Folkemøte Presentasjon av intensjonsavtalar Rådmann Oddbjørn Ese

Transkript

1 Folkemøte Presentasjon av intensjonsavtalar Rådmann Oddbjørn Ese

2 Samferdsle

3

4 Milestolpar : Rådgjevande folkerøysting : Frist for kommunestyrevedtak : Tilråding frå Fylkesmannen til departementet (KAD). Stortingsmelding våren Avgjerd i Stortinget våren Fellesnemnd haust 2017 «byggja ny kommune». Kommuneval til ny kommune september Ny kommune frå

5 Utgreiingar. Aurland, Vik og Voss Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal

6 Intensjonsavtalane Aurland, Vik og Voss Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal

7 Faktaopplysningar Aurland, Vik og Voss Folketal 2015: Areal: km2 Folketal 2020: Folketal 2040: Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Folketal 2015: Areal: km2 Folketal 2020: Folketal 2040:

8 Kvifor ny kommune, visjon og mål Aurland, Vik og Voss Gode åleine, betre i lag. Byggja ny bu- og arbeidsmarknadsregion. Tilkopling til aksen Voss Bergen. Verdsarven som fellesverdi. Fellesinteresser i samferdsle, reiseliv, kraftutbygging, landbruk og lokal foredling. Idretts- og kulturkommune. Myrkdalen. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Skapa livskvalitet og vekst i Sogn Trekka til seg nye offentlege og private verksemder. Digitale Sogn. Nye oppgåver til større kommune. Styrka felles bu og arbeidsmarknadsregion.

9 Kommunenamn, kommunesenter, m.m. Aurland, Vik og Voss Voss kommune Kommunesenter: Voss Kommunestyre: 43 medl. Formannskapet: 9 medl. Fellesnemnd: 3+3+5, leiar frå Voss kommune Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Sogn kommune Kommunesenter: Sogndal Leikanger sentral rolle som administrasjonssenter. Kommunestyre: 35 medl. Formannskapet: 9 medl. Utvalsmodell Fellesnemnd:

10 Kommunedelutval koml. 12. Aurland, Vik og Voss Etablerast i Vik og Aurland etter gamle kommunegrenser. Folkevald organ m/ direkte val (9 medl.) Ansvar for lokale byggesaker Tildeling av midlar til lag og org. Høyringsinstans i overordna plansaker. Forvalta konsjonsavgiftsfondet. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Fellesnemnda skal vurdera om det skal etablerast politiske nærmiljøutval.

11 Konsesjonskraft Aurland, Vik og Voss Ekstra 149 GWh avtalt brukt til investeringsføremål og næringsutvikling i den nye kommunen. 10 øre kr 14,9 mill. 15 øre - kr 22,35 mill. 20 øre - kr 29,8 mill. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Ekstra 61 GWh (frå Vik) ikkje regulert i avtalen. 10 øre 6,1 mill. 15 øre 9,15 mill. 20 øre 12,2 mill.

12 Tenester, organisering m.m. Aurland, Vik og Voss Stadbundne tenester der innbyggjarane bur. Strategisk avgjerdsnivå blir lokalisert til Voss. Desentraliserte stabsfunskjonar ITløysingar. Lokale tenestetorg og servicefunskjonar. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Stadbundne tenester der innbyggjarane bur. Strategisk avgjerdsnivå blir lokalisert til Sogndal. Ikkje stadbundne tenester skal fordelast. Støtta opp om Leikanger som administrasjonsstad Lokale tenestetorg og servicefunskjonar.

13 Økonomi Aurland, Vik og Voss Eingongsstøtte kr 30 mill. Reformstøtte kr 20 mill. Innsparingspotensiale administrasjon 55 mill. Innsparingspotensiale tenesteproduksjon 40 mill. Nytt inntekstsystem inndelingstilskot. Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Eingongsstøtte kr 40 mill. Reformstøtte kr 5 mill. Innsparingspotensiale administrasjon (?) Innsparingspotensiale tenesteproduksjon 45 mill Nytt inntektssystem inndelingstilskot.

14 Nytt inntektssystem Aurland, Vik og Voss Aurland Vik Voss Sum Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal Balestrand Leikanger Sogndal Vik Sum

15 Samfunnsutvikling Aurland, Vik og Voss Balestrand, Leikanger, Vik og Sogndal

16 Folkemøte Vurdering av alternativet «å stå åleine». Korleis er me rusta til møta framtida.

17 17 Måla med kommunerereforma Regjeringa framhevar følgjande overordna mål med kommunereforma: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftig og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati

18 Kommunen sine 4 hovudoppgåver Kommunen som tenesteytar. Kommunen som forvaltningsorgan og utøving av mynde. Kommunen som samfunnsutviklar. Kommunen som demokratisk arena.

19 Kriteriar for ein god kommune Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkeleg distanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valfridom Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet

20 Økonomi Driftsunderskot 2016: 7 10 mill. Etterslep investering og vedlikehald. Interkommunale løysingar er kostnadskrevjande. Reformstøtte. Effektiviseringsgevinstar. Potensialet i unytta konsesjonskraft.

21 Forvaltningsorgan og utøving av Juridisk kompetanse. mynde. Tilstrekkeleg distanse / habilitet. Kvalitet i sakshandsaminga. Små og sårbare fagmiljø til stadig meir krevjande forvaltningsoppgåver. Rettigheitslovgjeving rettstryggleik.

22 Tenester Omfattande interkommunalt samarbeid. Auka krav til kapasitet og kompetanse. Små og sårbare fagmiljø. Fleire eldre auka press på kommunale tenester. Fleire oppgåver og auka krav til kommunal oppgåveløysing. Kommunebarometeret.

23 Samfunnsutvikling Bu og arbeidsmarknadsregion. Nye og større kommunar rundt oss. Store prosjekt krev regional samhandling. Gjennomføringskraft frå plan til handling. Kapasitet og kompetanse. Tilretteleggar for næringsutvikling. Regionsenter og omland med felles strategi.

24 Samla vurdering Nei til ny kommune er ikkje ja til å halda fram som før.