VEGEN MOT EIN NY KOMMUNE

Transkript

1 VEGEN MOT EIN NY KOMMUNE

2 KOMMUNE-NOREG I DAG

3 428 generalistkommuner Over 50% har færre enn 5000 innbyggjarar Dei 100 største har 75 % av innbyggjarane Gjennomsnitt: innbyggjarar 355 kommunar under snittet Mediankommunen: 4661 innbyggjarar innbyggjarar

4 Norske kommunar større i areal og folketal enn europeiske kommunar Nordisk kommunar har betydeleg større oppgåver enn mellom- og søreuropeiske kommunar Norske kommunar er mindre enn andre nordiske kommunar

5 REFORMBEHOVET

6 Befolkningsutviklinga Sentralisering Manglande samsvar mellom administrative og funksjonelle inndelingar Mange og viktige oppgåver stiller auka krav til kommunane Økt krav til kapasitet og kompetanse Utfordringar for lokaldemokratiet

7 SÅ LANGT

8 REGJERINGSSONDERINGAR Ein omfattande kommunereform var det fyrste Høgre, Frp, KrF og Venstre blei samde om i regjeringssonderingane

9 SUNDVOLLEN-ERKLÆRINGA (H/Frp) Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden ( ). Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner

10 MÅL FOR REFORMA Generalistkommuneprinsippet Alle kommunar skal løyse dei lovpålagte oppgåvene sjølv Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati

11 EKSPERTUTVAL NEDSETT Delrapport 1: Kriteria for god kommunestruktur Delrapport 2: Oppgåver for nye samanslåtte kommunar

12 Delrapport 1 10 kriteria retta mot kommunane for å vareta rollene som tenesteytar, myndigheitsutøvar, samfunnsutviklar og demokratisk arena 2 kriteria retta mot staten

13 Kriterier for vurdering Kriterier for kommunene Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Kriterier for staten Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Samfunnsområde Myndigheitsutøving Samfunnsutvikling Tenesteyting Demokratisk arena

14 EKSPERTUTVALET SI TILRÅDING Kommunane bør ha minst innbyggjarar for å sikre ei god oppgåveløysing Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområde Staten bør redusere detaljstyringa og ordningar for politisk deltaking bør bli vidareutvikla for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer

15 KOMMUNEPROPOSISJONEN Regjeringa sitt forslag til hovudtrekk i kommunereforma blei presentert 14. mai

16 FORSLAGET INNEBER

17 Positive økonomiske verkemiddel: Inntil kr til kvar kommune i samband med høyring av og informasjon til innbyggjarane Eingongskostnadar Reformstøtte Inndelingstilskot behaldast i år

18 Eingongskostnadar (mill. kr) Over kommunar kommunar kommunar eller fleire

19 Reformstøtte Innbyggjarar Millionar Over

20 INNDELINGSTILSKUDDET Nye samanslåtte kommunar vil få behalde tilskot som om det framleis var separate kommunar i år (nedtrapping siste 5 år)

21 INNTEKTSSYSTEMET Smådriftsulemper er frivillig = fjerne småkommunetilskotet? Distriktstilskot Sør-Noreg? Behalde meir av lokale skatteinntekter?

22 STORTINGET Ap, Høgre, Frp, KrF og Venstre støtta i hovudsak Regjeringa sitt forslag. Nokre kritiske merknadar frå Ap, Sp og SV knytt til tidslina og frivilligheit. Pålegg kommunane utgreiingsplikt

23 FYLKESMANNEN Regional prosjektorganisasjon er oppretta Skal tilretteleggje og koordinere kommunale prosessar og sjå til at kommunane følgjer opp Kome med sin uavhengige oppsummering og tilråding når prosessane i kommunane er sluttført

24 KS Fagleg tilretteleggjar og koordinator for lokale/regionale prosessar

25 STATLEGE REFORMVERKTØY Rettleiar for utgreiing og prosess Spørjeundersøking

26 VEGEN VIDARE

27 DESEMBER 2014 Ekspertutvalet legg fram sluttrapport med forslag til nye oppgåver til større kommunar

28 VÅREN 2015 Regjeringa legg fram ei stortingsmelding om nye oppgåver til kommunane

29 KOMMUNALE PROSESSAR FLEIRE LØP

30 Analyse- og utgreiingsplikt To ulike framdriftsplanar å velje mellom ved samanslåing Kan vedta å bestå som eiga kommune

31 PULJE 1 Frist for kommunane til å greie ut kommunestrukturen og velje partnar(ar) innan utgangen av Samanslåingane blir vedteke ved kongeleg resolusjon våren 2016 Kommuneval hausten 2017 Nye kommunar i drift

32 PULJE 2 Kommunane fattar vedtak innan sommaren 2016 Fylkesmannen oppsummerar og vurderar Proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Kommuneval hausten 2019 Nye kommunar i drift frå Kommunar som ønskjer det kan truleg vere i drift

33 DEI SOM VIL BESTÅ SOM EIGEN KOMMUNE Konsekvensane er diffuse: Stortinget kan overprøve lokale vedtak som hindrar naturlege einingar Det er varsla nytt inntektssystem Kan bli tvinga til interkommunalt samarbeid

34 KORLEIS SKJER EI SAMANSLÅING?

35 Fylkesmannen kallar inn kommunestyra til fellesmøte Namn på den nye kommunen Talet på medlemmar i det nye kommunestyret Kriterium for samanslåing av og funksjonar til felles nemnd Oppretting av fellesnemnd for å sikre gjennomføring av samanslåinga Val av revisor for verksemda i fellesnemnda

36 Kommunestyra gir fellesnemnda fullmakter til å «bygge» den nye kommunen Nemnda fungerer mellom vedtak om samanslåing og iverksetting av vedtak (ca. 1,5 år) Eksisterande kommunestyre styrer dagleg drift til den nye kommunen er på plass

37 Val av nytt kommunestyret i september Konstituerande møte i løpet av oktober Leiar av felles nemnd kallar saman møte og leiar møte inntil ny ordførar er valt Ny kommune på plass frå 1. januar Eksisterande kommunestyre avsluttar verksemda i «gamle kommunar»

38 Dei kommunale tenestene/verksemdene er like trygge/utrygge som om dagens kommune består. Administrative funksjonar og leiarnivå over verksemdsnivå vil truleg bli mest påverka. Ulike modellar:

39 Samlokaliseringsmodell Lokaliserer kommunen sine administrative oppgåver til ein stad. Gir større fagmiljø og stordriftsfordelar, men mindre tilgjengelegheit

40 Funksjonsdelingsmodell Samlar funksjonar som naturleg høyrar saman. T.d. vert økonomi, rekneskap og lønn plassera i ein kommune, barnevern i ein kommune, kulturadministrasjon i ein osb. Bra for å etablere kompetansemiljø, men mindre stordriftsføredelar

41 Desentralisera modell Administrasjon og tenesteproduksjon vert vidareført om lag slik dei er i kommunane i dag. Bra tilgjengelegheit, inga stordriftsføredelar, og lite styrka kompetansemiljø

42 HJARTDAL KOMMUNE KVA NÅ?

43 KOM-VEDTAK 013/14 Hjartdal kommune er positive til å delta i ein forstudie om kommunesamanslåing med dei av kommunane Seljord, Bø, Nome, Sauherad og Notodden som gjer tilsvarande vedtak Hjartdal kommune er positiv til å delta i andre forstudiar om kommunesamanslåing dersom andre konstellasjonar av nabokommunar ønskjer å gå inn i eit slikt arbeid

44 Lifjell Rundt Alle kommunane har fatta positive vedtak Forstudien skal vere klar i november Eit grunnlag for politisk debatt om fordelar og ulemper, innbyggjarinvolvering, økonomi og kriteria for kommunar i framtida

45 Andre konstellasjonar? Analyse- og utgreiingsplikta vil synleggjere dette Kongsbergregionen Aust-Telemark Vest-Telemark Gaustatoppen Rundt Enkeltkommunar vi grenser til

46 Sjå 50 år fram i tid Strategiske vurderingar Kommuneøkonomien og rammevilkåra vil bli endra Nærings- og befolkningsutvikling Bu- og arbeidsregionar

47 SPØRSMÅL?