FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Kommunereforma. Fagforbundet Lærdal Fylkesmannen Kåre Træen prosjektleiar

Transkript

1 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Kommunereforma Fagforbundet Lærdal Fylkesmannen Kåre Træen prosjektleiar

2 Tal kommunar

3

4 Tal personar i arbeidsfør alder per person over 80 år Kilde: Statistisk sentralbyrå og Kommunal- og moderniseringsdepartementet

5 Folketal etter alder 120% Framskriving prosentvis endring % 80% 60% 40% 20% 0% -20% 0-5 år år år år år år 75 år og eldre -40% -60% Sogn regionråd Aurland Balestrand Høyanger Leikanger Luster Lærdal Sogndal Vik Årdal Kjelde: Statistikkbanken SSB

6 Kjelde: Fylkesspegelen Sogn og Fjordane

7 Lærdal pendling Bustadkommune (innpendling) Arbeidskommune (utpendling) Lærdal Sogndal Årdal Aurland Luster Vang/He msedal Lærdal Sogndal 44 Årdal 86 Aurland 37 Luster 22 Vang/Hemsedal Kjelde: Fylkesspegelen

8 Ekspertutvalet delrapport Kriteria for kommunane: 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområde 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Sentrale prinsipp i mandatet: 1. Generalistkommune 2. Kommunane skal sjølve ta i vare dei lovpålagde oppgåvene Kriteria for staten: 11. Brei oppgåveportefølje 12. Statleg rammestyring

9 Melding i kommuneprp Måla med reforma: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane i framtida Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati

10 Kommunereforma fire delar 1. Strukturreform 2. Oppgåvereform 3. Styringsreform 4. Finansieringsreform

11 Prosessen nasjonal framdriftsplan

12 Verktøy og fagleg grunnlag Rettleiar for utgreiing og lokale prosessar vegen mot ein ny kommune Verktøy for utgreiing NY KOMMUNE o Befolkningsutvikling o Sysselsetting - behov for arbeidskraft o Pendling o Nøkkeltal økonomi (KOSTRA) Innbyggjarundersøking - medverknad Rettleiar om lokaldemokratitiltak Inntektssystemet (reknemodell KS) Kapasitet og kompetanse på ulike område Samfunnsutvikling og arealbruk Oversyn interkommunale samarbeid

13 Oppdraget til Fylkesmannen Tilretteleggar og koordinator for lokale og regionale prosessar Oppmoda om å samarbeide med KS Om ønskjeleg, leggje til rette for kontakt og prosessar på tvers av fylkesgrensene Følgje opp kommunar som ikkje på eige initiativ tek naudsynt leiarskap Vere på tilbodssida når kommunane inviterer oss inn i samtalar og prosessar Skrive samla vurdering for fylket når alle kommunane har gjort vedtak om struktur

14 Fasar i prosessane i Sogn og Fjordane: Fasar/milepælar i Innhald kommunestrukturprosessen 1. OPPSTART Avklaring av reformas innhald etter vedtak i Stortinget, oppdragsbrev til Fylkesmannen og brev til kommunane frå Statsråden. Etablering av referansegruppe i fylket (forum for kommunereforma) Organisering av prosjektgruppe Samarbeidsavtale mellom Fylkesmannen og KS Prosjektplan for fylket Avklare roller etter oppdragsbrev frå KMD Avsetjing av ressursar 2. DIALOG, INFORMASJON Møte i regionane med formannskapa OG AVKLARINGAR fram Temamøte med kommunestyra til Kvar kommune etablerer ei hensiktsmessig organisering for reformarbeidet innan Avklaringar av geografiske retningsval på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosessar i enkeltkommunar og mellom kommunar - vedtak i kommunestyra innan Avklare om ein vil satse på ferdig prosess og vedtak innan desember 2015 eller juli vedtak i kommunestyra innan UTGREIING OG UTVIKLING Søknadsfrist for skjønnsmidlar til utgreiing: Gjennomføring av utgreiingar Gjennomføre lokale informasjons- og dialogmøte om reforma Gjennomføre ei innbyggarundersøking eller folkerøysting 4. VEDTAK haust 2015 eller vår 2016 Saker til kommunestyret/-a om kommunesamanslåing med vedtak seinast juni 2016.

15 Regionalt folkevald nivå Rapport frå Møreforsking:

16 Ekspertutvalet sluttrapport Døme på overføre oppgåver til kommunane: - Psykisk helsevern - Tverrfagleg spesialisert rusbehandling - Habilitering og rehabilitering - Hjelpemidlar - Barnevern - Arbeidsmarknadstiltak - Vidaregåande opplæring - Kollektivtransport - Fylkesvegar - Virkemidlar for lokal næringsog samfunnsutvikling Skissert tre ulike kommunemodellar: 1. Vidareføre generalistkommuneprinsippet, innb. og alle kommunar inngår i eit fylke/region. 2. Kommunar har ulike oppgåver etter folketal og overføring av fleire oppgåver til storkommunar alle inngår i eit fylke/region 3. Ulike oppgåver mellom kommunane og Oslo-status til fleire storkommunar

17 Kunnskap og erfaringar frå prosessar med kommunesamanslåing Suksessfaktorar Vi må ha kunnskap om kva vi har og kva vi får Det må være reelle lokale initiativ og eigarskap til prosessane Prosessane må være opne og inkluderande Kjelde: Distriktssenteret

18 Dekking av eingongskostnader Standardisert modell utan søknad Differensiert på kommunar og innbyggjarar: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. 18 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

19 Reformstøtte Tidlegare: Støtte til infrastrukturtiltak No: Reformstøtte, fri inntekt for kommunen Standardisert modell, ingen søknad Utbetalt når kommunane er slegne saman Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere 5 mill innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill. 19 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

20 Inndelingstilskotet Vidareført som i dag i reformperioden (nasjonale vedtak før ) Utgangspunkt i inntektssystemet slik det er i 2016 Kompensasjon for bortfall av: Basistilskot (12,3 mill. i 2014) Netto nedgang regionalpolitiske tilskot Får behalde tilskotet i 15 år + nedtrapping over 5 år Etter reformperioden: Ordninga vert stramma inn, omfang og innretning skal vurderast 20 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

21 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Spørsmål frå kommunane? Korleis ta i vare og styrke lokaldemokratiet i ein større kommune? Oppgåver? Korleis blir økonomien/inntektssystemet mellom «gammal» og «ny» kommune? Kva tenester treng vere nær innbyggjarane og korleis sikre det ved intensjonsavtalar? Korleis engasjere innbyggjarane medverknad? Innbyggjarundersøking eller folkerøysting?

22 Medverknad kven? Politikarar Lag og foreiningar Innbyggjarar Tillitsvalde Kommunen Næringslivet Tilsette Andre kommunar Media

23

24 Lokaldemokratiet ordningar Nærdemokratiske ordningar:

25 FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE Kommunereforma vegen vidare Status i regionane og kommunane Val av realistiske alternativ for nærare utgreiingar innan Møteplassar Fylkesmannen KS kommunane Konferansar, samlingar, referansegruppa Møte med ordførarar og rådmenn Folkevaldopplæring etter kommunevalet til hausten Melding frå regjeringa om oppgåver (stat region kommune)

26 Intensjonsplan grunnlag for høyring Kva vil ein oppnå med samanslåinga Hovudmål Delmål Lokalisering av kommunesenteret Kommunenamn og kommunevåpen Kva funksjonar skal kommunesenteret (rådhuset) innehalde Prinsipp for organisering av den nye kommunen med lokalisering av ulike funksjonar/tenester Ordningar for tilsette Høyring av innbyggjarane korleis?

27