Læring og livsmestring

Transkript

1 Læring g livsmestring Kvalitetsplan fr skle Lier kmmune 1

2 Innhld 1. Om planen 3 Tellinger g frtellinger Kvalitet g kvalitetskjennetegn Helhetlig læringsløp g tidlig innsats 2. Kultur fr læring 4 Visjn, mål g strategi Læring g kmpetanse Liersklens verdigrunnlag Dynamisk tankesett fremmer læring Høye frventninger til alle elever Elevmedskapning Mtivasjn Mestring Muligheter 3. Kntinuitet g frnyelse 7 Utviklingsmråder Mdell fr utvikling av liersklen 4. Kvalitet i pplæringen 9 Dybdelæring 9 Fagvergripende kmpetanse - Grunnleggende ferdigheter - Kmpetanse fr fremtiden - Digital kmpetanse Fagspesifikk kmpetanse - dybdelæring i basisfagene Dybdeundervisning - Helhet g sammenheng i pplæringen - Praktisk, relevant, utfrdrende g variert pplæring Flkehelse g livsmestring 17 Sunne g aktive liunger vår metde fr flkehelse g livsmestring - Bevegelsesglede g sunne matvaner - Tillit g trivsel 5. Kvalitet i ledelse 22 Læringsledelse Kvalitet i skleledelse Kvalitet i faglig skleeierskap 6. Resultatmål 26 Litteraturliste 2

3 1. Om planen Kvalitetsplanen skal fungere sm et arbeidsredskap fr skleledelsen, g danne grunnlaget fr resultatavtalen sm utarbeides fr hver enkelt skle. Resultatavtalen er en avtale mellm sklen g skleeier sm beskriver sklens utviklingsmråder g målsettinger. Sklenes mandat reguleres gjennm Opplæringslven g Læreplanverket fr kunnskapsløftet. I tillegg vektlegges føringer g signaler fra meld.st. 22 Mtivasjn Mestring Muligheter, NOU 2015:8 Fremtidens skle g meld.st. 28 Fag Frdypning Frståelse. Disse viser vei inn i fremtidens skle g gir tydelige signaler fram mt revidering av Kunnskapsløftet. Kvalitetsplanen mhandler pririterte kmmunale utviklingsmråder g skal gi retning fram til I kvalitetsplanen stilles det frventninger til skleledelsen, g fkuset ligger på skleutvikling g kvalitetsvurdering. Sklenes ledelse har sm hvedppgave å legge frhldene best mulig til rette slik at hver enkelt elev gis de beste muligheter fr faglig g ssial utvikling. Tellinger g frtellinger Vi er pptatt av frtellinger, ikke bare tellinger. Det vil si frtellinger m tall g data fr å kunne undersøke g frstå hva sm ligger bak tallene. Vi er pptatt av trender ver tid g ikke et resultattall til bruk i rangering. Data fr liersklen behandles g gjøres lettere tilgjengelig gjennm fargekder hvr grønn viser et meget gdt resultat, gult et greit nk resultat g rødt et fr dårlig resultat. Mange av resultatmålene i planen er basert på disse fargekdene. Målene i kvalitetsplanen er kmmunale gjennmsnittsmål, mens sklenes resultatavtale viser den enkelte skles målsettinger. Liersklens resultatmål er basert på følgende kilder; skriftlig eksamen, nasjnale prøver, elevundersøkelsen g dybdelæringsundersøkelsen. Kvalitet g kvalitetskjennetegn Det er uttalt at Nrges største utfrdring innenfr skleutvikling er at vi syns gdt er gdt nk. Nrge strever ikke etter «excellence» (Beverley Freedman). I Lier snakker vi m «beste kvalitet», fr kun det beste er gdt nk fr våre elever. Skleeier gjennmfører tre resultatsamtaler med den enkelte skle hvert år med utgangspunkt i sklens satsninger g resultater. Det arrangeres dialgmøter i de fire sklekretsene hvr elever, freldre, plitikere g ansatte i sklen samtaler m viktige tema med utgangspunkt i liersklens tilstandsrapprt. Fylkesmannen gjennmfører tilsyn med utvalgte skler. Lærerne i liersklen har utviklet kvalitetskjennetegn fr dybdelæring i nrsk, matematikk g engelsk, samt fr flkehelse g livsmestring. I en kvalitetstrapp beskrives praksis på fire nivå, der nivå fire beskriver beste kvalitet. Vi har behv fr en felles frståelse av beste praksis g kvalitet i pplæringen. Kvalitetstrappene benyttes sm verktøy fr egenvurdering i kvalitetsarbeidet på den enkelte skle. Dette følges pp årlig i resultatsamtalen. Helhetlig læringsløp g tidlig innsats Skleeier jbber fr tettere kblinger mellm skle g barnehage fr å kunne arbeide mer helhetlig g systemisk med ppvekstmrådet. Det er et mål at vi fr skleåret skal ha en felles aktivitetsplan fr kmpetanse g utvikling fr skle g barnehage. Neste kvalitetsplan er tenkt skal gjelde både skle, barnehage g SFO. Tidlig innsats er et viktig prinsipp i liersklen g innebærer at vi jbber frebyggende. Da må gså tiltak g ressurser settes inn tidlig g vi skal unngå en «vente-g-se-hldning». 3

4 2. Kultur fr læring Visjn, mål g strategi Visjn Liersklen fundament fr livet, springbrett til verden Overrdnet mål Liersklen skal gi den enkelte elev de beste muligheter fr faglig g ssial utvikling. Strategi Sammen bygger vi kapasitet fr fremtiden Læring g kmpetanse Liersklens tilnærming til læring innebærer læring gjennm aktiv deltakelse g refleksjn sammen med andre. Alle ansatte skal inneha en verbevisning m at alle elever kan lære. Elevene trenger kunnskaper fr å kunne utvikle kmpetanse. Mens kunnskap handler m å vite hva, handler kmpetanse m å vite hvrdan. Først når elevene kan anvende kunnskapen har de den nødvendige kmpetansen. Liersklens verdigrunnlag Respekt Tillit Inkludering Raushet Mangfld Ljalitet 4

5 I liersklen skal alle møtes med respekt. Vi jbber fr en kultur preget av tillit, hvr det å undre seg, vise usikkerhet, prøve g feile g stille spørsmål, ikke bare er akseptert men ønskelig. Vi tilstreber en kultur preget av raushet hvr vi tar alt i beste mening, vil hverandre vel, spiller på lag g heier hverandre fram i et inkluderende arbeidsfellesskap hvr frskjellighet g mangfld ses på sm en ressurs g en nrmaltilstand g hvr ulike synspunkt verdsettes. Vi er ljale verfr hverandre g frplikter ss til å følge pp felles bestemmelser. Vi jbber fr en kultur hvr vi ser g bruker hverandres styrker g fredler det vi er gde på. Samtidig er vi løsningsrienterte, g bruker tiden på det vi kan få gjrt ne med. Sammen finner vi gde tiltak fr frbedring. Entusiasme, kreativitet g skaperevne verdsettes på alle nivå i rganisasjnen. Dynamisk tankesett fremmer læring «Jeg kan det ikke enda». Det lille rdet «enda» utgjør den stre frskjellen. Ordet indikerer at eleven er i læringsprsess, g det eleven ikke skjønner i dag vil han/hun sannsynligvis frstå i mrgen, eller på et senere tidspunkt. Et slikt dynamisk tankesett fremmer læring, mens et fast tankesett kan hemme læring. En elev med fast tankesett vil si «dette kan jeg ikke», g kan knyttes til at eleven ikke har de egenskaper sm skal til fr å lykkes. Disse elevene fretrekker gjerne enklere ppgaver. Det blir viktig å få rett svar g rs fr dette. Fr at elever skal utvikle et dynamisk tankesett må sklen (g fresatte) gi elevene annerkjennelse på innsats, uthldenhet g arbeid, i stedet fr å knytte rs til antall ppgaver, rett svar eller persnlige egenskaper. Høye frventninger til alle elever Alle elever må møtes med høye frventninger fr å nå sitt fulle ptensiale. De må møtes med tr på at de kan lykkes g få utfrdringer de må strekke seg etter fr å mestre. Lave frventninger blir fte selvppfyllende prfetier g resulterer i lav læringseffekt. Alle elevene i liersklen skal derfr møtes med høye frventninger g mestringstr. Elevmedskapning Elevmedvirkning er et kjent begrep g et gjeldene prinsipp fr pplæringen. Elevmedvirkning innebærer deltakelse i avgjørelser sm gjelder læring, både fr den enkelte elev g fr gruppa. I et inkluderende læringsmiljø er elevmedvirkning psitivt fr utviklingen av ssiale relasjner g mtivasjn fr læring på alle trinn. Elevmedvirkning er med på å gjøre elevene mer bevisste egne læringsprsesser, g de får større innvirkning på egen læring. Elevene utvikler demkratifrståelse gjennm deltakelse g elevmedvirkning. Elevene skal kunne delta i planlegging, gjennmføring g vurdering av pplæringen. (Opplæringslven). I liersklen vil vi gjennm å benytte begrepet elevmedskapning, tydeliggjøre elevenes aktive rlle i egen læringsprsess. De skal delta aktivt i å skape gde læringssituasjner i samarbeid med medelever g lærere. Et viktig bidrag i dette arbeidet er elevstyrt utviklingssamtale sm gjennmføres ved flere av liersklene. Dette innebærer at det er eleven sm frbereder g leder utviklingssamtalen med støtte fra lærer. Elevene skal ha innflytelse i frhld til valg av fagfrdypning g læringsstrategier med en prgresjn gjennm læringsløpet. Valgmuligheter, påvirkning g medskapning er viktig fr elevenes mtivasjn fr læring. Gjennm elevmedskapning bevisstgjøres elevene gjennm ta egne g begrunnede valg, g elevene ansvarliggjøres. 5

6 Mtivasjn - Mestring - Muligheter Elevenes manglende mtivasjn fr læring er en av sklens stre utfrdringer (meld.st. 22). Vi registrerer en synkende mtivasjn gjennm læringsløpet, ne sm resulterer i at vi sender fra ss fr mange elever med lav mtivasjn fr læring ver til videregående pplæring. Statistiske tall viser hvr avgjørende gjennmført videregående pplæring er fr ungdmmers fremtid. Sm ungdmssklemeldingen «Mtivasjn Mestring Muligheter» påpeker, er mtivasjnen lavest på ungdmssklen, ne vi gså ser i Lier. Vi støtter ss til strtingsmelding 22 ( ) sm viser til at praktisk, relevant, utfrdrende g variert pplæring skal øke elevenes mtivasjn fr læring. En annen viktig faktr er mestringsfrventning, det at eleven trr at han/hun kmmer til å få det til. Dette utvikles gjennm at lærerne møter hver enkelt elev med høye frventninger ut ifra elevens ståsted g sørger fr mestringspplevelser. Elevene må ppleve å bli sett, få støtte g gd veiledning i en kultur preget av tillit. De må få bruke sine styrker, sin kreativitet g utfrskertrang. De må trene uthldenhet, trene på å ikke gi seg selv m de møter mtstand, g frstå at det er hardt arbeid sm gir resultater. Vi må sørge fr at elevene i liersklen har de beste muligheter fr å lykkes i samfunnet. Da trenger de relevant kmpetanse i tråd med samfunnsutviklingen. Fkuset på fremtidens kmpetanser skal utruste elevene til videre sklegang g til å løse fremtidige utfrdringer. Dette skal de tilegne seg gjennm fag, frdypning g frståelse. Gjennm fkus på mtivasjn, mestring g muligheter vil vi sende fra ss elever sm er mtiverte fr læring g sm har tr på at de kmmer til å lykkes i det videre skleløpet. 6

7 3. Kntinuitet g frnyelse I liersklen er elevenes læring i fkus g danner utgangspunktet fr alt vi hlder på med. Vi er pptatt av å utvikle ss med bakgrunn i sklefrskning, praksiserfaringer g styringsdkumenter. Det er viktig å samle liersklen, spisse fkus g tenke langsiktig. Utviklingsmråder Liersklen har t utviklingsmråder de neste fire årene: Dybdelæring Flkehelse g livsmestring Dybdelæring er det mtsatte av verflatelæring. Det går ut på å ta seg tid til å gå i dybden g dermed tilegne seg en bedre frståelse av fagstffet. I liersklen skal vi ha fkus på fag, frdypning g frståelse jf. meld.st. 28 ( ). Vi pririterer ved å si at ne er viktigere enn ne annet g vi må ha fkus på de verrdnede målene sm vi finner i læreplanens generelle del g frmålet med faget. Det er vesentlig å skape helhet g sammenheng i pplæringen, gjennm å se kmpetansemålene fr fag i sammenheng, både innenfr g på tvers av fagene. Vi skal utdanne dagens unge til fremtidens brgere g da må elevene tilegne seg den kmpetansen de vil ha behv fr i fremtiden. De må kmmunisere gdt g kunne samarbeide med andre, lære å vurdere alternativer kritisk g trene på prblemløsning. Hva sm er nyttig g viktig kunnskap endres ver tid, så det å kunne tilegne seg ny kunnskap g msette dette til kmpetanse blir viktig i en verden i rask endring. Elevene må derfr lære å lære, g velge gde læringsstrategier. De trenger gd digital kmpetanse, g utfrdres på kreativitet sm kan stimulere mrgendagens innvative løsninger. Flkehelse g livsmestring danner grunnlaget eller fundamentet fr læring. Liersklens metde fr flkehelse g livsmestring heter «Sunne g aktive liunger». Målet er at elevene i liersklen blir rbuste barn g ungdmmer sm takler hverdagen g er rustet fr fremtidige utfrdringer. Sunne g aktive liunger er en metde, sm med lkal tilpasning skal styrke fkus på sklens frmålsparagraf g dannelsesppgave jf. pplæringslven 1-1. Sklen skal jbbe systematisk g målrettet med flkehelse g livsmestring ved å sette fkus på - bevegelsesglede g sunne matvaner g - tillit g trivsel i sklehverdagen. Det jbbes ut i fra at aktive barn med gde matvaner blir pplagte g friske barn med bedre frutsetninger fr å lære. I samarbeid med freldrene skal sklen gjøre elevene i stand til å mestre sine egne liv. Elevene trenger kunnskap g erfaringer fr å kunne ta gde valg i livet. 7

8 Mdell fr utvikling av liersklen Liersklen har dyktige lærere sm er pptatt av den enkelte elevs faglige g ssiale utvikling. Det er ikke dermed sagt at vi ikke kan utvikle ss videre. Vi trenger ikke være dårlige fr å bli bedre! Vi ønsker å videreutvikle ss med utgangspunkt i det gde arbeidet sm gjøres. Innhldet i sklen må endres i takt med samfunnet g vi må ruste elevene med kmpetanse de har nytte av i fremtiden. Hvedmålsettingen fr liersklen symbliseres ved taket sm en verbygning. Flkehelse g livsmestring danner grunnmuren. Gjennm tiltakene i «sunne g aktive liunger» skal elevene få kunnskaper g erfaringer sm gjør dem rustet til å mestre livene sine på en gd måte. Dette er en frutsetning fr læring g faglig utvikling. Læringsledelse var liersklens utviklingsmråde i frrige kvalitetsplanperide. En gd prsess med bred invlvering har gitt resultater i frm av en mfrent praksis sm er gdt frankret på den enkelte skle. Det er frventet at dette arbeidet videreføres. Læringsledelse er veggene eller reisverket i huset g skal sørge fr et læringsmiljø av beste kvalitet. Det er pplæringen sm skal ha hvedfkus i sklen, g dermed er dybdelæringen sentralt plassert i husets hvedetasje. Gjennm dybdelæring skal elevene lære fag, frdype seg i emner g utvikle varig frståelse. Elevene skal nå sitt faglige ptensiale g utvikle kmpetanse de har behv fr i fremtiden. 8

9 4. Kvalitet i pplæringen I liersklen har vi høye ambisjner på egne g elevenes vegne. Vi skal levere en pplæring av beste kvalitet gjennm sammen å bygge kapasitet g prfesjnalitet. Vi skal etterstrebe et likeverdig pplæringstilbud fr alle elevene i kmmunen. Vi må sikre kvalitet i alle klasserm gjennm systemisk tenkning g prfesjnalitet. Samarbeid g deling innad på sklen g på tvers av skler er den viktigste metden fr kmpetanseheving. Utvikling g læring skjer i hvedsak gjennm utprøving g refleksjn i samarbeid med andre prfesjnelle. Dette pririteres både på den enkelte skle g fra faglig skleeier i frm av nettverk. Utviklingsmråde - DYBDELÆRING Dybdelæring defineres sm gradvis utvikling av frståelse av begreper, begreps-systemer, metder g sammenhenger innenfr et fagmråde. Dybdelæring handler gså m å frstå temaer g prblemstillinger sm går på tvers av fag- eller kunnskapsmråder. Det innebærer gså at man bruker sin evne til å analysere, løse prblemer g reflektere ver egen læring fr så å knstruere en varig frståelse (NOU 2015:8). Mål Elevene i liersklen skal utvikle gd g varig frståelse g kunne bruke det de har lært. De skal kunne verføre det de har lært fra en situasjn til en annen g bruke kunnskap g ferdigheter til prblemløsning i kjente g ukjente sammenhenger. Kjennetegn på dybdelæring (utviklet av g fr liersklen) Bruker kunnskap g ferdigheter i kjente g ukjente sammenhenger Utvikler en gd, helhetlig g varig frståelse i g på tvers av fag Relaterer nye begrep g idéer til tidligere kunnskap g erfaringer Utvikler kreativitet, evne til samhandling, prblemløsning g kritisk tenkning Velger hensiktsmessige læringsstrategier g er aktive i egen læringsprsess Gjennm dybdelæring skal elevene tilegne seg kmpetansen de trenger i fremtiden. 9

10 Fagvergripende kmpetanse Grunnleggende ferdigheter, -en frutsetning fr dybdelæring Det har vært jbbet systematisk med muntlige ferdigheter, lesing g regning i alle fag i liersklen. Vi bør ha et større fkus på skriving i alle fag g det å skrive seg til læring. Vi registrerer gså fr stre frskjeller i elevers digitale kmpetanse. Vi anser nå de grunnleggende ferdighetene sm implementert g sm en integrert del av fagene. Uten grunnleggende ferdigheter vil vi ikke kunne nå målet m dybdelæring. Kmpetanse fr fremtiden Elevene i liersklen skal være gdt rustet til å håndterer mrgendagens utfrdringer. Ved at elevene jbber med fag, frdypning g frståelse gjennm dybdelæring, vil de kunne tilegne seg fremtidens kmpetanser. Viktige kmpetanser fr fremtiden er; kritisk tenkning, prblemløsning, kmmunikasjn, samarbeid, kreativitet, lære å lære. Kritisk tenkning g prblemløsning ses fte i sammenheng, g handler m å kunne resnnere, analysere g identifisere relevante spørsmål g å kunne bruke relevante strategier fr kmpleks prblemløsning. Det handler gså m å kunne vurdere påstander, argumenter g beviser fra ulike kilder i sammensatte g ukjente situasjner. Evne til å ta rasjnelle valg, beslutninger g ta i bruk vitenskapelige metder knyttes gså til kmpetansene. Kritisk tenkning g prblemløsning er viktig i dag, g nen sider ved kmpetansene vil få økt betydning fremver. Kmpleksiteten i samfunnet g den stre tilgangen på infrmasjn gir den enkelte behv fr å kunne gjøre kritiske vurderinger g håndtere ulike prblemstillinger g prblemer, både i arbeid, samfunn g privatliv. (NOU 2015:8) Kreativitet g innvasjn handler m å være nyskapende, nysgjerrig, idérik, å kunne se utenfr rammene g å ta initiativ. Kunnskaps- g teknlgiutvikling g høye frventninger til at kmplekse prblemer skal løses, gjør at kreativitet g innvasjn blir viktig i samfunnet g i arbeidslivet fremver. Kreativitet g innvasjn vurderes sm sentralt fr øknmisk utvikling g fr nrsk næringslivs knkurransekraft. Kreativitet g nyskaping i frm av estetiske g kunstneriske uttrykk har str verdi fr samfunnet, g det blir viktig fremver at kulturelle uttrykk reflekterer det økte mangfldet i samfunnet. De fleste vil ha behv fr kreativitet i sin yrkesutøvelse, g evne til nytenkning g initiativ kan bidra til å skape muligheter g livskvalitet fr den enkelte g fr andre mennesker (NOU 2015:8). 10

11 Nysgjerrig: å ha evne til undring g å stille spørsmål, evne til å utfrske g undersøke g å stille spørsmål ved etablerte sannheter. Uthldende: å ikke gi pp i møte med utfrdringer, å tørre å være annerledes g å tlerere usikkerhet. Fantasifull: å utvikle fantasifulle løsninger g muligheter, å leke med ulike muligheter, å gjøre kblinger g å bruke intuisjn. Samarbeidende: å dele et prdukt, gi g mtta tilbakemeldinger g samarbeide på en hensiktsmessig måte. Å arbeide disiplinert: å utvikle teknikker, å kunne reflektere kritisk g å skape g frbedre Digital kmpetanse En viktig frutsetning fr å kunne håndtere fremtidens kmpetanser er grunnleggende digital kmpetanse. Denne kmpetansen er fagvergripende g sees på sm en av de fem grunnleggende ferdighetene. Digital kmpetanse er en sentral del av fagmrådene i sklen, frdi teknlgiutvikling g digital teknlgi har str innvirkning på hvrdan vi lever livene våre både privat, i sklen g i arbeids- g samfunnsliv. Digital kmpetanse er i dag en frutsetning fr å kunne delta i ulike frmer fr læring g utdanning g fr å delta aktivt i arbeids- g samfunnsliv. Kritisk tenkning, kmmunikasjn g samhandling vil både i dag g i framtiden i str grad handle m å vurdere infrmasjn sm er tilgjengelig digitalt. Å mestre digitale verktøy g mgivelser er sentralt i kmmunikasjn g samhandling. Den internasjnalt anerkjente ICILS -undersøkelsen avdekker at 30 % av de nrske 15-åringene har svært dårlige digitale ferdigheter. Det betyr at tre av ti femtenåringer ikke har fått tilstrekkelig utviklet digital kmpetanse i grunnsklen, ne sm gjør at de stiller svakere enn andre elever når de skal utnytte digitale verktøy i faglig sammenheng på videregående skle eller i arbeidslivet på sikt (Senter fr IKT). Utdanningsdirektratets kartleggingsprøve i digitale ferdigheter fr 4. trinn er bligatrisk i Lier. Sklene rapprterer på andel elever under kritisk grense g hvilke tiltak sm iverksettes fr å heve elevenes digitale kmpetanse. 11

12 Fagspesifikk kmpetanse dybdelæring i basisfagene Vi ønsker et større fkus på frmålet med faget i kvalitetsplanperiden. Tradisjnelt har fkuset ligget på kmpetansemålene fr fag, i tillegg til at lærebken har fått styre innhld g prgresjn i fr str grad. Lærebka skal være ett av flere nyttige hjelpemiddel fr målppnåelse i faget. Vi må se kmpetansemålene i sammenheng g huske at både pplæringslv, generell del av læreplan, læringsplakaten g frmålet med faget er verrdnet kmpetansemålene fr fag. NORSK pplæring Mål Elevene i liersklen har en lese- g skrivekmpetanse sm gjør dem i stand til å bruke ulike læringsstrategier i sin videre utvikling. Ved å se nrsk språk, kultur g litteratur i et histrisk g internasjnalt perspektiv, har elevene en språklig trygghet g identitet sm gir en frståelse av det samfunnet de lever i. Elevene kan kmmunisere et faglig budskap, egne tanker, meninger g vurderinger. Kvalitetskjennetegn på beste praksis Kvalitetstrapp; dybdelæring i nrsk et egenvurderingsverktøy i sklens kvalitetsarbeidet Trappetrinnene bygger på hverandre g nivå 4 beskriver beste praksis: 12

13 ENGELSK - pplæring Mål Elevene i liersklen frstår g bruker det engelske språket i muntlig g skriftlig kmmunikasjn. De pplever glede ved å kunne et annet språk g ha kulturell innsikt, ne sm fremmer økt samhandling, frståelse g respekt mellm mennesker med ulik kulturbakgrunn. Kvalitetskjennetegn på beste praksis Kvalitetstrapp; dybdelæring i engelsk et egenvurderingsverktøy i sklens kvalitetsarbeidet Trappetrinnene bygger på hverandre g nivå 4 beskriver beste praksis: MATEMATIKK - pplæring Mål Elevene i liersklen har en psitiv hldning til faget g en slid matematisk kmpetanse sm gir et gdt grunnlag fr livsmestring, livslang læring, videre utdanning g deltakelse i yrkesliv g samfunn. 13

14 Kvalitetskjennetegn på beste praksis Kvalitetstrapp; dybdelæring i matematikk et egenvurderingsverktøy i sklens kvalitetsarbeid Trappetrinnene bygger på hverandre g nivå 4 beskriver beste praksis: Dybdeundervisning Når frdypning g frståelse skal vektlegges må vi gi elevene en pplæring sm fremmer dybdelæring. Vi velger å kalle dette dybdeundervisning. Kjennetegn på dybdeundervisning (utviklet av g fr liersklen) Lære å lære; læringsstrategier g samarbeidslæring Praktisk, relevant, utfrdrende g variert undervisning Utfrskende tilnærming g rike ppgaver Se målene fr pplæringen i sammenheng i g på tvers av fag Elevmedskapning g tid til å frdype seg i lærestffet Tilpasset pplæring g vurdering fr læring er essensielt fr å få til dybdelæring. Dette er nærmere beskrevet under læringsledelse. Med samarbeidslæring mener vi: Dette er ne annet enn tradisjnelt gruppearbeid med frdeling av ppgaver. Samarbeidslæring har sm mål å skape en felles frståelse mellm gruppemedlemmene innenfr et gitt tema. Elevene lærer gjennm dialg, diskusjn g refleksjn sammen med andre. Nye idéer, argumenter g tankerekker utvikles gjennm handling g kgnisjn. 14

15 Med rike ppgaver mener vi: En rik ppgave er en prblemløsningsppgave sm byr på muligheter til diskusjner med andre når det gjelder ideer til løsninger g frståelse av begreper. En rik ppgave skal: intrdusere viktige ideer eller løsningsstrategier være lett å frstå g alle skal kunne kmme i gang g ha muligheter til å jbbe med den (lav inngangsterskel) ppleves sm en utfrdring, kreve anstrengelse g tillates å ta tid kunne løses på flere ulike måter, med ulike strategier g representasjner kunne initiere en faglig diskusjn sm viser ulike strategier, representasjner g ideer kunne fungere sm brbygger mellm ulike faglige mråder kunne lede til at elever g lærere frmulerer nye interessante prblemer (Hva hvis? Hvrfr er det sånn?) En rik ppgave kan i tillegg til ferdighetstrening gså gi elevene erfaring med prblemløsing, utfrsking, kritisk tenking, samarbeid g kmmunikasjn. Rike ppgaver er selvdifferensierende på grunn av den lave inngangsterskelen g mulighetene fr å utvide ppgaven. Helhet g sammenheng i pplæringen Gjennm et fr ensidig fkus på kmpetansemålene i læreplanen g nedbrytning av disse, har helhet g sammenheng i pplæringen kmmet ne i bakgrunnen. Vi ønsker nå et større fkus på generell del av læreplan g frmål med fagene. Dette vil løfte ss ytterligere fra detaljkunnskap til å kunne se sammenhenger innenfr g på tvers av fag. I planperiden vil flerfaglighet løftes fram sm det bærende elementet innenfr dybdelæring. Flerfaglighet defineres sm: «Når elevene arbeider med prblemstillinger eller tema sm krever kmpetanse fra ulike fag, kalles det flerfaglighet. Fr eksempel kan elevers frståelse av prblemstillinger knyttet til klimautfrdringene kreve kunnskaper både fra naturfagene, matematikk, samfunnsfag g etikkfag.» (NOU 2015:8 Fremtidens skle) Vi må gi elevene tilstrekkelig tid til å gå i dybden g unngå fr mye verflatelæring. Lærebka skal være ett av flere hjelpemiddel fr å nå målene i læreplanen, men ikke være styrende fr undervisningen. Det er ikke et mål å rekke igjennm lærebka, men heller å jbbe med kjernekmpetansene slik de er beskrevet i frmålet med faget. 15

16 Praktisk, relevant, utfrdrende g variert pplæring Vi i grunnsklen kan bidra til å redusere frafallet i videregående pplæring gjennm å sende fra ss elever sm er mtiverte fr læring. Strtingsmelding 22, Mtivasjn Mestring Muligheter viser til at en mer praktisk, variert, utfrdrende g variert undervisning øker mtivasjnen fr læring. Vi ønsker ss engasjement g deltakelse, heller enn likegyldighet g passivitet. Elevaktive læringsmetder frdrer deltakelse. Sklen har tradisjnelt favrisert elever sm frstår teretisk pplæring, ne sm har vist seg å gi jentene en frdel fremfr guttene. I liersklen er vi pptatt av variasjn g et vidt spenn av arbeidsmetder g elevenes valg innenfr disse. Opplæringen må ppleves relevant fr å skape mening g frståelse. Fkuset på femtidens kmpetanser bidrar til en mer relevant pplæring. Gjennm praktisk, relevant, utfrdrende g variert undervisning skal elevene frdype seg i fagkunnskapen g utvikle en frståelse sm gir en nyttig g varig kmpetanse. PRAKTISK: deltagende, utfrskende, undersøkende RELEVANT: mening, nytteverdi, frstå hvrfr UTFORDRNEDE: engasjerende, inspirerende, kmpleks, sammensatt VARIERT: ulike metder, valgmuligheter, bruke styrker g utfrdre svakheter 16

17 Utviklingsmråde FOLKEHELSE OG LIVSMESTRING Sklen har et bredt samfunnsppdrag sm går ut ver det å gi elevene faglige kunnskaper g ferdigheter. Opplæringslven framhever at sklen skal gjøre barn g unge i stand til å mestre sine egne liv. Flkehelse g livsmestring blir ett av tre flerfaglige tema i ny læreplan. Temaet livsmestring har både et individuelt perspektiv g et samfunnsmessig g ssialt perspektiv. Ssialt fellesskap g støtte er viktig fr den enkeltes trivsel, livsglede, mestring g følelse av egenverd. Livskvalitet g trivsel gjennm deltakelse i et faglig g ssialt fellesskap gir tilhørighet g reduserer risiken fr psykiske g ssiale prblemer. Gde helsevalg er en del av å mestre livet, g kunnskap m fysisk g psykisk helse g knsekvenser av livsstil har str betydning. Det vil være naturlig fr sklene å se pplæringen i livsmestring i sammenheng med utvikling av sklefellesskapet, elevenes psykssiale miljø g arbeidet mt mbbing (meld. st. 28; Fag Frdypning Frståelse). Mål Elevene i liersklen er rbuste barn g ungdmmer sm takler hverdagen g er rustet fr fremtidige utfrdringer. 17

18 Sunne g aktive liunger Liers metde fr flkehelse g livsmestring Metden består av t hveddeler; - bevegelsesglede g sunne matvaner g - tillit g trivsel. En gd skle bidrar til at alle barn g unge pplever msrg, mestring, trivsel g læring. Det fremmer gd psykisk helse g muligheten til å få et gdt liv. Frskning viser at en aktiv skledag med regelmessig, variert g sunt ksthld gir økt læring, flere venner g økt trivsel (sklemateksperimentet). Sklemåltidene har str betydning fr barnas helse, gså i frhld til innsats g knsentrasjn. Bevegelsesglede g sunne matvaner Mål Elevene i liersklen har kunnskaper g ferdigheter sm setter dem i stand til å ta gde helsevalg. De er fysisk aktive g har sunne matvaner, g bidrar dermed til et samfunn med gd flkehelse. I liersklen har vi valgt å sette fkus på bevegelsesglede g sunne matvaner. Vi vet at det er psitive pplevelser med fysisk aktivitet sm skaper livslang bevegelsesglede (Helsedirektratet; Trivsel i sklen). Tiltak fr bevegelsesglede g sunne matvaner skal nedfelles i sklens rutiner g være en naturlig del av elevenes sklehverdag. Tett samarbeid med fresatte g sklehelsetjenesten er en frutsetning fr å lykkes i dette arbeidet. Sunne g aktive liunger - bevegelsesglede: Alle elevene deltar i minst en halv times fysisk aktivitet i løpet av skledagen. Dette kan rganiseres sm fysisk aktivitet, eller helst sm fysisk aktiv læring. Målet er at alle skal med. Da må det velges inkluderende g lekpregede aktiviteter, samarbeidsaktiviteter, fkus på innsats, aksept fr prøving g feiling samt medvirkning. Det er viktig med variasjn i aktivitetene g at de fregår i trygge mgivelser. Den helsemessige gevinsten kmmer med høy intensitet. I friminuttene legger sklen til rette fr at elevene skal være aktive. Elevene skal ha gde valgmuligheter g flere attraktive alternativ fr bevegelsesglede både ute g inne. Sklen ppmuntrer elevene til å gå eller sykle til g fra sklen med mindre de er avhengig av skleskyss. Både fysiske, psykiske g ssiale aspekter utvikles i en psitiv retning gjennm tilbud m mye g variert bevegelse. 18

19 Sunne g aktive liunger - sunne matvaner: Sklen legger til rette fr et mellmmåltid i tillegg til lunsj. Enten ved at fresatte sender med dbbel matpakke eller gjennm sklefruktrdningen. Elevene må få gd nk tid til å spise i trygge g trivelige mgivelser. Der sklen har kantine er maten sm selges et sunt alternativ til matpakka. I løpet av skleåret skal alle elever få delta i felles måltider. Ved jevnlig påfyll med mat er det enklere å yte mer g hlde knsentrasjnen g aktiviteten ppe. Spisevaner etableres fte tidlig i livet g har en tendens til å vedvare. Kvalitetskjennetegn på beste praksis Kvalitetstrapp; bevegelsesglede g sunne matvaner et egenvurderingsverktøy i sklens kvalitetsarbeidet. Trappetrinnene bygger på hverandre g nivå 4 beskriver beste praksis: 19

20 Tillit g trivsel Mål Elevene i liersklen pplever tilhørighet i et ssialt fellesskap preget av trivsel, livsglede, mestring g følelse av egenverd. De er rbuste barn med et gdt selvbilde sm takler mtgang g mestrer livene sine. Gjennm å utvikle kunnskap, ferdigheter g hldninger bidrar de til et samfunn preget av tleranse, respekt, åpenhet g inkludering. I Lier ser vi på mangfld sm en nrmaltilstand g en ressurs. Her er alle elever våre elever. Inkludering handler m målrettet innsats fr å trygge det psykssiale sklemiljøet g frebygge g håndtere krenkelser. Alle barn g unge skal ppleve å høre til. De skal møtes med tillit g respekt på sklen uavhengig av ssial bakgrunn, etnisk, religiøs eller språklig tilhørighet. Vi jbber aktivt fr å utjevne ssiale frskjeller g frebygge utenfrskap. Den inkluderende liersklen er basert på grunnleggende respekt fr menneskerettighetene g menneskers likeverd. Inkluderende pplæring innebærer at sklen aktivt må ta hensyn til barn g unges ulike frutsetninger g behv i rganisering, innhld g pedaggikk. 20

21 Mbbing: Liersklen har både en nullvisjn g nulltleranse fr mbbing. Sklene har gde rutiner i frhld til frebygging, avdekking g håndtering av mbbing. Elever g freldre er infrmert m den lvfestede retten til et gdt læringsmiljø, g de vet hvr de skal henvende seg dersm de mener at retten ikke er ppfylt. «Beredskapsteam mt mbbing» bistår sklene i arbeidet fr et gdt psykssialt miljø g kan veilede i enkeltsaker. Ssial kmpetanse g ansvarlighet: Sklen skal bidra til at elevene utvikler sin ssiale kmpetanse. Elevene skal utvikle empati g respekt fr andre, g evne til å samarbeide g samhandle. Sklen skal bidra til at elevene utvikler seg sm selvstendige individer sm vurderer knsekvensene av g tar ansvar fr sine egne handlinger. Opplæringen skal medvirke til at elevene utvikler ssial tilhørighet, g til at de kan mestre ulike rller i samfunns- g arbeidslivet g i fritiden. Faglig læring kan ikke isleres fra ssial læring. I sklen fregår den ssiale læringen gjennm samarbeid g samhandling m faglige ppgaver. Et læringsmiljø sm preges av tillit g inkludering, bidrar til å øke elevenes faglige prestasjner. (Meld. St. 28) Kvalitetskjennetegn på beste praksis Kvalitetstrapp; tillit g trivsel et egenvurderingsverktøy i sklens kvalitetsarbeid Trappetrinnene bygger på hverandre g nivå 4 beskriver beste praksis: 21

22 5. Kvalitet i ledelse Vi definerer ledelse på tre nivåer. Med læringsledelse mener vi lærernes klasseledelse, mens skleledelsen mfatter rektr g inspektørenes pedaggiske ledelse av persnalet. Det tredje ledernivået defineres sm faglig skleeier under ledelse av ppvekstsjefen. Kvalitet i læringsledelse Læringsledelse har vært et utviklingsmråde fr liersklen de siste årene. Satsingen er gdt frankret i alle sklens nivå, g er nå frventet implementert sm gd praksis. Kvalitetsarbeidet er nært knyttet til sklens kjernevirksmhet, lærerens undervisning g elevenes læring. Kjennetegn på gd læringsledelse er i hvedsak et verktøy fr refleksjn g utvikling, g danner utgangspunkt fr gd praksis g relevante g praksisnære drøftinger mellm sklens ansatte. Kjennetegnene brukes gså i frbindelse med sklevandring g kllegaveiledning. Gd læringsledelse; - tar ansvar fr støttende g gde relasjner, - fremmer mtivasjn g psitive frventninger, - skaper gd læringskultur, - etablerer regler g rutiner sm virkemiddel fr å fremme læring. Læringsledelsen fungerer gdt fr alle elever uansett persnlige læringsfrutsetninger, kjønn g ssial, kulturell g øknmisk bakgrunn. 22

23 Vurdering fr læring Det er fire prinsipper sm er sentrale fr å få til en læringsfremmende underveisvurdering: Elevene skal frstå hva de skal lære g hva sm er frventet av dem. Elevene skal få tilbakemeldinger sm frteller dem m kvaliteten på arbeidet eller prestasjnen. Elevene skal få råd m hvrdan de kan frbedre seg. Elevene g skal være invlvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid g utvikling. Disse fire prinsippene er frskningsbaserte g en del av frskrift til pplæringslven. Alle elever har rett på underveisvurdering. Gjennm underveisvurderingen får elevene infrmasjn m den faglige utviklingen. Når vurderingsinfrmasjnen brukes til å fremme læring g tilpasse pplæringen, kalles det «vurdering fr læring» (Utdanningsdirektratet). Tilpasset pplæring g likeverdige muligheter Tilpasset pplæring innenfr fellesskapet er grunnleggende elementer i liersklen. Opplæringen legges til rette slik at elevene bidrar til fellesskapet g pplever gleden av å mestre g nå sine mål. I arbeid med fag skal elevene møte utfrdringer de kan strekke seg mt, g sm de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre. Dette gjelder gså fr elever med særlige vansker eller særlige evner g talenter på ulike mråder. I samarbeid skal mangfldet bidra til å styrke både felleskapets g den enkeltes læring g utvikling. I pplæringen skal mangfldet i elevenes bakgrunn, frutsetninger g interesser møtes med et mangfld av utfrdringer. Uavhengig av kjønn, alder, ssial, gegrafisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like gde muligheter til å utvikle seg i et inkluderende læringsmiljø. Tilpasset pplæring fr den enkelte elev kjennetegnes ved variasjn i bruk av lærestff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjn i rganisering av g intensitet i pplæringen. Elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier g har ulik prgresjn i frhld til nasjnalt fastsatte kmpetansemål. Bestemmelsene m spesialundervisning kmmer til anvendelse når det er behv fr en mer mfattende tilpasning enn den sm kan gis innenfr den rdinære pplæringen. 23

24 Samarbeid med hjemmet Samarbeidet mellm hjem g skle er sentralt både i frhld til å skape gde læringsvilkår fr den enkelte g et gdt læringsmiljø i gruppen g på sklen. En frutsetning fr dette samarbeidet er gd kmmunikasjn. Samarbeid mellm skle g hjem er et gjensidig ansvar, men sklen tar initiativ g legger til rette fr samarbeidet. Styringsdkumenter fr skle danner grunnlaget fr samarbeidet, g de fresatte har reell mulighet fr innflytelse på egne barns læringsarbeid faglig g ssialt. Lærernes bidrag til å nå målene i kvalitetsplanen Læreren bruker kjennetegn på gd læringsledelse sm et verktøy fr refleksjn g utvikling g legger str vekt på pplæring g metder sm bidrar til å øke elevenes mtivasjn fr læring. Undervisningen er praktisk, relevant, utfrdrende g variert g læreren benytter mange ulike læremidler. Læreren har gd læreplanfrståelse g vektlegger frmålet med faget fr å fremme dybdelæring. Elevene møtes med høye frventninger, tr på at de kan lykkes g utfrdringer de kan strekke seg etter slik at de kan nå sitt fulle ptensiale. Læreren bidrar aktivt til en gd delings- g samarbeidskultur med lærere på ulike trinn g i fagnettverkene på tvers av skler. Her lærer lærerne av hverandre g reflekterer ver egen praksis fr å skape undervisning av beste kvalitet. De planlegger pplæring i fellesskap, prøver ut g deler erfaringer. Trappene i kvalitetsplanen brukes sm et verktøy av den enkelte lærer fr å vurdere egen praksis, g i samarbeid med kllegaer til å vurdere sklens ståsted innenfr de ulike mrådene. Livsmestring er et sentralt tema g lærerne jbber aktivt med å utvikle elevenes ssiale kmpetanse g har gde rutiner i frhld til fysisk aktivitet g måltidsrytme. Lærere er tett på elevene, g rutiner fr frebygging g håndtering av mbbing er kjent g følges pp. Kvalitet i skleledelse Sklelederne i Lier kmmune driver elevsentrert ledelse ved å sette fkus på g ha høye frventinger til elevens læring g til lærernes pedaggiske praksis. Åpenhet g det å gi en et autentisk bilde av sklens virksmhet vektlegges. Sklelederne setter knkrete mål fr lærerne. Sklelederne er læringsledere. De deltar aktivt i liersklens utviklingsarbeid, følger pp g er pådrivere i sklens utviklingsarbeid g satsingsmråder. De hlder seg faglig ppdatert på ledelse g elevenes læring. Rektrer g inspektører setter standarder fr gd pedaggisk praksis. De kan veilede medarbeiderne, frebygge knflikter g har tillit i relasjner. Sklelederne leder lærernes kmpetanseutvikling. Å skape en samarbeidskultur er en viktig sklelederppgave. Skleledelsen sørger fr gd intern g ekstern kmmunikasjn, den bidrar til kunnskapsdeling på tvers av trinn, til å skape en gd delingskultur i persnalet g stimulerer til deltagelse i ulike fagnettverk. Skleledelsen frvalter g styrer sklen gdt. De har innsikt i kmmunens styringssystem g kan anvende sklens ressurser ptimalt. Skleledelsen er ljal til budsjett, vedtak g sklens resultatavtale. Skleledelsen utvikler kntinuerlig gd struktur på sklen. Gjennm dette bygger skleleder, sammen med lærere g skleeier, kapasitet (styrke g evne) fr fremtiden. 24

25 Skleledernes bidrag til å nå målene i kvalitetsplanen Skleledelsen arbeider aktivt fr å implementere kvalitetsplanen på egen skle gjennm å hlde fkus på dybdelæring g flkehelse g livsmestring. Elevenes mtivasjn g mestringsfrventning er gjennmgående temaer i sklenes utviklingsarbeid. Skleleder må legge til rette fr langsiktig tenking fr å heve elevenes læring. Ledelsen har fkus på læreplanarbeid med særlig vekt på frmålet med faget fr å fremme dybdelæring. Den legger pp til refleksjn blant lærerne rundt fremtidens kmpetanser g fagspesifikk kmpetanse. Skleledelsen arbeider fr en gd delings- g samarbeidskultur mellm lærere på ulike trinn g i fagnettverkene på tvers av skler. Her lærer lærerne av hverandre g reflekterer ver egen praksis fr å skape undervisning med gd kvalitet. Ledelsen ppfrdrer lærerne til å bruke mange ulike læremidler g sørger fr kmpetanseheving, felles utprøving, deling g refleksjn av praktisk, relevant, utfrdrende g variert undervisning. Ledelsen støtter lærerne i å prøve ut nye idéer g sørger fr tilgjengelig litteratur sm leses g drøftes fr å skape utvikling sm er i tråd med teri g frskning. De har tydelige frventninger til at lærerne planlegger undervisning, prøver ut g dele erfaringer i fellesskap. Ledelsen mtiverer lærerne til å tenke utenfr bksen g utfrdrer egen kmfrtsne. Livsmestring er et sentralt tema i sklens arbeid g ledelsen legger til rette fr at det jbbes med ssial kmpetanse g gde rutiner i frhld til fysisk aktivitet g måltidsrytme. Lærere g ledere samarbeider i mbbesaker g sklen har gde inspeksjnsrutiner i friminuttene. Frskriftsmessige rutiner i frebygging g håndtering av mbbing er kjent g følges av alle ansatte. Ledelsen innhenter hjelp fra beredskapsteamet i vanskelige saker. Kvalitet i skleeierskap Lier kmmune har en skleeier med høye ambisjner g evne til gjennmføring. Gjennm strategisk ledelse med få g pririterte utviklingsmråder ver tid, spisses fkus mt viktige mål. Skleeier g ledere skal dra i samme retning g priritere felles satsinger. Det legges til rette fr kmpetanseheving der erfaring g praksis deles. Liersklen skal være en lærende rganisasjn, g de månedlige ledernettverkene, samt ett årlig sklelederseminar er viktige arenaer fr å bygge kllektiv kapasitet. Gjennm tydelig frventningsstyring g tett ppfølging balanserer skleeier krav, støtte g autnmi. Skleeier har kmpetanse til å analysere data, tilbyr gde faglige støttesystemer g bidrar til tverrfaglig samarbeid. Skleeiers bidrag til å nå målene i kvalitetsplanen Skleeier følger pp mål g tiltak i kvalitetsplanen, g sikrer en felles frståelse hs sklelederne. Det legges til rette fr kmpetanseheving g deling fr skleledere, lærere g andre ansatte innenfr «dybdelæring» g «flkehelse g livsmestring». Metdene er i hvedsak lærende møter g nettverk. Sklelederne er rganisert i kretssamarbeid hvr blant annet utfrdringer g muligheter knyttet til kvalitetsplan står på agendaen. Skleeier ppmuntrer skler til å prøve ut ny pedaggikk i tråd med aktuell sklefrskning, g knyttet til utviklingsmrådene i kvalitetsplan. Skleeier er ikke bare pptatt av tall, men gså av det sm kan frtelles m kvalitet. Liersklens utviklingsmråder følges pp gjennm gd dialg med sklelederne i minimum tre resultatsamtaler gjennm året. Skleeier har gd kunnskap m g innsikt i kmmunens resultater, hver enkelt skles 25

26 resultater g sklenes egenart fr å kunne stille realistiske krav g tydelige frventninger. Det er gd balanse mellm støtte g kntrll, g den enkelte skles målsettinger g resultater ses i sammenheng med eget utviklingsptensial. Skleeier jbber kntinuerlig fr at sklenes læringsmiljø skal fremme flkehelse g livsmestring. 6. Resultatmål fr liersklen Dybdelæring Kilde Indikatr Mål FAGOVERGRIPENDE KOMPETANSE Dybdelæringsundersøkelsen Kritisk tenkning Samarbeid g samhandling Lære å lære Psitiv trend hvert år g grønt i 2020 Nasjnale prøver Lesing Over landsgjennmsnitt Regning Engelsk FAGSPESIFIKK KOMPETANSE I BASISFAGENE Skriftlig eksamen Nrsk Over Engelsk landsgjennmsnitt Matematikk DYBDEUNDERVISNING Elevundersøkelsen Praktisk, relevant g variert pplæring Lærernes ppmuntring til kreativitet Dybdelæringsundersøkelsen MOTIVASJON OG MESTRINGSFORVENTNING Elevundersøkelsen Mtivasjn Utviklingsmråder Dybdelæringsundersøkelsen SUNNE OG AKTIVE LIUNGER Flkehelse g livsmestring Dybdelæringsundersøkelsen Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen Faglig utfrdring Mestringsfrventning Helse g livsmestring Mbbing blant elever Bblekart Viser sammenhengen mellm trivsel g mtivasjn fr læring. Psitiv trend hvert år g grønt i 2020 Psitiv trend hvert år g grønt i 2020 Psitiv trend hvert år g grønt i 2020 Grønt hvert år > 65% er mtiverte g trives < 10% er verken mtiverte eller trives 26

27 Litteraturliste Digitale ferdigheter fr alle, lastet ned 1.desember 2016 fra: Fullan, M. (2014): Å dra i samme retning. Et sklesystem sm virker. Osl: Kmmunefrlaget. Hargreaves, A. g Fullan, M. (2014): Arbeidskultur fr bedre læring i alle skler. Hva er nødvendig lærerkapital? Osl: Kmmunefrlaget. Hattie, J (2012): Visible learning fr teachers. New Yrk: Rutledge. Irgens, E. J (2011): Dynamiske g lærende rganisasjner. Ledelse g utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbkfrlaget. Kvalitetsplan ( ): Læringsløp Drammen. Å lykkes i hele læringsløpet. Drammen kmmune. Kvalitetsplan ( ): Gd, bedre, best. Stavanger kmmune. Kvalitetsplan ( ): Kvalitetsplan fr Sandnessklen. Sandnes kmmune. Meld. St. 28 ( ): Fag Frdypning Frståelse. En frnyelse av kunnskapsløftet. Meld. St. 22 ( ): Mtivasjn Mestring Muligheter. Ungdmstrinnet. Nrdahl, T. (2012): Dette vet vi m klasseledelse. Osl: Gyldendal frlag. Nrdahl, T. (2010): Eleven sm aktør. Fkus på elevens læring g handlinger i sklen. Osl: Universitetsfrlaget. Nrdahl, T. (2007): Hjem g skle hvrdan skape et bedre samarbeid? Osl: Universitetsfrlaget. NOU 2015:8: Fremtidens skle. Frnyelse av fag g kmpetanser. NOU 2010:7: Mangfld g mestring. Flerspråklige barn, unge g vksne i pplæringssystemet. Rald, K. (2012): Kvalitetsvurdering sm rganisasjnslæring. Når skle g skleeier utvikler kunnskap. Bergen: Fagbkfrlaget. Rbinsn, V. (2015): Elevsentrert skleledelse. Osl: Cappelen Damm AS. Skandsen, T, Wærness, J.I. g Lindvig, Y. (2012): Entusiasme fr endring. En håndbk fr skleledere. Osl: Gyldendal Nrsk Frlag AS. 27