Kultur- og Oppvekstutvalet sak 30/16 BARNEHAGAR PLAN MOT KRENKANDE ÅTFERD OG MOBBING I SKJÅK. Glede og tryggleik gjer meistring

Transkript

1 Kultur- g Oppvekstutvalet sak 30/16 BARNEHAGAR I SKJÅK PLAN MOT KRENKANDE ÅTFERD OG MOBBING Glede g tryggleik gjer meistring

2 Innhald 1.0 STYRINGSDOKUMENT OG BAKGRUNN... 3 Barnehagelva... 3 Rammeplan fr barnehagen 2006:... 3 FN sin barneknvensjn... 4 Krenkande åtferd... 4 Utagerande åtferd- aggresjn... 4 Mbbing MÅLSETTING FOR Å ARBEIDE MOT KRENKANDE ÅTFERD OG MOBBING I BARNEHAGANE I SKJÅK... 5 Tidleg innsats g kmpetente vaksne... 5 Tydelege vaksne g relasjnsbygging... 5 Førebyggande tiltak TA TAK!... 7 Krleis ppdage krenkande åtferd g mbbing:... 7 Tiltak m krenkande åtferd eller mbbing vert ppdaga... 7 KVA MÅ FORELDRE GJERE

3 1.0 STYRINGSDOKUMENT OG BAKGRUNN Det er viktig å bygge pp kmpetansen til persnalet i heile barnehagen slik at dei tilsette kjenner til dei teretiske perspektiva g kan identifisere åtferd, vete nk m tiltak g førebygging. Dette er viktig fr å utvikle felles mgrep. Barnehagelva Barnehagen skal møte barna med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering. (Barnehagelven 1 Frmål, 3. ledd) Barnehagen skal frmidle verdier g kultur, gi rm fr barns egen kulturskaping g bidra til at alle barn får ppleve glede g mestring i et ssialt g kulturelt fellesskap. (Barnehagelven 2 Barnehagens innhld, 4. ledd) Rammeplan fr barnehagen 2006: Barnehagen skal: styrke barn sine mglegheiter fr læring g aktiv deltaking i eit fellesskap med jamaldringar. ha ein helsefremjande g ein førebyggande funksjn g medverke til a utjamne ssiale ulikskapar. ivareta ei samfunnsppgåve i tidleg å førebygge diskriminering g mbbing. fremje psitive handlingar sm kan mtverke avvising, mbbing g vald. Persnalet må medverke til at kvart enkelt barn sin individualitet g behv fr sjølvutfalding kan skje trygt g innan fellesskapet sine nrmer g reglar. Barn må både fa ppleve tilknyting g fellesskap g kjenne at dei kan utøve sjølvråderett g uttrykke eigne intensjnar. Barn må få støtte til a leve seg inn i andre sin situasjn g til a ta msyn til andre. Barnehagen sitt msrgs- g pplæringsmiljø skal fremje barn sin trivsel, livsglede, meistring g kjensle av eigenverd. Ssial kmpetanse er viktig fr a mtverke utvikling av prblemåtferd sm diskriminering g mbbing. 3

4 FN sin barneknvensjn FN sin barneknvensjn legg vekt på at barnet har rett til a seie si meining i alt sm vedkjem det, g barn sine meiningar skal vere viktige. Barn har rett til a uttrykke seg g fa medverknad på alle sider ved sitt liv i barnehagen. Krenkande åtferd Mbbing, vald, rasisme g diskriminering er berre eksempel pa «krenkande rd eller handlingar». Krenkande åtferd kan gså vere einskilde utsegn m t.d. utsjånad, klede, tru, dialekt sv. Krenkande handlingar dekker gså frmer fr ignrering. Eit døme er eit barn sm blir systematisk utestengt frå leik g andre ssiale samanhengar i barn til barn-relasjnar. Utagerande åtferd- aggresjn Aggresjn blir sett på sm eit grunnleggjande persnleg g ssialt helseprblem i samfunnet. Ein definisjn er at aggresjn er ei negativ handling, at det er intensjn til stades g at handlinga gjer vndt g er smertefull. Fysisk aggresjn kan vere t.d. biting, slag, spark. Aggresjn kan delast i t typar: reaktiv g praktiv sm beskriv funksjnen til eller hensikta / samanhengen (ut frå mtiva til den/dei sm utøver den). Det kan vere vanskeleg å slå fast i kva grad eit barn i barnehagealder utfører eventuelle negative handlingar med intensjn. Mbbing Med mbbing meiner vi gjentatt negativ eller vndsinna åtferd frå ein eller fleire retta mt nkn sm har vanskeleg fr å frsvare seg. Systematisk utestenging eller gjentatt erting på ein ubehageleg måte er g mbbing. (Manifest mt mbbing ) Mbbing er fysiske eller ssiale negative handlinger, sm utføres gjentatte ganger ver tid av en persn eller flere sammen, g sm rettes mt en sm ikke kan frsvare seg. (Rland, s.467: utvikling, lek g læring i barnehage ) Hvudtrekka i denne definisjnen viser at mbbing er ei frm fr aggresjn, at det handlar m ein makt/avmakt-relasjn g at handlingane fte er systematiske. 4

5 2.0 MÅLSETTING FOR Å ARBEIDE MOT KRENKANDE ÅTFERD OG MOBBING I BARNEHAGANE I SKJÅK Tidleg innsats g kmpetente vaksne Det er viktig at dei vaksne ser g gjev det barnet treng fr å møte barnet sine behv. Barn treng vaksne sm kan stimulere, trygge, rettleie g hjelpe å utfrske fr å bygge ei gd psykisk helse. Uansett kr mykje barnet er i barnehagen, er relasjnen i heimen g til føresette viktigast. Kvaliteten i barnehagen legg eit gdt grunnlag fr barnet si helse. Barnehagen må legge til rette fr gd samhandling gjennm å gje g få erfaringar i samspel mellm barn-vaksne; sjå g bli sett, g praktisering av ulike samversfrmer leia av vaksne tilpassa barnet sine behv. Gjennm kmpetente vaksne sm brukar sin kmpetanse m gd samhandling sm utgangspunkt fr barna sin tryggleik, leik g læring, kan vi gjere ein frskjell fr at alle skal ha det bra! Det er viktig g nødvendig at barna får trening g erfaring med empatisk frståing. Tydelege vaksne g relasjnsbygging Omsrg i barnehagen handlar både m relasjnar mellm persnalet g barna, g m msrg barna viser kvarandre. Å gje barn sjansen til å gje g ta imt msrg fr kvarandre er grunnlaget fr å utvikle ssial kmpetanse g eit viktig bidrag i eit livslangt læringsperspektiv (Rammeplanen). Førebyggande tiltak Systematisk refleksjn ver vaksenrlla, relasjnar g haldningar i persnalet verfr barna g mellm barna skal vere sentralt i barnehagen. Dette skal vere med å gje grunnlag fr bevisst arbeid med å vidareutvikle barnehagen sin ssiale kmpetanse g trygge alle barna si ppleving av msrg g tryggleik. Systematisk arbeid med ssial kmpetanse g samspel i leik Metdeplan vert utarbeidd på kvar einskild barnehage «Plan mt krenkande åtferd g mbbing» skal vere tema på eit persnalmøte i løpet av barnehageåret Persnalet er gde rllemdellar Intervju g samtaler med dei eldste barna m trivsel g venner i barnehagen, minimum ein gng pr. år. 5

6 barnehagen si sjekk-liste: (Kvar barnehage legg til eller endrar punkt i denne lista!) Tiltak fr barna Dei vaksne må Knkrete tiltak/rutinar Sikre at alle barna har venner Jbbe med vennskap, ha rutinar sm gjer at dei vaksne legg merke til m einkvan ikkje har nkn å leike med. Snakke med barna m kva det er å ha ein venn. Legge til rette fr samlingar der Legge til rette fr at barna barna får vere i fkus g der gjennm meistring g barna kan seie psitive ting m relasjn bygger gde kvarandre. relasjnar. Legge til rette fr erfaringar sm gjev gde samspel- /samhandlings-pplevingar. Ha kunnskap m leik sm fremjer relasjnar mellm barn. Ansvar Erfare at å dele er viktig fr vennskap. Oppmuntre barn til å dele på f.eks. leikar Vere med i leik fr å hjelpe dei sm treng støtte til å gå inn i leiken. Gje barna samtaler m trivsel/medverknad i kvardagen Sikre at alle barna pplever g føler seg trygge i møte med barnehagen Sikre at alle barna leikar Fremme emsjnell utvikling Sikre at freldra vert gjrt kjende med kr viktig det er med haldningsskapande arbeid i heimen Freldra skal bli kjende med denne planen Handlingsplan mt mbbing g krenkande åtferd. Planen skal vere tema på eit persnalmøte i løpet av barnehageåret Ha leikekmpetanse g respekt fr barna sin leik. Gjennmføre barnesamtaler med dei eldste barna, sjå det enkelte barn, ppdage veremåte fr trivsel Ha kunnskap m trygg tilknyting, emsjnell utvikling g fkus på relasjnar. Legge til rette fr gd leik gjennm fysisk tilrettelegging, vennskap, inspirasjn til leik Vere prfesjnelle aktørar sm frstår barna sine følelsar slik at barna pplever seg frstått. 6

7 3.0 TA TAK! Krleis ppdage krenkande åtferd g mbbing: Gjennm aktive vaksne, bservasjnar g vaksendeltaking i leik ute g inne Samtale med invlverte barn g deira freldre Attendemelding frå andre barn g freldre Endring i barns åtferd (inneslutta, kei, trøtt, sint, rastlaus, urleg, gret meir enn før, vanskar med eting/sving sv.) Ssigram Barnesamtalar Tiltak m krenkande åtferd eller mbbing vert ppdaga Samtale i persnalet fr å få best mgleg versikt ver mfanget av prblemet Systematisk bservasjn Varsle styrar Om nødvendig, infrmasjn g samtale med freldra til barna sm er invlverte Lage tiltaksplan Planlegge, gjennmføre tiltak saman med barna,- fr eksempel frklare, synleggjere knsekvensar g gjere avtaler Evaluere innan ei avtala tid KVA MÅ FORELDRE GJERE Ta signal på alvr dersm barna endrar åtferd, ta kntakt med styrar eller pedaggisk leiar (unngå å gje slike beskjedar i leverings- g hentesituasjnar). Ring eller be m ei samtale Lytte til barna, prat med barna m kvardagen deira Barnet er delaktig på ssiale arenaer inviter g inkluder andre barn i fritida Møt pp på freldremøte g samtaler Snakke psitivt m andre barn/freldre g barnehagen viktig å vere gde rllemdellar Ta pp/drøft prblem der det høyrer heime ikkje ta prblemet ut til andre sm ikkje har nk med det å gjere 7

8 OBSERVASJON VAKSNE SOM PROFESJONELLE AKTØRAR MED EIT LEVANDE BLIKK! EVALUERING SAMARBEIDE MED ANDRE FAGMILJØ, SETTE INN TILTAK/HJELPEBEHOV, SJÅ PÅ EIGEN PEDAGOGISK PRAKSIS TA TAK! REFLEKTER PRAKSISFORTELLING PEDAGOGISK DOKUMENTASJON HANDLING/ TILTAK RETTLEIING BYGD PÅ OBSERVASJONAR I BARNEHAGEN, TIDLEG INNSATS: TA BARN PÅ ALVOR, UTVIKLE EI OBSERVERANDE HALDNING 8