Ny 9A fra 1. august 2017

Transkript

1 Blindern vgs Ny 9A fra 1. august 2017

2 9A: Retten til et trygt og godt skolemiljø Regelverksamling - nytt kapittel 9A 2

3 Nye regler om skolemiljø Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel 9A i april 2016 Innspill førte til justeringer i forslaget Prop. 57 L ( ) lagt fram for Stortinget 17. februar Vedtak i Stortinget i mai Gjelder fra 1. august 2017

4 Kapittel 9A er «elevenes arbeidsmiljølov» Elevens rett etter 9A-2 er den overordnede normen Øvrige må ses i lys av denne Elevens rett korresponderer med plikter for skolen Skolen skal fremme et trygt og godt skolemiljø, forebygge og håndtere mobbing og andre krenkelser er skolens ansvar, anerkjenne elevenes opplevelse av skolemiljøet. Regelverksamling - nytt kapittel 9A

5 De store endringene Gjennom tydelig å plassere rettigheter og ansvar sier regjeringen klart i fra at mobbing i skolen ikke skal skje, det skal nytte å si fra og at regelverket skal virke for elevene.» (Prop. 57 L side 5) Målet er et mer effektivt regelverk mot krenkelser og bedre håndheving. Styrke rettighetene til elever som blir krenket, og deres foreldre. Være et effektivt virkemiddel mot krenkelser og dårlig skolemiljø. Lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir krenket eller ikke har det trygt og godt på skolen. Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeiere og ansatte i skole.

6 Hva videreføres Systematisk arbeid for et godt skolemiljø, jf. 9A-3 Regler om det fysiske skolemiljøet, jf. 9A-7 Brukermedvirkning, jf. 9A-8 Erstatningsansvar, jf. 9A-14

7 Lovendringen Fremmer en preventiv holdning mot mobbing Går fra et individperspektiv til økt forståelse av mobbingens kontekst og gruppedynamikk Tiltak i forhold til miljø, ikke bare offeret Fremhever i større grad "krenkelse" som begrep

8 Retten til et trygt og godt skolemiljø Regelverksamling - nytt kapittel 9A 8

9 9 A-2 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring. Et trygt og godt skolemiljø omfatter frihet fra krenkelser, men er også mer enn dette. Elevene skal ha et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolenes systematiske arbeid skal inneholde rutiner som fanger opp hvordan elevene er sammen med hverandre og hvordan de har det på skolen, faglig og sosialt.

10 9A-3 9A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. Prinsippet om nulltoleranse knyttes til skolens plikt til å drive systematisk arbeid for et trygt og godt skolemiljø for elevene. Ved å lovfeste nulltoleranse i samme bestemmelse som plikten til å drive systematisk arbeid, gis det et tydelig signal om at skolene ikke skal akseptere krenkelser mot elever. Dette skal være førende for skolens mål, planer og tiltak.

11 Aktivitetsplikten Regelverksamling - nytt kapittel 9A 11

12 9 A-4 Aktivitetsplikten (1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. (2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. (3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. (4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.

13 (5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. (6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. f) Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.

14 Det betyr Sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen Aktivitetspliktens fem delplikter med krav til hva som skal gjøres: 1) følge med 2) gripe inn 3) varsle rektor 4) undersøke 5) sette inn tiltak Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte krenker

15 Hvem gjelder aktivitetsplikten? 9A-4: «Alle som arbeider på skolen» Alle som har en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier: lærere, skoleadministrasjonen, miljøarbeidere, bibliotekar, renholdere, vaktmester, studenter... Andre personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte tjeneste eller service til eleven eller skolen.

16 Delplikt 1: Følge med En plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom! Blikket må være «finmasket» og fange opp alle former for mobbing og andre krenkelser og være bevisst på når og hvor dette kan skje. Hvordan det følges med, må tilpasses lokalt og etter forhold ved elevene og skolen. Det vil være andre måter å følge med på overfor yngre elever enn eldre, og selve skoleanlegget vil også påvirke hvordan det skal følges med.

17 Hva ser vi og hva vet vi om det vi ser? Regelverksamling - nytt kapittel 9A 17

18 Summe Hva ser du i skolehverdagen, hva vet du? Hvordan kan du øve blikket til å bli mer finmasket? Hva må du da gjøre?

19 Delplikt 2: Gripe inn Viderefører dagens plikt til å gripe inn overfor krenkelser. «gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon/krenkelse som pågår og er forholdsvis akutt. Ofte vil det handle om å umiddelbart stanse negativ oppførsel, f.eks. å bryte opp en slåsskamp eller stanse annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt. Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den som arbeider på skolen, å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Skal ikke stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen.

20 Hvor og når Aktivitetsplikten etter 9A-4 gjelder i skoletiden, på skoleveien og aktiviteter i skolens regi.

21 Årsaken til opplevelsen av utrygghet, ensomhet, mistrivsel ligger gjerne utenfor skolen i tid eller fysisk område. Det avgjørende er at elever kan oppleve utrygt skolemiljø fordi de kan være preget av negative forhold utenfor skolen. Eksempelvis er digitale krenkelser, som typisk skjer utenom skoletiden, men har betydning for hvordan eleven opplever at det er å være på skolen. Tilsvarende kan mobbing eller andre negative opplevelser tilbake i tid påvirke elevens opplevelse av skolemiljøet nå.

22 Summe Hvordan fange opp at elever ikke har det trygt og godt? Hvilke typiske situasjoner hos oss?

23 Delplikt 3: Varsle Loven viderefører plikten for alle som arbeider på skolen, til å varsle. All mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor. Gjennom en slik regel legges grunnlaget for at rektor får en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan elevene på skolen har det. Rektor vil dermed ha et godt utgangspunkt for å følge opp enkeltsaker, og samtidig få viktig informasjon til skolens systematiske arbeid. Rektor kan delegere oppgaven, men aldri ansvaret.

24 Å løse saken på riktig nivå Varsling er avgjørende for at saken skal løftes til riktig nivå for å sikre en forsvarlig håndtering. Det er ikke et mål å løse den på lavest mulig nivå. Nytt: Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Hva som er et alvorlig tilfelle, vil bero på en skjønnsmessig vurdering.

25 Delplikt 4: Undersøke Ny 9A-4: Undersøkelsesplikten korresponderer med elevens rett til et trygt og godt skolemiljø, jf. ny 9 A-2. Inntrer når en som arbeider på skolen, har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke «har et trygt og godt skolemiljø». Favner mer enn tilfeller der en som arbeider på skolen, mistenker eller vet at eleven har blitt utsatt for krenkelser. Avgrenses ikke av årsaken til at eleven ikke opplever å ha det trygt og godt. Markerer at skolens plikt går lengre enn å sikre eleven frihet fra krenkelser.

26 Lav terskel Lav terskel for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og dermed utløser plikten til nærmere undersøkelser. All mistanke eller kjennskap utløser undersøkelsesplikten, uansett hvordan skolen får informasjonen. Når undersøkelsesplikten utløses, skal skolen snarest mulig gjennomføre de nødvendige undersøkelsene.

27 Når er aktivitetsplikten oppfylt? Når skolen har gjort alt eleven og de foresatte med rimelighet kan forvente NB! Elevenes opplevelse Utgangspunkt i siste tilgjengelige kunnskap Vurdering av alle forhold rundt eleven objektivt sett er slik at eleven kan ha det trygt og godt på skolen

28 Hva må undersøkes? Undersøkelsesplikten handler om å undersøke hva som ligger bak elevenes opplevelse eller noens mistanke. Handler ikke om å framskaffe og vurdere bevis for eller mot at krenkelser eller mobbing har skjedd. Undersøkelsene må ha som formål å få frem fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan de opplever skolemiljøet. En undersøkelse kan også handle om å avklare og opplyse forhold tilbake i tid eller forhold utenfor skoletiden og skolens område, dersom slike forhold påvirker elevenes hverdag på skolen.

29 Delplikt 5: Sette inn tiltak Skolen har plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Plikt til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende Omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø

30 Lav terskel Det skal ikke stilles strenge krav til hva det innebærer å si i fra. Tilstrekkelig at en elev forteller om noe han eller hun utsettes for som er vanskelig, eller at eleven på annen måte gir uttrykk for at det ikke er trygt og godt å være på skolen. Kan ikke forvente at elevene bruker lovens ordlyd eller voksnes begreper. Det er skolens ansvar å fange opp at eleven sier ifra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Tiltaksplikten utløses også av undersøkelser som skolen har utført, og som viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø.

31 Lovstridig å bagatellisere elevens opplevelse Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak. Tiltaksplikten utløses av at en elev forteller - elevens opplevelse skal ikke bagatelliseres. Forventes at skolen følger opp alle sine elever og alltid anerkjenner deres opplevelse av sitt eget skolemiljø. Skolen skal aldri avvise eller underkjenne en elevs opplevelse av utrygghet eller mistrivsel på skolen.

32 Utfordring: Eleven vil ikke innrømme Hva med situasjoner hvor elever ikke vil innrømme at de utsettes for krenkelser eller insisterer på at alt er i orden eller ikke ønsker at det settes inn tiltak? Plikten til å sette inn tiltak gjelder i alle tilfeller der eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø. Viktig å finne ut hva eleven mener. Skolen må ta stilling til om det er nødvendig med tiltak også der eleven er motvillig. Skolens tiltaksplikt går lengre enn å ta tak i situasjoner der elevene ber om hjelp. Husk: skolen er forpliktet til å vurdere barnets beste. Det kan i noen tilfeller være barnets beste å sette inn tiltak selv om eleven ikke ønsker det.

33 Hva innebærer dette for oss? Synliggjøre det systematiske arbeidet vårt for et godt skolemiljø

34 Systematisk oppfølging Trekantmøter Trinnledere og rådgivere - tett på elever, tett på lærere, elevsentrert og systematisk utviklingsarbeid Skolehelsetjenesten Lærer - inkludering, få elevstemmen fram, hva trenger foresatte, involvere elevene i planlegging og gjennomføring av læringsarbeidet

35 Det didaktiske møtet Undervisning Læringsmiljø

36 Læringsmiljø Undervisning

37 Kjennetegn på gode relasjoner Vi viser at vi trives sammen med elevene Vi forholder oss eleven med respekt Vi tilbyr elevene adekvat hjelp og støtte, faglig og sosialt Vi er nysgjerrige på elevene, skal kjenne til elevenes bakgrunn, interesser, emosjonelle behov og faglige nivå

38 Møte svar klokt

39 Rike spørsmål fremmer refleksjon: Hva ser du? Hva tror du? Hva mener vi med? Kan du forklare det på en annen måte? Kan du komme på andre eksempler? Hva må vi ha med her? Hvorfor er den god? Hvorfor er det viktig? Hva er forskjell på? Når får vi bruk for det? Har du hørt om andre?

40 Undervisning: Faglige mål Sosiale og emosjonelle mål Engasjerte elever Samarbeidslæring Tilpasset Variert Dialog Læringsstøttende tilbakemeldinger Struktur: Rammer og rutiner Øvelse Påminnelser Læringsstøttende tilbakemeldinger Godt og trygt skolemiljø Samarbeid mellom hjem og skole: Relasjonsansvar Tillitsbygging Empatisk inngang til samarbeid om utfordringer Kommunikasjon og relasjon: Relasjonsansvar Empati Varme Anerkjennelse Klok korrigering Elevsamtaler Trygt sosialt miljø: Raushet for hverandre Samarbeid om læring Inkludering i og utenfor klasserommet Stoppsamtaler LMT v/bergkastet 2017

41 Skole hjem Ansvaret for samarbeidet ligger på skolen Informasjon til foreldre: 3-1 regelen: når vi informerer om en utfordring, presenterer vi 2-3 tiltak for å møte utfordringen Det er viktigere å ha relasjon enn «å ha rett» Bruke dialog fremfor monolog

42 Vi anerkjenner eleven Vi jobber verdibasert i vårt arbeid med elever, som kloke og ansvarsfulle voksne Vi opprettholder og utvikler en profesjonell holdning til elev og hjem Vi bruker profesjonelt språk når vi snakker sammen om elever og foresatte

43 Hvilke atferd og utfordringer kan vi forvente hos elevene våre? Hvilke tiltak kan vi gjøre? Individuelle tiltak, felles tiltak.