Osterøy -Kommunestruktur. Presentasjon til folkemøte 25 april 2016 v/ Sondre Groven og Per Kallager

Transkript

1 Osterøy -Kommunestruktur Presentasjon til folkemøte 25 april 2016 v/ Sondre Groven og Per Kallager 1

2 Om kommunereforma Kommunereforma skal legge til rette for at fleire kommunar slår seg saman. Færre og større kommunar skal gi betre kapasitet til å ivareta og vidareutvikle lovpålagde oppgåver, gi betre mogelegheiter til å utvikle berekraftige og gode lokalsamfunn, og ivareta viktige friviljuge oppgåver. Som eit generelt prinsipp skal reforma legge grunnlaget for at alle kommunar kan løyse sine lovpålagde oppgåver sjølve. Kommunane har fått eit utredningsansvar når det gjeld framtidig kommunestruktur. 2

3 Overordna mål med reforma Gode og likeverdige tenester til innbyggarane Einskapleg og samordna samfunnsutvikling Berekraftige og økonomisk robuste kommunar Styrka lokaldemokrati «Regjeringen ønsker sterke og robuste kommuner, som kan få flere oppgaver og mer ansvar.» Statsråd Jan Tore Sanner

4 Regjeringa sitt ekspertutval Samfunnsmessige omsyn Kriterier Samfunnsmessige omsyn Kriterier TENESTEYTING SAMFUNNSUTVIKLING Kvalitet i tenestene Effektiv bruk av samfunnet sine ressursar Likeverdigheit Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Effektiv tenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valfridom Einskapleg ivaretaking av areal-og transportinteresser tilpassa klima-og miljøomsyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Statleg rammestyring MYNDIGHEITSUTØVING DEMOKRATISK ARENA Rettssikkerheit Tilstrekkeleg kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkeleg distanse Meiningsfulle oppgåver og rammestyring Lokal politisk styring Levande lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena Høy politisk deltaking Lokal politisk styring Lokal identitet Brei oppgåveportefølje Statleg rammestyring Ekspertutvalets kriterier for god kommunestruktur 4

5 Om prosjektet (1) Arbeidet er meint å være eit faktagrunnlag for Osterøy kommune sitt vegvalg for framtidig kommunestruktur To alternernativ vart vurdert: Osterøy som fortsatt eigen kommune Ei samanslåing med Bergen kommune Føremålet med utgreiingsarbeidet har primært vore å vurdere korleis dei ulike samanslåingsalternativa står seg mot måla med kommunereforma, og ekspertutvalet sine kriterier for god og robust kommunestruktur. Kriteria er knytt til dei fire rollene som kommunane har som tenesteytar, myndigheitsutøvar, samfunnsutviklar og demokratiforvaltar. Vi har i hovudsak disponert innhaldet i rapporten slik at det er eitt kapittel for kvart av måla for reforma og at det til kvart av desse kapitla vert gjeve ei vurdering av korleis samanslåingsalternativet står seg mot tilhøyrande roller og kriterium. I tillegg har Osterøy kommune bedt om ei utgreiing om framtidsscenario. Dette arbeidet vil ligge føre som ei eiga rapport ila mai 5

6 Metode og gjennomføring Utgreiinga omfattar ulike problemstillingar som krev ulike data og ulike metodiske innfallsvinklar. Statistiske data, KOSTRA-data for å beskrive sentrale utviklingstrekk i kommunane Spørjeundersøking retta mot administrative leiarar, tillitsvalde og politikarar. Svarprosent = 65% Erfaringar frå tidligare kartleggingar, utgreiingar og evalueringar knytt til kommunestruktur 6

7 Samfunnsutvikling

8 Osterøy Osterøy (4M)

9 Osterøy + Bergen Osterøy + Bergen (4M )

10 Forventa utvikling aldersgrupper - Osterøy 7000 Folketalsutvikling fordelt på ulike aldersgrupper (4M ) år 6-15 år år 67 år eller eldre 10

11 Pendling Innpendling Utpendling Andre 2,6 Andre 5,1 Os (Hord.) 0,5 Oslo kommune 0,9 Meland Vaksdal Askøy Lindås 0,6 0,6 0,6 1,0 Vaksdal Sokkelen sør for 62 N Lindås 1,0 1,6 1,8 Bergen 10,2 Bergen 34,2 Osterøy 84,0 Osterøy 55,4 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 11

12 Samfunnsutvikling Kommunegrensene er ikke til hinder for helhetlig og samordnet samfunnsutvikling i regionen Kommunen har tid og kapasitet til å drive med samfunnsutviklingsarbeid Kommunen har kompetanse til å drive med samfunnsutviklingsarbeid Kommunen er en aktiv bidragsyter i samfunnsutviklingen i kommunen 4,3 3,7 4,5 4,

13 Økonomi 13

14 Økonomiske rammevilkår Korrigerte frie inntekter er en indikator som gir uttrykk for kommunens reelle inntektsnivå Korrigerte frie inntekter ekskl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. Korrigerte frie inntekter inkl. e-skatt og konsesjonskraftinnt. Osterøy Radøy Bergen Hordaland Landet Tabellen viser korrigerte frie inntekter for Osterøy, ein kommune i same KOSTRA-gruppe som Osterøy, samt Bergen Nivået (i prosent av landsgjennomsnittet) er vist både med og utan eigedomsskatt og konsesjonskraftinntekter. -Osterøy har et nivå på utgiftskorrigerte frie inntekter som ligger 3 prosent under landsgjennomsnittet. - Kommunen kan slik sett defineres å være en middelinntektskommune -I KOSTRA er Osterøy plassert i kommunegruppe 10, dvs. mellomstore kommunar med middels bundne kostnader pr. innbyggjar og lave frie disponible inntekter. -De økonomiske rammebetingelsene vil naturligvis være styrende for det tjenestetilbudet kommunen kan tilby sine innbyggere

15 Oppsummering økonomi I mill. kr I % av brutto driftsinntekter 2015 Effekt nytt inntektssystem (grenseverdi 25,4 km, årleg) 11,4 0,06 % Økonomiske virkemidler (eingongssstøtte) 65,0 0,32 % Effekt frie inntekter år 1-15 (årleg) 7,9 0,04 % Effekt frie inntekter etter år 20 (årleg) -5,2-0,03 % Effektiviseringsgevinst administrasjon (årleg) 12,6 0,06 % Sum år 1 etter sammenslåing 85,6 0,43 % Sum år 2-15 etter sammenslåing (årleg) 20,6 0,10 % Sum etter år 20 etter sammenslåing (årleg) 7,4 0,04 % Illustrasjonsberekningane viser eineffekt av nytt inntektssystem for deito kommunnesamla på ca. 11,4 mill. kr. For Osterøy kommune er det berekna eineffekt på -4,6 mill. kr, medandet for Bergen kommune er berekna eineffekt på 16,1 mill. kr (dvs. ved bruk av den øvre grenseverdien for strukturkriteriet). Sjølve omlegginga av inntektssystemet vil veresamanslåingsnøytral(dvs. at endring per kommune òg vil gjelda for samanslåingsalternativet). Tabellen over viser at samanslåingsalternativet vil gjeeineffekt år 1 etter samanslåingpå 85,6 mill. kr (65,0+7,9+12,6). For år 2-15 etter samanslåingvil den årlegeeffekten dermed utgjere20,6 mill. kr (7,9+12,6). Etter 20 år, dvs. etter perioden for inndelingstilskotet, vil samanslåingsalternativet gjeeinårlegeffekt på 7,4 mill. kr (-5,2+12,6). Det er her tekehøgd for at inndelingstilskotet er berekna til 13,2 mill. kr. I tillegg vil det veremoglegå realisera effektiviseringsgevinster innanfor tenesteproduksjon

16 Illustrasjon av effekt på frie inntekter Sum rammetilskudd etter sammenslåing 2017-nivå selvstendige kommuner 2016-nivå selvstendige kommuner Fullt basistillegg ,4 mill. kr + 7,9 mill. kr per år - -5,2 mill kr per år - 13,2 mill

17 Nytt inntektssystem for kommunene (høringsnotatet) Ny kostnadsnøkkel Forslag til endringer i alle delkostnadsnøklene Gradert basistillegg, basert på et strukturkriterium som introduseres Kommuner som frivillig er små, vil ikke lengre motta full kompensasjon for smådriftsulemper gjennom utgiftsutjevningen Gjelder for smådriftsulemper på kommunenivå Smådriftsulemper på tjenestenivå vil fortsatt kompenseres fullt ut Ny innretning av distriktspolitiske tilskudd Forenkling av tilskuddsstrukturen; ett distriktstilskudd for Sør-Norge og ett for Nord-Norge og Namdalen, og der småkommunetillegget vil være en del av det (for aktuelle kommuner) Ikke aktuelt for Osterøy/Bergen Merk elles at inntektsgarantiordninga (INGAR) og eventuelle andre tapskompensasjonsordningar òg vil dempa eventuelle negative utslag for den enkelte kommune.

18 Avtale om nytt inntektssystem for kommunene mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre Effekten av basistilskuddet (strukturkriteriet) modereres - I utgangspunktet vil omfordelingseffekten som følge av strukturkriteriet halveres sammenlignet med modellen som ble skissert i høringsnotatet (grenseverdi 25,4 km). - Kommuner som vedtar å slå seg sammen med andre i reformperioden skal få videreført basistilskuddet på 2016-nivå gjennom en overgangsordning frem til de mottar inndelingstilskudd som en del av en ny kommune. Mindre justeringer i kostnadsnøkkelen - PU kriteriet dagens vekt videreføres Oppdaterte satser for regionaltilskudd Oppdatert kostnadsnøkkel Strukturkriteriet (halvert effekt) Samlet fordelingsvirkning Bergen Osterøy Sum Andre ting å merke seg: -Storbytilskuddet videreføres. Det skal utredes en modell der storbytilskuddet tildeles etter flere kriterier enn antall innbyggere, og der tilskuddet gis dels som en andel pr kommune, og en andel pr innbygger. I den forbindelse skal det særlig vurderes hvordan tilskuddet kan styrke storbyer som særlig rammes oljeprisfall og omstilling av økonomien, herunder Stavanger og Bergen.

19 Mogelege effektiviseringsgevinstar ved samanslåing Innbyggarar( ) Netto driftsutgifter kr pr innb. Netto driftsutgifter 1000 kr Osterøy Bergen Sum Landsgjennomsnittet K-gr Gevinst/Innsparing (sammenslåingsalternativet) ved nivå tilsvarande Bergen Gevinst/Innsparing (Osterøy) ved nivå tilsvarande K-gr Landsgjennomsnittet For Osterøy kommune isolert sett er det berekna eit effektiviseringspotensial på mellom 6 og 7 mill. kr i forhold til nivået for samanliknbare kommunar og landsgjennomsnittet. Effektiviserings-potensialet i forhold til «Bergen-nivå» vil og for Osterøy aleine vere om lag 12,6 mill. kr. Eit effektiviseringspotensiale på rundt 6 mill. kr utgjer om lag 1 prosent av dagens brutto driftsinntekter for Osterøy kommune.

20 Mogelege effektiviseringsgevinstar innan tenesteområda Osterøy Bergen K-gr. 10 Heile landet Barnehage (1-5 år) Grunnskole (6-15 år) Barnevern (0-17 år) Sosialtjeneste (20-66 år) Pleie og omsorg (67 år +) Kommunehelse Brann/ulykkesvern Fysisk planlegging Samferdsel Kirke Kultur Samla sett har Osterøy i dag generelt låge utgifter på dei fleste tenesteområde i forhold til både Bergen, samanliknbare kommunar og landsgjennomsnittet. Bergen har generelt noko høgare utgifter enn landsgjennomsnittet.

21 Folketalsutviklinga og endringar i demografien Folketalsutviklinga og endringar i demografien er viktig for den økonomiske situasjonen i kommunen. Osterøy har generelt ein høg del eldre, medan Bergen har ein noko yngre befolkning. Eldre over 67 år utgjorde for Osterøy og Bergen høvesvis 15,1 prosent og 13,0 prosent i Tilsvarande del for fylket og landet var høvesvis 13,6 prosent og 14,3 prosent. Samla sett er kommunane vurdert å få meirutgifter på omlag 4,7 mrd. kr som følgje av den demografiske utviklinga fram til 2040 (tilsvarande 23,6 prosent av dagens brutto driftsinntekter). Osterøy er vurdert å få meirutgifter på om lag 236 mill. kr (tilsvarande 40,6 prosent av dagens brutto driftsutgifter), medan Bergen er vurdert å få auka utgifter på ca. 4,5 mrd. kr (tilsvarande 23,1 prosent av dagens brutto driftsinntekter). Meir- og mindreutgiftene vil synast gjennom endra rammetilskot, og vil slik sett gje ein indikasjon på kva for økonomiske rammeføresetnader ein kommune vil ha for å handtere befolkningsvekst og meirkostnader knytt til dette. Å ta ned tenestetilbodet innan oppvekst til fordel for eldreomsorg, kan vera ei krevjande øving for kommunane. Tenestebehovet knytt til barnehage og grunnskule, for dei to kommunane, vil endrast relativt lite fram til Når det gjeld tenestebehovet knytt til pleie og omsorg, vil behovet generelt endrast lite fram til 2020, medan det vil auka kraftig i perioden fram til For kommunane samla er det anslått at behovet for pleie- og omsorgsårsverk vil auke med ca. 17 (per 1000 innbyggarar i yrkesaktiv alder) i perioden frå 2020 til Dette må sjåast i ljos av eldrebølga etter 2020, som vil gjelde for alle kommunane i landet.

22 Utfordringar Eigedomsskatt Utbreiing (heile eller delar av kommunen, verk og bruk eller alle eigedomar) Takstgrunnlag Nivå Fordeling av inntekter Eigenbetaling og avgifter SFO Vatn og avlaup Avfall Realisering av mogelege gevinstar Reduksjon av talet på tilsette Lønsnivå 22

23 Tenester 23

24 Tenester Regjeringen ønsker å overføre flere statlige og regionale oppgaver til kommunene. Vår kommune er godt rustet til å håndtere nye oppgaver Kommunen har ikke utfordringer når Det gjelder å håndtere stadig økende krav til de kommunale tjenestene 2,7 3,0 Det er tilstrekkelig distanse mellom saksbehandler og innbyggere, noe som sikrer likebehandling i tjenesteytingen Små og sårbare fagmiljøer er en utfordring 4,0 4,1 Det er ingen utfordringer når Det gjelder å rekruttere kompetent arbeidskraft 3,6 Den økonomiske situasjonen i kommunen gjør det vanskelig å oppnå ønsket kvalitet på tjenestene Kvaliteten på tjenestetilbudet er svært bra 4,2 4,

25 Samanslåing eller 0-alternativ Osterøy + Bergen Tilstrekkeleg folketalsgrunnlag Tilstrekkelegkapasitet og kompetanse Valfridomeni kommunen er relativt høg, med barnehagarog skular, og fleiretilbydrarav helsetenester Osterøy alene Under den anbefalte grensa til ekspertutvalet Det etterlysastmeirkompetanse, men leveres gode tjenester. Små og sårbare fagmiljø En del interkommunale samarbeid utfordringarmed å handtere dessesjølve. Nærleik til tenestene 25

26 Framtidige årsverk Tabellen gir ein indikasjon behovet for årsverk i yrkesaktiv alder (20 66 år) per 1000 innbyggar innafor barnehage, grunnskule og pleie og omsorg. I berekningane er det teke utgangspunkt i same dekningsgrad og standard på tenestene som i Auke på 15 årsverk i pleie og omsorg Om lag 2 på grunnskule og barnehage Osterøy Barnehage 21 25,2 23,1 Grunnskule 21 19,7 23,6 Pleie og omsorg 53,8 52,9 69,2 26

27 Eldrebølgen Økt trykk på pleie og omsorg Stort behov frå 2020 Eldre som i størst grad nyttar seg av desse tenestene Fleire eldre Lengjer forventa levealder Årsverk kontra rekruttering Årsverk kontra kompetanse 27

28 Interkommunalt samarbeid Flere og større oppgaver som staten sannsynligvis vil overføre til kommunene, løses best gjennom (nye og utvidede) interkommunale samarbeid Dagens interkommunale samarbeid er uproblematisk i forhold til demokratisk styring, koordinering, oppfølging og kontroll Det går en grense for hvor omfattende det interkommunale samarbeidet kan være før en kommunesammenslåing blir mer fordelaktig 3,6 3,7 4,0 Dagens interkommunale samarbeid er så omfattende at samarbeidsulempene begynner å bli større enn fordelene 2,8 Økt interkommunalt samarbeid er langt å foretrekke framfor kommunesammenslåing 3,

29 Fordeler og ulemper med interkommunalt samarbeid Økt kvalitet og tenestetilbod Tenester kommunen ikkje har råd til vert gjennomført Avstand Mangel på kontroll/styring Kutt i tenester 29

30 Lokaldemokrati 30

31 Lokaldemokrati 6 5 4,7 4 4,0 4,1 3, Lokaldemokratiet i min kommune fungerer godt Det er lite politisk handlingsrom i min kommune Kommuneadministrasjonen i min kommune har kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte Det er sjelden saker knyttet til habilitet til vurdering i min kommune 31

32 Kommunestruktur og demokrati Små kommuner gjev større moglegheiter for deltaking i folkevalde verv og utvikling av politisk engasjement Store kommunar har større handlingsrom, større fagmiljø og større slagkraft. Valdeltaking er usikkert 32

33 Samanslåing eller 0-alternativ Osterøy + Bergen God valdeltaking Osterøy alene God valdeltaking Fleire kommunestyrerepresentantar Fleire kommunestyrerepresentantar Godt rusta for nye oppgåver Identitet Handlingsrommet i eit parlamentarisk system (posisjon og opposisjon) Nye oppgåver kan verta vanskeleg Identitet Lite politisk handlingsrom 33

34 Parlamentarisme Proporsjonele valg vs Flertallsvalg Bemanningen av det utøvede organet - Sete i kommunestyret kontra ikke måtte være politiker. - Ikke sitte begge organene. - Proporsjonel vs flertall Mistillitsforslag Styringen av administrasjonen - Rådmann vs byrådet Ordførers rolle - Leder av formannskapet 34

35 Takk for merksemda! 35