Kommunereforma Førde bystyre

Transkript

1 Kommunereforma Førde bystyre Kjelde: Fylkesspegelen Sogn og Fjordane Kåre Træen Fylkesmannen

2 Tal kommunar

3

4 Måla med reforma 1. Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane i framtida 2. Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling 3. Berekraftige og økonomisk robuste kommunar 4. Styrka lokaldemokrati

5 Tal personar i arbeidsfør alder per person over 80 år Kilde: Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og moderniseringsdepartementet

6 Folketal og aldersfordeling 40% prosentvis endring etter aldersgrupper 30% 20% 10% 0% 0-15 år år år år år 75 år og eldre -10% -20% -30% SiS 1401 Flora 1430 Gaular 1431 Jølster 1432 Førde 1433 Naustdal Kjelde: Statistikkbanken SSB

7 Folketal og aldersfordeling 200% Framskriving prosentvis endring % 100% 50% 0% 0-5 år år år år år år 75 år og eldre -50% SiS Flora Førde Gaular Jølster Naustdal Kjelde: Statistikkbanken SSB

8 Førde kommune behov for årsverk Kjelde: KMD 2013

9 Kjelde: Fylkesspegelen Sogn og Fjordane

10 Kjelde: Fylkesspegelen Sogn og Fjordane

11 Ekspertutvalet Sluttrapport desember 2014: 1. delrapport våren 2014: Kriteria for god kommuneinndeling Vurdere behov for tilleggskriteria/sektorkriteria Evt. justering av kriteria i 1. delrapport for å kunne overføre nye oppgåver til kommunane Vurdere eksempler på oppgåver som kan vere aktuelt å overføre til større og meir robuste kommunar Sentrale prinsipp i mandatet: 1. Generalistkommuneprinsippet 2. Kommunane skal sjølve ta i vare dei lovpålagde oppgåvene sine

12 Ekspertutvalet kriteria Kriteria for kommunane: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområde 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Kriteria for staten: 11. Brei oppgåveportefølje 12. Statleg rammestyring

13 Oppdraget til Fylkesmannen Tilretteleggar og koordinator for lokale og regionale prosessar Oppmoda om å samarbeide med KS Om ønskjeleg, leggje til rette for kontakt og prosessar på tvers av fylkesgrensene Følgje opp kommunar som ikkje på eige initiativ tek naudsynt leiarskap Vere på tilbodssida når kommunane inviterer oss inn i samtalar og prosessar Skrive samla vurdering for fylket når alle kommunane har gjort vedtak om struktur

14 Internt Organisering Prosjektleiar: Kåre Træen. Prosjektansvarleg: Anne K. Hamre Prosjektgruppe: Gunnar Hæreid, Christian Rekkedal, Anne Kristin Eitungjerde, Jan Ryste KS. FM-KS: Felles samarbeidsavtale og prosjektplan Referansegruppe: regionrådsleiarane, KS, FM, fylkeskommunen og Distriktssenteret

15 Prosessen

16 Våre forventningar til kommunane Lokalt eigarskap og aktivt leiarskap Deltek i lokale prosessar ser framover.. i eit regionsperspektiv Organisering - og at kvar kommune oppnemner ein eigen kontaktperson/prosjektleiar At prosessen kjem ut av rådhuset; god dialog med innbyggjarane, organisasjonar, næringsliv, medarbeidarar og tillitsvalde At de avgrensar dykk til å utgreie dei mest realistiske alternativa At de held lokale og nasjonale fristar

17 Kva kan kommunane forvente av Fylkesmannen? Råd og rettleiing undervegs i prosessen Bidrag til juridiske avklaringar Informasjon om reforma inviterer oss ut i kommunestyra Samtalepartnar for øvste leiinga i kommunane Bindeledd til Kommunal- og moderniseringsdep. Formidle prinsispielle problemstillingar inn til dep. Skjønsmidlar til å utgreie alternativ (1.3.15)

18

19 Fylkesmannen og KS Verktøy og rettleiing i prosess og utgreiing Prosjektplan- /organisasjon for Sogn og Fjordane

20 5.1 Fasar i prosessane i Sogn og Fjordane: Fasar/milepælar i kommunestrukturprosessen 1. Oppstartfase fram til 1. oktober Avklaringsfase frå oktober 2014 til 1. mars 2015 Innhald Avklaring av reformas innhald etter vedtak i Stortinget, oppdragsbrev til Fylkesmannen og brev til kommunane frå Statsråden Etablering av referansegruppe i fylket (forum for kommunereforma) Prosjektplan for i fylket Samarbeidsavtale mellom Fylkesmannen og KS Regionvise oppstartmøte Kvar kommune etablerer ei hensiktsmessig organisering for reformarbeidet innan Avklaringar av geografiske retningsval på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosessar i enkeltkommunar og mellom kommunar - vedtak i kommunestyra innan Avklare om ein vil satse på ferdig prosess og vedtak innan desember 2015 eller juli vedtak i kommunestyra innan Søknadsfrist for skjønnsmidlar til utgreiing: Utgreiings- og utviklingsfase fram til vedtak haust 2015/vår Avgjerdsfase i kommunane haust eller vår 2016 Gjennomføring av utgreiingar Gjennomføre lokale informasjons- og dialogmøte om reforma Gjennomføre ei innbyggarundersøking Sak til kommunestyret om kommunesamanslåing med vedtak seinast juni 2016.

21 Verktøy og fagleg grunnlag Rettleiar for utgreiing og prosess Verktøy for utgreiing NY KOMMUNE o Befolkningsutvikling o Sysselsetting - behov for arbeidskraft o Pendling o Nøkkeltal økonomi (KOSTRA) Innbyggjarundersøking - medverknad Rettleiar om lokaldemokratitiltak (tidleg 2015) Inntektssystemet (reknemodell KS) Kapasitet og kompetanse på ulike område Arealbruk og behov Oversyn interkommunale samarbeid

22 Kunnskap og erfaringar frå prosessar med kommunesamanslåing Suksessfaktorar Vi må ha kunnskap om kva vi har og kva vi får Det må være reelle lokale initiativ og eigarskap til prosessane Prosessane må være opne og inkluderande Kjelde: Distriktssenteret

23 Innbyggjarane og tilhøyrsle Startfasen, tips til informasjon: Tilhøyrsle til ulike geografiske område kommunen, regionen, fylket Integrasjon på arbeidsmarknaden - pendling Serviceåtferd handel (større innkjøp), uteliv, kulturtilbod som ikkje finst i eigen kommune Avislesing - kva lokal- eller regionalavis blir lest Viktigheit av kommunestatus Geografisk orientering dersom kommunesamanslåing Haldningar til kommunesamanslåing og/eller grenseregulering

24 Medverknad kven? Politikarar Lag og foreiningar Innbyggjarar Tillitsvalde Kommunen Næringslivet Tilsette Andre kommunar Media

25

26 Økonomiske verkemiddel i reformperioden Dagens verkemiddel, noko endra: Dekking av eingongskostnader Reformstøtte Inndelingstilskot I tillegg: Heilskapleg gjennomgang av inntektssystemet skal vurderast i samanheng med reforma 27 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

27 Dekking av eingongskostnader Standardisert modell utan søknad Differensiert på kommunar og innbyggjarar: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. 28 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

28 Reformstøtte Tidlegare: Støtte til infrastrukturtiltak No: Reformstøtte, fri inntekt for kommunen Standardisert modell, ingen søknad Utbetalt når kommunane er slegne saman Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 mill innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill. 29 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

29 Inndelingstilskotet Vidareført som i dag i reformperioden (nasjonale vedtak før ) Kompensasjon for bortfall av: Basistilskot (12,3 mill. i 2014) Netto nedgang regionalpolitiske tilskot Får behalde tilskotet i 15 år + nedtrapping over 5 år Etter reformperioden: Ordninga vert stramma inn, omfang og innretning skal vurderast 30 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

30

31 Framtida