse, gjennmføring g etterarbeid. Gjøre nasjnalt g lkalt kvalitetsvurderingssystem kjent fr lærere. Innkalle lærerne til et møte hvr man gjør nasjnalt g lkalt kvalitetsvurderings - system, g de nasjnale prøvenes rlle i dette kjent fr lærerne. I møtet gjør man lærerne kjent med utfrdringer knyttet til nasjnalt kvalitetsvurderingssystem g nasjnale prøver. Gi lærere en grundig innføring i kvalitetsvurdering/ utvikling g sammenligning av skler knyttet pp i mt NP g elevenes utbytte av pplæringen. Skleleder sender ut infrmasjn i frkant. Gjennmføring av nasjnale prøver. Nasjnale prøver gjennmføres i henhld til nasjnale g lkale rutiner. August/september September/ktber September/ktber Oppfølgingsmøte med aktuelle lærere. Rektr innkaller alle lærerne sm er ansvarlige fr NP til et møte mkring klassen g enkeltelevers resultater. Ansvarlige lærere presenterer sin ppfølgingsplan g drøfter denne med rektr. Deretter presenteres planen fr persnalet, slik at de kan kmme med innspill. Oppfølging av elevene starter umiddelbart etter dette. Analyse i plangrupper. Plangruppa gjør en freløpig analyse av sklens resultater på nasjnale prøver. Til diskusjn: Hva ser vi? Hva trr vi at vi skjønner? Hvilke sammenhenger ser vi? Sklens histrikk? Har tidligere tiltak fungert? Plangruppa planlegger møte med alle lærerne, se neste punkt. Avhlde infrmasjnsmøte. Nvember/desember Nvember/desember Januar/februar

10 Innkalle til et møte med alle lærerne hvr sklens resultater g plangruppas freløpige analyser presenteres. Selve resultatene vedlegges innkallingen. Videre prsess gjøres kjent fr lærerne. Analyse på team. Lærerne samles i hensiktsmessige team g drøfter resultatene. Hvedfrmålet er å bygge pedaggiske drøftelser på data, drøfte effekten av tidligere tiltak g utarbeide nye tiltak til frbedring av elevenes utbytte av pplæringen. Analysene versendes teamleder EUS. Avhlde møte mellm skleledere g teamleder EUS. Skleledere på barnesklene g teamleder EUS planlegger prsessmøte på hver barneskle. På disse møtene presenterer teamleder EUS ungdmssklen sine resultater, analyser g frslag til tiltak. Skleleder barneskler presenterer avgiver - elevenes resultater, analyser g frslag til tiltak. Avhlde prsessmøter. Det avhldes prsessmøter i hensiktsmessige team på den enkelte barneskle. Teamleder fra EUS deltar i dette arbeidet. Hvedfrmålet er å bygge pedaggiske drøftelser på data, g se elevenes pplæring sm et tiårig skleløp. Hvrdan skal vi sammen frbedre elevenes resultater? Hva i datamaterialet verbeviser deg m hva vi skal satse på? Hvrdan skal vi måle effekten av tiltak? Sammenfatte analyser. Den enkelte skle vurderer m sklens rganisering, tilrettelegging g gjennmføring av pplæringen bidrar til å nå målene sm er fastsatt i Læreplanverket fr Kunnskapsløftet. Det utarbeides en tiltaksplan basert på sklens resultater på nasjnale prøver g analyser sm er gjennmført. Frmålet med tiltaksplanen er å styrke sklens arbeid med å utvikle elevens grunnleggende ferdigheter i lesing, regning g i deler av faget engelsk. Presentere resultater g tiltaksplan i FAU g SU. Skleleder innkaller til FAU g SU møte. I disse møtene presenteres sklens resultater g tiltaksplan. Brukerrganene gis mulighet til å kmme med innspill, men det legges ikke pp til drøftelser. FAU g SU bør likevel bestemme m de står bak tiltaksplanen. Skrive tilstandsrapprt. Etter analyser g utarbeidelse av tiltaksplan pp i mt målsettinger, skrives tilstandsrapprten., status g vurdering av sklens nasjnale prøver skrives. Husk at det skal være en sammenheng mellm kvalitetsvurderingssystem g tilstandsrapprt. Utarbeide utviklingsplan. På bakgrunn av sklens tilstandsrapprt utarbeides utviklingsplan. Husk at det skal være sammenheng mellm tilstandsrapprt g utviklingsplan. Januar/februar Januar/februar Januar/Februar Februar/mars April/mai Mai/Juni Juni

11 Kvalitetsvurdering i Eidsbergsklen HOVEDOMRÅDER OG KJENNETEGN PÅ KVALITET Denne klnnen innehlder hvedmråder fr kvalitet g kjennetegn på kvalitet. U = gjelder kun Ungdmsskle B = gjelder kun Barneskle T = Tilleggsmduler i Elevundersøkelsen T11, 12, 13, 14, 15, 16 g Læringsutbytte g gjennmføring DOKUMENTASJONSKILDER Denne klnnen innehlder ulike Dkumentasjnskilder sm belyser Kjennetegnene på kvalitet, bl.a. spørsmål fra Elevundersøkelsen. 1.1 Læringsutbytte: EUS skal ha et snitt på standpunktkarakter likt landssnittet på 4,07. EUS skal ha et snitt på eksamenskarakterer likt landssnittet på 3,28. På nasjnale prøver skal 90 % av EUS elever ligge i prøveklasse 2 5. På nasjnale prøver skal 90 % av elevene i barnesklen ligge i prøveklasse Tilstedeværelse g fullført videregående pplæring: Størst mulig tilstedeværelse på barne- g ungdmssklen. Flest mulig elever skal fullføre g bestå videregående skle. 2. Elevenes læringsarbeid Standpunktkarakterer Eksamenskarakterer Nasjnale prøver HYPERNET OPPAD 2.1 Tilpasset pplæring: Elevene pplever variasjn i undervisningen. Elevene pplever at undervisningen er tilpasset sitt faglige nivå. 2.2 Elevmedvirkning: Elevene deltar i planlegging g vurderingsarbeid. Elevene kjenner læreplanmålene g setter egne mål fr pplæringen. Elevene får være med å freslå arbeidsmåter i fagene. 2.3 Mtivasjn Elevene er interesserte i å lære på sklen. Elevene liker undervisningen. Elevene jbber med sklearbeid selv når det er vanskelig. Jeg synes at vi jbber med det vi skal lære på frskjellige måter. U Får du nk utfrdringer på sklen? Tenk på når læreren går gjennm g frklarer nytt stff på sklen. Hvr fte frstår du det læreren gjennmgår g frklarer? Tenk på når du får arbeidsppgaver på sklen sm du skal gjøre på egenhånd. Hvr fte klarer du ppgavene alene? B Får du lekser sm du greier å gjøre på egen hånd? B Får du være med g vurdere sklearbeidet ditt? Er dere elever med på å freslå hvrdan dere skal arbeide med fagene? Er du interessert i å lære på sklen? Hvr gdt liker du sklearbeidet? Når jeg arbeider med sklefag, frtsetter jeg å jbbe selv m det jeg skal lære er vanskelig. 2.4 Grunnleggende ferdigheter Elevene benytter de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, På sklen bruker vi regning i flere fag

12 regning, muntlig g digitale ferdigheter i alle fag. 2.5 Vurdering fr læring Læreren frklarer målene i fag slik at elevene frstår dem. Elevene er kjent med hva det legges vekt på i vurdering av sklearbeidet. Elevene får tilbakemelding m hva sm er bra g hva sm bør frbedres i elevenes sklearbeid. Elevene deltar i eget vurderingsarbeid. 3. Læringsmiljø, verdier g relasjner enn i matematikk. T11 På sklen lærer jeg hvrdan jeg skal lese ulike tekster fr å lære. T12 Lærere viser meg hvrdan jeg kan skrive gde tekster. T13 På sklen lærer jeg å tenke ver hvrdan jeg bruker infrmasjn fra Internett. T14 På sklen bruker vi digitale verktøy fr å lære (digitale verktøy er fr eksempel datamaskin, nettbrett g interaktiv tavle). T14 På sklen lærer jeg å uttrykke meg muntlig på ulike måter (fr eksempel ved å gi tilbakemeldinger, delta i rllespill g hlde presentasjner). T15 Frklarer lærerne hva sm er målene i de ulike fagene slik at du frstår dem? Frklarer læreren gdt nk hva det legges vekt på når sklearbeidet ditt vurderes? Frteller lærerne deg hva sm er bra med arbeidet du gjør? Snakker lærerne med deg m hva du bør gjøre fr å bli bedre i fagene? Får du være med g vurdere sklearbeidet ditt? 3.1 Arbeidsr g punktlighet: Elevene pplever arbeidsr Timene starter presis 3.2 Trivsel, trygghet g regler: Elevene trives på sklen Elever g lærere er hyggelige mt hverandre Elevene pplever ikke mbbing Elevene g lærerne kjenner reglene på sklen, g følger dem. Sklen har tiltak fr frebygging g håndtering av mbbing 3.3 Skledemkrati: Elevene pplever et fungerende skledemkrati Kmmer lærerne presis til timene? T23 Kmmer elevene i din klasse fr sent til timene? T23 Må lærerne bruke mye tid på å få r i klassen? T23 Det er gd arbeidsr i timene? Trives du på sklen? Har du nen medelever å være sammen med i friminuttene? Trives du sammen med lærerne dine? T16 Er lærerne dine hyggelige mt deg? T16 Er du hyggelig mt lærerne dine? T23 Er du blitt mbbet på sklen de siste månedene? Har du blitt mbbet av? De vksne sørger fr at vi følger reglene fr hvrdan vi skal ha det på sklen. Sklens dkumentasjn. Vurdering av mbbeplan. Hvr gdt arbeid synes du elevrådet gjør på sklen? T16 Hører sklen på elevenes frslag?

13 3.4 Elevstøtteapparat: Elevene er frnøyde med infrmasjnen m ulike utdannings- g yrkesvalg. U Elevene pplever at lærerne bryr seg m dem. Lærerne har tr på at alle elever kan gjøre det bra på sklen. Elevene blir behandlet med respekt av lærerne. 3.5 Samarbeid mellm hjem g skle: De fresatte pplever gdt samarbeid med sklen. 3.6 Samarbeid med eksterne partnere: Det er etablert partnerskapsavtaler/utplasseringsavtaler. E Det er etablert faste møtearenaer med PPT, barnevern, sklehelsetjenesten g BHT Det er etablert verganger mellm barnehage barneskle ungdmsskle g vgs. Elevene er frnøyde med sklehelsetjenesten på sklen. 4. Lærerens kmpetanse Jeg har fått et gdt grunnlag fr videre valg av utdanning g yrke, så langt på ungdmssklen. U Opplever du at lærerne dine bryr seg m deg? Opplever du at lærerne dine har tr på at du kan gjøre det bra på sklen? Opplever du at lærerne behandler deg med respekt? Enkle undersøkelser ved freldremøter g vurderinger sammen med FAU. Tema i utviklingssamtalen. Styringsdialgen, sklenes dkumentasjn Er du frnøyd med sklehelsetjenesten på sklen? 4.1 Læreren sm leder: Læreren ppnår gde faglige resultater. Læreren skaper trygghet i klassen. Læreren er hyggelig mt elevene. Læreren skaper gd arbeidsr i klassermmet. Læreren mtiverer elevene. Læreren gir gd faglig støtte g hjelp. 4.2 Faglig/didaktisk kmpetanse: Læreren har relevant fagspesifikk kmpetanse. Læreren har læreplanfrståelse g metdekmpetanse. 4.3 Vurderingskmpetanse: Læreren g eleven har en felles frståelse av læringsmålene Læreren g eleven har en felles frståelse av hva sm vektlegges i vurderingen Elevene deltar i vurdering av sitt eget arbeid Drøfting i medarbeidersamtaler, på team g i fagseksjner. Er lærerne dine hyggelige mt deg? T16 Kmmer lærerne presis til timene? T23 Det er gd arbeidsr i timene. Har du lærere sm gir deg lyst til å jbbe med fagene? T16 Snakker lærerne med deg m hva du bør gjøre fr å bli bedre i fagene? Når jeg har prblemer med å frstå arbeidsppgaver på sklen, får jeg gd hjelp av lærerne. Vurdering ut fra sklevandring. Vurderinger ut fra kmpetansekartlegginger. Vurderinger ut fra samtaler fr ppfølging av ansatte/ medarbeidersamtaler Sklevandring. Frklarer lærerne hva sm er målene i de ulike fagene slik at du frstår dem? Har læreren snakket m hva sm kreves fr å ppnå de ulike karakterene i halvårsvurdering i fag? U Snakker lærerne med deg m hva du bør gjøre fr at å bli bedre i fagene? Får du være med å freslå hva det

14 4.4 Digital kmpetanse: Læreren har nødvendig IKT-ferdigheter IKT benyttes sm en naturlig del av pplæringen 4.5 Samarbeid internt g eksternt: Læreren deltar g bidrar aktivt i kllegasamarbeid Læreren deltar g bidrar aktivt i samarbeidet med freldre Lærerne deltar g bidrar aktivt til samarbeid med internt/eksternt støtteapparat skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes? Vurderinger på bakgrunn av kmpetansetiltak g samtaler fr ppfølging av ansatte / medarbeidersamtale. Styringsdialgen g sklenes dkumentasjn 5. Ledelse g utvikling 5.1 Skleutvikling: Sklene jbber etter Kvalitetsvurderingssystemet. Sklene gjennmfører sine utviklingsplaner g invlverer brukere g medarbeidere i prsesser fr å nå målene. Sklens mål g pririteringer er kjent fr alle ansatte. Lederne selv Styringsdata Ekstern sklevurdering Samtaler fr ppfølging av ansatte/medarbeidersamtale Observasjner Medarbeiderundersøkelsen 5.2 Administrasjn: Sklen er rganisert, g utnytter de ansattes faglige kmpetanse, til beste fr sklens utvikling g elevenes læringsutbytte. Leder har versikt ver sklens samlede kmpetanse g det freligger en plan fr både mtivasjn, rekruttering g trening g utviklingstiltak (TUT). Sklens ressursbruk samsvarer med tildelte budsjett. Ledere g ansatte har gd versikt ver relevante planer g lvverk, g følger gjeldene rutiner. 5.3 Ledelse Sklens mål g verdier er førende fr all ledelse. Ledelsesfaglig ppdatering g frankring i frskning ligger til grunn fr all ledelse. Lederne invlverer brukere g medarbeidere i utviklingsprsesser. Lederne sørger fr at alle ansatte får rs fr gdt arbeid g psitive bidrag, g gir krrigeringer ved behv. Lederne følger pp alle ansatte med utgangspunkt i avklarte frventninger, krav g den enkeltes frutsetninger. Kmpetanseanalyse. Observasjner Interne g/eller eksterne undersøkelser Lederhåndbk/HMS håndbk Lederne selv Ekstern sklevurdering Lederne selv Kmpetanseanalyse. Samtaler fr ppfølging av ansatte/medarbeidersamtaler Medarbeiderundersøkelsen Lederhåndbk/HMS håndbk Styringsdata

15 Vedlegg 1 (Denne sendes ut i eget mal hver vår) Tilstandsrapprt skleåret 2014/2015 Sklens navn

16 Innhldsfrtegnelse Frrd Læringsutbytte g gjennmføring Læringsutbytte 17 Overskrift Fravær g frafall 17 Overskrift Elevenes læringsarbeid Tilpasset pplæring Elevmedvirkning Mtivasjn Grunnleggende ferdigheter Vurdering fr læring Læringsmiljø, verdier g relasjner Arbeidsr g punktlighet Trivsel, trygghet g regler Skledemkrati Elevstøtteapparat Samarbeid mellm skle g hjem Samarbeid med eksterne partnere Lærerens kmpetanse Læreren sm leder Faglig/didaktisk kmpetanse Vurderingskmpetanse Digital kmpetanse Samarbeid internt g eksternt Ledelse g utvikling Sklevurdering, planlegging g utvikling Administrasjn, struktur g infrmasjn Ledelse Oppfølging av lver g frskrifter 20 20

17 6. Oppsummering g framtidsbehv Utviklingsplan kmmende skleår 20 Infrmasjn: (fjernes før rapprt ferdigstilles) Erstatt teksten i verskriftene g bruk sm standard verskrift 1,2,3 g 4. Overskrift 1,2,3 vil dukke pp i innhldsfrtegnelsen når du ppdaterer den. Oppdater innhldsfrtegnelsen ved å høyreklikke på den g velg ppdater tabell hele tabellen. Overskrift 3 kan brukes hvis dere ønsker flere underpunkter. Den må i såfall kpieres riktig antall ganger, før dere verskriver med riktig verskrift, Fjernes hvis dere ikke ønsker å bruke den. Teksten skrives i Calibri 11. Overskriftene har ulike størrelser. På alle punkter skal det settes pp mål, der det ikke er ført fra før. I tillegg skal dere, sm i fjr, redegjøre fr STATUS g skrive en VURDERING. Frrd Læringsutbytte g gjennmføring 1.1 Læringsutbytte Overskrift3 1.2 Fravær g frafall Overskrift3 Elevenes læringsarbeid 2.1 Tilpasset pplæring Elevene pplever variasjn i undervisningen. Elevene pplever at undervisningen er tilpasset sitt faglige nivå. 2.2 Elevmedvirkning Elevene deltar i planlegging g vurderingsarbeid. Elevene kjenner læreplanmålene g setter egne mål fr pplæringen. Elevene får være med å freslå arbeidsmåter i fagene. 2.3 Mtivasjn Elevene er interesserte i å lære på sklen. Elevene liker undervisningen. Elevene jbber med sklearbeid selv når det er vanskelig. 2.4 Grunnleggende ferdigheter Elevene benytter de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, regning, muntlig g digitale ferdigheter i alle fag.

18 2.5 Vurdering fr læring Læreren frklarer målene i fag slik at elevene frstår dem. Elevene er kjent med hva det legges vekt på i vurdering av sklearbeidet. Elevene får tilbakemelding m hva sm er bra g hva sm bør frbedres i elevenes sklearbeid. Elevene deltar i eget vurderingsarbeid. Læringsmiljø, verdier g relasjner 3.1 Arbeidsr g punktlighet Elevene pplever arbeidsr Timene starter presis 3.2 Trivsel, trygghet g regler Elevene trives på sklen Elever g lærere er hyggelige mt hverandre Elevene pplever ikke mbbing Elevene g lærerne kjenner reglene på sklen, g følger dem. Sklen har tiltak fr frebygging g håndtering av mbbing 3.3 Skledemkrati Elevene pplever et fungerende skledemkrati 3.4 Elevstøtteapparat Elevene er frnøyde med infrmasjnen m ulike utdannings- g yrkesvalg. U Elevene pplever at lærerne bryr seg m dem. Lærerne har tr på at alle elever kan gjøre det bra på sklen. Elevene blir behandlet med respekt av lærerne. 3.5 Samarbeid mellm skle g hjem 3.6 Samarbeid med eksterne partnere Det er etablert partnerskapsavtaler/utplasseringsavtaler. E Det er etablert faste møtearenaer med PPT, barnevern, sklehelsetjenesten g BHT Det er etablert verganger mellm barnehage barneskle ungdmsskle g vgs. Elevene er frnøyde med sklehelsetjenesten på sklen. Lærerens kmpetanse 4.1 Læreren sm leder

19 Læreren ppnår gde faglige resultater. Læreren skaper trygghet i klassen. Læreren er hyggelig mt elevene. Læreren skaper gd arbeidsr i klassermmet. Læreren mtiverer elevene. Læreren gir gd faglig støtte g hjelp. 4.2 Faglig/didaktisk kmpetanse Læreren har relevant fagspesifikk kmpetanse. Læreren har læreplanfrståelse g metdekmpetanse. 4.3 Vurderingskmpetanse Læreren g eleven har en felles frståelse av læringsmålene Læreren g eleven har en felles frståelse av hva sm vektlegges i vurderingen Elevene deltar i vurdering av sitt eget arbeid 4.4 Digital kmpetanse Læreren har nødvendig IKT-ferdigheter IKT benyttes sm en naturlig del av pplæringen 4.5 Samarbeid internt g eksternt Læreren deltar g bidrar aktivt i kllegasamarbeid Læreren deltar g bidrar aktivt i samarbeidet med freldre Lærerne deltar g bidrar aktivt til samarbeid med internt/eksternt støtteapparat Ledelse g utvikling 5.1 Sklevurdering, planlegging g utvikling Sklene bruker kvalitetssystemet Sklene bruker relevante analyseverktøy fra Udir Sklen gjennmfører prsess med brukere g plitikere fr å analysere resultater, avdekke fkusmråder g lage tiltak Sklen har en utviklingsplan g gjennmfører avtalte tiltak 5.2 Administrasjn, struktur g infrmasjn Sklen er rganisert til beste fr sklens utvikling g elevenes læringsutbytte Sklens administrative ppgaver er definert g frdelt Ressursbruken er i samsvar med budsjett g pririteringer Rapprtering til skleeier skjer til fastsatt tid med avtalt kvalitet Sklen sikrer gd infrmasjn til elever, fresatte g plitikere 5.3 Ledelse

20 Sklens mål er førende fr all ledelse Sklens mål g pririteringer er kjent fr alle ansatte Sklevandring benyttes sm ledelsesverktøy Medarbeidersamtaler med ppfølging fra sklevandringene gjennmføres Det er versikt ver kmpetansenivået g det freligger plan fr kmpetanseutvikling Sklens ledelse har kntinuerlig ppfølging av alle ansatte 5.4 Oppfølging av lver g frskrifter Sklens ledelse har gd versikt ver relevante planer g lvverk g hvrdan disse etterleves i praksis Sklen ppfyller pplæringslven med frskrift De ansattes ansvar g myndighet er klart frmidlet, dkumentert g akseptert Oppsummering g framtidsbehv Utviklingsplan kmmende skleår Utviklingsmråder Resultatmål Tiltak fr å nå målene Metdikk Når s g prsess