Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til

Transkript

1 Høringsuttalelse NOU 2015:2 Å høre til Barnembudets høringsgruppe på til sammen 10 elever i alderen år har sammen laget denne høringsuttalelsen. Elevene kmmer fra kmmuner ver hele landet, g har erfaring fra alvrlige mbbesaker sm har vart en stund. Siden departementet ikke har utarbeidet en barnevennlig versjn av NOU 2015: 2, har Barnembudet ppsummert utvalgets anbefalinger i seks hvedtemaer sm elevene har diskutert: Alle elever skal høre til å være trygge på sklen Mbbing er de vksnes ansvar Å klage Alle må jbbe fr å hindre at mbbing skjer (frebygging) Et lag rundt eleven Frskning g kunnskap Ansatte i Barnembudet har vært sekretærer fr gruppa, men dette er barnas egen høringsuttalelse. Barnembudet leverer en egen høringsuttalelse. Sekretærene har frsøkt å gjengi elevenes synspunkter m de ulike temaene etter beste evne, g mest mulig i deres eget språk. Den ferdige høringsuttalelsen er gså sendt ut til alle elevene sm har deltatt før den er sendt til departementet, slik at de har fått mulighet til å kmmentere g krrigere innhldet. Det aller meste av teksten skal leses sm et budskap direkte fra elevene. Nen få steder har det vært nødvendig å sette inn små frklaringer fra sekretærene. Disse er skrevet i kursiv. Sammendrag Her er de viktigste rådene våre til kunnskapsministeren. Det står mer m hvert tema lenger ned i uttalelsen. 1. Alle elever skal høre til å være trygge på sklen Fr å sikre dette må de vksne være tydelige. Lærerne må på kurs. 2. Mbbing er de vksnes ansvar Lven må være tydelig når det gjelder ansvar. Elever må kjenne reglene. 3. Å klage Fr at barn skal klage, må det være lett å ta kntakt. De sm jbber med klagen må være snille g hyggelige, g aller helst nen barna kjenner til fra før. 4. Alle må jbbe fr å hindre at mbbing skjer (frebygging) Arbeidet mt mbbing må starte tidlig, allerede i barnehagen. Samarbeid g klare regler er viktig fr å få til dette. 5. Et lag rundt eleven De sm skal hjelpe er fr langt unna elevene i dag. Helsesøster, PPT g BUP må være tettere på elevene g frstå dem bedre. 6. Frskning g kunnskap Elevundersøkelsen må brukes g følges pp bedre på sklen. Det er mange årsaker til mbbing, det må vi vite mer m.

2 1. Alle elever skal høre til g være trygge på sklen Det er mulig å få til en inkluderende skle der alle skal være trygge g høre til. De vksne på en inkluderende skle er tydelige. De bestemmer fr eksempel hvr flk skal sitte i klassermmet g bytter m fte, slik at man får sittet med mange frskjellige. De vksne på en inkluderende skle bruker mye tid på at elevene skal bli kjent med hverandre. Det er viktig at det alltid er nk vksne ute. På barnesklen ønsker vi flere trivselsvakter (vksne sm har inspeksjn) på sklen. På sklen vår har vi fr eksempel t vksne sm er ute samtidig, men de er bare på en del av utemrådet. Nen steder, sm bak sklen, på ftballbanen g i skgen kan ganske mye fregå uten at vksne ppdager det. Elevene må få pplæring m hva sm kan skje når nen blir mbbet. Dette bør være i jentegrupper g guttegrupper. Jeg trr ikke guttene ville tatt det alvrlig hvis det er jenter tilstede i rmmet. Men, det er et prblem når guttene blir mer bråkete ved å være sammen med gutta. Ikke alle elevene var enige i at det var lurt med egne jente- g guttegrupper Skle- g klassestørrelse har ne i si. Det er lettere å få venner i en str klasse g på en skle med mange elever. Vår skle er nå med i et læringsmiljøprsjekt, dette merker vi elever nå frdi det nå snakkes m mbbing fast på sklen. Det må være en pstkasse der man kan si fra m mbbing. Den må være der de vksne er, så man kan legge brev der uten at andre elever ser det. Det må være veldig krt tid fra en elev sier fra til det skjer ne. Det må være trygt å gå på sklen dagen etter du har blitt utsatt fr mbbing. Hvis sklen trenger tid til å finne ut av en vanskelig sak, kan elever sm blir utsatt fr ne være hjemme i dagene etterpå. Nå er det fte freldrene sm må hjelpe til hvis et barn må være hjemme. Det kunne vært en lærer sm km hjem til eleven sm må være hjemme g ga undervisning. Alle lærerne må gå på kurs. De må ha med elever på pplæringen, eller i alle fall utviklingen av kursene. Helst bør lærerne få pplæring av de sm har pplevd mbbing selv. De kan undervise lærerne m hvrdan ne kan utvikle seg til mbbing. Lærerne må lære m elevenes rettigheter. I tillegg må de blant annet lære: 1. Om frebygging g avdekking a. Metder fr hvrdan man skaper vennskap g passer på at ingen faller utenfr. b. Hva slags situasjner mbbingen ppstår i dette er viktig fr å kunne gripe inn tidlig, før det blir alvrlig. c. Systemer fr å høre elevene. I klassen til en elev har læreren elevsamtaler hver fredag med alle elevene. Det fungerer veldig bra. d. Å ha øyne i nakken e. Hvrfr elever blir mbbet f. Hvrdan de skal lage et gdt fellesskap g. Hvrdan elever snakker sammen

3 h. Å bli bedre kjent med freldre i. Om læreres påvirkning j. Mer m de elevene sm er litt rare g verlegne g så må de lære å se det frdi det fte er de sm mbber 2. Hvrdan de skal handle: a. Hva man skal gjøre hvis en elev blir mbbet. (Fr frslag til hva lærere g skler kan gjøre, se vedlegg 2) b. Å tr på eleven c. Hvrdan de skal snakke med den sm blir mbbet d. Å tr på begge sider g lytte e. Hvrdan man har møte med barn g frelde f. Hvrdan de skal knfrntere freldre g. Hvrdan de skal behandle mbberen 3. Om mbbing sm fenmen g ulike typer krenkelser a. Hva mbbing er b. Rasisme c. Seksuelle vergrep d. Om jentembbing e. Hvrfr elever ikke tør å si i fra f. Hvrdan mbbing starter g. Slåssing h. Mbbing utenfr sklen i. Nettmbbing 4. Om hvrdan det er å bli mbbet - Hvrdan de sm blir mbbet har det. Dette er viktig fr å kunne hjelpe. - Hva et mbbeffer tenker 5. Om hvrfr nen mbber - Lære metder fr å sjekke hvrdan de sm mbber har det, m de f.eks har blitt mbbet selv. Hvrfr de mbber. - Hvrdan mange har det hjemme - Om hva en mbber tenker 6. Om psykisk helse - Hvrdan barn kan skjule følelser - Om usikkerhet - Om stress - Om angst g ettersymptmer - Om krppsspråk - Om selvtillit - Å tenke vinn vinn (7 gde vaner) - Om selvskading - Om psttraumatisk stresslidelse - Om selvfølelse g skam ver seg selv

4 Drømmeklassermmet der læreren alltid har versikt: T grupperm til hvert klasserm, sånn at alt er samlet hvis man skal jbbe i grupper. Kntr fr lærer der han eller hun ser alle de andre rmmene, men sm har gardiner sm man kan trekke fr når han hadde samtaler med nen. T rm sm er laget fr at elevene skal bli mer inspirert: gdteritapet g jungeltapet Annethvert skap er gutte- g jenteskap slik at mbberne ikke er sammen Biblitek: med glassvegg sånn at læreren kan se inn g sfa. Kan spise lunsj i klassermmet Vegger med plakater med regler m mbbing Døra til klassermmet er plassert slik at ingen trenger å gå gjennm hele rmmet fr å kmme til plassen sin. Alle klasserm ligger rundt et midtareal der helsesøster g ssiallærer er plassert. Helsesøster må jbbe hver dag i uken.

5 Drømmesklegården en inkluderende sklegård: Egen varmestue sm elevene kan bruke når det er kaldt Det er nk vksne ute sm har inspeksjn. De skal gå en g en slik at de ikke snakker sammen, da ser de ikke hva sm skjer Det er mange trivselsledere ute sm aktiviserer elevene. Dette er elever fra 4. til 7. trinn. Disse skal være aktive g inkludere alle g sørge fr at ingen går alene. Det må være tilgang på akemuligheter på vinteren g lekemråder til ulike ballspill.

6 2. Mbbing er de vksnes ansvar Det er viktig at det kmmer tydelig inn i lven hva de vksne må gjøre. Det hadde hjulpet elever sm har det vanskelig å få vite mer m hva sm står i lven. Det burde være plakater i klassermmene med hvilke regler sm gjelder når det handler m mbbing. Nen elever frteller at de har pplevd sjefer i kmmunen sm har sagt at det ikke var deres ansvar, at man måtte snakke med rektr på sklen. Man trenger et system sm gjør at rektr gjør jbben sin, at de sm ikke vet hva de skal gjøre blir sendt på kurs. De rektrene sm ikke frstår eller gjør nk, må få en annen jbb eller flyttes fra sklen. Skler sm ikke kjenner reglene burde få anmerkninger. 3. Å klage Elevene snakket mest m hva sm vil være en gd klagerdning fr barn. Telefnnummeret må være lett å huske g det må være lagt inn på alle mbiler. Det nye klagekntret må bevise at frandringer kan skje. Når man klager, må de sende ut nen spesialister sm kan hjelpe. Man må få hjelp raskt, det er greit å vente i maks en uke. Selv m det er en persn man ikke kjenner, ville nk elever ringt g klaget hvis de visste at det skjedde ne etterpå. Det er lettere å snakke enn å skrive frdi det er lettere å frklare hvis det er ne de ikke frstår. Hvis vi skriver, vet vi ikke hvem sm leser g m de er interessert. Det må være mulig å tegne, ringe annymt eller skrive. Det er viktig at man kan ringe sm annym g få hjelp med råd. De sm jbber på klagekntret må se snille ut g være hyggelige. De vi prater med må ikke være sure når vi snakker med dem. Det er vanskelig fr de sm er sjenert å snakke med lærer eller sklen. Det kan være like vanskelig å ringe til flk man ikke kjenner. Kan man reklamere fr de sm jbber med dette fr eksempel gjennm YuTube? Det er viktig at vi får skikkelig infrmasjn m de sm jbber på kntret før man ringer. Det kan være en frdel å bruke face-time eller Skype, det er lettere å snakke med nen du ser. Det hadde vært bra med flere kntrer, fr eksempel ett i Nrd-Nrge. Det bør helst være lkale klagekntrer. Det må gså være en ekspertgruppe i hvert fylke. Det er ikke sånn at de sm er i nærheten lettere frstår prblemene, men de kunne kmmet ftere på besøk. Det er kanskje best at eleven klager selv, frdi det kan være ne eleven ikke har frtalt freldrene. Det kan gså være bra at freldrene gjør det, men man kan få skyldfølelse av begge deler. Hvis ne skal skrives er det fint å få hjelp fra freldrene sine. Det er viktig at elevene kan velge selv fra 5. klasse g ppver m de vil klage selv. Hvis ikke er eleven er enig synes vi ikke freldrene skal klage hvis ikke eleven vil klage. Fra 6. klasse g ppver skal eleven selv si nei.

7 Oppreisning Her er elevene delt. Nen trr dette er en gd idé, andre mener ppreisning ikke har ne fr seg. Oppreisning er en gd idé frdi man kunne fått penger til å betale fr å få hjelp, enten med helse eller skle. Det kan gså påvirke kmmunen til å gjøre en bedre jbb. Freldre sm har brukt penger på mbbesaken burde fått penger tilbake. Mange elever mener andre ting er viktigere enn penger Det er viktigere å få en skikkelig unnskyldning. Penger kan ikke erstatte følelser. Det ville vært bedre med et år med «gde rd», det vil si at unnskyldningen følges pp av at eleven sm har mbbet ikke gjør det samme igjen. Hvis du mister mye sklegang, hjelper det ikke med penger. Hvis pengene er en unnskyldning, kan det hjelpe, men en unnskyldning er bare rd. Det er viktigere å få tilbake lærdmmen. Det betyr at vi synes sklene skulle gi elevene sm har mistet mye læring, ekstra tilbud. De kan fr eksempel få ekstra timer fr å ta igjen læring. Sklen kan fr eksempel sette inn en hjelpelærer der elevene kan velge litt hvrdan dette skal skje. Det kan gså være at elevene får tilbud m å bruke PC g andre hjelpemidler. Den hjelpen sm settes inn må tilpasses det sklen ellers hlder på med, slik at vi ikke mister enda mer kunnskap. Bør kmmunen eller sklen kunne få bt? Det er et gdt frslag. Da kan det hende at sklen frstår alvret i saken. Når sklen vet at de kan få bt, så frstår de alvret. Når de får bt, mister de [kmmunen, sklen] ne de trenger fr å hlde sklen i gang g da skjønner de kanskje at dette er alvrlig. Vi trr sklene bryr seg mest m det sm kster penger. 4. Alle må jbbe fr å hindre at mbbing skjer Man må begynne arbeidet mt mbbing allerede i barnehagene. De [skler, barnehager] må lære barna å tenke lurt. Barna må lære seg å leke sammen g ikke mbbe. Elever g freldre må på kurs sammen g lære det samme. Hva skal til fr å hindre at mbbing skjer? Det må jbbes mye mer med at mbbing ikke skjer. Barna må lære å hilse pent på hverandre, hvrdan man er høflig g hva sm er en gd venn. Freldrene må gså hjelpe til med dette. Barnehager g skler bør ha strengere regler, sånn at ingen tør å mbbe. Det må være vksne sm følger med på at elever ikke blir mbbet. Freldre må få vite med en gang at elever blir mbbet. Det er nyttig å ha venner sm har vært eller er i samme situasjn. Alle elevene må ha en lærer de kan snakke med. Sklen bør ha en ssiallærer på fulltid. Det må jbbes gdt mt rasisme. Rektr på sklene må være mer ute i friminuttene. Freldre må jbbe med barna hjemme g snakke m sklen med barna sine hver dag. Lærerne må engasjere seg med en gang de ppdager ne g følge dette pp. Lærerne må lære å kjenne igjen hvrdan elevene er når de er i knflikt eller bli mbbet. De må ha et grunnkurs i krppsspråk. Lærerne må gså lære seg elevenes språk g hvrdan elevene bruker irni mt hverandre.

8 Skjer det like mye mbbing på fritidsaktiviteter? Det skjer, men da kan vi bytte lag eller aktivitet. Freningene kan være med å hindre mbbing: de kan ha egne regler. Fr eksempel at de sm mbber blir tatt av banen. I idrettslagene er alle flinke til ne. Trenerne er flinke til å løfte fram det hver enkelt er gd til. Lærerne sier ikke fte nk hva elevene er gde til. Lærerne på ungdmssklen er flinkere til å skrive hva du har gjrt bra. På knferansetimer sier de alt man er gd til, men gså nen få ting sm man kan øve på. Nettmbbing Nettmbbing fregår gså sm en del av mbbingen. Vi lærer lite på sklen m hvrdan vi skal ppføre ss på nettet. Vi har bare lest nen kapitler i samfunnsfagsbka m det. Man må begynne å lære m nettmbbing tidlig, allerede i 5. trinn, før man kan være på Facebk g Instagram. Hvis ne ubehagelig skjer, kan vi rapprtere til de sm eier tjenesten [Facebk, Instagram, andre ssiale medier]. Lærere trenger mer kunnskap m de ssiale mediene sm ungdm bruker. Lærerne kan bruke kunnskapen de får fr å følge mer med på det elevene hlder på med. Sklen eller læreren kunne kanskje hatt en egen brukerprfil sm elevene kunne være venner med? Da kunne læreren eller rektr funnet ut hvem sm sender kmmentarer til andre. Dette er annerledes med mbbing på nett, sammenliknet med «i virkeligheten»: - Det er flere sm kan følge det - Det er lettere å si ekle ting g mbbe - En frdel er at du kan velge å slutte å følge nen Stemmenettsteder sm ask.fm er teit. På nen av disse nettstedene er det mye mbbing g derfr er vi ikke der. Mange freldre skjønner hva ssiale medier er g hvrdan de funker. Freldrene kan få undervisning m nettmbbing g hva de kan gjøre. Freldre burde sjekke elevenes telefner litt ftere, fr å frebygge at mbbing skjer på ssiale medier. Det burde være høyere aldersgrense på Facebk, da lærer de først m nettvett g når de kan det rdentlig kan de ta en prøve, g hvis man ikke består kan man ta den på nytt når du har lært mer. Hvis man får alt riktig så kan man få Facebk g sånn. Skape gdt klassemiljø g sklemiljø Det er viktig med aktiviteter sm handler m å skape vennskap g gjøre at elevene trives med hverandre. De sm mbber kan av g til se ut sm de er venner med deg først. Man må snakke med hver g én elev m mbbing. Spørre elevene m hvem de er sammen med, g rdne med et klassemiljø der alle er sammen med alle. Elevene kan være med på klasseavtaler eller avtaler med hver elev. Det må være avtaler i klassen der man jbber sammen med freldrene m å lage vennskap. Gruppene må ikke være de samme hele tiden, men må byttes på. Overgangen til ungdmssklen må planlegges gdt. Her er nen råd:

9 Elever bør få ønske hvem vi skal kmme i klasse med Hvis det ikke fungerer, skal man få lv til å bytte klasse raskt. Da er det den sm mbbes sm bør få lv til å bytte klasse. Det hjelper ikke å lage aktiviteter fr å få venner hvis de vksne ikke skjønner hva de skal gjøre. Det er bra å møtes lenge før man skal begynne på ungdmssklen sammen. Da kan man bli bedre kjent. 5. Et lag rundt eleven Hvis det står «mbbesentralen» i panna di, er du brennmerket g da er det vanskelig å få dette brt, det blir sm et arr. På små steder er det vanskelig å bryte dette mønsteret. Sklen bør ansette ssialarbeidere sm jbber direkte med elevene g snakker med dem. Helsesøster Det er viktig at helsesøster er på sklen. Hvis hun har kntr et annet sted ville det være vanskelig å kmme seg dit. Hun må være der minst tre ganger i uka (eller hele uka) hvis det skal være ne vits. Helsesøster er fte en veldig ukjent persn. Hun må være mer inne i klassen fr at det skal være trygt å gå til henne g snakke med henne. Det bør være mulig å velge hvem av helsesøstrene på sklen man vil gå til. Det viktige med helsesøster, er at vi kan snakke med henne m det sm er vanskelig. Det er ikke alltid et peng at ne skal skje, det er bare viktig at hun er der. På sklen sm en av ss går på, er fr eksempel helsesøster av g til. Kntaktlæreren vet når hun er der. Hvis du ikke vil at nen i hele verden skal vite at du går til helsesøster, men ikke kan få tak i helsesøster uten å snakke med kntaktlæreren, så har du et prblem. Sklepsyklg g BUP Det kunne vært greit å ha en psyklg å snakke med, men det er vanskelig å få tak i. Elever sm har erfaring med BUP frteller m ulike pplevelser: «BUP er fr langt unna sklen g det sm skjer der» «BUP sa til meg at de skulle være med g frtelle hvrdan jeg hadde det til hele klassen. Det har de ikke gjrt.» «Det var både fint g litt vanskelig å snakke med nen sm jbber et annet sted (BUP).» «Etter at jeg begynte på BUP, fikk jeg mareritt m natta.» Nen må gså være med å bygge pp de sm er mbbefre. BUP må være mere kblet til sklene. Elever må ha tilgang til BUP, men BUP må finne ut hvem eleven er g tilpasse behandlingen til eleven. PPT PPT må mer inn i sklen fr å hjelpe til fr at ikke mbbing skal skje. De sm skal hjelpe sklene må være der slik at du blir kjent med dem.

10 En elev frteller: «En fra PPT var inne i klassen fr å hjelpe med jentemiljøet. Dette var i 6 klasse. De burde kmmet inn mye før. PPT har ikke fulgt pp klassen i 7. klasse. Jeg mener at PPT må være mye mer ute på sklene slik at elevene blir skikkelig kjent med dem, g følge pp lenge.» Plitiet Plitiet kan kbles på saken der elever blir alvrlig mbbet. Da kunne de etterfrsket saken g fått stppet saken. Det er gså mulig å anmelde sklen til plitiet, det bør plitiet infrmere m. Plitiet kunne gså infrmert på sklen m mbbing g vld. Hvilke andre vksne er viktige? Hvis ikke helsesøster er der, kan man snakke med inspektøren. Han er k å snakke med. Ssiallæreren kan gså hjelpe til, men må ha kunnskap m hva han eller hun kan gjøre. 6. Frskning g kunnskap Det kunne vært fint å få vite hva sm var resultatet av elevundersøkelsen. Sett på resultatene etterpå. Da kunne vi hatt gde diskusjner i klassen. Lærerne kunne gitt alle svarene til ledelsen på sklen. Elevene vet ikke hvr mye frskning sm finnes m mbbing g hvrfr nen mbber, men de vet mye m hvrfr elever mbber. Her er nen råd til frskere sm skal frsøke å finne ut mer m hvrfr nen mbber g hvrfr nen blir mbbet: - Kanskje det er frdi eleven har en vanskelig bakgrunn, eller det har skjedd ne i livet til elevene sm gjør at ting skjer - Sjalusi - Kanskje lav selvtillit hs de sm mbber - Nen har lyst til å være ppulære, g derfr så mbber de - Frdi du er litt annerledes - Hvis du bare har en frelder - Hvis du ikke har de fineste klærne, det største huset g sånt, kan du bli mbbet - Klær er viktig fr mange elever - De sm er mest ppulære er de sm har tøffest klær - Religin er veldig viktig fr hvem du kan være sammen med på fritiden I gruppa er det minst t elever sm har samisk bakgrunn. Begge elevene pplever at mbbingen innehlder samerelatert trakassering. De mener at det er viktig å få mer kunnskap m samiske elevers situasjn på sklen. 7. Avslutning Vi diskuterer gjerne mer med departementet m frslagene i NOU 2015: 2 g denne høringsuttalelsen i løpet av høsten Ta i så fall kntakt med Barnembudet ved Anders Camern eller Mrten Hendis på telefn eller pst@barnembudet.n. Hilsen, Barnembudets høringsgruppe m mbbing

11 Vedlegg 1: Metde Sm utgangspunkt fr samtalene med elevene har Barnembudet laget en presentasjn sm er tilgjengelig på nett: Elevene har vært delt inn i mindre grupper på 2-5 elever. I de fleste tilfellene har ansatte i Barnembudet hatt ustrukturerte samtaler med barna basert på de seks temaene. Med den største av gruppene ble det gså brukt deltakende metder, blant annet «drømmelandet» g «gallery walk». Disse metdene er beskrevet på vår nettside:

12 Vedlegg 2: Hva bør skler gjøre fr å stanse mbbing? Innkalle freldrene til mbberne. Sklen har sagt det til elevene, men freldrene er ikke infrmert. Dette må det bli slutt på. De sm mbber må nen ganger bytte skle, slik at vi sm blir mbbet kan frtsette sammen med vennene våre. Gi klare beskjeder m at mbbing ikke skal frtsette. Hvis den sm blir mbbet skal være trygg, må mbberne hldes under ppsikt dagen etter g de må få strengere straff av sklen. En mbber må kunne hldes brte (utvises) i inntil en uke. Gripe inn uten at situasjnen blir verre. De kan gå rett til den sm mbber g knfrntere med mbbingen, uten at det kmmer fram hvem sm blir mbbet. De må ta kntakt med freldrene g lærerne g hele klassen. Snakke med freldrene til den sm mbber, slik at de kan følge pp mbberen. Det er mye hevn blant elevene g av g til fra en lærer. Dette gjør at det kan være vanskelig å si i fra g ønske å stå fram med navn. Hvis det står i lven at en lærer ikke kan krenke elever, bør rektr flytte læreren, slik at eleven sm blir krenket slipper å være sammen med denne læreren videre. Hvis en elev mbber, kan gså denne persnen få beskjed m at de ikke kan snakke med eller være i nærheten av den sm blir mbbet. Man kan splitt pp gjengene sm mbber, slik at det ikke blir like kult å mbbe