Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kommunereform. Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE"

Magnhild Rasmussen
9 år siden
Visninger:

1 Kommunereform Presentasjon på folkemøta Vinteren 2015 INFORMASJONSSTRIPE REDIGER VIA MASTER SLIDE

2 Regjeringas mål Regjeringa seier dei vil styrkja lokaldemokratiet og gjennomføra ei kommunereform. Målet er større, meir robuste kommunar med meir makt og mynde.

3 Stortingets mandat Stortinget har slutta seg til følgjande overordna mål for reformen som vil vera førande for kommunen sitt arbeid: Gode og likeverdige tenester til innbyggjarane Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati

likeverdige tenester til innbyggjarane Heilskapleg og samordna

4 Stor politisk oppslutning om reformen Komiteens flertall, medlemmene fra AP, H, Frp, Krf og V er derfor positive til at alle landets kommuner høsten 2014 inviteres til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte. Slik involvering øker sannsynligheten for en best mulig prosess for lokalsamfunnet. Ap, Sp og Sv mener kommunene trenger bedre tid. Ap er for reformen, men er i mot bruk av tvang.

Flertallet forventer at kommunene på en god måte fra starten av en slik prosess involverer innbyggere, organisasjoner og ansatte på en god måte.

5 Kriterium for god kommunestruktur Samfunnsmessige omsyn Kriterium

6 Tenesteyting Samfunnsmessige omsyn Kriterium Kvalitet i tenestene Effektiv ressursbruk Likeverd Nok kapasitet Relevant kompetanse Effektiv produksjon av tenester Økonomisk solid Valfridom Statleg rammestyring

Nok kapasitet Relevant kompetanse Effektiv

7 Utøving av mynde Samfunnsmessige omsyn Kriterium Rettstryggleik Nok kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkeleg distanse

8 Samfunnsutvikling Samfunnsmessige omsyn Kriterium Heilskapleg ivartaking av areal- og transportinteressar tilpassa klima- og miljøomsyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lok.samf og storsamfunn Funksjonelle område for samfunnsutvikling Nok kapasitet Relevant kompetanse

miljøomsyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lok.

9 Demokratisk arena Samfunnsmessige omsyn Kriterium Oppgåver og rammer som betyr noko Lokal politisk styring Levande lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høg politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet Breid oppgåveportefølje Statleg rammestyring

folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høg politisk deltaking Lokal

10 Kommunane må i framtida: Ha nok kapasitet Ha relevant kompetanse Ha tilstrekkeleg distanse Produsera tenestene effektivt Vera økonomisk solide Tilby innbyggjarane valfridom Vera samansett som funksjonelle samfunnsutviklingsområde Ha høg politisk deltaking Syta for lokal politisk styring Folk må kunna identifisera seg med området

valfridom Vera samansett som funksjonelle samfunnsutviklingsområde Ha høg politisk

11 Tidsplan

12 Vedtak I Vaksdal er det realistisk med eit vedtak i april/mai 2016

13 Ulike fasar i arbeidet fram mot vedtak: Sonderingsfasen Utgreiingsfasen Debattfasen Gjennomføringsfasen

14 Sonderingsfasen Skal mellom anna nyttast til å involvera innbyggjarane. Dette er eit av sju folkemøte Få innspel til kva for ulike alternativ det er aktuelt å gå vidare med Få kunnskap om kva for synspunkt som gjeld og kva ulike grupper er opptekne av.

15 Alternativ for Vaksdal 1. Vaksdal som no 2. I lag med Osterøy og Samnanger Osterøy, Samnanger og Vaksdal som ein del av storbyregion Bergen, Ein kommune av dei tre (O,S,V) med eller utan Arna 3. Vaksdal kommune som ein del av Voss / Stor-Voss 4. Vaksdal og Modalen kommunar 5. Ei oppdeling av Vaksdal kommune

storbyregion Bergen, Ein kommune av dei tre (O,S,V) med eller utan Arna 3.

16 Ekspertutvalet for kommunereform har satt opp ti kriterier for kommunane som alle kommunar må vurdere 1. Tilstrekkeleg kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkeleg distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valfridom 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høg politisk deltaking 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet

Tilstrekkeleg distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6.

17 LITT MEIR OM DEI ANDRE FASENE

18 Utgreiingsfasen: Monaleg omfattande arbeid etter mandat vedteken av kommunestyret. Målet er tilstrekkeleg kunnskapsgrunnlag for å vurdere eitt eller fleire samanslåingsalternativ. Fleire område skal greiast ut, under dette: Økonomi, Tenesteproduksjon, Utøving av mynde, Samfunnsutvikling og Kommunen som demokratisk arena Resultatet av utgreiingsarbeidet blir lagt fram for kommunestyret som tek avgjerd om vegen vidare

Fleire område skal greiast ut, under dette: Økonomi, Tenesteproduksjon, Utøving av mynde,

19 Debattfasen: Tilråding, informasjon og høyring Rådmenna i dei kommunane det er aktuelt å gå vidare med lyt koordinere seg og i fellesskap greie ut punkta som ligg i ekspertutvalet si tilråding Det er kommunestyra som etter utgreiinga fatter vedtak om samaslåingsalternativ og vegen vidare Kommunestyret må vedta korleis innbyggjarane skal bli informert og høyrt, jf. Inndelingslova 10 Som grunnlag for høyring bør kommunestyret vurdere om dei skal lage ein felles intensjonsavtale. Det er viktig at denne er forankra i alle kommunestyra

samaslåingsalternativ og vegen vidare Kommunestyret må vedta korleis innbyggjarane skal bli informert og høyrt, jf.

20 Endeleg vedtak om samanslåing Kommunar som skal slå seg saman må gjere to vedtak, jf Inndelingslova: 1. Vedtak om at kommunane ynskjer å slå seg saman På grunnlag av dette vedtaket skal fylkesmannen i samråd med departementet kalle inn til felles kommunestyremøte Inndelingslova stiller også krav til kva som skal diskuterast på fellesmøtet 2. Når kommunestyra har blitt samde gjennom debatt på fellesmøtet, skal dei stadfeste at dei er samde gjennom nytt kommunestyrevedtak Desse vedtaka vil vere grunnlag for statleg avgjerd om samanslåing

felles kommunestyremøte Inndelingslova stiller også krav til kva som skal diskuterast på fellesmøtet 2.

21 Gjennomføring av samanslåing og vidare drift Planlegging Ein rask og konsentrert samanslåingsprosess har som føresetnad at partane er likeverdige. Men også at det er etablert ein god prosjektbemanning, detaljerte planar for tiltak og framdrift og klar ansvarfordeling. Prosjektorganisasjonen må ha tilstrekkeleg kompetanse, kapasitet, ressursar og mynde til å handtere dei mange og ulike utfordringane som vil oppstå undervegs. Startfasen viser seg å vere krevjande. Vanleg drift Erfaring tilseier at det skjer først ein innkjøringsfase og overgangsfase med omorganiseringar, justeringar og tilpassingar før ein finner sin form

22 Kva er ein kommune? Dei norske kommunane er generalistkommunar = alle kommunar skal imøtekomme dei same krava når det gjeld: 1. Tenester, 2. Planleggings- og utviklingsoppgåver, 3. Oppgåver som utøver av forvaltningsmynde og 4. Demokratiske funksjonar

Like dokumenter

Kommunereforma i Sunnfjord og Hafs. Status oktober 2015

Kommunereforma i Sunnfjord og Hafs Status oktober 2015 Sentrale mål og føringer frå «veien til ein ny kommune» Stortinget har sluttet seg til følgende overordnede mål for reformen som vil være førende