VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Kommunereforma - prosess i Vanylven kommune. Tilråding: Saka er lagt fram utan tilråding.

Transkript

1 VANYLVEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksnr: Arkiv: Avd/Saksansv: 2012/ KUO/ANNLIA Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereforma - prosess i Vanylven kommune Tilråding: Saka er lagt fram utan tilråding.

2 Vedlegg 1 Kommuneproposisjonen Invitasjon til samling i Ålesund Saksvedlegg: Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) «Kommunereform». Invitasjon til Arena Sunnmøre frå Sunnmøre Regionråd. Samandrag av saka: Kommunalministeren har bedt alle norske kommunar om å ta den annonserte kommunereforma opp til diskusjon. Det er på grunnlag av dette at rådmannen legg fram sak til kommunestyret. Saka er i sin heilskap relatert til Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) «Kommunereform», som er lagt ved denne saka. Det blir kort referert til nøkkelinformasjon i dette dokumentet, samt nokre betraktningar frå rådmannen. Rådmannen vil vise til at saka i hovudsak er bygd på Herøy kommune sin saksframstilling, men i tillegg har rådmannen lagt vekt på at det er viktig for Vanylven kommune å vere aktiv i samtalar og forhandlingar med nabokommunane. Saksopplysningar: Kommunen er ein del av staten sin organisasjon, og staten har på lik linje med alle andre organisasjonsformer rett til å omorganisere sin eigen organisasjon. Reformbehovet er basert på at regjeringa ynskjer å gi meir makt og mynde til meir robuste kommunar. Nærleiksprinsippet blir lagt til grunn, og regjeringa ynskjer å legge fleire oppgåver og fleire vedtak så nært dei det gjeld som mogleg. Kva slags oppgåver og kva slags vedtak er ikkje spesifisert. Det blir fokusert på kva slags kriterium som definerer ei robust kommune. Sentralt i diskusjonen er at det er aukande krav til kommunane sine utøving av mynde, og at det over tid ha blitt gitt kommunane fleire lovpålagte rettar og plikter. Det blir stadig fleire komplekse enkeltvedtak, og stigande rapporteringskrav. Dette blir satt opp mot at innbyggjarar og næringsdrivande har ei velgrunna forventning om rettsriktige avgjersle, likebehandling, upartiske avgjersle, teieplikt, og effektiv sakshandsaming. Alt dette meiner regjeringa krev tilstrekkeleg kompetanse i kommunane. Størrelsen og samansetninga av fagmiljøa i kommunane vil derfor etter regjeringa sitt syn ha betyding for kvaliteten i dei tenestene skal blir tilbode innbyggjarane. Dei små fagmiljøa vil vere sårbare for sjukdom og turnover, og ha for lite ressursar til vidareutvikling av tenestene. Der det berre er ein person som jobbar med eit spesifikt fag eksisterer det ikkje eit «fagmiljø». Kommunalministeren har uttalt at eit fagmiljø bør består av fem personar eller meir.

3 I mangel av tilstrekkeleg kompetanse har staten registrert at det ikkje berre er staten åleine som er pådrivar for statleg styring. I mange tilfelle har det vore små kommunar som etterspør statleg styring og rettleiing. Dette kom særleg fram i høve Kunnskapsløftet. Det blir også lagt vekt på at det interkommunale samarbeidet er eit uttrykk for at kommunane sjølve ikkje er i stand til å løyse større oppgåver åleine. Regjeringa har følgjande mål for reforma: gode og likeverdige tenester for innbyggjarane heilskapleg og samordna samfunnsutvikling berekraftig og økonomisk robuste kommunar styrka lokaldemokrati Ideelt sett bør ei kommune etter kommunereforma ha ei avgrensing som ligg til den naturlege bu- og arbeidsmarknaden i området. Dersom Vanylven kommune skal vere ei storkommune saman med heile Søre Sunnmøre, etter statens idealløysing, bør Rovdefjordbrua verte realisert. Slik vil ein kunne lette pendleavstanden for innbyggjarane i Vanylven. Ekspertutvalet har i sin rapport lagt til grunn at ei idealkommune bør minst ha til innbyggjarar, for å sikre god oppgåveløysing. Argumentet bak dette er at dette innbyggjartalet sikrar behovet for kompetanse innanfor spesialiserte helsetenester som er utvikla på kommunenivå, og effektiv drift av pleie- og omsorgstenester og grunnskule. I tillegg vert det også argumentert for at denne storleiken gir betre grunnlag for areal- og samfunnsplanlegging, næringsutvikling, miljø- og ressursforvaltning og folkehelse. Regjeringa legg likevel opp til at minste innbyggjartal ikkje er eit absolutt krav, men at det blir stilt krav til at ei framtidig kommune skal kunne sikre levering av gode og stabile tenester. Grunnlaget for å vurdere framtidig kommunestruktur er gitt etter følgjande kriterium: 1. Tilstrekkeleg kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkeleg distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområde 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet Desse 10 punkta er alle målekriterium for å vurdere korleis Vanylven kommune skal sjå seg sjølv opp mot andre aktuelle kommunar, som det kan bli aktuelt å slå seg saman med. Det vil vere unaturleg om kommunereforma legg opp til dyrare drift av kommunane, då alle tidlegare argument for kommunesamanslåingar har vore tufta også på økonomisk rasjonalitet. Dette er eit relevant moment å leggje til grunn, og er truleg ein usagt motivasjon for å gjennomføre reforma. Omorganisering er naturleg å vurdere når dei ytre rammetilhøva endrar seg. Seinast har samhandlingsreforma lagt fleire oppgåver over på kommunane, med ei klar føring for at

4 pasientar skal behandlast så nært dei bur som mogleg. Dette er i seg sjølv ei vesentlig endring i haldning overfor kommunane, samt overføring av oppgåver. Sjølv om Vanylven kommune har takla oppgåvene med samhandlingsreforma på en veldig god måte, ser ein likevel at nokre små kommunar ikkje har klart dette på ein tilfredsstillande måte. Staten kan såleis vurdere at alternativet er å behandle pasientar på sjukehus langt vekke frå der dei bur, eller å gjere kommunane større og betre skikka til å ha fokus på innbyggjarane der dei bur. Det er generelt lett å fokusere på stordriftsfordelar når kommunestruktur drøftast, men ein må likevel leggje vekt på at mange små og mellomstore kommunar kanskje i generasjonar har jobba aktivt for å levere gode tenester til innbyggjarane, og bygd opp gode haldningar til eiga kommune. Sjølvfølelsen og tilhøyring til eiga kommune står gjerne sterkt, og blir derfor utfordra når staten legg føringar for endring. Prop. 95 S tek opp mange relevante argument og kriterium, men legg ikkje vekt på dei emosjonelle sidene ved ei kommunereform. Dette til trass for at dei emosjonelle momenta i endringsprosessar er godt kjente utfordringar. Omsynet til menneske er viktig for å kunne realisere kalkulert gevinst, som dei rasjonelle argumenta legg opp til. Erfaringa frå til dømes kommunesamanslåingsprosessen mellom Bjugn og Ørland stadfesta at prosessen handla i praksis om tre forhold desse var: 1. Kva skal den nye kommunen heite? 2. Korleis skal det nye kommunevåpenet sjå ut? 3. Kvar skal rådhuset ligge? Alt anna var underordna denne diskusjonen, og punkta gir gjerne uttrykk for at dei gode rasjonelle argumenta for samanslåing i eit naturleg bu- og arbeidsmarknad vart overkjørt av «identitet», «tilhøyrsle», og «følelsar». Det som kan leggast til dei tre emosjonelle punkta er også «politisk maktposisjon». Alt dette er kjente utfordringar i endringsprosessar, og viktige faktorar å sjå til særleg i ein stor samfunnsprosess som kommunereforma legg opp til. Prosess Tradisjonelt har spørsmål om kommunesamanslåing medført store og tidkrevjande utgreiingar og folkeavstemming. Departementet ynskjer no å legge til rette for ein meir standardisert organisering av arbeidet ved å etablere faktagrunnlag for lokale diskusjonar, og eit opplegg for å innhente synspunkt frå innbyggjarane. Fylkesmannen vil spele ei rolle i denne prosessen. Det er også føreslått at fylkesmannen skal få mynde til å godkjenne låneopptak til kommunane, for å hindre at nokre kommunar nyttar tida fram mot kommunesamanslåing til å posisjonere seg unødig ut over å levere lovpålagte tenester. Tidsplan for kommunereforma: Vår 2014: Stortingsbehandling av mål for reforma og opplegget for vidare arbeid Haust 2014, 2015 og vår 2016: Regionale prosesser med KS, fylkesmenn og kommunar. Oppsummerast av fylkesmennene hausten 2016 Vår 2015: Regjeringa legger frem forslag til nye oppgåver for kommunane. Stortingsbehandling av denne meldinga Haust 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om samanslåing. Vår 2016: Vedtak i kongelige resolusjonar om samanslåing av kommunar for de kommunar som er tidlig ute med lokale vedtak

5 Vår 2017: Regjeringa fremjar proposisjonar om ny kommunestruktur og om nye oppgåver til kommunane. Stortingsbehandling av disse proposisjonane. 1. januar 2020: Siste frist for kommunesamanslåing Reforma legg opp til at kommunane skal fatte vedtak om kommunesamanslåing innan sommaren Vedtaka skal meldast inn til fylkesmannen, og fylkesmannen vil få mandat til å gjere eigne vurderinga på sjølvstendig grunnlag. Regjeringa vil deretter fremje ein samla proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren Det er viktig at kommunestyret merkar seg fylgjande: «I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlaget for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikkje skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut frå regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker frå de lokale vedtakene», jfr. s. 51 i Prop. 95 S. Departementet legg til grunn at samanslåing som eit utgangspunkt skal skje seinast 1. januar Det er ynskjeleg at det blir gjennomført val i forkant av ei samanslåing, slik at kommunestyrevalet hausten 2019 blir val til det nye kommunestyret. Erfaring frå tidlegare kommunesamanslåingar er at det er behov for tid til å tilpasse seg tanken om å tilhøyre ei ny kommune. Departementet anbefaler minimum 1,5 år, men truleg treng Vanylven sitt samfunn lenger tid enn dette. Erfaringar frå t.d. Ørsta, då Vartdal og Hjørundfjord kommunar vart slått saman med Ørsta kommune, viser at raske prosessar vil kunne ta generasjonar før det «nye samfunnet» står fram som eit felles. Dette er ikkje noko som er unikt for Ørsta, men er ei kjent fallgruve dersom ein enten ventar for lenge eller ynskjer å vise handlekraft med raske vedtak. Å ta hand om prosessen med endring av innbyggjarane sin identitet og tilhøyre vil truleg vere det viktigaste kommunestyret tek høgde for fram mot valet i Dette er underordna dei rasjonelle argumenta for å faktisk skape større og meir robuste kommunar, som staten legg opp til. Den kommunale organisasjonen er til for folket, og skal tene folket. Dei indre perspektiva i politisk virke og kommunal administrasjon er underordna dette, med god margin. Vurdering og konklusjon: Det er viktig at Vanylven kommune deltek i dei lokale og regionale prosessane som no blir gjennomført i kommunereforma. Fylkesmannen blir gitt eit mandat til å fylgje opp reforma, og dei samtalar, møteplassar og diskusjonar som fylgjer av dette vil legge føringar for framtida. På Sunnmøre startar dette arbeidet opp 25. september 2014, der Sunnmøre Regionråd inviterer til møte i Arena Sunnmøre (møteplass for dei folkevalde på Sunnmøre) med tema Hvordan møter vi kommunereformen?. Den faglege delen av programmet blir innleia av statssekretær Kristi Holm Jensen i kommunal- og moderniseringsdepartementet. Deretter vil ass.fylkesmann Rigmor Brøste gå gjennom fylkesmannen sine forventningar og styreleiar Knut Støbakk frå KS Møre og Romsdal vil orientere om KS si rolle i kommunereforma. Programmet følgjer som vedlegg til saka.

6 Rådmannen vil oppmode om at medlemmane i formannskapet deltek på denne konferansen. Dersom vi ikkje er aktive med i prosessen, vil ein truleg oppleve å bli overstyrt frå statleg hald dette er truleg det verste som kan skje for Vanylvssamfunnet. Vidare vil rådmannen tilrå at Vanylven kommune tek initiativ til samtalar med nabokommunane, både på administrativt og politisk nivå. På administrativt nivå ynskjer rådmannen eit mandat til å drøfte med nabokommunane om fordeling av funksjonar, infrastrukturtiltak og innehald i lokalt tenestetilbod. Dette slik at politikarane kan få lagt fram ulike utkast til funksjonsfordeling, infrastrukturtiltak og tenestetilbod, i høve til ulike tenkte kommunesamanslåingar, når vi skal ta stilling til og tilrå kva kommunestruktur som er best for Vanylvens sine innbyggjarar. Dersom Vanylven kommune, i forhandlingar med nabokommunane, skal stå fram som ein attraktiv samarbeidspartnar og oppnå gode forhandlingsresultat, legg rådmannen til grunn at vi må kunne vise til resultat innanfor desse tre områda: 1. God økonomisk styring 2. God tenesteproduksjon 3. Omstillingsevne For å sikre god økonomisk styring, er det viktig at vi dokumentere god budsjettdisiplin og kan vise til eit økonomisk resultat innanfor tildelte rammer, slik som vi har vist i 2013 og Når det gjeld å få god tenesteproduksjon, så må vi tydeleggjere og ha fokus på vårt pågåande arbeid med målstyring og brukarundersøkingar. Rådmannen ønskjer vidare å bruke resultata frå Kommunekompass-evalueringa og KOSTRA-analysa, som er gjennomført i 2014, som grunnlag for å starte ein omstillingsprosess med god forankring i kommuneorganisasjonen. Det er særs viktig at innbyggjarane våre også forstår behovet for å ha fokus på desse områda og at vi kan synleggjere moglegheitene for eit godt lokal tenestetilbod, også når vi er ein del av ei storkommune. Vi må difor ha ein god dialog med innbyggjarane om kommunereforma og gi god informasjon om arbeidet med kommunesamanslåinga. Rådmannen vil difor legge fram ei eiga sak om oppstart av arbeidet med ein kommunikasjonsstrateg både på politisk og administrativt nivå. Dersom Vanylven kommune klarar å kommunisere gode resultat på dei tre områda, forventar rådmannen gode forhandlingsresultat med framtidige samarbeidande kommunar. Dersom vi ikkje har fokus på dette, blir diskusjonen om kommunesamanslåinga fort om: 1. Kommunenamn 2. Kommunevåpen 3. Rådhusplassering Økonomiske konsekvensar: Det blir lagt opp til ein modell med aukande dekning av eingongskostnadar i reformperioden, og aukande reformstøtte, etter størrelsen på den framtidig kommunen. Det blir også vidareført dagens inndelingstilskot i 15 år etter kommunesamanslåing. Det betyr at dersom ein kommune med distriktstilskot går inn i ei større kommune, vil det aktuelle distriktstilskotet fylgje den nye kommunen i 15 år. Fiskå,

7 Andreas Chr. Nørve kst.rådmann