Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014
Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere kommuner Struktur og oppgaver 2
Dagens situasjon 428 generalistkommuner Norske kommuner ansvar for langt flere oppgaver enn mellom- og søreuropeiske kommuner Over halvparten av kommunene har under 5000 innbyggere 3
1964: Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene. 1969-2014: Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunnskole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. 4
Vi blir flere, vi blir eldre, vi flytter Prosentvis endring i befolkningen 1985-2013 5
Utfordringene Dagens grenser hindrer gode løsninger Større ansvar, flere oppgaver Kapasitet og kompetanse Lokaldemokrati under press: - interkommunalt samarbeid - sterk statlig detaljstyring Utfordringer for både store og små kommuner 6
Kommunereform- mål Gode og likeverdig tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati 7
Ekspertutvalget o Første delrapport: Foreslå kriterier for inndeling gitt dagens oppgaver o Sluttrapport: Vurdere kriterier for å ivareta nye oppgaver 8
Kriterier Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Tilstrekkelig distanse Effektiv tjenesteproduksjon Økonomisk soliditet Valgfrihet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Høy politisk deltakelse Lokal politisk styring Lokal identitet Kriterier rettet mot staten: Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring 9
Anbefalinger 1. 15 000-20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning 2. Struktur som nærmer seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder 3. Staten bør redusere detaljstyringen, utvikle ordninger for politisk deltakelse for å sikre gode demokratiske arenaer 10
Regjeringens vurdering Solid faglig grunnlag Godt utgangspunkt for lokale/regionale prosesser og nasjonal vurdering av struktur Ikke naturlig å stille krav til innbyggertall 11
12
Organisering og verktøy Regionale prosesser 2014-2016 Fylkesmannen ansvarlig for igangsetting Tilskudd til en prosessveileder hos hvert fylkesmannsembete Ønske om samarbeid FM og KS regionalt Standardiserte faktaoppsett erstatter tradisjonelle utredninger Spørreundersøkelser 13
Økonomiske virkemidler i reformperioden Dagens virkemidler videreføres med en litt annen innretning enn i dag: Dekning av engangskostnader Reformstøtte Inndelingstilskudd I tillegg: helhetlig gjennomgang av inntektssystemet ses i sammenheng med reformen 14
Dekning av engangskostnader Standardisert modell uten søknad Differensiert på antall kommuner og antall innbyggere: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20-49 999 innbyggere 50-99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill. 15
Reformstøtte Tidligere: støtte til infrastrukturtiltak Nå: reformstøtte, benyttes fritt Standardisert modell, ingen søknad Kommuner med mer enn 10 000 innbyggere Utbetales på tidspunktet for sammenslåingen Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-10 000 innbyggere 0 10-14 999 innbyggere 5 mill. 15 000-29 999 innbyggere 20 mill. 30 000-49 999 innbyggere 25 mill. Over 50 000 innbyggere 30 mill. 16
Inndelingstilskuddet Videreføres som i dag i reformperioden (nasjonale vedtak før 1.1.2018) Kompensasjon for bortfall av: Basistilskudd (12,3 mill. i 2014) Netto nedgang regionalpolitiske tilskudd Beholder tilskuddet i 15 år + nedtrapping over 5 år Etter reformperioden: Ordningen strammes inn, omfang og innretning vurderes 17
Eksempel Komm. A: 14 000 innb. Komm. B: 2 500 innb., småkommunetilskudd Ny kommune: 16 500 innb, ikke distriktstilskudd Inndelingstilskudd: Basistilskudd: 12,3 mill. Småkommunetilskudd: 5,3 mill. = 17,6 mill. x 15 år (+nedtrapping 5 år) Engangskostnader: 20 mill. Reformstøtte: 20 mill. 18
Lånegodkjenning for alle Forslag om godkjenning av alle lånevedtak i perioden 2015-17 sendt på høring med frist i slutten av juni vurderingskriterium er strategiske tilpasninger, ikke økonomi Formål er å unngå konflikter mellom sammenslåingskandidater ROBEK fortsetter som før dvs. for disse skal både økonomi og tilpasninger vurderes 19
Øvrige tiltak Avvikle samkommunen Utrede pålagt interkommunalt samarbeid Redusere statlig detaljstyring Demokratitiltak 20
Fremdriftsplan: to løp Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015: kongelig resolusjon Proposisjon kommunestruktur til Stortinget våren 2017 Sammenslåingene iverksettes senest fra 1. januar 2020 21
Nye oppgaver, større kommuner Forslag til Stortinget våren 2015 Statlig styring tema i meldingen Samlet lovproposisjon om nye oppgaver våren 2017, samtidig med proposisjon om ny kommunestruktur 22
23
Mer informasjon: www.kommunereform.no
Kontaktinformasjon: Erna Øren: Erna.Oren@kmd.dep.no tlf: 22 24 72 18 Stein Ove Pettersen: Stein-Ove.Pettersen@kmd.dep.no tlf: 22 24 60 26 Janne Marie Larsen: Janne-Marie.Larsen@kmd.dep.no tlf: 22 24 72 34 Karen Nystad Byrhagen: Karen-Nystad.Byrhagen@kmd.dep.no tlf: 22 24 72 54 Even Vaboen: Even.Vaboen@kmd.dep.no tlf: 22 24 72 39