VOLD I NÆRE RELASJONER

Transkript

1 VOLD I NÆRE RELASJONER HANDLINGSPLAN del 1 barn/unge RØYKEN KOMMUNE 2015 Hvr begynner jeg? 0-tleranse mt vld Vedtatt av kmmunestyret 18. juni 2015 Vld i nære relasjner

2 Innhld 1 Innledning Nasjnale g kmmunale føringer g litteratur Begrepsavklaringer Frekmst Frmelle bestemmelser fr samarbeid Opplysningsrett muligheter fr samarbeid mellm instanser g tjenester Hvem har hvilket ansvar Samhandling g samhandlingsarenaer Oppvekstteam SLT-krdinatr Symptmer hs barn g unge sm er utsatt fr vld Fr innbyggere Fr ansatte i Røyken kmmune Hvrdan møte barn g unge sm er utsatt? Barnesamtalen Avslutning Referanseliste: Vld i nære relasjner

3 1 Innledning Regjeringen har med Meld. St. 15 Frebygging g bekjempelse av vld i nære relasjner satt fkus på temaet. Vld sm fregår i nære relasjner medfører nen særlige utfrdringer. Det kan være vanskelig å anmelde en nærstående, g den utsatte kan heller velge å skjule vlden. Det gjør det utfrdrende å avdekke g stppe vlden, g å hjelpe den utsatte. (s.11). Frihet fra vld er en grunnleggende frutsetning fr vekst g livsutfldelse, g fr å kunne leve et gdt liv. (s. 11) Justis- g beredskapsdepartementet har pålagt alle kmmuner å utarbeide handlingsplan mt vld i nære relasjner g har utgitt en veileder sm hjelp til kmmunene. Et liv uten vld. Handlingsplan mt vld i nære relasjner ( ) Røyken kmmune utarbeider t delplaner sm til sammen vil utgjøre en helhetlig handlingsplan. Denne delplan 1 har fkus på barn g unge vksne. Vld i nære relasjner er ennå et tabubelagt tema. Vld g vergrep i hjemmet bryter med ppfattelsen vi har av hjemmet sm et sted fr nærhet g msrg, der medlemmene skal finne trygghet. Det er ikke pr. mai 2015 nen samlet dkumentasjn ver mfanget av prblemmrådet i Røyken kmmune. Vi må anta at frhldene i Røyken kmmune hverken er bedre eller verre enn i andre kmmuner. Derfr må vi regne med at vld i nære relasjner er et strt skjult prblem gså i vår kmmune. Plikten til å melde vergrep til plitiet er nedfelt i Frvaltningslven 13 B-6. Særlvgivningene frsterker de ulike faggruppers ansvar. Gjennm handlingsplanen vil innbyggere g ansatte i Røyken kmmune få økt sin kmpetanse. Barn g unge vksne sm er utsatt fr vld i nære relasjner skal bli møtt av kmpetente ansatte sm er trygge i sin fagutøvelse. De skal gså bli fulgt pp gjennm nødvendige tiltak. Når hensiktsmessige tiltak skal utvikles fr å hjelpe persner sm utsettes fr vld i nære relasjner, må det gså være fkus på frebyggende arbeid. I tillegg til kmpetante g trygge ansatte er gde ppvekstmiljøer fr barn g ungdm viktig. Barnehager, skler g på fritidsarenaene er viktige arenaer fr frebyggende arbeid. Det frebyggende arbeidet må være gdt frankret både plitisk g administrativt. Samarbeidsparter Det er mange eksterne samarbeidsparter sm er viktige fr kmmunen i arbeidet mt vld i nære relasjner. Disse er ikke mtalt i planen. Pliti har både definert ansvar g arbeidsppgaver ved vld i nære relasjner sm de skal utøve. Det gjør at de er meget sentrale samarbeidsparter fr kmmunen. Røyken kmmune har nedsatt følgende arbeidsgruppe: Mari Hmme enhetsleder PPT Bente Dahl Karlsen fagrådgiver grunnskle Bente Ingjerd Nielsen barnehagesjef Vld i nære relasjner

4 Espen Greftegreff Halvrsen SLT-krdinatr Trgeir Mjellekås avd. leder Barnevern Thr Eivind Sund avd. leder Lavterskelbasen Helle Stiig enhetsleder demens g psykisk helse Hege Jhansen flyktningknsulent Kurt Springer Røyken g Hurum lensmannskntr Turid Lhne Velund rådgiver, prsjektleder 2 Nasjnale g kmmunale føringer g litteratur Menneskerettighetene Barneknvensjnen Røyken kmmune Kmmuneplanens samfunnsdel Meld.st. 15 Frebygging g bekjempelse av vld i nære relasjner ( ) Meld. St. 34 ( ) Flkehelsemeldingen. Gd helse felles ansvar Meld. St. 24 ( ) Framtidens barnehage Prp. 85 L ( ) Barneperspektivet i freldretvister Handlingsplan fr likestilling mellm kjønnene. Likestilling 2014 Handlingsplan mt vldtekt ( ) Handlingsplan mt tvangsekteskap, kjønnslemlestelse g alvrlige begrensninger av unges frihet ( ) Varslet strategi fr barn g unges psykiske helse ( ) Handlingsplan fr frebygging av kriminalitet ( ) Handlingsplan fr frebygging av selvmrd g selvskading (2013) Handlingsplan mt vld i nære relasjner ( ). Et liv uten vld Meld.St.19 ( ) Flkehelsemeldingen. Mestring g muligheter 3 Begrepsavklaringer Hva er vld i nære relasjner? «Vld er enhver handling rettet mt en annen persn sm gjennm at denne handlingen skader, skremmer, smerter, eller krenker, får denne persnen til å gjøre ne mt sin vilje, eller slutter å gjøre ne den vil.» (Per Isdal, Meningen med vlden). Vld i nære relasjner er vldshandlinger mellm familiemedlemmer begått i hjemmet eller på annet sted. Andre faste medlemmer av husstanden likestilles med familiemedlemmer. Også utflyttede familiemedlemmer regnes med. Videre regnes vld mellm tidligere gifte g tidligere sambere sm familievld. Ulike typer vld kan være: Fysisk vld: fr eksempel slag, spark, dytting, lugging sv. Psykisk vld: fr eksempel trusler, ydmykende rd, kntrll, islering, degradering sv. Materiell vld: fr eksempel å ødelegge møbler, slå i vegger, kaste gjenstander sv. Seksuell vld: fr eksempel aggresjn eller trusler fr å ppnå sex, seksuell trakassering, vldtekt sv. Latent vld: den makten sm ligger i muligheten fr ny vld, sm gjør at de sm utsatt fr eller er vitne til vld knstant er på vakt. Vld i nære relasjner

5 4 Frekmst Det er vanskelig å fremskaffe nøyaktige tall ver frekmst av vld i nære relasjner. Mørketallene er stre g undersøkelser viser at mtrent 25 % av kvinnene, sm utsettes fr vld av nærstående, anmelder dette (BRÅ 2009). I 2013 ble det registrert 2829 anmeldelser fr mishandling i familiefrhld. Dette var en økning på 10,6 prsent sammenlignet med I femårsperiden var det en kraftig økning på 31,9 prsent. Den definitivt største andelen anmeldelser gjelder mishandling av legemskrenkelse, 2655 anmeldelser i 2013 (POD, 2013). Beberne g dagbrukerne av krisesentre har i de aller fleste tilfellene en nær relasjn til vldsutøveren. I 2012 bdde 2046 persner på krisesentrene g antallet dagbrukere var barn var registrert sm bebere ved krisesentertilbudene i 2012, hvrav litt ver halvparten var mellm 0-5 år ( Tabell under viser antall saker fra Røyken kmmune anmeldte til Røyken g Hurum lensmannskntr i 2012 g 2013, Frbrytelser Diff Diff % FAMILIEFORHOLD 1503 BARN, BORTFØRING $ ,0 % 1505 OVERSITTING AV SAMVÆRSRETT $ ,0 % 1506 MISHANDLING I FAMILIEFORHOLD MED LEGEMSKRENKELSE $219,1.L ,6 % 1507 MISHANDLING I FAMILIEFORHOLD UTEN LEGEMSKRENKELSE $219,1.L 2 2 Sum ,1 % 5 Frmelle bestemmelser fr samarbeid Taushetsplikt er en plikt til å hindre at pplysninger m nens persnlige frhld, blir kjent fr uvedkmmende. Taushetsplikten er i utgangspunktet et frbud mt å viderefrmidle pplysninger. Meldeplikt/pplysningsplikt er en plikt til å gi pplysninger. Alle ffentlige instanser har plikt til å melde til barneverntjenesten m barn sm utsettes fr, eller er vitne til vld. Enkelte instanser g tjenester har særlige lver sm regulerer virksmhetenes bestemmelser m taushetsplikt, pplysningsplikt g pplysningsrett. Opplysningsplikten til barneverntjenesten mfatter både en plikt til å melde fra på eget initiativ g til å gi pplysninger ved pålegg fra barneverntjenesten. Virksmhetenes egne rutiner skal følges når melding skal sendes barnevernet. Vld i nære relasjner

6 Opplysningsrett betyr at den sm sitter med pplysninger har adgang, men ikke plikt til å viderefrmidle pplysninger. Dette gjelder når situasjnen ikke er alvrlig nk til å mfattes av meldeplikt til barneverntjenesten, g åpner fr at barneverntjenesten i visse tilfeller kan gi pplysninger til andre instanser. Infrmasjn m at melding gis til barneverntjenesten I saker der det freligger en mistanke m at et barn er utsatt fr eller er vitne til vld i familien, er det barneverntjenesten eller eventuelt plitiet sm vurderer m g når msrgspersner skal infrmeres. Annymitet. Den sm gir pplysninger til barneverntjenesten er ikke sikret annymitet. Offentlige instanser kan ikke melde annymt. Private kan levere annyme meldinger, men dersm saken går videre til behandling av tiltak med tvang (Fylkesnemnda), må barneverntjenesten ppgi melders navn. Samtykke. Taushetsplikten skal i utgangspunktet ivareta den enkeltes krav på taushet m sin kntakt med hjelpeapparatet eller andre persnlige frhld. Om denne persnen gir sitt samtykke, kan likevel taushetsplikten ppheves g virksmheter kan utveksle relevante pplysninger. Anmeldelse. Vld i nære relasjner er undergitt ubetinget ffentlig påtale, g plitiet bør i størst mulig grad ta ansvaret fr at anmeldelse blir skrevet. Det er i slike saker ikke nødvendig fr en frnærmet å anmelde det straffbare frhldet selv. Plitiet kan på selvstendig grunnlag iverksette etterfrskning. Det er viktig at det på frhånd freligger nødvendig infrmasjn/dkumentasjn Avvergeplikten. Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse frmer fr alvrlige frbrytelser gjennm å anmelde frhldet til plitiet eller på annen måte avverge frhldet, jf. straffelven 139. Denne avvergeplikten går fran lvbestemt taushetsplikt. Bestemmelsen mfatter blant annet seksuelle vergrep g grv legemsbeskadigelse. 5.1 Opplysningsrett muligheter fr samarbeid mellm instanser g tjenester I saker der barn kan være utsatt fr vld i familien vil det vanligvis være behv fr samarbeid mellm ulike instanser g tjenester. Samarbeidet må fregå innenfr de rammer regelverket setter. Hva dette innebærer kmmer veilederen nærmere inn på i det følgende. Behvet fr samarbeid g typer samarbeid vil dessuten kunne variere både fra sak til sak g ut i fra hvilken fase saken er i. Ulike instanser g tjenester har frskjellige rller g dermed frskjellige ppgaver i frhld til barn sm kan være eller er utsatt fr vld i familien. I ppdagelsesfasen får instanser eller tjenester mistanke eller visshet m at barn er utsatt fr vld i familien. I denne fasen kan det fr eksempel være behv fr å drøfte saken annymt med andre instanser eller tjenester fr å finne ut m det freligger pplysningsplikt til barneverntjenesten eller grunnlag fr å viderefrmidle pplysninger til plitiet. I utredningsfasen utredes barnets g familiens situasjn g behv. I denne fasen kan det fr eksempel være aktuelt å innhente infrmasjn fra andre instanser eller tjenester fr å kartlegge barnets g familiens situasjn g behv nærmere. Det kan i enkelte tilfeller gså være nødvendig å freta medisinsk undersøkelse av barnet. Det kan videre være behv fr et nærmere samarbeid fr å finne fram til de tiltak g tjenester sm vil gi barnet g familien den nødvendige støtte til det beste fr barnet. Vld i nære relasjner

7 I tiltaksfasen følges barnet g familien pp ved at tiltak velges g iverksettes. I denne fasen kan det være behv fr å infrmere andre instanser g tjenester m de tiltak sm iverksettes. Det kan fr eksempel være behv fr at barneverntjenesten rienterer sklen eller barnehagen m tiltak slik at sklen eller barnehagen i sitt daglige arbeid kan støtte pp m barnet g familien på en best mulig måte. Disse fasene er ikke klart avgrenset g kan verlappe hverandre. 5.2 Hvem har hvilket ansvar Helsetjenestene. Helsepersnell, sm i sin yrkesutøvelse får kntakt med et barn sm kan være utsatt fr vld i familien, vil prfesjnelt bservere barnet g legge merke til mulige tegn på vld. Det kan føre til at helsepersnell bserverer alt fra uspesifikke g vage tegn på at ne kan være galt til tydeligere tegn på fysisk eller psykisk vld. Ikke bare barnet, men gså den sm følger barnet kan bli bservert. En mistanke m at ne kan være galt kan bli frsterket dersm barnet ppsøker helsetjenesten flere ganger fr samme eller beslektede prblemer. Gjentatt påfallende pptreden hs den sm følger barnet kan gså frsterke mistanken. Barneverntjenesten har i utredningsfasen g tiltaksfasen fte kntakt med helsetjenesten, sm i en del tilfeller får ansvar fr å undersøke g behandle barn sm kan være eller er utsatt fr vld i familien. Barn sm har vært utsatt fr ulike frmer fr vld i familien kan ha behv fr ppfølging av helsepersnell. Helsestasjn har vld sm fast tema på 1. års knsultasjn til barnet. Alle gravide sm går til ppfølging hs kmmunal jrdmr i Hurum kmmune vil bli kartlagt i frhld til vld i løpet av svangerskapet jf. St.meld. nr. 15 ( ). Den fastsetter at det skal innføres rutinemessige spørsmål til gravide m vld. Barnehagen kan få infrmasjn m at et barn kan være utsatt fr vld i familien ved at barnet, barnets msrgspersner eller andre kmmer med pplysninger. Gjennm sin daglige mgang med barn kan persnalet gså på grunnlag av egne bservasjner få infrmasjn m barnas dagligliv g msrgssituasjn. De ansatte i barnehagen skal i sitt arbeid være ppmerksm på frhld sm kan føre til tiltak fra barnevernet, jf. barnehagelven 23. Barnehagen kan inneha pplysninger sm er viktige fr barneverntjenesten ved undersøkelse g ppfølging av barnets msrgssituasjn. Slike pplysninger kan gså være viktige fr plitiet ved en eventuell etterfrskning. Gjennm sin daglige kntakt med barnet vil barnehagen fr øvrig ha en sentral funksjn i frhld til å støtte g følge pp barn sm kan være eller er utsatt fr vld i familien. Sklen kan få infrmasjn m at barn kan være utsatt fr vld i familien ved at eleven selv, elevens msrgspersner eller andre, på eget initiativ kmmer med pplysninger. Sklen vil gså kunne få infrmasjn på grunnlag av bservasjner sm sklens eget persnale gjør. Persnalet sm er knyttet til skler g sklefritidsrdninger tar del i barn g unges daglige liv, g vil gjennm dette kunne få kunnskap m deres livssituasjn. På samme måte sm barnehageansatte skal gså ansatte i sklen gså være ppmerksm på frhld sm kan føre til tiltak fra barnevernet, jf. pplæringslven I undersøkelsesfasen kan sklen være en viktig kilde både fr barneverntjenesten ved en undersøkelse av barnets msrgssituasjn, g fr plitiet ved en eventuell etterfrskning. Gjennm sin daglige kntakt med barnet, vil sklen dessuten ha en viktig funksjn i frhld til å støtte g følge pp et barn sm kan være eller er utsatt fr vld i familien. PP-tjenesten jbber tett med skler, barnehager g Røykenhuset 0-23 i frhld til barn med særskilte behv på ulike mråder. Vld i nære relasjner

8 PP-tjenesten vil gjennm sine ppgaver kunne få kunnskap m livssituasjnen til de barn tjenesten følger pp. PP-tjenesten følger samme lvverk sm barnehager g skler. NAV ppsøkes av mennesker i vanskelige livssituasjner g med kmplekse prblemer. NAV møter fte persner i krise, g nen av NAVs klienter sliter med rusmiddelprblemer eller psykisk sykdm. Når klienter sm har barn sliter med stre prblemer, bør Nav i særlig grad fkusere på barnas velferd g være spesielt ppmerksm på m nen barn gså kan være utsatt fr vld i familien. De ansatte i NAV har kmpetanse med hensyn til å se ssiale prblemer g aktuelle hjelpetiltak i sammenheng, g vil være pptatt av at tiltak sm settes inn i frhld til freldre kan ha str betydning fr barnas situasjn. Det er viktig at NAV samarbeider med barneverntjenesten g andre aktuelle instanser g tjenester m tiltak sm ttalt sett kan bedre familiens livssituasjn. Familievernet har en sentral rlle i arbeidet med vld i nære relasjner. Tjenesten er åpen fr alle uten henvisning, dette kan gjøre det lettere fr både vldsutøvere g vldsutsatte å søke hjelp. I frbindelse med rådgivning eller mekling kan familievernkntrene mtta pplysninger sm tilsier at et barn er eller kan være utsatt fr vld i familien. Barneverntjenestens hvedppgave er å sikre at barn g unge sm lever under frhld sm kan skade deres helse g utvikling, får nødvendig hjelp g msrg til rett tid. Dette følger av barnevernlven 1-1. Det er freldrene eller andre primære msrgspersner sm har hvedansvaret fr barnets ppvekst g msrg. Barneverntjenesten skal imidlertid gripe inn når et barn ikke blir gdt nk ivaretatt av sine freldre eller andre primære msrgspersner. Barneverntjenesten har derfr et sentralt ansvar fr barn sm utsettes fr vld i familien. En undersøkelse etter barnevernlven skal gjennmføres så skånsmt sm mulig. Dette følger av barnevernlven 4-3. Barneverntjenesten skal likevel freta de undersøkelser sm er nødvendige fr å avgjøre m det er grunn til tiltak etter barnevernlven. Undersøkelsen kan derfr gjennmføres selv m barnets msrgspersner mtsetter seg dette. Den kan blant annet gjennmføres ved hjemmebesøk g ved enesamtale med barnet. Barneverntjenesten kan dermed skaffe seg kunnskap m et barns msrgssituasjn selv m barnets msrgspersner ikke ønsker innblanding i dette fra barneverntjenesten. Dersm det freligger mistanke m at et barn blir mishandlet eller utsatt fr andre alvrlige vergrep, kan barneverntjenesten gså gi pålegg m at barnet skal bringes til sykehus eller annet egnet sted fr undersøkelse, jf. barnevernlven 4-3. Barneverntjenesten kan kreve bistand fra plitiet til gjennmføringen av undersøkelser dersm dette er påkrevd, jf. barnevernlven 6-8. Andre instansers g tjenesters plikt til å gi pplysninger til barneverntjenesten, g barneverntjenestens adgang til å freta nødvendige undersøkelser, gir barneverntjenesten en spesiell rlle sm innebærer at barneverntjenesten har en særlig mulighet til å avdekke m et barn er utsatt fr vld i familien. Barneverntjenesten kan videre iverksette nødvendige tiltak fr å beskytte barnet mt ytterligere vergrep, sikre at barnet får den behandling av skader g traumer det eventuelt har behv fr g sørge fr at barnet får støtte i dagliglivet. I saker der barn utsettes fr vld i familien, kan det være et strt behv fr samarbeid mellm ulike instanser g tjenester, blant annet fr å krdinere g samrdne ppgavene. Dersm barneverntjenesten er invlvert i saken, vil barneverntjenestens tilgang til pplysninger g myndighet til å iverksette tiltak fte tilsi at det er naturlig at barneverntjenesten har en slik samrdnende funksjn. Vld i nære relasjner

9 Plitiets hvedppgave der barn utsettes fr vld i familien er å iverksette nødvendige tiltak fr å bringe vlden til pphør. Videre er det plitiets ppgave å etterfrske saken g eventuelt straffefrfølge vldsutøveren. Plitiet (påtalemyndigheten) kan gså nedlegge besøksfrbud dersm det er grunn til å tr at det ellers vil bli begått ny vld. Vldsalarm, relkalisering g adressesperre er andre mulige beskyttelsestiltak. Plitiet skal i disse sakene bestrebe seg på å gjennmføre en rask g effektiv etterfrskning, bruke tvangsmidler målrettet, freta en rask g planmessig avgjørelse g bidra til at saken får en rask behandling i rettsapparatet. Ved anmeldelse eller annen melding m familievld skal plitiet vurdere bruk av nødvendige beskyttelsestiltak g sørge fr at fre fr vld g trusler settes i kntakt med etater, institusjner g rganisasjner sm kan tilby adekvat hjelp. Fr å sikre en helhetlig, ensartet g kvalitativ gd behandling av vldssaker i nære relasjner, ble det fra juli 2002 etablert en rdning med familievldskrdinatrer i alle plitidistrikt. Det er utpekte tjenestemenn g kvinner sm har gd kunnskap m andre etater, institusjner g rganisasjners mulighet til å bidra i frbindelse med ppfølgning av vldsutsatte. Krdinatren er tillagt distriktsvergripende ansvar g skal blant annet være en ressurspersn mellm driftsenheter, bistå i kmpetanseppbyggende arbeid i plitiet, initiere gde rutiner med samarbeidspartnere g være en ressurspersn mellm pliti g vldsutsatte. 6 Samhandling g samhandlingsarenaer 6.1 Oppvekstteam Røyken kmmune har 4 ppvekstteam; 3 mrådebaserte på henhldsvis Spikkestad, Midtbygda g Slemmestad, samt et ppvekstteam fr aldersgruppen 16 til 23 år. Frmålet med ppvekstteam, er å hjelpe barn g unge sm trenger ekstra tjenester eller ppfølging i en krtere eller lengre peride. I ppvekstteamene kan barnets (den unges) sak pplyses g vurderes av flere fagenheter, g enhetene kan samarbeide g bli enige m hvilke tiltak sm kan iverksettes. Vld i nære relasjner

10 6.2 SLT-krdinatr Administrativ leder g krdinatr fr kmmunens 4 ppvekstteam. Ansvar g ppfølging av målsettinger i plitisk vedtatt handlingsplan: "Trygghet i lkalsamfunnet, kriminalitetsfrebygging g kriminalitetsbekjempelse". 7 Symptmer hs barn g unge sm er utsatt fr vld Hvrdan kan vi vite? Alle symptmer g signalene sm blir referert til her kan ha mange frskjellige frklaringer - gså helt nrmale. Det er viktig ikke å se alt gjennm frstørrelsesglass eller med skylapper. Skynd deg langsmt g snakk med nen m det du registrerer, nter det gjerne ned slik at du lettere kan se sammenheng i symptmene g signalene ver en peride. Barn sm er utsatt fr vld g vergrep gir fte vage signaler, men sett i en sammenheng kan det være barnets måte å utrykke at ne er galt. Det er viktig å være klar ver at m du representerer en trygg vksen fr barnet, trr barnet at du vet hvrdan han/hun har det når du ikke er der. Hvilke muligheter har vi fr å kunne ppdage vld, vergrep, mishandling? Innse at det frekmmer. Økt kunnskap/kmpetanse Våg å tenke muligheten av påført skader. Oppgitt årsak til skade? Virker ppgitt årsak rimelig i frhld til skadens mfang? Opptre prfesjnelt venfr mistenkte. Gjør din bekymring kjent med ledelsen på din arbeidsplass. Knkrete ting sm kan gi deg rettmessig grunn til mistanke: Frklaring fra msrgspersnene rundt barnets skade bør stemme med alder g utvikling: Fall fra seng, ikke mulig før barnet kan rulle rundt. Svært sjelden at et barn under 2 år selv klarer å skru på en varmtvannskran. Tråkke på skarp gjenstand (kniv) før barnet kan gå rdentlig? Søsken har påført skaden hva er fysisk mulig? Endrede g vage histrier fra msrgspersnene til barnet. Ikke samsvar mellm skade g hendelsesfrløpet. Omsrgspersnene har kntaktet helseapparatet sent. Omsrgspersnene sin ppførsel. Unrmal affekt hs msrgspersner Barnets uttrykk frzen watchfulness Barnets verbale uttrykk Vekst/vekt prfil i frhld til alder Tidligere kntakt med helsevesenet/ barnevernet Samspill mr-barn/far-barn. Knkrete signaler g symptmer hs barn? Barns evne til å tåle msrgssvikt er varierende. En rekke undersøkelser tyder på at barn reagerer frskjellig g på ulike måter utvikler verlevelsesmekanismer i frhld til den msrgen de utsettes fr: De utagerende g destruktive er lette å ppdage De tilsynelatende veltilpassede barna er vanskelig å ppdage Vld i nære relasjner

11 Unge (gutter) Unge (jenter) 5-12 år 1-5 år 0-1 år Emsjnelt Kgnitivt Atferdsmessig -Angst -Spenning -Hyperaktivitet -Traumatisering -Manglende respns -Frsinkelser i utviklingen - Gråt - Skader seg lett - Frstyrrelser i søvnrytme - Frdøyelsesprblemer Emsjnelt Kgnitivt Atferdsmessig -Frykt -Angst -Lett frustrert -Sint -Frykter fr utøver -Tvilende -Føler seg splittet mellm freldre -Føler seg maktesløs -Sårbar -Lav selvtillit -Lett distrahert -Vanskelig å fkusere -Lav impulskntrll -Frsinket utvikling -Slår seg vrang -Kpierer utøvers atferd -Eneurese/enkprese -Utagering -Beskyttende verfr yngre søsken -Beskyttende verfr mr, vil være hjemme -Knuser leker -Nervøse vaner -Manglende respekt fr kvinner Emsjnelt Kgnitivt Atferdsmessig - Gråter lett -Desrganiserte følelser -Prblemer med tillit -Desperasjn -Håpløshet, hjelpeløsher -Manglende empati -Sinne mt mr -Sinne mt seg selv -Spesifikke lærevansker -Selvmrdstanker -Manglende struktur g fkus -Prøver å være mer vksen ftere -Overdrevent ansvarlig -Manglende ansvar -Prøver å være i kntrll -Hærverk -Vldsmmere -Utageringer -Rømme hjemmefra -Perfeksjnisme -Mangler grenser -Vld mt utøver -Selvskading -Slåss Emsjnelt Kgnitivt Atferdsmessig -Prblemer med tillit -Hater eller legger skylden på mr -Sterkt ønske m å bli beskyttet -Føler seg hjelpeløs g uten håp -Frvirret kjønnsrller -Føler skyld g skam i frhld til vlden -Blir emsjnelt nummen -Deprimert -Prblemer med ppmerksmhet -Drpper ut av sklen -Manglende selvfrståelse -Grenseløs -Persnlighets prblemer -Ikke i stand til å fungere hjemme -Ikke i stand til å fungere i relasjner -Rømmer hjemmefra -Rusmisbruk -Tidlig graviditet -Spisefrstyrrelser -Ser etter sterk beskytter blant menn -Selvskading Emsjnelt Kgnitivt Atferdsmessig -Følelse av hjelpeløshet g skyld -Tilbaketrekning -Skamfull g flau -Har ikke venner -Deprimert -Trenger kntrll -Prblemer med å hlde fkus -Prblemer med å flytte fkus -Drpper ut av sklen -Tenker at vld er k i parfrhld -Tradisjnelle maskuline verdier -Selvmrdstanker -Bruker vld sm mesting -Rusmisbruk -Antissial atferd -Utagering -Prblemer med relasjner -Vld mt utøver -Seksuelle prblemer -Selvskading Vld i nære relasjner

12 8 Fr innbyggere Flytskjema fr meldinger Innbygger i Røyken kmmune Barneverntjenesten Pliti Bekymring fr m et barn blir utsatt fr vld eller vergrep Melding mttas Anmeldelse mttas Iverksetting g gjennmføring av undersøkelse Etterfrskning. Avhør, dmmeravhør g lignende iiii Iverksettelse av tiltak Frivillig eller ved tvang Eventuelt henleggelse Sak avklares fr tiltale eller henleggelse Vld i nære relasjner

13 9 Fr ansatte i Røyken kmmune Flytskjema fr meldinger PRIMÆRTJENESTEN Barneverntjenesten Pliti Bekymring fr m et barn blir utsatt fr vld eller vergrep Melding mttas Anmeldelse mttas Drøfte bekymring med nærmeste leder Iverksetting g gjennmføring av undersøkelsessak Etterfrskning. Avhør, dmmeravhør g lignende Iverksetting av tiltak. Frivillig eller ved tvang Eventuelt henleggelse Sak avklares fr tiltale eller henleggelse Vld i nære relasjner

14 9.1 Hvrdan møte barn g unge sm er utsatt? Samtale med barn g vksne m vld i nære relasjner Mistanke m at et barn utsettes fr vld i nære relasjner, enten direkte eller indirekte, kan ppstå på bakgrunn av frskjellige frhld. Barnet kan si ne, plutselig g fr så vidt umtivert, eller tjenesteapparatet kan bservere frhld, fysiske merker eller symptmer sm skaper mistanken. Innhldet i mistanken vil påvirke videre arbeid. Nen ganger kan det være riktig å snakke med freldrene, men andre ganger kan dette være helt feil, g man må snakke mer med barnet fr å få mer klarhet i hva dette dreier seg m. Slike samtaler gjennmføres av ansatte sm er pplært til dette g prinsippene i det veilederens samtaleverktøy skal benyttes. Eksempel: Du frtalte i stad Frtell meg mer m det fr jeg har ikke vært der, frtell så gdt du kan? Frtell meg det slik at jeg kan frstå det Hva skjer videre da? Du har nå frtalt meg m Vld i nære relasjner

15 9.2 Barnesamtalen Ufrberedt samtale når barnet snakker fr første gang: Slike samtaler kan ppstå i situasjner med flere barn til stede Vær rlig. Vi må ta imt det barnet sier uten å vise at vi blir skremt. Si at det var bra barnet sa i fra m dette, g at dette må vi snakke nærmere m senere. Lv aldri barnet at samtalen skal frbli en hemmelighet mellm deg g barnet Snakk med nærmeste leder fr å gå igjennm hvem sm skal ha den videre samtalen med barnet, g hvrdan. Selve samtalen: Lag deg en bevissthet fr å avslutte samtalen når du eventuelt har fått tilstrekkelig infrmasjn til å verlate ppfølgingen til barnevernet Sett av gd tid til samtalen. Sitt ufrstyrret. Frtell barnet at det var riktig at han/hun km til deg. Barn trenger å få tydelig beskjed m at det er lv å snakke m det vanskelige sm har skjedd. Ikke lv barnet at dette blir en hemmelighet mellm deg g barnet. Frklar at du må si i fra til andre vksne fr at ting skal bli bedre. Frtell at vi vil hjelpe, g si at lven sier at vi MÅ hjelpe. Barnet har en rett, men ingen plikt til å frtelle. Kanskje barnet ikke vil frtelle ss mer enn det har gjrt, g det er helt greit. Barnet bestemmer hva det vil vi skal vite, g når vi skal få vite det. Selv m det er viktig at de snakker, må de ikke bli presset. Skriv ned hva barnet g du selv sier. Dette er viktig fr eventuell videre saksgang. Still åpne spørsmål. Unngå ledende g knkrete spørsmål m vlden. Gi barnet gde pauser ikke avbryt. La barnet være ekspert på sin egen histrie g frtelle fritt ved ganske enkelt å gjenta det barnet frteller. Nen ganger må barnet ppfrdres til å frtelle mer. Bruk frtell mer m g beskriv når du prater med barn. Si ne m at barnet ikke er alene, at du kjenner andre sm har pplevd det samme, g at ingen barn burde ppleve ne slikt. Barn sm har pplevd vld føler seg ensmme g trr fte at de er alene m å ppleve slike ting. Frtell at det de vksne gjør er de vksnes ansvar. Det er ingen vksne sm har lv å gjøre det du har frtalt nå (gjenta de rdene barnet sm har brukt). Si at barnet ikke har gjrt ne galt, uansett hvr umulige barn er, er ikke dette lv. Dersm barnet frmidler skyld, er det viktig å frmidle at barnet gjrde det beste det kunne i situasjnen, g at det er ikke hans/hennes skyld. Avslutning av samtalen: Gjør ppmerksm på at det kan gå ne tid før nen snakker med mr g far, men at du skal kmme tilbake til barnet. Frmidle til barnet at det alltid er velkmmen igjen m han/hun trenger nen å kmme til. Følg rutiner fr eventuell kntakt/melding til barnevernet Vld i nære relasjner

16 10 Avslutning Handlingsplanen er utarbeidet av en bredt sammensatt arbeidsgruppe med aktører fra flere mråder sm gir tjenester til barn g unge. Handlingsplanen er en praktisk veileder sm skal bidra til å frebygge g avdekke vld i nære relasjner, samt hjelpe den enkelte innbygger til å vite hva man gjør fr å ppdage g å frhindre vld. Planen skal i tillegg sikre at ansatte møter barn g unge med kmpetanse g trygghet i sin fagutøvelse, samt sikrer at nødvendige tiltak blir fulgt pp. Vld i nære relasjner

17 11 Referanseliste: Meld.st. 15 Frebygging g bekjempelse av vld i nære relasjner ( ) Handlingsplan mt vld i nære relasjner Et liv uten vld ( ) Per Isdal, Meningen med vlden, 2000 Hurum kmmune, Handlingsplan fr vld i nære relasjner, 2015 Drammen kmmune, Veileder ved arbeid mt vld i nære relasjner, 2009 Alternativ til vld (ATV) i samarbeid med Drammen kmmune, Vld i nære relasjner hva gjør vi, 2009 Vld i nære relasjner