Kommunesamanslåing i Bjørnefjordregionen? Presentasjon frå utgreiingsarbeidet Oseana, Os

Kommunesamanslåing i Bjørnefjordregionen? Presentasjon frå utgreiingsarbeidet Oseana, Os 10.11.2015 1

Om kommunereformen Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder framtidig kommunestruktur. 2

Overordnet mål med reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati «Regjeringen ønsker sterke og robuste kommuner, som kan få flere oppgaver og mer ansvar.» Statsråd Jan Tore Sanner

Regjeringens ekspertutvalg Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsmessige hensyn Kriterier TJENESTEYTING SAMFUNNSUTVIKLING Kvalitet i tjenestene Effektiv bruk av samfunnets ressurser Likeverdighet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Statlig rammestyring Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse storsamfunnet MYNDIGHETSUTØVELSE DEMOKRATISK ARENA Rettssikkerhet Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur 4

Om prosjektet (1) Utgreiinga skildrar føresetnader for og konsekvensar av gitte samanslåingsalternativ blant kommunar i Bjørnefjord-regionen. Arbeidet er meint å vere eit grunnlag for dei aktuelle kommunane sitt vidare arbeid med kommunereformen. Det er fire samanslåingsalternativ som er utgreia; i) Os + Fusa, ii) Os + Fusa + Tysnes, iii) Os + Fusa + Tysnes + Austevoll og iv) Os + Tysnes. 5

Om prosjektet (2) Føremålet med utgreiingsarbeidet har primært vore å få vurdert korleis dei ulike samanslåingsalternativa står seg mot kriteria for god og robust kommunestruktur til ekspertutvalet. Kriteria er knytta til fire overordna oppgåver og funksjonar som kommunane er meint å ivareta av samfunnsmessige omsyn. Det gjeld kommunane si rolle som tenesteytar, myndigheitsutøvar, samfunnsutviklar og demokratiforvaltar. Vi har derfor disponert innhaldet i rapporten slik at det er eitt kapittel for kvar av dei fire overordna oppgåvene og funksjonane og at det til kvart av desse kapitla vert gjeve ei vurdering av korleis dei ulike samanslåingsalternativa står seg mot tilhøyrande kriterie. 6

Metode og gjennomføring Utgreiinga omfatter ulike problemstillinger som krever ulike data og ulike metodiske innfallsvinklar. Statistiske data, KOSTRA-data for å beskrive sentrale utviklingstrekk i kommunane Gruppeintervju med dei politiske styringsgruppene og administrasjonen i dei fire kommunene (28.09.15 01.10.15) Spørreundersøkelse rettet mot administrative ledere, tillitsvalgte og politikere (gjennomført etter gruppeintervju) Erfaringar fra tidligere kartleggingar, utrgreiingar og evalueringer knytta til kommunestruktur Foreløpig rapport 27.10.15 Tilbakemelding innan 05.11.15 Endeleg rapport i fbm. presentasjon 7

Spørreundersøkelsen: Eigenvurdering av alternativa 6 5 5,1 4 3,8 3,3 3 2,7 2,3 2 1 Halde fram som eigen kommune Fusa + Os Tysnes + Fusa + Os Tysnes + Fusa + Os + Austevoll Tysnes + Os Alle Tysnes Fusa Os Austevoll 8

Økonomi 9

Overordnet mål med reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati «Regjeringen ønsker sterke og robuste kommuner, som kan få flere oppgaver og mer ansvar.» Statsråd Jan Tore Sanner Økonomisk soliditet er dessutan eit eige kriterium frå ekspertutvalet, linka opp mot tjenesteproduksjon

Økonomi klart etterspurt i bestillinga (1) «Økonomiske saman med tenestemessige og demokratiske konsekvensar, må utgreiast og synleggjerast.» «Vidare må ein sjå på samanhengen mellom inntektssystem og infrastruktur i dag og i framtida.» «I tillegg vil det vere viktig å få oversikt over nødvendige kommunale infrastruktur- og omstillingskostnader i samband med etablering og drift av ein ny Bjørnefjord-kommune.» 11

Økonomi klart etterspurt i bestillinga (2) «Kommunane ønskjer ei analyse av inntektssida (skatt og rammetilskot) for dei alternative fusjonerte kommunane basert på inntektssystem og demografi slik det er i dag. «Spesielt viktig vert det å få vurdert korleis demografi- og avstandskriteria (inkl. ferjer) vil slå inn når det gjeld dei objektive kriteria i inntektssystemet. Osøyro kan definerast som nytt kommunesenter for dei fusjonerte einingane. Estimerte inntekter for desse fusjonerte kommunane må samanliknast med inntektene kommunane i dag har kvar for seg. 12

«Standard utviklingsforløp» for rammetilskotet etter ein fusjon Ikkje alle kriteria i kostnadsnykkelen/utgiftsutjamninga er samanslåingsnøytrale Utover basistillegget gjeld det kriteria sone, nabogrunnkrets, opphopningsindeksen og urbanitetskriteriet samt tilbakeføringa av midlar i korreksjonsordningen for tilskot/trekk elevar i statlege/private skular I tillegg vert inntektsutjamninga påverka dersom kommunane er i ulike «skatteinntektsklasser» (over eller under 90 % av landsgjennomsnittet) 13

Økonomiske verkemiddel i kommunereforma Tilskot til dekning av eingongskostnader Reformstøtte Inndelingstilskot (15+5 år) Kompensasjon for reduksjon i rammetilskotet som følgje av kommunesamanslåing. Kommunane vert gjeve full kompensasjon for tap av basistilskotet og netto nedgang i samla regionalpolitiske tilskot (les småkommunetilskot, distriktstilskot Sør-Noreg og Nord-Norge/Namdalen-tilskot). I Grønt hefte 2016 står dessutan at auka arbeidsgjevaravgift vil bli kompensert over inndelingstilskotet. NB! Utmålinga av inndelingstilskotet for samanslåingar vedtekne i reformperioden, «låsast» til verdiane på aktuelle tilskotselement i 2016 14

Sitert fra skrivet til statsråden (av 28.10) «Inndelingstilskuddet er en gunstig og langsiktig ordning som gjør at kommunene får god tid til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Inndelingstilskuddet sikrer at den nye kommunen får beholde alle tilskudd i inntektssystemet, også regionale tilskudd som for eksempel småkommunetillegget, som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner. Tilskuddet utbetales i 15 år etter sammenslåingen, før det trappes ned over 5 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av året sende ut et høringsforslag om nytt inntektssystem for kommunene. I dette arbeidet vil regjeringen legge vekt på at kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene. Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Nytt inntektssystem vil tre i kraft fra 2017. Vi er opptatt av å gi kommune forutsigbarhet i kommunereformen. Derfor beregnes inndelingstilskuddet ut fra inntektssystemet i 2016 for alle kommuner som blir slått sammen i reformperioden. Endringer i inntektssystemet i perioden 2017-2019 vil med andre ord ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for disse kommunene. «15

Inndelingstilskot illustrasjon av logikken Slik vert inndelingstilskotet utmålt: Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 4 Os Os Os Os Fusa Fusa Fusa Tysnes Tysnes Tysnes Austevoll Inndelings- tilskudd 1 basistillegg + 2 basistillegg + 3 basistillegg + 1 basistillegg + 0 småkommune- 1 småkommune- 1 småkommune- 1 småkommune- tilskudd tilskudd tilskudd tilskudd Småkommunetilskotet er på 5,475 mill. i 16 (same nominelle beløp som for i år). Basiskriteriet (-tillegget) er ifølge forslaget til statsbudsjett på rundt 13,2 mill. kr i 16. Kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift frå «gamle» Tysnes kommune vil bli rekna inn i inndelingstilskotet fom. 2021 16

Samandrag av effektberekningar Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alt 4 Os Os Os Os Fusa Fusa Fusa Tysnes Tysnes Tysnes Austevoll Inndelingstilskudd 12,8 31,1 44,0 18,3 Årlig inntektseffekt første 15 år -2,0-3,9-1,8-1,3 Årlig inntektseffekt fom. år 20-14,8-35,1-45,8-19,6 Innsparingspotensial administrasjon 14,3 23,9 36,8 9,6 Omstillingsbehov for tjenesteproduksjonen 0,6 11,2 9,0 10,0 17

Samandrag av effektberekningar (2) Effektberekningar i prosent av brutto driftsinntekter 2014. i ii iii iv i+ii+iv ii+iv iii+iv Alternativ 1) 2) 3) 4) Økonomiske verkemiddel (eingongsstøtte) 3,0 3,2 3,4 3,2 Effekt frie inntekter år 1-15 (årleg) -0,1-0,2-0,1-0,1 Effekt frie inntekter etter år 20 (årleg) -1,0-2,0-2,2-1,4 Effektiviseringsgevinst administrasjon (årleg) 1,0 1,4 1,8 0,7 Sum år 1 3,9 4,4 5,1 3,8 Sum år 2-15 0,9 1,2 1,7 0,6 Sum etter år 20 0,0-0,6-0,4-0,7

Illustrasjonsberekningar for effekten på frie inntekter: Fusa + Os + Tysnes + Austevoll Alternativ 3 Sum frie inntekter per år før samanslåing (A) 1 589,8 Frie inntekter per år i 15 år etter samanslåing (B) 1 588,0 Frie inntekter per år frå og med år 20 etter samanslåing (C) 1 544,0 Årleg effekt av samanslåing de fyrste 15 åra (B-A) -1,8 Årleg effekt av samanslåing frå og med år 20 (C-A) -45,8 19

Samansetjing av effekten mot rammetilskotet (årleg dei fyrste 15 åra) Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4 Effekt mot utgiftsutjevning -10 751-22 750-33 739-11 284 Effekt mot småkommunetilskuddet 0-5 475-5 475-5 475 Effekt mot veksttilskuddet -4 080-6 849-6 559-2 841 Inndelingstilskot 12 837 31 149 43 986 18 312 Sum -1 994-3 925-1 787-1 288 Freistande å kome med følgjande innspel/«lobbyframstøt» overfor Regjeringa (for å luke bort eit utslag som kan oppfattast å vera urimeleg og utilsikta): I utmålinga av inndelingstilskotet skal det òg takast høgde for veksttilskotet i 2016. Inndelingstilskotet skal her kompensere for differansen mellom sum veksttilskot for aktuelle kommunar og eit berekna veksttilskot i 2016 for den samanslåtte kommunen. Henta frå eit ferskt KS-notat: «Hvis en kommune med sterk befolkningsvekst slår seg sammen med en kommune med lavere vekst, vil det bety at den sammenslåtte kommunen får lavere eller ikke noe veksttilskudd. Vekstkommunetilskuddet virker dermed ikke nøytralt i forhold til kommunesammenslåing, og kan virke hemmende på sammenslåingsprosesser.» 20

Oppsummering økonomi I økonomikapitlet har vi lagt mykje vekt på å kunne rekne ut og illustrere nivået på det statlege rammetilskotet for ein eventuell samanslått Bjørnefjorden-kommune Dette nivået, både rett etter ei samanslåing og etter «skjermingsperioden» for inndelingstilskotet på 20 år, er samanlikna med eit referansenivå lik summen av kva dei aktuelle kommunane får i frie inntekter i år Generelt er funna våre frå illustrasjonsberekningane for tenkte kommunesamanslåingar andre stader i landet, at det er ein viss auke i dei frie inntektene dei 15 fyrste åra etter samanslåinga. Vi finn ikkje eit slikt typisk utslag for dei fire samanslåingane som vi har utgreia nærare i denne rapporten. Det synes generelt å ha samanheng med veksttilskotet som Os kommune utløyser Eit slikt tilskot kjem ikkje til å inngå i inndelingstilskotet, men ein samanslått kommune vil på lik line med andre kommunar få berekna eit veksttilskot gitt at den er kvalifisert for det. Den gjennomsnittlege, årlege relative veksten i innbyggartal siste tre år vert lågare når òg andre Bjørnefjord-kommunar enn Os inngår i utrekningsgrunnlaget Redusert rammetilskot må møtast med reduserte nettoutgifter andre stader i kommunebudsjettet for at ikkje driftsmarginen (les netto driftsresultatet) skal bli svekka 21

Oppsummering økonomi (forts.) Vi har gjort berekningar av potensialet for reduserte administrasjonsutgifter som følgje av ei kommunesamanslåing. For dei fire samanslåingsalternativa som er skildra i rapporten, syner berekningane eit potensiale for reduksjonar i storleiksorden 10-27 mill. kr på årsbasis avhengig av samanslåingsalternativ. For kvart av alternativa er det eit lågare beløp enn inntektsreduksjonen etter at inndelingstilskotet har falle bort. I perioden med inndelingstilskot bør det likevel vere moglegheiter for å kunne sitte igjen med ein nettogevinst ved å realisere reduserte administrasjonsutgifter utan at rammetilskotet er redusert. Vi finn likevel ikkje spesielle økonomiske gevinstar på sikt ved nokon av dei fire samanslåingsalternativa. Det kan derfor synast som naudsynt at ein eventuell samanslått kommune òg vil måtte strukturrasjonalisere på sikt for ikkje å svekke sin økonomiske handlefridom (i form av storleiken på netto driftsresultatet). Når det er sagt vil vi likevel òg nemne at dei økonomiske verkemidla som ligg i kommunereformen, neppe vil vera såpass romslege for eventuelle kommunesamanslåingar som skjer etter reformperioden. Reformstøtta som vert tilbydd til kommunesamanslåingar vedteke i reformperioden, og som t.d. vil utgjere 25 mill. kr ved ei samanslåing av alle dei fire kommunane, er trass alt å oppfatte som ein rein «gåvesjekk» frå staten. 22

Samfunnsutvikling 23

Innhald Folketalsutvikling Arbeidsplassar og næringsstruktur Pendling Avstand mellom kommunane Handlingsrom for samfunnsutvikling Forhold som er vurdert: Folketal Kapasitet og kompetanse Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Kommunesenter Avstand til kommunesenter Næringsstruktur

2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034 2035 2036 2037 2038 2039 2040 Befolkning Folketallet i vekst for samtlige utredningsalternativ. Alle utredningsalternativene vil ha et innbyggertall på over 20 000 innbyggere. 160 150 140 130 120 110 100 90 80 Framskrivning folketall, indeksert 2015-2040 Tysnes Fusa Os (Hord.) Austevoll Hele landet 27

Geografi Store geografiske avstander i «Bjørnefjorden» i dag Ny bro planlagt, reduserer reisetiden Bilde: Statens veivesen 28

Oppsummering samfunnsutvikling Vi har skildra utvikling i folketalet, arbeidsplassar og næringsstruktur, pendling, avstandar mellom kommunane og handlingsrom for samfunnsutvikling. Ifølgje framskrivingane til SSB er det grunn til å vente vekst i innbyggartalet for alle samanslåingsalternativa. Det skuldast spesielt svært høg vekst for Os. Geografien i Bjørnefjorden og det at ein er avhengig av fergesamband, er eit hinder for heilskapleg samfunnsutvikling i regionen i dag. Framtidige brusamband vil kunne bidra til å utvikle Bjørnefjord til ein sterk og livskraftig region. For alle samanslåingsalternativa vil potensialet for meir heilskapleg samfunnsutvikling, bli styrka med nye brusamband. 29

Tenester 30

Innhald Status for dagens tenestetilbod Interkommunale samarbeid i dagens kommunar Forhold som er vurdert: Folketal Interkommunalt samarbeid Kapasitet og kompetanse Modellar for tjenesteyting Valfridom, distanse og framtidig tenesteproduksjon Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Resultat frå spørjeundersøkinga og gruppesamtalane

Funn fra spørreundersøkelsen Stortinget kommer sannsynligvis til å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Min kommune står godt rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer 3,4 Kommunen har ikke utfordringer med å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene 3,0 Små og sårbare fagmiljøer er en utfordring 3,7 Det er ingen utfordringer når det gjelder å rekruttere kompetent arbeidskraft 3,3 Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene 3,8 Kvaliteten på tjenestetilbudet er svært bra 4,4 1 2 3 4 5 6 34

Oppsummering Basert på våre data og samanstillingar, framgår det at alle kommunane leverer gode tenester i dag. Det er enkelte utfordringar i høve til kapasitet og rekruttering i alle kommunane. Det er sannsynleg at kapasitetsutfordringane vert noko mindre viss det skulle bli ei kommunesamanslåing. Det er lite interkommunalt samarbeid i Bjørnefjord-regionen i dag, spesielt pga. geografi, avhengighet av fergesamband og ynskje om å oppretthalde lokale arbeidsplassar. Geografiske tilhøve og det at ein er avhengig av fergesamband, gjer det utfordrande å ta ut moglege effektiviseringsgevinstar for basistenestene ved alle samanslåingsalternativa. Det er dessutan heller ikkje ynskjeleg å ta ut slike effektiviseringsgevinstar i lys av ei kommunesamanslåing, sidan innbyggarane framleis bør få dekka sine behov for kommunale basistenester (så som skular, barnehagar, institusjonsplassar og omsorgbustader) der dei bur. Utrekningane våre i økonomikapitlet syner dessutan at det her ikkje er noko særskilt effektiviseringspotensiale blant nokon av samanslåingsalternativa. For typiske rådhus-funksjonar og meir spesialiserte tenester som innbyggarane ikkje har behov for dagleg, bør det derimot vere høve for ein viss effektiviseringsgevinst ved å la desse tenestene i større grad verte sentraliserte.

Lokaldemokrati

Innhald Kunnskapsstatus Mål ved kommunereforma Forhold som er vurdert: Valdeltaking Storleik på kommunestyret Politisk representasjon Innbyggermedverknad Kompetanse, kapasitet og politisk handlingsrom Interkommunalt samarbeid Lokal identitet Oppgåvepotensial ved større kommuner Behov for tiltak for styrket lokaldemokrati Resultat frå spørjeundersøkinga og gruppesamtalane

Funn fra spørreundersøkelsen I min kommune opplever innbyggerne større tilhørighet til egen bygd og kommune enn regionen som helhet 5,1 Kommuneadministrasjonen i min kommune har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte 4,6 Det er lite politisk handlingsrom i min kommune 3,1 Lokaldemokratiet i min kommune fungerer godt 4,6 1 2 3 4 5 6

Oppsummering lokaldemokrati Kriteria høg politisk deltaking, lokal politisk styring og lokal identitet er drøfta. Lokaldemokratiet fungerer generelt godt i alle kommunane i dag. I alle kommunane er valdeltakinga høg. I ein ny, større kommune vil det bli færre kommunestyrerepresentantar per innbyggjar. Etter vårt syn er det likevel grunn til å meine at lokaldemokratiet vil kunne fungere godt ved alle dei aktuelle samanslåingsalternativa, men det må utvikles gode nærdemokratiordningar. Ny kommune vil ved alle samanslåingsalternativa vere tilstrekkeleg stor til å kunne påta seg og løyse nye oppgåver.

Samla vurdering av alternativa

Samla vurdering av alternativa Vurderingskriterier Dei andre altat Maks Alt 1 Os+Fusa Alt 2 Os+Fusa+Tysnes Alt 3 Os+Fusa+Tysnes+ Austevoll Alt 4 Os+Tysnes Økonomi 100 75 70 70 65 Tenesteyting 100 80 70 80 75 Samfunnsutvikling 100 70 50 50 50 Lokaldemokrati 100 80 80 80 80 Score 400 305 270 280 270 Alt. 1 kjem best ut. Dei andre alternativa får ein noko lavare score. Det har mykje å gjere med dei geografiske avstandane i alternativa. Det er vanskeleg å skilje alternativa frå kvarandre, da dei i stor grad får ein lik score

Takk for merksemda! 44