Hva er regjeringens forventninger til en kommunereform i storbyene - og Fylkesmannens rolle og oppgaver fremover Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Jørn Krog
1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 1969-2014: Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunnskole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. 2
3 Hvorfor en kommunereform? 1. Styrke lokaldemokratiet 2. Sikre evne til å levere gode tjenester til innbyggerne 3. En helhetlig samfunnsplanlegging 4. Bærekraftige og økonomisk robusthet Kommune Antall Innbyggere Trondheim 182 657 Stjørdal 22 810 Melhus 15 896 Malvik 13 431 Orkdal 11 692 Hva er den mest fremtidsrettede kommuneinndeling for befolkningen i Trondheimsregionen? Skaun 7 546 Rissa 6 675 Midtre-Gauldal 6 358 Klæbu 6 000 Leksvik 3 559 276 624
P
5 Andel arbeidsplasser privat sektor * Tall 2013
6 1. Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner mer ansvar Redusere behovet for interkommunale løsninger Redusere behovet for statlig detaljstyring for å sikre nasjonal behov Velferdstilbudet tilpasses i større grad innbyggernes behov mer ansvar og selvstyre Trondheim Rissa Orkdal Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Stjørdal Leksvik Sør-Trøndelag Nord- Trøndelag Hele landet 2011 2007 2003 1999 0 20 40 60 80 Valgdeltakelse Kommunevalg i %
7 2. Gode og likeverdige tjenester Demografiske endringer og forventninger til tjenestetilbud skaper utfordringer med hensyn til fremtidig ressursbehov Kompetente fagmiljø Myndighetsutøvelse 7
Forventninger til distriktskommuner Sikre god kvalitet i tjenestetilbud Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Utvikle koblinger fra distriktene og inn til storbyene slik at større deler av landet blir med i vekstprosessen Løsningen som nå velges må svare samfunnets og innbyggernes behov og kommunene må kunne begrunne sine valg
3. En helhetlig samfunnsplanlegging En kommunestruktur som er i bedre stand til å løse de nasjonale utfordringer Øke samsvaret mellom kommunegrense og folks hverdagsliv Støtte sitt næringsliv på en god måte i kraft av sin styrke Må kunne håndtere samfunnssikkerhet, miljø og klima Graden av funksjonalitet vil henge sammen med: plassering av arbeidsmarkeder boligmarkeder pendling mellom kommuner.
Forventninger til storbyer / storbyregioner En kommuneinndeling hvor regionens samlede slagkraft legges til grunn som er tilpasset naturlige bo og arbeidsmarkedsregioner. hvor det kan legges til grunn en helhetlig og bærekraftig utvikling i areal-, transport- og boligplanlegging Løsningen som nå velges må svare samfunnets og innbyggernes behov og kommunene må kunne begrunne sine valg
4. Bærekraftige og robuste kommuner Ressursgrunnlag Variasjon i befolkning og næringssammensetning Bedre i stand til å takle hendelser og utviklingstrekk Stordriftsfordeler Faktorer som gir styringskapasitet: Politisk tyngde Administrative ressurser Økonomiske ressurser
12 Roller og prosess i kommunereformen Regionale prosesser 2014-2016 Politikerne og kommunestyrene er nøkkelaktører Fylkesmannen tilrettelegger og koordinator - samarbeid KS Økonomi og prosesstøtte Verktøy Standardiserte faktaoppsett erstatter tradisjonelle utredninger Involvere innbyggerne - spørreundersøkelser Oppstart gjennom ordfører/rådmannskonferanse 26. aug. 12
Fylkesmannens rolle - Ansvar for igangsetting av disse prosessene, i samarbeid med KS i form av møter, seminarer og tilrettelegging av faktagrunnlag - Vurdere helhet i regionen og også se til at det legges opp til at de igangsatte prosesser avsluttes innen våren 2016. «følge opp de kommunene som ikke på eget initiativ tar nødvendig lokalt lederskap». - FM vil ha tett dialog med fylkesmenn i nabofylker for å koordinere prosesser som går på tvers av fylkesgrenser - «FM skal på selvstendig grunnlag høsten 2016 gjøre en vurdering av de samlede kommunestyrevedtakene der det legges vekt på helhet i regionen og fylket»
Fase 1: Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Fase 2: Vedtak i kommunene sommeren 2016. Oppsummering via Fylkesmennene til departement, som lager prp om kommunestruktur til Stortinget våren 2017 Nye kommuner fra 1/1-2018 Nye kommuner fra 1/1-2020
Interessenter i en kommunes reformprosess Media Næringslivet Ansatte Arbeidstaker organisasjoner Lokalbefolkningen Kommunen Lag og foreninger Politikere Andre kommuner
Har kommunestørrelse noen betydning? NHO `s kommunenm rangerer 19 indikatorer som gjenspeiler regioners vekstkraft og attraktivitet for næringslivet: Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Lokal attraktivitet Kommuneøkonomi Statistiske analyser viser at folketallet i kommunen har positiv betydning for 14 av 19 indikatorer. Dette indikerer at sammenslåing av kommuner i større enheter kan gi gevinster Kilde: Vista Analyse AS
KommuneNM 2014 - Resultat Regioner Rangering Arbeidsmarked Demografi Kompetanse Lokal attraktivitet Kommunal økonomi Oslo 1 3 5 3 2 1 Stavanger 2 2 2 5 1 2 Bergen 3 8 4 4 6 6 Trondheim 4 15 1 2 13 14 Kongsberg / Numedal 5 1 18 1 15 9 - Trondheimsregionen er best når det gjelder kompetanse og demografi - Arbeidsmarked, lokal attraktivitet og kommunal økonomi er områder hvor de andre storbyregionene kommer bedre ut Kilde Vista Analyse AS Kommune NM
Trondheims betydning for Sør-Trøndelag Trondheim har landets største og viktigste teknologimiljø Trondheim genererer kunnskap og kompetanse Trondheim er viktig når det gjelder trøndersk identitet og kultur Trondheim gir vekstkraft for alt annet enn det som er naturbasert Trondheim er stor nok for en rekke viktige spesialiserte ordninger og tilbud for regionens innbyggere Spørsmål: «Makt og motmakt»? Hvordan kan vi skape et godt gjensidig forhold mellom Trondheims FOU-miljø, næringslivet, og de offentlige myndigheter i regionen? Hvordan bidrar regionen til storbypolitikk?
19 Politikkfelt av stor betydning for utvikling i storbyregioner Arealpolitikk Planlegging av utbyggingsområder og verneområder etter PBL Samferdselspolitikk Planlegging og finansiering av hovedveier, kollektivtransport og utvikling og drift av havner Næringspolitikk Tilrettelegging for eksisterende og nye næringsvirksomheter, entreprenørskap, markedsføring og strategisk næringsplanlegging Kulturpolitikk Støtte til offentlige og frivillige arrangementer samt egne kulturvirksomheter
Kommunereformen er en mulighet! Vår identitet og våre behov for tilknytting er langt fra bare knyttet til navnet på den administrative enheten. Det grunnleggende er at det etableres velfungerende tettsteder i den nye kommunen med gode tjenester, og hvor folk trives i trygge omgivelser. Det handler om Trøndelags status og posisjon i fremtiden Lykke til med reformen
Mer informasjon. www.kommunereformen.no
23 Vedlegg
Tverrpolitisk enighet på Stortinget om behovet for reform Dagens grenser utviskes av befolknings- og kommunikasjonsutviklingen Stor økning i kommunenes oppgaver/ansvar Lokaldemokrati under press Dette gir ulike typer utfordringer for Store kommuner og storbyområdene Distriktskommunene
Økonomiske virkemidler i reformperioden Dagens virkemidler videreføres med en litt annen innretning enn i dag: Dekning av engangskostnader Reformstøtte Inndelingstilskudd I tillegg: helhetlig gjennomgang av inntektssystemet ses i sammenheng med reformen Kilde: KMD 25
26 Dekning av engangskostnader Prosesskostnader til sammenslåing - erfaringstall Bare fasen mellom vedtak og oppstart Ønsker ikke kobling til infrastruktur Kostnader antas å øke for hver kommune som inngår Drift av nemd, lønn prosjektleder, tillitsvalgte, involvering av innbyggere, felles kulturbygging, samordning IKT-systemer, informasjon, servicekontor
Reformstøtte Ny ordning («sammenslåingsgave») Kommune Antall Innbyggere Trondheim 182 657 Stjørdal 22 702 Melhus 15 878 Malvik 13 380 Orkdal 11 664 Skaun 7 470 Rissa 6 678 Bare de som når minst 10.000 innbyggere får støtten. Statsråden varsler at dette tallet vil bli justering ned Stort sprang i sats fra 15.000 innbyggere. Midtre-Gauldal 6 367 Klæbu 5 992 Leksvik 3 547 276 335
Inndelingstilskuddet Dekker bortfall av basistilskuddet og distriktstilskuddene over 20 år Nedtrapping siste 5 år KS har laget simuleringsmodell