SAK ORGAN MØTEDATO FO 140/14 Formannskapet KS Kommunestyret

Transkript

1 STRYN KOMMUNE MØTEBOK SAK ORGAN MØTEDATO FO 140/14 Formannskapet KS Kommunestyret Avgjerd av: Kommunestyret Ref: 14/768-8 Ark. 002 &23 Sakshandsamar: Per Kristian Storevik Kommunereform Presentasjon: I sundvolden-erklæringa framgår det at «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. (.) regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunen, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.» Dette er seinare følgt opp, og handsaminga av Kommuneproposisjonen 2015 viste at det er eit breidt fleirtal i Stortinget om nødvendigheita av ei kommunereform. Det vart under debatten m.a. sagt at dette er den største moderniseringa av offentleg sektor på 50 år. Kommunane har fått eit utgreiingsansvar. Det inneber i praksis at alle kommunar skal gå gjennom prosessane med å diskutere og vurdere samanslåing, samt gjere vedtak innan våren Det er eit mål å syte for gode og lokalt forankra prosessar. Mange kommunar er allereie i gang med utgreiingar og samtaler med nabokommunar. Staten tilbyr virkemiddel i prosessen. Det er skissert to tidsløp for kommunesamanslåing. Fylkesmannen har ei koordinerande og rettleiande rolle i prosessen. Fylkesmannen skal sjå heilskapen i regionen og sjå til at dei igongsette prosessane blir avslutta innan våren I Sogn og Fjordane samarbeider fylkesmannen med KS i fylket og distriktssenteret og rettleiingsarbeidet. Kva oppgåver dei nye kommunane skal ha, er ikkje avklart. Det vert lagt fram stortingsmelding om oppgåvedeling mellom forvaltningsnivå våren Vedlagt saka: Fylkesmannens presentasjon under opninga av fellesmøtet på Nordfjordeid den Fylkesmannens presentasjon av dei 3 alternative løpa i kommunereforma. 1

2 Fylkesmannens presentasjon av den vidare prosessen, samt dei økonomiske virkemidla som er stilt til rådvelde. KS sin presentasjon av sin rolle i reformarbeidet. Ikkje vedlagt: Regjeringa sitt ekspertutval la i mars 2014 fram ei delutgreiing Regjeringa la fram ein meldingsdel til kommuneproposisjonen 2015 som inneheld viktige utviklingstrekk, mål for reforma, reformprosessen og virkemidla i reforma Kommunal- og forvaltningskomiteen la frm si innstilling (Innst. 300 S( )) om kommuneproposisjonen Saka vart handsama i Stortinget den Dokumenta ovanfor er viktige grunnlagsdokument for reforma, og det blir difor lagt ut link til desse dokumenta. Saksopplysningar: Stortinget si handsaming viser at det er fleirtal på Stortinget for ei reform. Det er også brei politisk tilslutning til at det er behov for ei endring i kommunestrukturen, måla for reforma og at prosessane skal starte opp hausten Det er også semje om dei økonomiske virkemidla. Stortinget er positive til at både fylkesmennene og KS skal ha sentrale roller i reforma. Kommunalministeren har i brev frå august 2014 invitert alle kommunane i landet til å delta i prosessar med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg saman med nabokommunar. Fylkesmannen har fått ansvar for å igangsetje desse prosessane. Eit fleirtal i kommunal- og forvaltningskomiteen understreka «at det er eit utredningsansvar for alle kommunar». KMD forstår dette slik at alle kommunar skal gå gjennom prosessen med å diskutere og vurdere samanslåing, samt gjere vedtak innan våren Regjeringa har følgjande mål for reforma: Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati I meldingsdelen til kommuneproposisjonen 2015 er følgjande uttrykt: «Færre og større kommuner skal gi betre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi betre muligheter for å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Generalistkommuneprinsippet er et utgangspunkt for reformen. Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Kommunestrukturen skal egge til rette for en enhetlig og oversiktlig forvaltning.» 2

3 Stikkord frå meldingsdelen som argument for behovet for større kommuner for å følgje opp målsettingane: Tenester: - Større fagmiljø vil gje meir stabile arbeidsmiljø, breidde i kompetansen og breiare tiltaksportfølje, serleg i små og spesialiserte tenester - Betre kvalitetsutvikling i dei store tenestene - Ha føresetnad for å ta på seg større oppgåver enn idag - Moglegheit for meir profesjonell administrasjon og leiing innovative i fornying av tenester og arbeidsformer Samfunnsutvikling: - Berekraftig samfunnsutvikling lokalt og regionalt og løyse nasjonale utfordringar. - Heilskapleg samfunnsutvikling for arealbruk, samfunnssikkerheit og beredskap, transport, næring, miljø og klima og den helsemessige og sosiale utviklinga i kommunen. - Avgrensing og storleik som gjev moglegheit for funksjonelle planleggingsområde og demokratisk styring av samfunnsutviklinga. - Kommunegrensene tilpassast naturlege bu- og arbeidsmarknadsregionar Berekraft og økonomi: - Økonomisk solide kommunar som har god kontroll på økonomien - Kompetanse på økonomistyring er ein viktig føresetnad for at kommunane skal kunne tilby innbyggarane gode velferdstenester - Større budsjett og meir robuste overfor uførutsette hendingar og kan leggje til rette for meir effektiv ressursbruk - Betre i stand til å handtere endringar i folkesamansetjinga Lokaldemokrati: - Grunnlag for å kunne overføre fleire oppgåver frå fylkeskommunen, fylkesmannen og staten elles for å styrke kommunane som lokaldemokratiske organ auka makt og mynde til kommunane og dermed auka lokalt sjølvstyre - Større styringskapasitet og gjennomføringskraft - Betre politisk styring og auka moglegheit for å utnytte det lokalpolitiske handlingsrommet meir attraktivt og meiningsfullt for lokalpolitikarane. - Redusert behov for interkommunale løysingar - Redusert behov for statleg detaljstyring Tidsplan/mileppælar (utdrag frå meldingsdelen til kommuneproposissjonen 2015). 3

4 Når det gjeld den varsla Stortingsmeldinga våren 2015 om nye oppgåver til kommunane, har Stortinget bedt regjeringa samtidig gjennomgå oppgåvene til fylkeskommunane/eit regionalt nivå parallelt (jfr. handsaminga av kommuneproposisjonen ) Fylkesmannen i Sogn og Fjordane har den fellesmøte med alle formannskapa i Nordfjord (Hornindal, Stryn, Gloppen, Eid, Vågsøy og Selje). I tillegg var også dei administrative kommuneleiarane til stades. Dei ulike fasane i prosessen i Sogn og Fjordane vart skissert slik: 1. Oppstartfase fram til : Avklaring av reformas innhald etter vedtak i Stortinget, oppdragsbrev til fylkesmannen og brev til kommane frå Statsråden: Etablering av referansegruppe i fylket (forum for kommunereforma) Prosjektplan for fylket Samarbeidsavtale mellom fylkesmannen og KS Regionvise oppstartmøte 2. Avklaringsfase frå oktober 2014 til 1. mars 2015: Kvar kommune etablerer ei hensiktsmessig organisering for reformarbeidet innan

5 Avklaringar av geografiske retningsval på bakgrunn av tilrettelagt kunnskapsgrunnlag og prosessar i enkeltkommunar og mellom kommunar vedtak i kommunestyra innan Avklare om ein vil satse på ferdig prosess og vedtak innan desember 2015 (fase 1) eller juli 2016 (fase 2) vedtak i kommunestyra innan Søknadsfrist for skjønsmidlar til utgreiing: Utgreiings- og utviklingsfase fram til vedtak haust 2015/vår 2016: Gjennomføring av utgreiingar Gjennomføre lokjale informasjons- og dialogmøte om reforma Gjennomføre innbyggarundersøking 4. avgjerdsfase i kommunane haust 2015 eller vår 2016: sak til kommunestyret om kommunesamanslåing med vedtak seinast juni 2016 Økonomiske virkemiddel i reformperioden: Dagens virkemiddel blir vidareført, men med ei litt anna innretning enn i dag: a. Dekning av eingongskostnader b. Reformstøtte c. Inndelingstilskot d. Heilskapleg gjennomgang av inntektssystemet med verknad f.o.m Dekning av eingongskostnader: Tal kommunar over og innbyggarar i Innbyggarar innbyggarar innbyggarar innbyggarar samanslåinga 2 kommunar 20 mill 25 mill 30 mill 35 mill 3 kommunar 30 mill 35 mill 40 mill 45 mill 4 kommunar 40 mill 45 mill 50 mill 55 mill 5 eller fleire kommunar 50 mill 55 mill 60 mill 65 mill Dette er ein eingongsstønad etter standardisert modell som blir utbetalt utan søknad etter at den nye kommunen er samanslegen Reformstøtte: innbyggarar innbyggarar 5 mill innbyggarar 20 mill innbyggarar 25 mill Over innbyggarar 30 mill 5

6 Tidlegare var dette tilskotet kalla «støtte til infrastrukturtiltak», medan det i samband med reforma kallast reformstøtte og kan nyttast fritt. Det er kun samanslegne kommunar med over innbyggarar som vil få utbetalt dette etter ein standardisert modell utan søknad. Støtten blir utbetalt på tidspunktet for samanslåing. Når det gjeld inntektssystemet, føreligg det få signal om kva innretning dette vil få f.o.m. 2017, men det er gjeve relativt tydelege signal om at «småkommunetilskotet» til kommunar med folketal under vil falle bort. Vurdering: Som nemnt ovanfor, er det eit solid politisk fleirtal på Stortinget for kommunereforma. Det er såleis eit overordna politisk pålegg til alle kommunane om å starte opp denne prosessen, og tidsramma for prosessen er sers stram. Slik rådmannen ser det, er det fleire sider ved denne prosessen som kunne vore gjort annleis og dermed letta det lokale arbeidet. M.a. skal ekspertutvalet legge fram ein sluttrapport i desember 2014 om «kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver». Sjølve oppgåvene vil ein først få innsikt i våren 2015 gjennom den varsla Stortingsmeldinga. Det vil alltid vere ein samanheng mellom oppgåver og struktur omfanget og kompleksiteten i oppgåvene vil m.a. ha betydning for kva struktur som bør veljast. Når situasjonen no likevel er som den er, er det viktig at Stryn kommune spelar ei aktiv rolle. Mange kommunar er allereie i gang med drøftingar, og det vil vere sers uheldig dersom enkeltkommunar vel å forhalde seg passive i dette. Faren for å bli ståande att som taparar vil i ein slik situasjon vere overhengande, og fåren for at avgjerdsmynda om framtidig tilhøyrigheit vil bli overteken av andre er til stades. Det blir i mange samanhengar understreka at det no skal byggast ein struktur for framtida. Det vil då vere viktig at det er framtidsbiletet som er på netthinna framfor det historiske. Kommunikasjonar i vid forstand har endra seg ufatteleg mykje sidan siste store kommunereform. Dette har hatt innverknad på samhandling og samhandlingsmønster. Det vil i den vidare prosessen vere viktig å drøfte kva som tener lokalsamfunnet best sett i lys av dei overordna føringane som føreligg. Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Stryn kommune viser til kommuneproposisjonen 2015 med underliggande dokumentasjon om målsettinga med og dei økonomiske verkemidla knytt til kommunereforma. Stryn kommune skal vere ein konstruktiv part i lokale og regionale prosessar. 2. Stryn kommune merkar seg dei føringar som ligg i føresetnadene og vil samanhalde med lokalpolitiske prioriteringar medverke til å realisere desse. Det er avgjerande at framtidig inntektssystem sikrar økonomisk berekraft og handlingsrom for den nye kommunen som Stryn vil vere ein del av. 3. Stryn kommune er oppteken av at innbyggarane vert godt opplyst om kommunereforma og får høve til å engasjere seg, og innbyggarundersøkingar el.l. bør vurderast som ein del av dette slik at avgjerdsstyresmaktene får eit best mogleg avgjerdsgrunnlag når endelege vedtak skal fattast. 6

7 4. Med tilvising til samrøystes vedtak i Hornindal kommunestyre den ynskjer Stryn kommune å inngå drøftingar med Hornindal kommune der målsettinga er å sjå desse to kommunane under eitt anten som ein eigen kommune eller som del av ei større samanslåing. 5. Til å gjennomføre desse drøftingane blir det nedsett ei arbeidsgruppe beståande av ordførar, varaordførar, rådmann, økonomisjef og ein tillitsvald. 6. Formannskap/kommunestyre skal haldast løpande orientert om framdrifta i drøftingane etter pkt Konklusjonane frå arbeidsgruppa, jfr pkt 5, skal danne grunnlaget for vedtak i kommunestyra i Stryn og Hornindal. 8. Med tanke på ein mogleg vidare prosess der også andre kommunar blir inviterte til drøftingar, må konklusjonane frå arbeidsgruppa vere klare innan utgangen av november -14. Sign. Per Kristian Storevik - sekr.- Utskrift av endeleg vedtak vert sendt til: 7