Fylkeskommunen som vegeigar

Transkript

1 Fylkeskommunen som vegeigar Arild Fuglseth Samferdselssjef Møre og Romsdal fylke Samspleis konferansen

2 Ein lenge ønska transportetat Forvaltningsreforma gir oss moglegheit til å etablere den transportetaten med ansvar for både veg-, kollektiv- og gang-/sykkeltrafikk som fagmiljøa i mange år har etterspurt. Og dermed kunne sjå fylkesvegnettet i eit regionalt utviklingsperspektiv

3 Samferdselspolitiske verkemiddel - Vegbygging - Vegvedlikehald 3108 kilometer vegar - Ferjedrift 21 ferjesamband - Kollektivtransport - Bussruter 20 mill vognkilometer - Hurtigbåtruter - 5 samband - Terminalar 9 terminalar - Ruteinformasjon Trafikanten - Transportordning for funksjonshemma - Takst- og løyvemynde Det dreier seg om å sjå desse områda i samanheng innanfor eit totalbudsjett på over 1 mrd kroner

4 Driftsbudsjett % 7 % 37 % 2 % 3 % 3 % 48 % Fellesutgifter Utdanning Tannhelse Kultur Regional- og næring Samferdsel Sentrale kontrollorgan

5 Meir fylkesveg mindre riksveg frå 1. januar Tal frå Møre og Romsdal OFFENTLEG VEGNETT Riksveg Fylkesveg Stamveg 495 Km 14% Øvrig riksveg 1836 Km 37% 1766 Km 49% OFFENTLEG VEGNETT ETTER Riksveg Fylkesveg 495 Km 14% 3108 Km 86%

6 Handlingsprogram Innhald i framtidige handlingsprogram? Investeringsprogram Drift- og vedlikehald Ferjedrift Drift av kollektivtransport Annan infrastruktur Tidshorisont Utfordring å få til samanheng mellom visjonar, mål og konkrete tiltak i handlingsprogrammet Koplinga til budsjett/økonomiplan

7 Viktige element i handlingsprogram for nye fylkesvegar Drift og vedlikehald Innsatsen til drift- og vedlikehald vil auke i høve til Etterslepet på 700 mill kroner blir ikkje større Bindingar Gjeld oppstarta/fullførte investeringsprosjekt, men også knytt til drifts- og vedlikehaldskontraktar (totalt ca 327 mill kr i 2010 og ca 225 mill kr i 2011) Større satsing enn dei siste åra på gangog sykkelvegar, trafikktryggingstiltak, kollektivtiltak og universell utforming Nye anbodskontraktar gir stort behov for tiltak på ferjekaier og landareal Lånefinansiering allereie frå 2010

8 Handlingsprogram T-86/09 "Nye" fylkesvegar Driftsbudsjett (eksl. mva) Ferjedrift Refusjon fra ferjedrift (bindinger) Drift og vedlikehald på veg (bindingar) Drift og vedlikehald på veg (minstenivå) Sum Investeringsbudsjett (inkl. mva) Store prosjekt (bindingar) Store prosjekt nye investeringar (Nordøyvegen) 115 Mindre utbetringar (bindinger) Mindre utbetringar (nye tiltak) Gang og sykkelvegar Trafikksikringstiltak Miljø- og servicetiltak Kollektivtiltak og universell utforming Grunnerverv og planlegging (se driftsbud Sum investeringar Totalt

9 Økonomiplan T-75/09 "Gamle" fylkesvegar Driftsbudsjett (eksl. mva) Ferjedrift Drift og vedlikehald på veg (bindingar) Drift og vedlikehald på veg (minstenivå) Sum Investeringsbudsjett (inkl. mva) Tiltak for universell utforming 0,5 0,5 0,5 0,5 Forsterkningar/utbetringar (50/50 post) 3,5 2,5 1,0 Kartlegging (geovekst) 0,5 0,5 0,5 0,5 Planleggingsmidlar 0,2 0,1 0,1 0,1 Fv 25 Ulsteinvik restløyving 1,2 Fv 41 Bjørke-Leira 41,0 13,0 Fv 18 Leinebygda 2,0 10,0 Fv 405 Knausenlinja 2,0 13,0 Fv 405 Eikrem 10,0 Grusvegpakka 55,8 18,4 33,9 5,9 Sum investeringar 102,7 35,0 40,0 40,0 Totalt

10 Styringsstruktur Felles vegadministrasjon

11

12 Regionalt plan- og strategiarbeid Strategi for ferjefri E39 Kollektivtransportstrategi Havnestrategi Er med i Nordisk transportpolitisk nettverk

13 Nasjonal transportplan (NTP) Kva rolle skal fylka ha i samband med NTP ? Fylkeskommunane har ansvaret for om lag 80% av vegnettet og det meste av kollektivtrafikken, skal kvart fylke vere ein transportetat? Blir fylkeskommunane framleis berre høyringsinstans i NTP eller skal vi vere direkte part i arbeidsprosessane? Bør Samferdselsdepartementet vere sekretariat for NTP? Skal NTP berre handle om statleg infrastruktur og i kor stor utstrekning skal den verke inn på fylkeskommunal infrastruktur?

14 Regional transportplan (RTP) Kva skal planen omfatte? Gjeldande plan omfattar person- og godstransport med mål og strategiar for infrastruktur, areal- og transportplanlegging, kollektivtrafikk, organisering og finansiering Viktig å få fram reglar for prioritering Årleg møterunde med kommunane (gjennom regionråda) der transportørar, næringsliv og andre blir involvert Tidspunkt må passe med budsjett/økonomiplanprosess