KOMMUNEREFORM -makt til å meistre? Ålesund Turid Hanken

Transkript

1 KOMMUNEREFORM -makt til å meistre? Ålesund Turid Hanken

2 AGENDA Oppdraget kommunereform mål, prosess, rammer Kvifor kommunereform på dagsorden Kvar står arbeidet, og kvar går diskusjonane med eksempel frå Sunnmøre 2

3 Gode likeverdige tenester til innbyggarane Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Regjeringa sitt mål med KOMMUNE- REFORMA Heilskapleg og samordna samfunnsutvikling Styrke lokaldemokratiet og gi større kommunar fleire oppgåver 3

4 POLITISK PLATTFORM MELLOM H OG FRP Sundvollen 7. oktober 2013 «Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomføre en kommunereform. Større og mer robuste kommuner kan få større oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Fylkesmannens mulighet til å overprøve lokale folkevalgte forsamlinger må begrenses». «Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunen, fylkesmannen og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til med robuste kommuner. Større frihet til å finne lokalt tilpassede løsninger vil øke kvaliteten på velferdstjenestene». «Regjeringen vil endre inntektssystemet slik at kommunene får beholde en større del av verdiskapingen der hvor verdiene skapes» 4

5 Stortingsfleirtal juni 2014: ROBUSTE KOMMUNER FOR FRAMTIDA «Stortinget har gitt tilslutning til å gjennomføre en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Dette er nødvendig for å møte morgendagens utfordringer og stadig økte forventninger fra innbyggerne.» (KMD, juni 2014) 5

6 FORVENTNINGSBREV FRA FYLKESMANNEN I MR 2014 Alle kommunar har utgreiingsplikt Alle kommunar må gå gjennom ein prosess i eigen kommune og diskutere og vurdere alternative samanslåingar I forarbeidet er det oppfordra til å samkøyre delar av prosessen med kommunar det kan vere aktuelt å slå seg saman med Utgreiingsarbeidet i Møre og Romsdal har tatt utg pkt i bestillinga frå FM

7 NASJONAL FRAMDRIFTSPLAN 7

8 ØKONOMISK STØNAD Alternativ 3 Haram og Sandøy ENGANGSSTØTTE kr Med en omfattende kommunereform vil departementet gjøre dekningen av engangskostnader ved en sammenslåing mer forutsigbar for kommunene, og unngå mange og tidkrevende søknadsprosesser. Departementet legger opp til at alle kommuner som slår seg sammen i reformperioden får dekket engangskostnader ved sammenslåingen etter en standardisert modell. Tallene er hentet fra kommuneproposisjonen REFORMSTØTTE kr Kommuner som fatter nasjonale vedtak om sammenslåing i reformperioden vil kunne få reformstøtte fra staten. Utbetalingen blir gitt uten ytterligere søknad fra kommunene, og utbetales på tidspunktet for sammenslåingen. Reformstøtten vil bli tildelt etter en standardisert modell. 8

9 KVIFOR REFORMBEHOV? Auka folketalsvekst og sentralisering sidan 1960 talet Samfunnet endrar seg Globalisert næringsliv kompetanseintensiv arbeidsmarknad Mobilitet i befolkninga og ny transport- og digital infrastruktur flyttar og utvisker grenser for tenester og samhandling Pendling utvida bu- og arbeidsmarknadsregionar / kvardagsregionar Vekstkommunar utbyggingsbehov, press på areal og økonomi Kommunane som velferdsprodusent sentrale oppgåver, tilført nye og behov for ny og spesialisert kompetanse I 2040 : talet på eldre > 67 år er dobla kampen om arbeidskrafta aukar, behov for effektiviseringsgrep Behov for heilskapleg og samordna samfunnsutvikling og planlegging (eks areal- og transport) Aukande behov for interkommunalt samarbeid og alternativ til ordinær folkevald styring på sentrale velferdsområder Større kommunar - styrka lokaldemokrati mindre statleg styring ( dersom kommunen i framtida har god nok kompetanse) 9

10 UTVIKLING I ANTAL OPPGÅVER TIL KOMMUNANE 10

11 UTVIKLING I ANTAL KOMMUNAR I NORGE: 1957 : 744 kommunar 1966 : 454 «1997 : 435 «2014 : 428 «11

12 AUKA BEFOLKNINGSVEKST OG PENDLING I BYREGIONEN ÅLESUND Ålesund høgst innpendling i M&R, med personer. Av byregionen si arbeidsstyrke på arbeider 88% innanfor regionen!

13 DEMOGRAFISKE PROGNOSAR - Fordelinga mellom den yrkesaktive delen av befolkninga (20-66 år) og tal på pensjonistar (over 67 år) 13

14 VEGSAMBAND 14

15 UTGREIINGAR EKSPERTUTVALET OPPGÅVEMELDINGA 15

16 Ekspertutvalgets kriterier for god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet 16

17 Utvalget har valt ut 10 oppgåver som eksempel på mulege oppgåver Tenesteprodusent/myndigheitsutøver Psykisk helsevern Tverrfaglig spesialisert rusbehandling Habilitering og rehabilitering Hjelpemiddel Barnevern (frå stat) Arbeidsmarkedstiltak Vidaregående opplæring Samfunnsutviklar Kollektivtransport Fylkesvegar Virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling 17

18 HAR GENERALISTKOMMUNEN EI FRAMTID? Mindre enn 3000 innbyggjarar k - 5,5% av befolkninga innbyggjarar k - 17,3% av befolkninga Meir enn innbyggjarar k - 77,2% av befolkninga 18

19 FELLES KOMMUNEUTREDNING PÅ NORDMØRE Kommunene på Nordmøre har bestilt en utredning av mulige alternativer for fremtidige kommuner. Det er Telemarksforskning som gjør arbeidet, og sluttrapporten skal være ferdig i begynnelsen av november Totalt 15 alternativer utredes. Noen av dem inkluderer også nabokommuner mot Romsdal eller Sør-Trøndelag. 19

20 UTGREIINGAR I ROMSDAL Romsdal Regionråd samarbeider om en felles utredning i kommunereformarbeidet. Telemarksforskning gjennomfører i samarbeid med NIVI analyse en utredning ut fra de 4 kriteriene som Regjeringen ha lagt som premisser i reformarbeidet: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner Gode og likeverdige tjenester Styrket lokaldemokrati 20

21 Døme på større utgreiingsalternativ på Sunnmøre: 13 kommunar REGIONKOMMUNE- ALTERNATIVET 6(7) kommunar LANDKOMMUNE- ALTERNATIVET 2 x kommunar Mange alternativ vurderast Indre Storfjord-alternativet Ørsta-Volda Ytre Søre-Sunnmøre 21

22 OPPSUMMERT Det finst mykje tilgjengeleg kunnskap, analysar og materiale å bygge på. Korleis sette det vi veit inn i ein samanheng der vi kan anvende kunnskapen, lære av den og gjere nytte av den som grunnlag for beslutningsprosessen? Kommunane må ta diskusjonen om kva ein vil søke å oppnå med ei eventuell kommunesamanslåing som utgangspunkt for å velge alternativ

23 LITT OM REGIONKOMMUNE SUNNMØRE PROSESSEN 23

24 KOMMUNEREFORM -regionkommune Sunnmøre Dette alternativet sitt mål er å gjennomføre ei reell kommunereform i regionen som gir meirverdi til samfunnet, ikkje berre ei samanslåing av eksisterande kommunar til ei større. Dvs det skal utgreiast om det kan skapast ei heilt ny kommune med nye og framtidsretta politiske og administrative styringsprinsipp, system og organisasjonsformer som er egna for nye utfordringar i framtida 24

25 PROSESSEN 25

26 Visjon: - Regionkommune Sunnmøre - nasjonal slagkraft, regional attraktivitet og lokal identitet. Gjennom samarbeid, tillit, utvikling, kompetanse og innovasjon. 26

27 STYRINGSGRUPPA ANBEFALER AT VIDARE FORHANDLINGAR ER BASERT PÅ FØLGJANDE PRINSIPP: - grunnleggjande tru på at vi kan verte betre saman enn kvar for oss - likeverd og tillit mellom partane - ivareta det som fungerer, og tenke nytt for framtida - overordna linjer og premissar for ny kommune - skape ein ny kommune basert på filosofien Fastheit i kjernen, fridom i periferien, kjærleik til alt! (fritt etter Augustin) - Den nye kommunen skal etablerast og utviklast i samarbeid med tilsette i samsvar med lov og avtaleverk. 27

28 Samfunnsutvikling Regionkommune Sunnmøre skal sikre samordna planlegging for alle utviklingsområde, godt forankra hjå alle interessentar med stor lojalitet til regionen. Regionkommune Sunnmøre skal vere i stand til å posisjonere Ålesund som by og regionen som attraktiv kvardagsregion for dagens og framtidas innbyggjarar. Regionkommune Sunnmøre skal vere ein aktiv medspelar til næringsliv og FoU-miljø og bygge opp under ein sterk verdiskapingsregion. Det er utvikla eit sett av forhandlingspunkt 28

29 Tenesteyting og myndeutøving Regionkommune Sunnmøre skal sørgje for gode basistenester der folk bur gjennom god organisering, og der heile regionen vert tatt i bruk. Spesialiserte tenester skal samlast der kompleksitet og faglegheit krev dette. 29

30 Aktuelle forhandlingspunkt - Tenesteyting og myndeutøving Definisjon og lokalisering av basistenester. Definisjon og lokalisering av spesialiserte tenester. Val av administrativ organisasjonsmodell. Lokalisering av administrative arbeidsplassar. Kompetansebehov og kompetanseutvikling. 30

31 Demokratisk styring Regionkommune Sunnmøre skal ha ein organisasjonsmodell, politisk og administrativt, som fremmer levande lokaldemokrati, evne til omstilling og innovasjon Aktuelle forhandlingspunkt: Val av formannskapsmodell eller parlamentarisme. Modell for å sikre eit levande demokrati. Talet på politikarar, utvalsstruktur, delegasjon og myndestruktur. Lokalisering av kommunedelutval og/eller ordningar for nærdemokrati. Klargjering av kommunedelsutvala sine oppgåver og mynde. 31

32 Økonomiske føresetnader Regionkommune Sunnmøre skal sikre økonomisk berekraft med rasjonell drift og muligheiter for framtidige gevinstar ved effektiv drift. Tenestestrukturen skal designast slik at mulege effektiviseringsvinstar og stordriftsfordelar kan takast ut og bidra til vidare utvikling av tenestene. Utvikla eit sett av forhandlingspunkt 32

33 Skisse Regionkommune Sunnmøre ( inntil13 kommunar)- døme basert på formannskapsmodell (og KL 12) Samarbeidsorgan /nettverk /partnerskap, samhandling knytt til heilskap (td FoU, næringsliv, helseforetak, Fylkeskomm, statlege inst osv (Region)Kommunestyre/ formannskap og adminstrasjon Ansvar: Overordna og heilskapleg politisk og administrativ leiing Kommunedelsstyre og administrasjon med begrensa sjølvråderett etter delegasjon Inntil 13? Kommunedelsstyre 2 Kommunedelsstyre N? Kommunedelsansvar for «basistenester» m.m Medverknadsarenaer/ organ/ kanalar knytt til kommunedel, lokale samarbeidsorgan knytt til lokale interesser og aktivitetar osv 33

34 Tidsperspektiv i kommunereforma kva skal skje framover? Prosessvedtak i kommunestyra Vedtak i kommunestyra om kommunesamanslåing Ny kommune frå 1. januar 2020 Utredningsfase Etablere den nye kommunen Det gamle kommunestyre kjem med tilråding til nytt kommunestyre Mellomfase mellom lokalt vedtak og kongeleg resolusjon Etablere ny kommune Oppretting av fellesnemnd Fulle partsrettar Kommunestyreval 2015 Stortingsval 2017 Kommunestyreval

35 KVA ER UTFORDRINGA? Kommunane må ta diskusjonen om kva ein vil søke å oppnå med ei eventuell kommunesamanslåing som utgangspunkt for å velge alternativ for forhandlingar Sjå framover mot det ukjente. Tenke nytt og skapande ikkje berre «legge saman» kommunar Er større nødvendigvis betre? Kva skal til for å oppnå begge delar? 35

36 KAN OPPDRAGET UTSETTAST? Det handlar om å ruste seg for framtida og vere i stand til å meistre oppgåvene kommunane står over for som berebjelken i det norske velferdssamfunnet. Kan vi makte det utan å endre dei organisatoriske strukturane på sikt? Kva er i så fall alternativa? 36

37 Takk for meg! 37