Vedlegg... 1 Metode og gjennomføring... 2 Resultat frå spørjeundersøkinga... 4 Vedlegg Samfunnsutvikling Vedlegg Økonomi...

Transkript

1 Vedlegg Innhald Vedlegg... 1 Metode og gjennomføring... 2 Resultat frå spørjeundersøkinga Framstilling av svara, gjennomsnitt og per kommune Spørjeskjema... 8 Vedlegg Samfunnsutvikling Vedlegg Økonomi Økonomisk status Illustrasjonsberekningar for effekten på frie inntekter Direkte støtte til samanslåing Andre økonomiske effektar ved samanslåing Effektiviseringspotensiale på administrasjon Demografi og kommuneøkonomi Vedlegg Tenester Vedlegg Lokaldemokrati Vurdering av alternativa

2 Metode og gjennomføring Som ein del av utgreiinga vart det i perioden utført gruppeintervju med dei politiske styringsgruppene og administrativ leiing i dei fire kommunane. I desse intervjua vart tema som lokaldemokrati, samfunnsutvikling, tenester og økonomi tatt opp. I tillegg har vi utført ei spørjeundersøking som omfatta politikarar, administrativt tilsette og tillitsvalde. Spørjeundersøkinga må sjåast på som ein «stemningsrapport», og er ikkje ei representativ undersøking. Undersøkinga vart gjennomført i perioden til Det vart sendt to purringar (19/10 og 20/10). Av dei 300 respondentane som fekk spørjeskjemaet tilsendt, var det 14 respondentar der spørjeskjemaet kom i retur grunna feil e-post, e-postfilter eller liknande. Det reelle utvalet utgjer dermed 286 respondentar. Blant desse er det 146 som (heilt eller delvis) har gjennomført undersøkinga, noko som gir ein svarprosent på respondentar har status som heilt gjennomført (=43 %). Undersøkinga vart gjennomført ved hjelp av det elektroniske spørjeskjemaverktøyet SurveyXact. For å rekne ut økonomiske konsekvensar av dei ulike alternativa for kommunesamanslåing, har vi sett på endringane som vil kome gjennom inntektssystemet. Ei kommunesamanslåing vil påverke følgjande fem kriterium i dagens kostnadsnøkkel: Basistillegg Reiseavstand innan sone Reiseavstand til næraste nabokrins Urbanitetskriteriet Opphopingsindeksen Basistillegg er like store for alle kommunar, med ein fast sum per kommune, og ikkje per innbyggjar. Målt i kroner per innbyggjar blir dermed basistilskotet for den einskilde kommune større dess færre innbyggjarar kommunen har. For små kommunar utgjer basiskriteriet ein stor del av inntektene, noko som vil kunne påverke val om samanslåing med ein nabokommune. For å dempe denne negative effekten av ei samanslåing, blir bortfall av basistillegg kompensert fullt ut over inndelingstilskotet. Dei fire andre kriteria som er lista opp, slår direkte ut på rammetilskotet til den nye kommunen og blir ikkje omfatta av nokre overgangsordningar. Grunnlagsdata knytt til busetjingskriteria sone og nabo er utrekna av Statistisk sentralbyrå. Reiseavstand innan sone (i km) er modellutrekna avstand til sonesenter. Ei sone er eit geografisk samanhengande område, samansett av grunnkrinsar. Reiseavstand til næraste nabokrins (i km) er avstanden innbyggjarane har frå senter i eigen grunnkrins til senter i næraste nabogrunnkrins innanfor same sone, summert for alle kommunane sine innbyggjarar. Frå og med 2011 er kriteriet reisetid til kommunesenteret teke ut av kostnadsnøkkelen for utgiftsutjamninga. Geografisk plassering av kommunesenteret i ein ny kommune vil dermed ikkje ha betyding for overføringane over inntektssystemet. Urbanitetskriteriet er ein indikator som fangar opp ei rekkje sosioøkonomiske forhold som påverkar kommunane sine utrekna utgiftsbehov knytt til rus- og psykiatriområdet. Studiar har vist at 2

3 større kommunar har høgare utgifter til rus og psykiatri enn mindre kommunar. I kostnadsnøkkelen er det eit eige urbanitetskriterium som kompenserer for dette. Kriteriet er ein eksponentiell funksjon av innbyggjartilskotet (innbyggjartal opphøgd i 1,2). Kriteriet fangar opp at sosialhjelpsutgiftene, målte i kroner per innbyggjar, normalt aukar med aukande innbyggjartal. Ny verdi på urbanitetskriteriet er kurant å rekne ut sidan dette kriteriet er definert som innbyggjartal opphøgd i 1,2. Opphopingsindeksen består av kriteria skilte/separerte, arbeidsledige, fattige og innbyggartal per 1. januar Ein kan rekne ut indeksen ved å multiplisere grunnlagstala frå dei tre kriteria og dividere på innbyggjartal multiplisert med innbyggjartal. Inntektsutjamninga vil verte påverka av ei kommunesamanslåing dersom dei involverte kommunane har vore i ulike skatteinntektsklasser, dvs. hatt forskjellig kompensasjonsgrad. Sidan innføringa av ein meir symmetrisk inntektsutjamning i 2005, har det vore to slike skatteinntektsklasser ; skatteinntekt per innbyggjar som utgjer meir eller mindre enn 90 % av landsgjennomsnittleg nivå. Alle dei aktuelle kommunane ligg over dette nivået. Ei eventuell samanslåing vil derfor ikkje påverke inntektsutjamninga over rammetilskotet. Regionaltilskota i inntektssystemet som vert fordelte som ein gitt sum til den einskilde kommunen, vert kompensert over inndelingstilskotet. I 2015 kvalifiserer Tysnes til småkommunetilskot. Dette tilskotet vil med andre ord verte påverka av ei eventuell samanslåing. 1 Berekningane er gjennomførte i prognosemodellen til KS, versjon prok1407gh 2, ved å opprette nye, konstruerte kommunar og leggje inn nye verdiar for følgjande kriterium: Alle kriteria i kostnadsnøkkelen for utgiftsutjamning Nytt tal på kommunar i landet for utrekning av basistilskotet Overslag over skatteinntekter som foreslått i KS-modellen Inndelingstilskot Med desse dataene er det køyrt partielle utrekningar ved hjelp av KS sin prognosemodell både med og utan samanslåing. Dei direkte økonomiske effektane av ei samanslåing slår berre ut på rammetilskotet, men sidan rammetilskotet også inneheld eit element kopla til skatt - nemleg inntektsutjamninga - går vi vegen om frie inntekter (= skatt + rammetilskot) for å finne fram til differansane mellom dagens nivå, nivået dei 15 åra ein har fullt inndelingstilskot og nivået etter 20 år når inndelingstilskotet er borte. Vidare har vi sett på potensialet for innsparing på administrasjon og andre moglege økonomiske konsekvensar, bl.a. knytt til tenesteproduksjon. 1 Os har i 2015 fått utløyst eit veksttilskot over inntektssystemet. Eit slikt tilskot vil derimot ikkje inngå i inndelingstilskotet, men ein samanslått kommune vil på lik line med andre kommunar få berekna eit veksttilskot gitt at den er kvalifisert for det dvs. har hatt ein gjennomsnittleg, årleg vekst siste treårsperiode på minst 1,6 %. 2 Som byggjer på saldert statsbudsjett for

4 Resultat frå spørjeundersøkinga 2.1 Framstilling av svara, gjennomsnitt og per kommune. Grafane gir eit oversyn over dei gjennomsnittlege svara for kvar kommune og eit gjennomsnitt. Lokaldemokrati I min kommune opplever innbyggerne større tilhørighet til egen bygd og kommune enn regionen som helhet Kommuneadministrasjonen i min kommune har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for 4,6 5,1 Det er lite politisk handlingsrom i min kommune 3,1 Lokaldemokratiet i min kommune fungerer godt 4, Austevoll Os Fusa Tysnes Gjennomsnitt Figur 1: Lokaldemokrati 4

5 Tjenester Stortinget kommer sannsynligvis til å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Min kommune står godt rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer 3,4 Kommunen har ikke utfordringer med å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene 3,0 Små og sårbare fagmiljøer er en utfordring 3,7 Det er ingen utfordringer når det gjelder å rekruttere kompetent arbeidskraft 3,3 Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene 3,8 Kvaliteten på tjenestetilbudet er svært bra 4, Austevoll Os Fusa Tysnes Gjennomsnitt Figur 2: Tenester 5

6 Interkommunalt samarbeid Flere og større oppgaver som staten sannsynligvis vil overføre til kommunene, løses best gjennom (nye og utvidede) interkommunale samarbeid 3,5 Dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig 4,0 3,8 Dagens interkommunale samarbeid er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene 2,5 Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor kommunesammenslåing 4, Austevoll Os Fusa Tysnes Gjennomsnitt Figur 3 Interkommunalt samarbeid 6

7 Mål med sammenslåing Bli mer robust i forhold til å kunne møte framtidige utfordringer, nye oppgaver og Få økt innflytelse på nasjonale og regionale saker Sikre og utvikle livskraftige lokalsamfunn Styrke arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling Sikre bedre muligheter for helhetlig og langsiktig planlegging Gi bedre vilkår og tid til å drive lokalpolitisk arbeid Øke interessen for lokalpolitisk arbeid Øke det økonomiske handlingsrommet for politiske prioriteringer Sikre god tilgjengelighet til de kommunale tjenestene for innbyggerne Hente ut økonomiske gevinster som følge av mer effektiv drift Sikre og forbedre kvaliteten på de kommunale tjenestene Gjøre det lettere å rekruttere arbeidskraft til kommunale stillinger 4,0 3,7 3,1 4,0 3,6 2,8 2,8 3,3 3,1 3,5 3,6 3,7 Sikre større og bedre fagmiljø i kommunen 4, Austevoll Os Fusa Tysnes Gjennomsnitt Figur 4 Mål med samanslåing 7

8 Vurdering av alternativer 6 5 5,1 4 3,8 3,3 3 2,7 2,3 2 1 Fortsette som egen kommune Fusa + Os Tysnes + Fusa + Os Tysnes + Fusa + Os + Austevoll Tysnes + Os Gjennomsnitt Tysnes Fusa Os Austevoll Figur 5 Vurdering av alternativa 2.2 Spørjeskjema Spørreundersøkelse om kommunestruktur - Bjørnefjord Bakgrunn Hvilken kommune representerer du? (1) Tysnes (2) Fusa (3) Os (4) Austevoll Hva slags funksjon har du i din kommune (flere svar mulig)? (1) Lederstilling (2) Politiker (3) Tillitsvalgt 8

9 Situasjonen i kommunen i dag Hvordan vil du vurdere det kommunale tjenestetilbudet i din kommune? Angi i hvilken grad du er enig eller uenig i følgende påstander. (Svar på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig) Ingen formening Kvaliteten på tjenestetilbudet er svært bra Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene Det er ingen utfordringer når det gjelder å rekruttere kompetent arbeidskraft Små og sårbare fagmiljøer er en utfordring Kommunen har ikke utfordringer med å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene Stortinget kommer sannsynligvis til å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Min kommune står godt rustet til å håndtere nye oppgaver og framtidige utfordringer På hvilke tjenesteområder har min kommune de største utfordringene, og hvilke utfordringer er dette? 9

10 Hvordan vil du vurdere lokaldemokratiet i din kommune? Angi i hvilken grad du er enig eller uenig i følgende påstander. (Svar på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig) Ingen formening Lokaldemokratiet i min kommune fungerer godt Det er lite politisk handlingsrom i min kommune Kommuneadministrasjonen i min kommune har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte I min kommune opplever innbyggerne større tilhørighet til egen bygd og kommune enn regionen som helhet Hvilke utfordringer har lokaldemokratiet i min kommune? 10

11 Hvordan vil du vurdere følgende påstander om interkommunalt samarbeid? Angi i hvilken grad du er enig eller uenig i følgende påstander. (Svar på en skala fra 1-6, der 1 er helt uenig og 6 er helt enig) Ingen formening Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor kommunesammenslåing Dagens interkommunale samarbeid er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig Dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll Flere og større oppgaver som staten sannsynligvis vil overføre til kommunene, løses best gjennom (nye og utvidede) interkommunale samarbeid 11

12 Mål med kommunesammenslåing Det kan legges ulike mål til grunn for en sammenslåing. Hvordan vil du vurdere effektene knyttet til ulike mål for din kommune? (Svar på en skala fra 1-6, der 1 er svært lite viktig og 6 er svært viktig) Ingen formening Sikre større og bedre fagmiljø i kommunen Gjøre det lettere å rekruttere arbeidskraft til kommunale stillinger Sikre og forbedre kvaliteten på de kommunale tjenestene Hente ut økonomiske gevinster som følge av mer effektiv drift Sikre god tilgjengelighet til de kommunale tjenestene for innbyggerne Øke det økonomiske handlingsrommet for politiske prioriteringer Øke interessen for lokalpolitisk arbeid Gi bedre vilkår og tid til å drive lokalpolitisk arbeid Sikre bedre muligheter for helhetlig og langsiktig planlegging Styrke arbeidet med nærings- og samfunnsutvikling Sikre og utvikle livskraftige lokalsamfunn Få økt innflytelse på nasjonale og regionale saker Bli mer robust i forhold til å kunne møte framtidige utfordringer, nye oppgaver og økte krav til kommunene 12

13 Sammenslåingsalternativ Hvordan stiller du deg til følgende sammenslåingsalternativ? (Svar på en skala fra 1-6, der 1 er svært negativ og 6 er svært positiv) Ingen formening Fortsette som egen kommune Fusa + Os Tysnes + Fusa + Os Tysnes + Fusa + Os + Austevoll Tysnes + Os Hva er den/de viktigste årsakene til at du er positiv til å fortsette som egen kommune? Hva er den/de viktigste årsakene til at du er negativ til å fortsette som egen kommune? Hva er den/de viktigste årsakene til at du er positiv til alternativet med Fusa + Os? Hva er den/de viktigste årsakene til at du er negativ til alternativet med Fusa + Os? 13

14 Hva er den/de viktigste årsakene til at du er positiv til alternativet med Tysnes + Fusa + Os? Hva er den/de viktigste årsakene til at du er negativ til alternativet med Tysnes + Fusa + Os? Hva er den/de viktigste årsakene til at du er positiv til alternativet med Tysnes + Fusa + Os + Austevoll? Hva er den/de viktigste årsakene til at du er negativ til alternativet Tysnes + Fusa + Os + Austevoll? Hva er den/de viktigste årsakene til at du er positiv til alternativet med Tysnes + Os? 14

15 Hva er den/de viktigste årsakene til at du er negativ til alternativet med Tysnes + Os? Har du andre kommentarer eller synspunkter? Takk for at du tok deg tid til å svare på spørreundersøkelsen! 15

16 Vedlegg Samfunnsutvikling Lokaliseringskvotientar for kvar kommune og alternativa. For meir inngåande analyser og utdjuping visar vi til t.d «Regional analyse for Os 2014» (Vareide og Nygaard 2014) Regional * Besøk Basis Anna industri Fisk Landbruk Næringsmidler Olje og gass Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,8 0,7 4,8 0,0 3,0 0,9 1,4 0,6 0,7 1,3 0,2 2,0 0,2 0,7 1,1 0,5 0,4 3,9 0,4 28,9 Regional * Besøk Basis Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/Vitens Tele og IKT Verksedsindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Bygg og anlegg Diverse Forr Transport Utleie av 0,6 1,3 0,2 0,3 0,6 0,0 0,0 0,4 0,0 0,9 0,7 0,8 1,4 0,4 1,3 0,2 0,8 0,4 0,2 0,7 0,2 * Lokal og Kommune * Lokal og Kommune Figur 6 Lokaliseringskvotient Austevoll Figur 7 Lokaliseringskvotient Os 16

17 Basis Besøk Lok al* Regional Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og engros Bygg og anlegg Diverse Forr tjenesteyting 2,0 10,7 0,3 1,9 0,1 0,3 0,1 5,8 0,3 0,5 0,2 0,2 0,4 0,2 1,4 0,3 0,3 0,3 Basis Besøk Lok al* Regional Anna industri Fisk Landbruk Næringsmidler Teknis/vitenskap Tele og IKT Verstedsindustri Aktivitet Handel Servering Lokal Agentur og engros Bygg og anlegg Diverse Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeiskraft 0,4 2,5 1,2 0,3 0,1 1,9 0,4 0,8 0,3 0,4 0,1 1,0 0,6 0,2 1,1 0,4 13,0 Utleie av arbeiskraft 1,4 * Lokal og Kommune * Lokal og Kommune Figur 8 Lokaliseringskvotient Fusa Figur 9 Lokaliseringskvotient Tysnes 17

18 Anna industri 0,9 Fisk 2,9 Landbruk 0,2 Basis Næringsmidler Prosessindustri 0,6 0,5 Teknisk/vitenskap 0,0 Tele og IKT 0,0 Verkstedindustri 0,4 Aktivitet 0,0 Besøk Handel Overnatting 0,6 1,7 Servering 0,8 * Lokal 1,2 Agentur og Engros 0,4 Bygg og anlegg 1,1 Diverse 0,2 Regional Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting 0,4 0,9 Transport 0,3 Utleie av arbeidskraft 0,2 * Lokal og Kommune Figur 10 Lokaliseringskvotient Os + Fusa 18

19 Anna industri 0,8 Fisk 3,9 Landbruk 0,2 Basis Næringsmidler Prosessindustri 0,8 0,6 Teknisk/vitenskap 0,0 Tele og IKT 0,0 Verkstedindustri 0,4 Aktivitet 0,1 Besøk Handel Overnatting 0,6 1,7 Servering 0,8 * Lokal 1,1 Agentur og Engros 0,4 Bygg og anlegg 1,0 Diverse 0,2 Regional Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting 0,9 0,4 Transport 0,4 Utleie av arbeidskraft 0,2 * Lokal og Kommune Figur 11 Lokaliseringskvotient Os + Fusa + Tysnes 19

20 Anna industri 0,8 Fisk 8,1 Regional * Besøk Basis Landbruk Næringsmidler Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft 0,2 0,8 1,3 0,0 0,0 0,8 0,2 1,7 0,6 0,8 1,1 0,3 1,2 0,2 0,9 0,5 0,4 0,3 * Lokal og Kommune Figur 12 Lokaliseringskvotient Os + Fusa + Tysnes + Austevoll 20

21 Anna industri 0,6 Fisk 2,7 Landbruk 0,2 Basis Næringsmidler Prosessindustri 0,6 0,7 Teknisk/vitenskap Tele og IKT 0,0 0,0 Verkstedindustri 0,4 Aktivitet 0,0 Besøk * Handel Overnatting Servering Lokal Agentur og Engros Bygg og anlegg 1,0 0,7 0,8 1,2 0,4 1,2 Diverse 0,2 Regional Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting 0,4 0,8 Transport 0,4 Utleie av arbeidskraft 0,2 * Lokal og Kommune Figur 13 Lokaliseringskvotient Os + Tysnes 21

22 Oversikt over dei ulike næringstypene i kommunane, sysselsette i absolutte tal og prosent. Kjelde: Telemarksforsking Næringstypar Os Næringstypar Fusa % % % % Basis Besøk Regional % 82 4 % % Basis Besøk Regional % Lokal og Kommune Stat og Fylke % % Lokal og Kommune Stat og Fylke Næringstypar Austevoll % % % % % Basis Besøk Regional Lokal og Kommune Stat og Fylke Næringstypar Tysnes 35 3 % Basis % % % % Besøk Regional Lokal og Kommune Figur 14 Oversikt over dei ulike næringstypene i kommunane, sysselsette i absolutte tal og prosent. Kjelde: Telemarksforsking 22

23 Tabell 1 Avstandsmatrise. Kjelde: visveg.no Osøyro Uggdal Eikelandosen Storebø Osøyro Uggdal Eikelandosen Storebø Tabell 2 Pendling mellom utgreiingskommunane, absolutte tal per 4 kvartal Kjelde SSB Bustad Arbeidsstad Os Fusa Tysnes Austevoll Os Fusa Tysnes Austevoll Tabell 3 Sysselsette som bur og arbeider i eigen kommune. Kjelde: SSB/eigne berekningar. Kommune Sysselsette som bur og jobbar i eigen kommune (% av totalt sysselsette i kommunen) Austevoll 85,6 Os 47,7 Tysnes 67,5 Fusa 67,2 Tabell 4: Folketal i alternativa. Kjelde SSB Alternativ Folketal (1.1.15) Os + Fusa Os + Fusa + Tysnes Os + Fusa + Tysnes + Austevoll Os + Tysnes

24 Tabell 5 Arbeidsplassar i kvar kommune , alle sektorar. Kjelde: SSB Tysnes Fusa Os Austevoll Tabell 6 Sysselsette totalt. Kjelde: SSB Tysnes Fusa Os Austevoll Framskrivingar folketal ( ) for kvar kommune. Kjelde: SSB Austevoll Figur 15 Framskriving folketal Austevoll 24

25 Tysnes Figur 16 Framskriving folketal Tysnes Fusa Figur 17 Framskriving folketal Fusa 25

26 Os Figur 18 Framskriving i folketal Os Framskrivning folketal, indeksert Tysnes Fusa Os (Hord.) Austevoll Hele landet Figur 19 Framskrivning folketal , indeksert 2015=100. Kjelde: SSB alt «4M» 26

27 Vedlegg Økonomi 4.1 Økonomisk status Tabell 7 Korrigerte frie inntekter Tala syner prosent av landsgjennomsnittet av inntekt per innbyggjar. Kjelde: Kommuneproposisjonen Korr. frie innt. ekskl. e-skatt + konsesjonskraftinnt. Korr. frie innt. inkl. e-skatt + konsesjonskraftinnt. Tysnes Fusa Os Austevoll Hordaland Heile landet Tabell 8 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Kjelde: KOSTRA (konsern) Tysnes 1,8 0,0 4,2 Fusa -0,9 1,5-1,9 Os 3,6 6,0 3,6 Austevoll 8,1 4,0 0,3 Hordaland 1,8 2,8 1,3 Heile landet 3,2 2,8 1,3 Tabell 9 Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter Kjelde: KOSTRA (konsern) Tysnes 10,7 6,9 8,6 Fusa 1,9 2,7 1,2 Os 10,4 12,8 13,7 Austevoll 3,3 6,3 5,0 Hordaland 3,5 3,7 4,0 Heile landet 5,9 6,2 6,3 27

28 Tabell 10 Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter Kjelde: KOSTRA (konsern) Tysnes 52,8 50,4 53,5 Fusa 60,8 61,6 65,1 Os 85,8 98,1 107,8 Austevoll 58,7 63,2 68,8 Hordaland 69,3 73,2 79,3 Hele landet 68,7 71,2 74,0 4.2 Illustrasjonsberekningar for effekten på frie inntekter Illustrasjonsberekningar for effekten på frie inntekter alternativ 1 Tabellen under syner kortsiktige og langsiktige effektar ved ei eventuell samanslåing av kommunane Fusa og Os, medan figuren syner på kva måte rammetilskotet vil utvikle seg over tid. Som tabellen og figuren syner, vil alternativ 1 få redusert rammetilskotet sitt med 2,0 mill. kr kvart år dei 15 fyrste åra etter ei samanslåing. Dette utgjer 0,1 prosent i forhold til dagens brutto driftsinntekter. 3 Når inndelingstilskotet er ferdig trappa ned, vil kommunen vere nede på eit langsiktig tilskotsnivå som ligg 14,8 mill. kr per år lågare enn det ein fekk som einskildkommunar. Dette utgjer ein reduksjon på 1,0 prosent samanlikna med dagens brutto driftsinntekter. I perioden vil den nye kommunen ha motteke 29,9 mill. kr mindre enn summen av dei gamle kommunane. 4 Tabell 11 Frie inntekter per år i mill kr. Alternativ 1 Alternativ 1 Sum frie inntekter per år før samanslåing (A) 1 135,3 Frie inntekter per år i 15 år etter samanslåing (B) 1 133,3 Frie inntekter per år frå og med år 20 etter samanslåing (C) 1 120,4 Årleg effekt av samanslåing de fyrste 15 åra (B-A) -2,0 Årleg effekt av samanslåing frå og med år 20 (C-A) -14,8 3 KOSTRA Utrekna som 15 år à -1,994 mill. kr. Inndelingstilskotet blir deretter trappa ned med 2,567 mill. kr per år i ein femårsperiode. 28

29 Sum rammetilskot etter samanslåing - 2,0 mill. kr per år - 12,8 mill. kr per år - 14,8 mill. kr per år Figur 20 Rammetilskotsutvikling med og utan samanslåing. Alternativ 1 Korleis endringa i rammetilskotet fordeler seg på dei ulike elementa er vist i tabellen under. Berekningane viser at alternativ 1 vil få ein auke i den delen av rammetilskotet som skriv seg frå kriteria sone (0,5 mill. kr), nabo (0,4 mill. kr), opphopingsindeks (7 000 kr) og urbanitet (1,3 mill. kr). Kriteria netto verknad av elevar i statlege/private skular ( kr) og veksttilskot (-4,1 mill. kr) 5 slår negativt ut på rammetilskotet for den nye kommunen. Inndelingstilskotet er på 12,8 mill. kr og består av eit basistillegg på ca. 12,8 mill. kr. Tabell 12 Endring i ulike tilskotselement 2015-kr. Alternativ 1 Tilskotselement Endring i 1000 kr Sone 451 Nabo 424 Nto.verkn. statl/priv. skular -65 Opphopingsindeks 7 Urbanitetskriterium Basistillegg Veksttilskot Inndelingstilskot Sum: Illustrasjonsberekningar for effekten på frie inntekter alternativ 2 Tabellen under syner kortsiktige og langsiktige effektar ved ei eventuell samanslåing av kommunane Tysnes, Fusa og Os, medan figuren syner på kva måte rammetilskotet vil utvikle seg over tid. Som tabellen og figuren syner, vil alternativ 2 få redusert rammetilskotet sitt med 3,9 mill. kr 5 Os kommune får i 2015 utløyst eit veksttilskot på 12,0 mill. kr, medan ein ny samanslått kommune ville ha utløyst eit tilskot på 7,9 mill. kr. 29

30 kvart år dei 15 fyrste åra etter ei samanslåing. Dette utgjer 0,2 prosent i forhold til dagens brutto driftsinntekter. 6 Når inndelingstilskotet er ferdig trappa ned, vil kommunen vere nede på eit langsiktig tilskotsnivå som ligg 35,1 mill. kr per år lågare enn det ein fekk som einskildkommunar. Dette utgjer ein reduksjon på 2,0 prosent samanlikna med dagens brutto driftsinntekter. I perioden vil den nye kommunen ha motteke 58,9 mill. kr mindre enn summen av dei gamle kommunane. 7 Tabell 13 Frie inntekter per år i mill kr. Alternativ 4 Alternativ 2 Sum frie inntekter per år før samanslåing (A) 1 298,8 Frie inntekter per år i 15 år etter samanslåing (B) 1 294,9 Frie inntekter per år frå og med år 20 etter samanslåing (C) 1 263,8 Årleg effekt av samanslåing de fyrste 15 åra (B-A) -3,9 Årleg effekt av samanslåing frå og med år 20 (C-A) -35,1 Sum rammetilskot etter samanslåing - 3,9 mill. kr per år - 31,1 mill. kr per år - 35,1 mill. kr per år Figur 21 Rammetilskotsutvikling med og utan samanslåing. Alternativ 2 Korleis endringa i rammetilskotet fordeler seg på dei ulike elementa er vist i tabellen under. Berekningane viser at alternativ 2 vil få ein auke i den delen av rammetilskotet som skriv seg frå kriteria sone (0,4 mill. kr), nabo (0,5 mill. kr) og urbanitet (2,3 mill. kr). Kriteria netto verknad av elevar i statlege/private skular ( kr), opphopingsindeks ( kr) og veksttilskot (-6,8 mill kr) 8 slår negativt ut på rammetilskotet for den nye kommunen. Inndelingstilskotet er på 31,149 mill. kr og består av 2 basistillegg à ca. 12,8 mill. kr og eit småkommunetilskot på ca. 5,5 mill. kr. 6 KOSTRA Utrekna som 15 år à -3,925 mill. kr. Inndelingstilskotet blir deretter trappa ned med 6,230 mill. kr per år i ein femårsperiode. 8 Os kommune får i 2015 utløyst eit veksttilskot på 12,0 mill. kr, medan ein ny samanslått kommune ville ha utløyst eit tilskot på 5,1 mill. kr. 30

31 Tabell 14 Endring i ulike tilskotselement 2015-kr. Alternativ 2 Tilskotselement Endring i 1000 kr Sone 418 Nabo 452 Nto.verkn. statl/priv. skular -136 Opphopingsindeks -142 Urbanitetskriterium Basistillegg Småkommunetilskot Distriktstilskot Sør-Noreg Veksttilskot Inndelingstilskot Sum: Illustrasjonsberekningar for effekten på frie inntekter alternativ 3 Tabellen under syner kortsiktige og langsiktige effektar ved ei eventuell samanslåing av kommunane Tysnes, Fusa, Os og Austevoll, medan figuren syner på kva måte rammetilskotet vil utvikle seg over tid. Som tabellen og figuren syner, vil alternativ 3 få redusert rammetilskotet sitt med 1,8 mill. kr kvart år dei 15 fyrste åra etter ei samanslåing. Dette utgjer 0,1 prosent i forhold til dagens brutto driftsinntekter. Når inndelingstilskotet er ferdig trappa ned, vil kommunen vere nede på eit langsiktig tilskotsnivå som ligg 45,8 mill. kr per år lågare enn det ein fekk som einskildkommunar. Dette utgjer ein reduksjon på 2,2 prosent samanlikna med dagens brutto driftsinntekter. I perioden vil den nye kommunen ha motteke 26,8 mill. kr mindre enn summen av dei gamle kommunane. 9 Tabell 15 Frie inntekter per år i mill kr. Alternativ 3 Alternativ 3 Sum frie inntekter per år før samanslåing (A) 1 589,8 Frie inntekter per år i 15 år etter samanslåing (B) 1 588,0 Frie inntekter per år frå og med år 20 etter samanslåing (C) 1 544,0 Årleg effekt av samanslåing de fyrste 15 åra (B-A) -1,8 Årleg effekt av samanslåing frå og med år 20 (C-A) -45,8 9 Utrekna som 15 år à -1,786 mill. kr. Inndelingstilskotet blir deretter trappa ned med 8,797 mill. kr per år i ein femårsperiode. 31

32 Sum rammetilskot etter samanslåing - 1,8 mill. kr per år - 44,0 mill. kr per år - 45,8 mill. kr per år Figur 22 Rammetilskotsutvikling med og utan samanslåing. Alternativ 3 Korleis endringa i rammetilskotet fordeler seg på dei ulike elementa er vist i tabellen under. Berekningane viser at alternativ 3 vil få ein auke i den delen av rammetilskotet som skriv seg frå kriteria sone (0,5 mill. kr), nabo (0,6 mill. kr) og urbanitet (4,1 mill. kr). Kriteria netto verknad av elevar i statlege/private skular (-0,2 mill. kr), opphopingsindeks (-0,2 mill. kr) og veksttilskot (-6,6 mill. kr) 10 slår negativt ut på rammetilskotet for den nye kommunen. Inndelingstilskotet er på 44,0 mill. kr og består av 3 basistillegg à ca. 12,8 mill. kr og eit småkommunetilskot på ca. 5,5 mill. kr. Tabell 16 Endring i ulike tilskotselement 2015-kr. Alternativ 3 Tilskotselement Endring i 1000 kr Sone 514 Nabo 612 Nto.verkn. statl/priv. skular -201 Opphopingsindeks -235 Urbanitetskriterium Basistillegg Småkommunetilskot Veksttilskot Inndelingstilskot Sum: Illustrasjonsberekningar for effekten på frie inntekter alternativ 4 Tabellen under syner kortsiktige og langsiktige effektar ved ei eventuell samanslåing av kommunane Tysnes og Os, medan figuren syner på kva måte rammetilskotet vil utvikle seg over tid. Som tabellen og figuren syner, vil alternativ 4 få redusert rammetilskotet sitt med 1,3 mill. kr kvart år 10 Os kommune får i 2015 utløyst eit veksttilskot på 12,0 mill. kr, medan ein ny samanslått kommune ville ha utløyst eit tilskot på 5,4 mill. kr. 32

33 dei 15 fyrste åra etter ei samanslåing. Dette utgjer 0,1 prosent i forhold til dagens brutto driftsinntekter. Når inndelingstilskotet er ferdig trappa ned, vil kommunen vere nede på eit langsiktig tilskotsnivå som ligg 19,6 mill. kr per år lågare enn det ein fekk som einskildkommunar. Dette utgjer ein reduksjon på 1,4 prosent samanlikna med dagens brutto driftsinntekter. I perioden vil den nye kommunen ha motteke 19,3 mill. kr mindre enn summen av dei gamle kommunane. 11 Tabell 17 Frie inntekter per år i mill kr. Alternativ 4 Alternativ 4 Sum frie inntekter per år før samanslåing (A) 1 083,9 Frie inntekter per år i 15 år etter samanslåing (B) 1 082,7 Frie inntekter per år frå og med år 20 etter samanslåing (C) 1 064,3 Årleg effekt av samanslåing de fyrste 15 åra (B-A) -1,3 Årleg effekt av samanslåing frå og med år 20 (C-A) -19,6 Sum rammetilskot etter samanslåing - 1,3 mill. kr per år - 18,3 mill. kr per år - 19,6 mill. kr per år Figur 23 Rammetilskotsutvikling med og utan samanslåing. Alternativ 4 Korleis endringa i rammetilskotet fordeler seg på dei ulike elementa er vist i tabellen under. Berekningane viser at alternativ 4 vil få ein auke i den delen av rammetilskotet som skriv seg frå kriteria sone (0,4 mill. kr), nabo (0,4 mill. kr) og urbanitet (1,0 mill. kr). Kriteria netto verknad av elevar i statlege/private skular ( kr), opphopingsindeks (-0,2 mill. kr) og veksttilskot (-2,8 mill. kr) 12 slår negativt ut på rammetilskotet for den nye kommunen. Inndelingstilskotet er på 18,3 mill. kr og består av eit basistillegg på ca. 12,8 mill. kr og eit småkommunetilskot på ca. 5,5 mill. kr. 11 Utrekna som 15 år à -1,287 mill. kr. Inndelingstilskotet blir deretter trappa ned med 3,662 mill. kr per år i ein femårsperiode. 12 Os kommune får i 2015 utløyst eit veksttilskot på 12,0 mill. kr, medan ein ny samanslått kommune ville ha utløyst eit tilskot på 9,1 mill. kr. 33

34 Tabell 18 Endring i ulike tilskotselement 2015-kr. Alternativ 4 Tilskotselement Endring i 1000 kr Sone 378 Nabo 425 Nto.verkn. statl/priv. skular -67 Opphopingsindeks -167 Urbanitetskriterium 984 Basistillegg Småkommunetilskot Veksttilskot Inndelingstilskot Sum: Direkte støtte til samanslåing Tabell 19 Modell for dekking av eingongskostnader i reformperioden. Tal i 1000 kroner. Tal kommunar og innbyggjarar Over i samanslåinga 2 kommunar kommunar kommunar kommunar eller fleire Tabell 20 Model for reformstøtte i reformperioden (1000 kroner). 13 Tal på innbyggjarar i samanslåinga Reformstøtte innbyggjarar innbyggjarar innbyggjarar Over innbyggjarar Til kommunar, der det vert fatta nasjonale vedtak om samanslåing i reformperioden, vil det kunne bli delt ut reformstøtte frå staten. Utbetalinga blir gitt utan ytterlegare søknad frå kommunane, og vert betalt ut på tidspunktet for samanslåinga. Reformstøtta går til alle nye kommunar med eit minstebeløp på 5 mill. kroner per samanslåing. Støtta er differensiert etter innbyggjartal. Maksimalt beløp er 30 mill. kroner for dei mest folkerike samanslåingane. 34

35 4.4 Andre økonomiske effektar ved samanslåing Tabell 21 Oversikt over sone for arbeidsgjevaravgift og distriktspolitisk verkemiddelområde. Kjelde: KMD Sone for arb.gjevaravg. Sone for distr.politisk verkemiddelomr. Distriktsindeks (2015) Tysnes 2 III 38 Fusa 1 II 55 Os 1 I 89 Austevoll 1 II 71 Distriktstilskot Sør-Noreg vert utmåla med bakgrunn i ein distriktsindeks (indeks 0-46). Distriktsindeksen er eit uttrykk for graden av distriktsutfordringar i ein kommune (eller BA-region) og skal samtidig spegle målsettingar i regional- og distriktspolitikken. Indeksen har verdi frå 0-100, og jo lågare verdi jo større distriktsutfordringar. Av dei aktuelle kommunane får Tysnes berekna lågast indeks med 38 14, medan Os får berekna høgast indeks med 89. Etter 3 i eigedomsskattelova er det fire hovudalternativ for avgrensing av eigedomsskatt. a. Eigedomskatt i heile kommunen b. Eigedomskatt i klart avgrensa område heilt eller delvis utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang c. Eigedomskatt berre på verk og bruk d. Eigedomsskatt berre på verk og bruk og annan næringseigedom e. Alternativ b + c f. Alternativ b + d g. Alternativ a, utan alternativ d Tabell 22 Oversikt over praksis for eigedomskatt Kjelde: KOSTRA. Heile kommunen Berre på verk og bruk Tysnes 1 Fusa 1 Os Austevoll 1 14 Tysnes kvalifiserer til småkommunetilskot og vil slik sett ikkje utløyse Distriktstilskot Sør-Noreg. 35

36 Tabell 23 Eigedomskatt I 1000 kr og i prosent av brutto driftsinntekter. Kjelde: KOSTRA (2014). Anna eigedom Bustad og fritidseigedomar Eigedomsskatt, totalt Eigedomsskatt i prosent av brutto driftsinntekter Tysnes ,2 Fusa ,8 Os Austevoll ,9 Tabell 24 Eksempel på kommunale satsar Kjelde: KOSTRA Foreldrebetaling Årsgebyr SFO (20 t) Vatn Avløp Avfall Tysnes Fusa Os Austevoll Tabell 25 Konsesjonskraftmengde, allment forbruk og overskytande konsesjonskraft. Kjelde: NVE og klimaog energiplan Fusa kommune Kommune Konsesjonskraftmengde Alm. forbruk Overskytande konsesjonskraft Fusa 6,

37 4.5 Effektiviseringspotensiale på administrasjon Utgifter per innbyggjar til administrasjon Folketal (<20 000) Figur 24 Utgifter per innbyggjar til administrasjon. Kjelde: Kostra Effektiviseringspotensiale på administrasjon - alternativ 1 Tabellen under syner administrasjonsutgiftene i dag og mogleg innsparingspotensial for Fusa og Os. Os er den kommunen som vert administrert billegast av dei to. Dersom den nye kommunen etter kvart klarer å operere med eit tilsvarande nivå på administrasjonsutgiftene som Os, vil gevinsten kunne bli om lag 14 mill. kr årleg, samanlikna med summen for dagens to kommunar. Den nye kommunen har samla sett lågare utgifter enn landsgjennomsnittet. Vi samanliknar også alternativet med samanliknbare kommunar i same fylke. Innsparingspotensialet samanlikna med kva Fjell og Askøy brukar på administrasjon er utrekna til høvesvis 9 mill. kr og 17 mill. kr. 37

38 Tabell 26 Administrasjonsutgifter Fusa og Os. Kjelde: KOSTRA (konsern) Innbyggjarar ( ) Netto driftsutgifter kr pr innb. Netto driftsutgifter 1000 kr Fusa Os Sum Landsgjennomsnittet Fjell Askøy Gevinst/Innsparing ved nivå tilsvarande Os Landsgjennomsnittet Fjell Askøy I tillegg vil kommunen kunne hente ut innsparingspotensiale ved å harmonisere tenestetilbodet. Dette er omtala nærare i avsnittet under. Effektiviseringspotensiale på administrasjon - alternativ 2 Tabellen under syner administrasjonsutgiftene i dag og mogleg innsparingspotensial for Tysnes, Fusa og Os. Os er den kommunen som vert administrert billegast av dei tre. Dersom den nye kommunen etter kvart klarer å operere med eit tilsvarande nivå på administrasjonsutgiftene som Os, vil gevinsten kunne bli om lag 24 mill. kr årleg, samanlikna med summen for dagens tre kommunar. Innsparingspotensialet for den nye kommunen samanlikna med landsgjennomsnittet, er utrekna til om lag 106 mill. kr. Vi samanliknar også alternativet med samanliknbare kommunar i same fylke. Innsparingspotensialet samanlikna med kva Fjell og Askøy brukar på administrasjon er utrekna til høvesvis 17 mill. kr og 27 mill. kr. 38

39 Tabell 27 Administrasjonsutgifter Tysnes, Fusa og Os. Kjelde: KOSTRA (konsern) Innbyggjarar ( ) Netto driftsutgifter kr pr innb. Netto driftsutgifter 1000 kr Tysnes Fusa Os Sum Landsgjennomsnittet Fjell Askøy Gevinst/Innsparing ved nivå tilsvarande Os Landsgjennomsnittet Fjell Askøy I tillegg vil kommunen kunne hente ut innsparingspotensiale ved å harmonisere tenestetilbodet. Dette er omtala nærare i avsnittet under. Effektiviseringspotensiale på administrasjon - alternativ 3 Tabellen under syner administrasjonsutgiftene i dag og mogleg innsparingspotensial for Tysnes, Fusa, Os og Austevoll. Os er den kommunen som vert administrert billegast av dei fire. Dersom den nye kommunen etter kvart klarer å operere med eit tilsvarande nivå på administrasjonsutgiftene som Os, vil gevinsten kunne bli om lag 37 mill. kr årleg, samanlikna med summen for dagens fire kommunar. Effektiviseringpotensiale for den nye kommunen i forhold til landsgjennomsnittet, er berekna til om lag 11 mill kr. Vi samanliknar også alternativet med samanliknbare kommunar i same fylket. Innsparingspotensialet samanlikna med kva Fjell og Askøy brukar på administrasjon, er utrekna til høvesvis 29 mill. kr og 40 mill. kr. 39

40 Tabell 28 Administrasjonsutgifter Tysnes, Fusa, Os og Austevoll. Kjelde: KOSTRA (konsern) Innbyggjarar ( ) Netto driftsutgifter kr pr innb. Netto driftsutgifter 1000 kr Tysnes Fusa Os Austevoll Sum Landsgjennomsnittet Fjell Askøy Gevinst/Innsparing ved nivå tilsvarande Os Landsgjennomsnittet Fjell Askøy I tillegg vil kommunen kunne hente ut innsparingspotensiale ved å harmonisere tenestetilbodet. Dette er omtala nærare i avsnittet under. Effektiviseringspotensiale på administrasjon - alternativ 4 Tabellen under syner administrasjonsutgiftene i dag og mogleg innsparingspotensial for Tysnes og Os. Os er den kommunen som vert administrert billegast av dei to. Dersom den nye kommunen etter kvart klarer å operere med eit tilsvarande nivå på administrasjonsutgiftene som Os, vil gevinsten kunne bli om lag 10 mill. kr årleg, samanlikna med summen for dagens to kommunar. Den nye kommunen har samla sett lågare utgifter enn landsgjennomsnittet. Vi samanliknar også alternativet med samanliknbare kommunar i same fylke. Innsparingspotensialet samanlikna med kva Fjell og Askøy brukar på administrasjon er utrekna til høvesvis 4 mill. kr og 12 mill. kr. 40

41 Tabell 29 Administrasjonsutgifter Tysnes og Os. Kjelde: KOSTRA (konsern) Innbyggjarar ( ) Netto driftsutgifter kr pr innb. Netto driftsutgifter 1000 kr Tysnes Os Sum Landsgjennomsnittet Fjell Askøy Gevinst/Innsparing ved nivå tilsvarande Os Landsgjennomsnittet Fjell Askøy Demografi og kommuneøkonomi Tabell 30 Prosentdel av befolkninga i ulike aldersgrupper per Kjelde: SSB 0-5 år 6-15 år år år år 90 år og eldre 0-66 år 67 år og eldre Tysnes 6,6 10,9 61,9 13,1 5,8 1,8 79,4 20,6 Fusa 5,9 15,1 61,9 11,0 4,8 1,4 82,8 17,2 Os 9,1 14,1 65,1 8,8 2,4 0,5 88,3 11,7 Austevoll 9,1 13,8 63,8 9,0 3,5 0,8 86,7 13,3 Sum alle 8,5 13,9 64,2 9,5 3,2 0,8 86,5 13,5 Hordaland 7,6 12,3 66,8 9,1 3,4 0,9 86,6 13,4 Heile landet 7,2 12,0 66,7 9,7 3,4 0,8 86,0 14,0 41

42 Tabell 31 Oppsummering utrekna meir-/mindreutgifter knytt til den demografiske utviklinga. Faste mill kr og i prosent av brutto driftsinntekter. Kjelde: TBU/berekningar ved Telemarksforsking 2015 (mill i % av dagens kr) (mill. kr) (mill. kr) brutto driftsinntekter Tysnes -0,7-4,2 8,5 3,6 Fusa -1,0-5,2 18,1 6,1 Os 33,4 187,6 459,7 38,7 Austevoll 5,3 36,2 104,2 28,7 Sum alle 37,0 214,5 590,6 28,3 Tabellane under viser mengder årsverk per 1000 innbyggjarar i yrkesaktiv alder (20-66 år) i barnehage, grunnskule og pleie- og omsorg i På bakgrunn av tenestenivå i 2013 og anslag på folkesetnadsutviklinga visast eit anslag på behovet i mengd årsverk per 1000 innbyggjarar i yrkesaktiv alder (20-66 år) i 2020 og I utrekningane er det teke utgangspunkt i same dekningsgrad og standard på tenestene som i Tenestedataene er henta frå KOSTRA Framskrivingane byggjer på SSBs mellomalternativ. Tabell 32 Barnehage: Anslått framtidig tenestebehov i årsverk per 1000 innbyggjarar år. Kjelde: KMD Ny kommune Tysnes 21,0 22,2 22,9 Fusa 21,2 23,0 26,7 Os 27,6 25,7 23,5 Austevoll 31,6 31,0 28,2 Sum alle 26,9 26,1 24,5 Tabell 33 Grunnskule: Anslått framtidig tenestebehov i årsverk per 1000 innbyggjarar år. Kjelde: KMD Ny kommune Tysnes 24,2 23,5 29,6 Fusa 30,4 25,8 28,2 Os 21,5 22,8 20,8 Austevoll 25,8 25,5 25,8 Sum alle 23,5 23,6 22,8 42

43 Tabell 34 Pleie og omsorg: Anslått framtidig tenestebehov i årsverk per 1000 innbyggjarar år. Kjelde: KMD Ny kommune Tysnes 66,8 69,2 95,4 Fusa 66,8 67,3 104,1 Os 36,5 38,4 52,3 Austevoll 35,7 35,0 45,2 Sum alle 42,6 43,3 57,8 43

44 Vedlegg Tenester Tabell 35 Aktuelle Kostra-tal for vurderinga av tenester. Kjelde: Kostra Aktuelle tal til vurdering av tenester Hordaland Landet Tysnes Fusa Os Austevoll Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning 73,0 75,0 69,0 74,0 74,0 69,0 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon 14,5 13,7 14,4 13,1 6,8 15,3 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,6 0,49 0,37 0,54 0,92 0,36 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem 0,45 0,39 0,44 0,47 0,43 0,14 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner 93, , ,2 100,0 Andel barn 1-5 år med barnehageplass 91,1 90,2 95,2 91,3 89,5 89,0 Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 39,6 34,6 20,9 36,9 34,8 25,0 Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutdanning 95,7 90,0 64,3 95,8 86,8 74,4 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) 5,3 5,6 6,1 6,4 5,1 6,1 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 88,1 87,2 80,0 85,2 87,5 91,1 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 41,4 40,8 42,5 42,7 40,4 40,9 Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder 75,0 79,0 33,0 92,0 60,0 75,0 Stillinger med fagutdanning per barn 0-17 år 4,0 4,2 5,3 3,1 2,8 3,2 44

45 Tabell 36 Oversikt over Interkommunale samarbeid i Bjørnefjord-regionen. Kjelde: Kommunane Interkommunalt samarbeid Bergensområdets Interkommunale Renovasjonsselskap (BIR) Sunnhordland Interkommunale Miljøverk(SIM) Feiarteneste Interkommunalt team for KOLS og diabetes Bjørnefjorden Landbrukskontor Legevaktsentral Pedagogisk psykologisk teneste Tilsynsfunksjon barnehage Innkjøp Skatteoppkrevjar/innkrevjar Kommunar Os og Fusa + andre kommunar Tysnes + Austevoll + andre kommunar Os + Fusa Os, Fusa + Samnanger Os, Fusa, og Tysnes + Samnanger Os, Fusa, og Austevoll + Samnanger Sal av tenester frå Os til Tysnes Kommunane i Bjørnefjordregionen Samarbeid i fleir av kommunane med Bergen kommune Os + Tysnes Os + Austevoll Business Region Bergen (BRB) Midthordland kompetanseregion Interkommunal veterinærvakt Interkommunalt arkiv Hordaland Driftsassistansen i Hordaland - vann og avløp IKS (DIHVA) Bergen og Omland havnevesen (BOH) Bergen og Omland Friluftsråd (BOF) Bergensalliansen (Politisk samarbeidsorgan for Bergensregionen) Alle Os, Fusa, Austevoll, Vaksdal og Samnanger Tysnes + Fusa og Samnanger Alle Alle Os + andre kommunar i Hordaland Alle + kommunar i Hordaland Os + Fusa + Austevoll + andre kommunar i Hordaland 45

46 Vedlegg Lokaldemokrati Kriteria til ekspertutvalet for rolla til kommunen som lokalpolitisk arena Høg politisk deltaking Det er viktig å ha eit aktivt lokaldemokrati både i samband med røysting og at innbyggarane har høve til å få stemma si høyrt mellom val. Større kommunar legg i dag meir til rette for deltaking mellom val, og dei har oftare ulike former for medverknadsorgan. På nokre indikatorar scorar dei minste kommunane høgare. Valdeltakinga ved lokalval er gjennomgåande størst i dei minste kommunane og fleire innbyggarar i små kommunar har vore i kontakt med ordførar enn i større kommunar. Analysar viser derimot at det er andre tilhøve enn kommunestorleik som er avgjerande for valdeltakinga. Lokal politisk styring Det er avgjerande for lokal politisk styring at den kommunale administrasjonen har naudsynt kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode grunnlag for dei folkevalde. Kommunane bør ha eit politisk og økonomisk handlingsrom med høve for føremålstenleg organisering og lokale prioriteringar, og ikkje vera nøydt til å organisera store og viktige deler av si tenesteproduksjon i interkommunale ordningar for å levera lovpålagte velferdstenester. Lokal identitet Lokal identitet kan skildrast ut frå to dimensjonar. For den fyste opplevd tilknyting til eit område, og for det andre identitet ein følar med andre område. Det vil vere lettare å gjennomføra samanslåingar med kommunar som i stor grad opplever å ha ein identitet på tvers av kommunegrensene, enn mellom kommunar som ikkje har det. Brei oppgåveportefølje Ekspertutvalet meiner at det er sentralt at kommunane har ansvar for ein brei oppgåveportefølje. Utvalet tek til følgje signala frå regjeringa om at nye, robuste kommunar skal tilførast fleire oppgåver, og meiner i utgangspunktet at fleire oppgåver under lokalpolitisk kontroll vil styrkja lokaldemokratiet. Etter oppfatninga til utvalet er likevel det sentrale for kommunen å behalde si rolle som demokratisk arena, ved at kommunane allereie i dag tar hand om viktige oppgåver. Statleg rammestyring Etter vurderinga til utvalet er det viktig at den statlege styringa vert avpassa slik at det lokalet demokratiske handlingsrommet tillèt at lokale preferansar i størst mogleg grad vert avgjerande for korleis tildelte oppgåver skal tas hand om og for fordelinga av ressursar mellom ulike oppgåver. Ein kommunestruktur med større og meir robuste kommunar vil etter vurderingane til utvalet redusere dagens behov for detaljert statleg styring. 46

47 Tabellen under viser kva samfunnsmessige omsyn og kriterier ekspertutvalet har lagt til grunn for kommunane si rolle som lokaldemokratisk arena: Tabell 37 Samfunnsmessige omsyn og kriterier for lokaldemokratiet. Kjelde: Ekspertutvalet Kommunen si rolle Demokratisk arena Samfunnsmessige omsyn Sentrale oppgåver og rammestyring Lokal politisk styring Levande lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Kriterier Høg politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet Brei oppgåveportefølje Statlig rammeoverføring Dei tre første kriteriene er retta mot kommunane, medan brei oppgåveportefølje og statleg rammestyring er retta mot staten. I høve til 7 i kommunelova skal kommunestyret sitt medlemstal vere: Tabell 38 Kommunestyrerepresentantar i forhold til innbyggartal. Kjelde: Kommunelova Innbyggartal Tall på kommunestyrerepresentantar a. Ikkje over Minst 11 b. Over 5 000, men ikkje over Minst 19 c. Over , men ikkje over Minst 27 d. Over , men ikkje over Minst 35 e. Over Minst 43 47