Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Orientering til fylkestinget om vegsektoren Bodø, 04. juni 2013 Lysark 1 forside Fylkesordfører. Jeg er blitt bedt om å orientere fylkestinget om vegsektoren og samferdselssektoren i Nordland. Lysark 2 største vegeier Fylkeskommunen er klart største vegeier i Nordland. Totalt er det 8838 km offentlig veg i Nordland. Fylkeskommunen eier til sammen 4113 km veg. Det vil si at 47 % av alle offentlige veger i fylket er eid og driftet av fylkeskommunen. Til sammen har vi nok fylkesveg i Nordland til å kjøre en distanse som tilsvarer turen fra Bodø til Madrid. I tillegg eier kommunene 3500 km veg, mens Staten har 1225 km veg. Nordlandsvegene er betjent av 21 fylkeskommunale fergesamband, og 5 riksvegfergesamband. I 2013 forventer vi å bruke 1,6 milliarder kroner på drift, vedlikehold og investering i fylkesveger samt fylkesfergedrift Tas forbruk av bompenger med i regnestykket er vi nærmere 2 milliarder. Lysark 3 - nøkkeltall Fylkesrådet har i lang tid satset massivt på å legge fast dekke på grusvegene våre. I 2003 lå det asfalt på 70 % fylkesvegene våre. I dag, ti år senere, har 90 % av de gamle fylkesvegene asfalt og alle de nye. Det er bare 6 % av samlet fylkesveglengde som ikke har asfalt. For de av dere som liker konkrete tall, så betyr det at det er lagt 515 kilometer grusveg har blitt byttet ut med asfaltveger på bare ti år. Når vi snakker om veger nevner vi ofte ÅDT, eller årsdøgntrafikk. Det er kort og godt antallet biler som passerer et gitt punkt på vegen i løpet av et år, delt på antallet dager i året. Det gir oss et gjennomsnittstall for trafikken på vegen og forteller oss noe om behovene. 60 % av fylkesvegene våre har mindre en 500 i ÅDT. Til sammenligning er noen av Nordlands mest trafikkert fylkesveger fv. 834 i Bodø med ÅDT på 13300, fv. 82 på Sortland med ÅDT på 9250, fv. 54 Brønnøysund med ÅDT på 5450 og fv.143 Sandnessjøen med ÅDT på 5300. Fylkesvegene har også mange tunneler. De lengste tunnelene er Steigentunnelen på ca. 8 km og Svartistunnelen på ca. 7,6 km. Toventunnelen som åpner i 2014 blir Nord-Norges lengste tunnel og en av de lengste i landet med 10,7 km. Noen av dere får kanskje litt bakoversveis når dere hører at vi har 834 bruer på fylkesvegene, og lurer på hvor vi har gjort av alle disse monumentale byggverkene. Men det er ikke bare store bruer som Helgelandsbrua og Sortlandsbrua en bru. Definisjonen på bru i
vegsammenheng er konstruksjoner som har en spennvidde på 2,5 m eller mer, så når man kjører passerer man flere bruer en man egentlig tenker over Lysark 4 - forfall SVV rapport nr. 183 fra februar i år gir en oversikt over hva det vil koste å fjerne forfallet og gjøre tilhørende nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet nasjonalt og fordelt på hvert enkelt fylke. Totalt i Norge snakker vi om et samlet forfall på fylkesvegnettet som er estimert til å ligge på mellom 45 og 75 milliarder kroner Kartleggingen omfatter forfall på grunn av utilstrekkelig vedlikehold, samt tilhørende nødvendige oppgraderinger. Kartleggingen omfatter ikke kostnader for å rette opp manglende generell vegstandard slik som kurvatur, stigning, vegbredde og så videre. Rapporten er utarbeidet etter ønske fra fylkene for å få et best mulig grunnlag for NTP 2014 2023 og fylkeskommunenes planer. I rapporten er det ikke tatt med kostnader ved å løfte vegnettet opp til gjeldende vegnormalstandard, og dette vil være svært høye tall. Forfallet kan reduseres på flere ulike måter. Vi kan sette inn rene vedlikeholdstiltak, men det vi nok være mer rasjonelt å gjøre større ting når man først er i gang et sted. Det kan være mer omfattende utskifting for å løse fremtidige problemer før de oppstår, eller også større oppgradering av vegen mens forfallet fjernes. Lysark 5 forfall i Nordland Nordland har et samlet beregnet forfall på 7,8 milliarder kroner. Mye av dette er knyttet til de nye fylkesvegene. Det største behovet er knyttet til vegfundament og vegdekke, om lag 2,9 mrd. kr. 1,4mrd. kr er knyttet til tunneler og 1,4 mrd. kr knyttet til bruer. Lysark 6 bruer Bæreevne på bruene er viktig for næringslivet som er avhengig av tungtransport for å få vare sine til markedene. Samtidig er det mange bruer som har et betydelig behov for oppgradering og det er 14 fylkesvegbruer i Nordland med et registrert behov på over 10 millioner kroner hver. Oppgradering og vedlikehold av bruer er kostbart, og Nordland har mange store bruer som før eller senere vil kreve omfattende vedlikehold. Lysark 7 - Fylkesvegtunneler Her er en oversikt over fylkesvegtunneler i Norge. Antall tunneler per fylke er vist med blå søyler, mens samlet lengde tunnelløp er angitt med rød kurve. Som dere kan se, så har vi ikke så veldig mange fylkesvegtunneler, men de vi har er lange. Lysark 8 Fylkesvegtunneler (2) De største kostnadene omfatter tiltak knyttet til diverse utskifting av utstyr og strukturelle. Samtidig vet vi at vi vil få en utfordring hvis tunnelforskriften gjøres gjeldende også for fylkesvegtunnelene.
For 14 av tunnelene er kostnadene for utbedring av den enkelte tunnel høyere enn 25 mill. kr. Samlet utgjør kostnadene for tiltak i disse 14 tunnelene nesten 80 pst. av de totale kostnadene for fjerning av forfall og tilhørende oppgradering av fylkesvegtunnelene i Nordland. Gamle tunneler på både riks- og fylkesveg landet rundt har strømforsyning med såkalte EXkabler. Disse har vist seg å ha dårlig kvalitet og må skiftes på grunn av jordfeil. Kostnaden for dette er ennå ikke klar, men vi må regne med en betydelig kostnad. Lysark 9 ferjekai 72 av ferjekaiene i fylket har behov for oppgradering og fjerning av forfall, med et samlet behov på270 mill. kr. samtidig kan det i forbindelse med nye anbud oppstå behov for å oppgradere fergekaier for å kunne ta større båter. Lysark 10 - skredsikring Hvor skredene går varierer mye fra år til år. Det er derfor vanskelig å jobbe med skredsikring. Statens vegvesen har en god oversikt over skredområdene og behovene for skredsikring, men det er enkelte skredpunkt som ikke er fanget opp i skredsikringsplanen som fylkestinget behandlet i oktobertinget i fjor. I dag har vi et skredsikringsprosjekt under utbygging på fylkesvegene i fylket. Det er på fv. 76 Molvikhammaren i Brønnøy kommune. Prosjektet har en total kostnadsramme på vel 300 millioner kroner. Når vi snakker om skredsikring er ikke det en veldig stor sum, og prosjektene er ofte dyre og kompliserte. Med vår topografi og vårt klima vil vi aldri bli helt kvitt skredfaren på vegnettet, men vi jobber for å stadig redusere faren gjennom sikringstiltak. Lysark 11 trafikkulykker på fylkesvegnettet Nullvisjonen står som en ledestjerne i alt vårt arbeid i vegsektoren og vi ser at det nytter. Det har vært en stor nedgang i antall drepte og hardt skadde de siste årene og det ser ut til at denne nedgangen fortsetter. Lysark 12 - fylkesferjedrift Nordland fylkeskommune ble ved gjennomføringen av forvaltningsreformen tilført ansvar for 15 nye ferjesamband og har nå ansvaret for 21 samband og for 75 ferjekaier. Vi har valgt å fortsatt la kompetansemiljøet i Statens Vegvesen forvalte ferjedriften for oss som en del av sams vegadministrasjon. For Nordland er et en utfordring at forskjellen i transportbehovet mellom sesongene er så stort. Sommertrafikken krever ofte sommerruter med høyere frekvens, og dette igjen utløser behov for suppleringsferjer. Dette betyr at kanskje 9 måneder i året har en vesentlig overkapasitet, og det er en dyr måte å drifte på. I tillegg krever sommerrutene en oppbemanning av ferjene. Dette gjør at en stor andel av tilgjengelig mannskap er på jobb, og
man mangler en reserve ved for eksempel sykemeldinger. Det er problematisk alle den tid at den viktigste oppgaven til ferjedriften er å serve næringslivet og fastboende sine behov. Lysark 13 Transportplan Nordland Fylkestinget behandlet i juni i fjor Transportplan Nordland, som på mange måter er fylkeskommunens Nasjonal Transportplan. I den trakk fylkestinget opp noen hovedlinjer for transportarbeidet i Nordland. Disse skal følges opp i handlingsplanen som fylkesrådet tar sikte på å legge frem for fylkestinget i år. Planen har som sagt noen hovedmål. Vi skal utbedre vegnettet og tilhørende infrastruktur i fylket slik at det fremstår tidsmessig, effektivt og sikkert. Vi skal redusere tallet på drepte og livsvarig skadde i trafikken i Nordland. Vi skal øke forutsigbarheten for godstransportene, redusere transporttiden for gods mellom produksjonssted og marked og tilpasse ferjekapasiteten til næringslivets behov. Samtidig skal vi uforme et kollektivtilbud i de største byene/tettstedene som gir befolkningen et bussrutetilbud som kan fungere som et alternativ til bruk av egen bil. Sammen med en utbygging av gang- og sykkelveger på strekninger hvor gange og sykkelbruk er en alternativ transportform kan vi øke andelen aktiv og blandet transport. Men dette forutsetter at vi utformer klare kriterier for hvordan utbygging av gang- og sykkelveger langs fylkesveger i Nordland skal skje. Sist men ikke minst skal vi legge vekt på universell utforming i alle faser av transportsystemet. Lysark 14 - forside Fylkesordfører. Samferdsel er et prioritert område for fylkesrådet, og i år skal fylkeskommunen bruke over 800 millioner kroner på sektoren. Lysark 15 FT-sak 10/2008 Prioritering kollektivtransport I fylkestingssak 10/2008 foretok fylkestinget en prioritering av hvordan kollektivtransport skulle prioriteres: Prioritet en er den lovpålagte skyssen slik som skoleskyss. Dernest kommer nærings- og reiselivets transportbehov etterfulgt av pendlerrute til arbeid og skole. Når dette er løst skal vi prioritere øvrige transportbehov i samfunn uten landverts transportalternativer. Fylkestinget sa også "- At små samfunn uten vegløsninger ivaretas i den hensikt at Nordland er et kystfylke der ivaretagelsen av kystkulturen og bosetninger er et viktig valg for innbyggerne. Hovedsaklig skoleskyss (lovpålagt)." Denne prioriteringslisten har fylkesrådet fulgt så langt det er mulig innenfor de rammer som fylkestinget har satt til drift av samferdsel.
Lysark 16 - Produksjon av samferdselstjenester Vi har 450 busser i rute som betjener 7 000 busstopp spredd over hele fylket. Disse bussene kjører til sammen 14 millioner kilometer hvert eneste år. En distanse som tilsvarer 350 ganger rundt ekvator! På disse turene har de 7,8 millioner passasjerer som de frakter fra A til B. I fjor høst ble byrutene i Bodø lagt om som en del av en større satsing på kollektivtransporten. Omleggingen har vært en suksess med økning i antall reisende som resultatet. Bodø kommune er nå i ferd med å innføre en mer restriktiv parkeringspolitikk, blant annet med høyere takster og utvidet område med avgiftsbelegging. Dernest kommer en bompengering som del av bypakke Bodø. Det betyr at Nordland fylkeskommune gjør ting i rett rekkefølge, først tilrettelegging for kollektivtrafikken deretter restriksjoner på bruk av privatbil. I Nordland fylke er det utover fergene i alt 30 båter som kjører på kontrakt. Disse betjener ca 200 anløpssteder. I alt utførte de 1,4 millioner utseilte kilometer og fraktet 500.000 passasjerer. Hurtigbåtene er en viktig del av samferdselen i Nordland og betjener sammen med fergene i stor grad områder som er avhengig av sjøvertstransport. Lysark 17 - Produksjon av samferdselstjenester Nordland fylkeskommune sitt tilbud omfatter mer enn bare busser, båter og ferger. Det omfatter også: TT - Transporttjenesten for funksjonshemmede er en viktig tjeneste for mange og har i dag ca 6500 brukere. Det omfatter flere terminaler på knutepunkt rundt i fylket, i tillegg til venterom og leskur. Det omfatter ruteinformasjon og markedsføring, hvor Nordland er kommet. Fylkesordfører, jeg anbefaler representantene som ikke allerede har gjort det å gå inn på 177Nordland med tilhørende app. Her kan en på en enkelt måte finne ut når det er mulig å reise fra A til B. I disse dager har vi satt i gang en Webshop der verdikortene kan fylles på nett. Vi er også i ferd med å plassere bankterminaler i bussene, et tiltak som kan bidra til mindre kontanter på våre transportmidler. Nordland fylkeskommune tilbyr også sjøvertsgodstransport til enkelte områder. Vi har nylig hatt kystgodsruten ute på anbud og ny kontrakt som blant annet inkluderer utvidelse av ruten til Sandnessjøen vil snart bli inngått. Sist, men ikke minst, så har vi i Vevelstad hatt et spennende tilbud, distriktsmobil der Nordland fylkeskommune sammen med frivillige har klart å etablere et mye brukt lokalt rutetilbud innenfor rimelige rammer. Lysark 18 Takk for meg Nordland er i positiv endring, men vi har fortsatt utfordringer innen samferdsel. Det arbeides derfor kontinuerlig med tilpassninger, slik at transporttilbudet for befolkning og næringsliv blir så godt som mulig innenfor de økonomiske rammer vi har.
Fylkesordfører, som fylkestinget vet kan jeg gjerne bli stående på denne talerstolen å fortelle om ulike deler av samferdselen i Nordland, men det er det dessverre ikke tid til. Jeg runder derfor av med et bilde av fremtidens Nordland, våre ungdommer. Vi har satt ned prisen på ungdomskortet og vi har satt ned prisen for studenter. Det er gode tiltak som bidrar til økt bruk av kollektivtransport i Nordland. Takk for oppmerksomheten og fortsatt god reise i Nordland.