Kommunereform. Informasjonsmøter mars 2015

Transkript

1 Kommunereform Informasjonsmøter mars 2015

2 Innhald i møtet Formål dette møtet: Informasjon og avklaring Formål med møte i mai/juni: Informasjon, drøfting, dialog I dag vil vi informere om: Generelt om reformarbeidet Om arbeidet i prosjekt «Kommunereform i Sunnfjord» og «Kommunereform i HAFS» Kva skjer i vår kommune?

3 Ulikt tempo

4 Stortingsvedtak «Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre ein kommunereform. Målet er større, meir robuste kommunar med auka makt og myndigheit. Dette er naudsynt for å møte morgondagens utfordringar og stadig auka forventningar frå innbyggjarane». Fleirtalet utgjer partia H, FrP, V, KrF og AP

5 Formålet med kommunereform vedteke av stortinget Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Heilskaplege og samordna samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommunar Styrka lokaldemokrati.

6 Grunngjeving for reform (jf proposisjon) Befolkningsutviklinga Sentralisering Manglande samsvar mellom administrative og funksjonelle funksjonar Mange og viktige oppgåver stiller auka krav til kommunane Auka krav til kapasitet og kompetanse Utfordringar for lokaldemokratiet Interkommunalt samarbeid Auka statleg detaljstyring.

7 Kriterier for kommunane (jf ekspertutvalet) Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkeleg distanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valfridom Funksjonelle samfunnsutviklingsområde Høg politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet

8 Framdrift overordna To løp: Samanslåingsvedtak vår/haust 2015 ny kommune frå eller Regjeringa legg fram proposisjon om heilskapleg struktur våren 2017 ny kommunestruktur på plass seinast Melding om oppgåver våren 2015 Kommunane må gjere vedtak innan sommaren 2016 Nytt inntektssystem 2017

9 Askvoll kommunestyre Askvoll kommunestyre gjorde i sak 047/14 følgjande vedtak: Askvoll kommunestyre ønskjer å vere med på utgreiing av følgjande alternativ til ny kommunestruktur: 1. Askvoll + aktuelle kommunar i HAFS 2. Askvoll + Førde og aktuelle kommunar i HAFS + SIS 3. Askvoll + aktuelle kystkommunar frå Solund til Bremanger Formannskapet får fullmakt til å gjere mindre justeringar av kva alternativ som skal utgreiast.

10 Vedtak kom.st a) Askvoll kommune slutter seg til Mandatet for kommunereform i Sunnfjord og deltek med fulle rettar og plikter i utgreiingsprogrammet og tinging om intensjonsavtalar. b) Styringsgruppa har ansvar for å samordne utgreiingane og tingingane om intensjonsavtalar for så å legge fram eit felles framtidsbilete og ei samla vurdering innan 1. juli Askvoll kommune sluttar seg til prosjektdirektiv og prosjektplan for ei utgreiing av ein ny kommune saman med kommunane Fjaler, Hyllestad og Solund. Utgreiingane og tingingane om intensjonsavtalar må vere samordna i tid med «Sunnfjordutgreiinga». 3. Det skal gjennomførast folkehøyring før utgreiingane og intensjonsavtalane vert handsama i kommunestyret hausten Formannskapet får fullmakt til å godkjenne søknadane om fornyingsmidlar og endeleg prosjektplan for dei to utgreiingane. 5. Askvoll sin del av kostnaden med utgreiingane skal innarbeidast i budsjettet for 2015 ved første budsjettrevisjon.

11 Her står vi. Januar/februar 2015 gjorde desse kommunane vedtak om å vere med vidare for å utgreie alternativ med 9 kommunar: Hyllestad Fjaler Askvoll Gaular Førde Naustdal Flora Jølster Gloppen Samstundes har nokre av kommunane vedteke at det parallelt skal utgreiast andre samanslåingsalternativ Den enkelte kommune må sjølv utgreie alternativet med å ikkje slå seg saman med andre

12 1) Askvoll som eigen kommune

13 2) Kommunereform i Sunnfjord

14 3) HAFS-alternativet

15 Alternativ 1 Askvoll som eigen kommune: «Kommunane har i oppstarten av reformarbeidet brukt regionråda som eit samarbeidsforum til organisering og planlegging. Men kvar kommune må òg etablere ei hensiktsmessig organisering med ein plan for det vidare arbeidet med reforma. Dette må organiserast som eit prosjekt med mandat, organisasjon, planlegging med tiltak og milepælar etter ein framdriftsplan og oppfølging.» (fylkesmannen).

16 Lokal prosjektplan Som grunnlag for vurderingane skal Askvoll kommune kartlegge kommunen sin status: -som tenestytar, -som samfunnsutviklar - ved utøving av mynde, -som demokratisk arena: Prosjekteigar: Prosjektansvarleg Styringsgruppe Prosjektleiar Prosjektgruppe Undergrupper Referansegruppe Askvoll kommunestyre Ordføraren Formannskapet Rådmannen Rådmannen si leiargruppe +2 tillitsvalde Ved behov Folkemøte-høyringar, organisasjonane (internt)

17 Mål Arbeidet med reforma har som mål å gje eit framtidsbilete av eigen kommunen og ein evt. ny kommune, som viser korleis tenestetilbodet og den politiske og administrative strukturen kan sjå ut. Målet med utgreiingane må vere å gje innbyggarane og kommunestyret eit godt og reelt grunnlag for å gjere eit val om framtidig kommunestruktur. Dei tilsette sine organisasjonar må med i prosessen for å skape mest mogleg tryggleik.

18 Alternativ 2 Sunnfjord-alternativet. Det er etablert eiga heimeside prosjektsunnfjord.no

19 Organisering av arbeidet Organisering Prosjekteigar Prosjektansvarleg Styringsgruppe Prosjektleiar Prosjektsekretariat Prosjektgruppe Arbeidsgrupper/adhocgrupper Referansegrupper Kommunestyra i deltakande kommunar Leiar i regionrådet for SiS, Mathias Råheim Ordførarane i deltakande kommunar Rådmennene, sekretærane for regionråda og prosjektleiar har møte- og talerett Prosjektleiar er sekretær for styringsgruppa Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og Solund kommune har observatørstatus Øystein Høyvik Trond Ueland, Per Arne Tveit og Øystein Høyvik. Rådmennene i deltakande kommunar HTV Utdanningsforbundet (Unio), Stian Jacobsen HTV Fagforbundet (LO), Wenche Kvalvik HTV Fagforbundet (LO), Elin Enebakk Sekretær HAFS regionråd, Per Arne Tveit Sekretær SiS regionråd, Trond Ueland Prosjektleiar Øystein Høyvik, leiar og sekretær for prosjektgruppa Solund kommune har observatørstatus Vert etablert etter behov Formannskapa Tillitsvalde i den enkelte kommune Innbyggarane

20 Framdriftsplan Val av eksterne konsulentar Utgreiing knytt til administrativ og politisk styring ferdig Andre utgreiingar ferdige Felles formannskapsmøte Framlegg til intensjonsavtar utarbeidd Vedtak i den enkelte kommune om vidare deltaking Okt 2015 Felles formannskapsmøte Vedtak om korleis gjennomføre innbyggarhøyring

21 Alternativ 3 HAFS

22 Organisering av arbeidet Oppdragsgjevar Prosjekteigar Prosjektansvarleg Styringsgruppe Prosjektleiar Prosjektgruppe Referansegrupper Kommunestyra i HAFS Formannskapa i HAFS (felles formannskapsmøte) Leiar i regionrådet HAFS regionråd Kjenner til kommunar (toppleiarerfaring), økonomi, kjennskap til endringsleiing, prosjekt- og prosessleiing. Rådmannsgruppa i HAFS + 2 tillitsvalde Undergrupper Vurdering av tenesteområda: Styring og lokalisering Arbeidsrettslige tilhøve, deltakar i endringsarbeidet Folkemøte,

23 Framdriftsplan Som Sunnfjordalternativet

24 Kva skal utgreiast - 1 Kan ein storkommune: Vere motvekt mot utflytting av arbeidsplassar, svak vekst og sentralisering (demografisk analyse på krets, kommune og storkommunenivå) Sikre god kvardagsorgansiering (bu og arbeide desentralisert) og felles identitet Eventuell vinst (kvalitet og økonomi).

25 Kva skal utgreiast - 2 Styringsordninga i den nye kommunen: Politisk (m.a. sikre best mulig valdeltaking og lokalpolitisk engasjement) Kommunedelutval (medrekna delegering) Avstand og demokrati Administrativt (også lokalisering av den administrative leiinga og fagmiljøa) Ny tenestestruktur eller tenester som no? Samarbeid over kommunegrensa (interkommunalt samarbeid) Medråderetten

26 Kva skal utgreiast - 3 Analyse/kartlegging i høve nytt inntektssystem av alternative befolkningsscenario av eigenkapitalsituasjonen ved overgang til ny kommune

27

28 Folketal

29

30 Sysselsetting

31 Arbeidspendling

32 Driftsresultat og lånegjeld 2013

33 Intensjonsavtalar innan Politiske styringsordninga: Mål og prinsipp Lokalisering av kommunesenteret Kommunenamn Administrative styringsordninga med: Mål og prinsipp Kva funksjonar skal kommunesenteret (rådhuset) innehalde Prinsipp for organisering av den nye kommunen med lokalisering av ulike funksjonar/tenester Ordningar for tilsette.

34 Utgreiingane og intensjonsavtaler fordelar og ulemper med: å halde fram som eigen kommune HAFS-alternativet Sunnfjordalternativet..må danne grunnlaget for den endelege avgjerda.

35 Spørsmål

36 Følg oss på: Velkommen til nytt møte i mai/juni!

37 Tillegg: Økonomi Eingongsstøtte Tal kommunar/innb. I samanslåinga Over kommunar 20 mill 25 mill 30 mill 35 mill 3 kommunar 30 mill 35 mill 40 mill 45 mill 4 kommunar 45 mill 45 mill 50 mill 55 mill 5 kommunar 50 mill 55 mill 60 mill 65 mill Reformstøtte Tal innb. I samanslåinga Mill kr Over

38 Inndelingstilskotet Beheld inndelingstilskotet i 20 år. Dei 5 siste åra er ein nedtrappingsperiode. Inndelingstilskotet inneheld: Basistilskotet Småkommunetilskotet Distriktstilskot Sør-Noreg og eventuelt Nord-Noreg og Namdaltilskotet

39 Regjeringens mål for en ny kommunereform: 1) Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse vil legge til rette for gode og likeverdige tjenester over hele landet. Større fagmiljø vil gi mer stabile arbeidsmiljø, bredde i kompetansen og en bredere tiltaksportefølje, særlig i små og spesialiserte tjenester. 2) Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Kommunesektoren skal bli bedre i stand til å løse nasjonale utfordringer. Reformen skal bedre forutsetningene for en styrket og samordnet lokal og regional utvikling i alle deler av landet både når det gjelder arealbruk, samfunnssikkerhet- og beredskap, transport, næring, miljø og klima, og også den sosiale utviklingen i kommunen. Det er ønskelig at kommunegrensene i større grad tilpasses naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner. 3) Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Større kommuner vil ha større ressursgrunnlag og kan også ha en mer variert befolknings- og næringssammensetning. Det gjør kommunene mer robuste overfor uforutsette hendelser og utviklingstrekk. Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner vil legge til rette for en mer effektiv ressursbruk innenfor begrensede økonomiske rammer. 4) Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Større og mer robuste kommuner kan få flere oppgaver. Dette vil gi økt makt og myndighet til kommunene, og dermed økt lokalt selvstyre. Større kommuner vil også redusere behovet for interkommunale løsninger. Færre og større kommuner som gjennomfører en velferdspolitikk i henhold til nasjonale mål, vil redusere behovet for statlig detaljstyring. Kommunene vil slik få større frihet til å prioritere og tilpasse velferdstilbudet til innbyggernes behov.

40 Tvang Geir Pollestad (SP) Da Stortinget behandlet meldingsdelen i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S ( )) var flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, «( )opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser." Dette flertallet sa videre at "dersom kommuner etter en helhetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres. Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn".