Først av alt: Det er viktig at NHO engasjerer seg tungt i samferdselspolitiske spørsmål.

Transkript

1 Fylkesråd for samferdsel Hild-Marit Olsen Medlemsmøte NHO Logistikk og transport 10. juni 2015, Bodø Takk for invitasjonen. Først av alt: Det er viktig at NHO engasjerer seg tungt i samferdselspolitiske spørsmål. For det er sånn at god infrastruktur er en grunnleggende betingelse for verdiskaping. Det vet de av dere som driver med dette til daglig. Skal næringslivet kunne være konkurransedyktige i et marked, må infrastrukturen være på plass. En del har næringslivet kontroll over selv. Men næringslivet er også avhengige av myndighetenes tilrettelegging. Det gjelder i høyeste grad samferdsel. Et av hovedmålene i transportpolitikken vår er å bedre framkommeligheten og å redusere avstandsulempene for å styrke konkurransekraften til bedriftene. Det er aldri gjennomført en omfattende behovsanalyse for fylkesvegnettet slik det er gjennomført på riksvegnettet. Det er grunnen til at fylkesrådet nylig fått utarbeidet en Nærings- og godsstrømsanalyse for Nordland. Analysen kartlegger godsstrømmene til de største brukerne av transport i fylket. Dette er viktig kunnskap for fylkeskommunen for å vurdere behovene i lys av hvilke vegruter som har spesiell regional betydning, hvilke flaskehalser som har betydning for næringslivets framkommelighet og trafikksikkerhet og hvilke fylkesveger og ferjesamband som vil være spesielt viktige i vekstområdene. Det aller viktigste er å investere på en måte som bevarer vegkapitalen og redusere forfallet. Nordland består i dag av km fylkesveg, 21 fylkesvegferjesamband og 32 lokal- og hurtigbåter, og er det fylket i landet med flest kilometer fylkesveger og båtsamband. Fylkesvegnettet består av veger med ulik funksjon, både viktige regionale ruter innenfor og mellom fylker, høytrafikkerte veger i byområder og lavtrafikkerte veger i grisgrendte strøk. Det er store vedlikeholdsetterslep på fylkesvegnettet, og med dagens statlig bevilgningsnivå, er det stor sannsynlighet for at dette øker. Det har vært en betydelig økning i ressursbruken etter at fylkeskommunen overtok ansvaret for veger og ferjedrift fra staten. Investeringsrammen på fylkesvegene i 2015 er på nærmere 600 mill. kr., drift og vedlikehold på over 550 mill. kr og ferjedrift nærmere 520 mill. kr. Men denne utviklingen blir nå endret på grunn av det nye inntektssystemet som Stortinget har vedtatt. Dette slår spesielt dårlig ut for Nordland. Til sammen utgjør reduserte inntekter som følge av nytt inntektssystem og redusert vekst et tap på om lag 283 mill. kr pr år med full

2 virkning fra De store sektorene i fylkeskommunen er videregående skole og samferdsel, og utgjør % av fylkeskommunens samlede driftsutgifter. I tillegg er det i de siste årene satt i gang flere store investeringsprosjekter innenfor både utdanning og fylkesveger, og gir sterke bindinger på utgiftssiden for de neste årene. Endringene i inntektssystemet kommer på bakgrunn av politiske prioriteringer. Jeg skal ikke adresserer regjeringens næringspolitikk i dag, men det ingen tvil om at denne endringene viser oss til at næringslivet i Nordland er nedprioritert av regjeringen, Nordland fylkeskommune har alltid hatt god økonomistyring og god budsjettdisiplin dette fokuset vil vi naturligvis også ha fremover. Reduserte inntekter og betydelig høyere kostnader innenfor både ferje- og hurtigbåtdriften gjør at Nordland fylkeskommune i løpet av de neste årene må redusere tjenestetilbudet på alle områder. Utgiftene må reduseres med samme beløp som inntektene. Fylkesrådet har over tid arbeidet aktivt ovenfor regjering og Storting med å belyse konsekvensene for befolkning og næringsliv ved endringene i inntektssystemet til fylkeskommunen. Og da er det naturlig å gå inn på båtdrift. Som dere alle sikkert kjenner til, så har fylkesrådet varslet at de bebude kuttene i vedtatte økonomiplan for ferje og hurtigbåt er satt på vent. Det gjør vi fordi vi har behov for å utarbeide et helhetlig et hurtigbåt- og ferjekart i fylket. Medbestemmelse er en grunnleggende forutsetning i et velfungerende demokrati. Slik er det naturligvis også i Nordland. Skal fylkesrådet evne å utmeisle nye samferdselsløsninger som står seg over tid må vi gjøre dette i samspill med berørte kommuner, med næringslivet og med andre viktige aktører. Dialogen er som jeg mange ganger har påpekt, vårt fremste virkemiddel i den politiske samferdselsverktøykassa. For å få en god dialog og reel medbestemmelse har fylkesrådet besluttet å: Sette ned et hurtigbåt- og ferjeutvalg Utarbeide en møteplan med kommuner, næringsliv og andre aktører Båtutvalget skal være rådgivende organ inn mot fylkesrådet. Neste uke avholdes første møte. Jeg er veldig fornøyd med at tidligere næringssjef i Nordland fylkeskommune Jørn Sørvig er ansatt som prosjektleder og skal koordinere prosessen og dialogen opp mot aktørene. Alle regionrådene i fylket har pekt et ut medlem til utvalget. Det samme har LO og NHO gjort. Det skal også etableres en referansegruppe til utvalget bestående av ordførere. Når det gjelder møteplan og opplegg med kommuner og næringsliv vil fylkesrådet komme tilbake til etter at utvalget er kommet i gang.

3 NTP Transportetatene Statens vegvesen, Jernbaneverket og Kystverket har sammen med Avinor startet arbeidet med å utarbeide et felles forslag til ny Nasjonal transportplan for perioden Forslaget vil basere seg på økonomiske planrammer gitt av Samferdselsdepartementet. Etatsforslaget forventes å fremlegges vinteren 2016, og vil sannsynligvis bli sendt på høring til fylkeskommunene til uttalelse før departementet lager sin endelige innstilling til Stortinget. Stortinget behandler saken i juni NTP viser regjeringens transportpolitikk for utvikling av det samlede systemet for veg-, jernbane-, luft- og sjøtransport. Planen vil også omhandle både drift, vedlikehold og investeringer. Transportplanen vil ha en planleggingshorisont på 10 år og med mer konkret prioritering de første fire årene. Planen revideres hvert fjerde år. I dette arbeidet er det knallhard konkurranse mellom transporttiltak, og mellom landsdeler og regioner. NTPen kan sies å være et av de aller viktigste strategidokumenter for utvikling av vårt fylke og landsdel. Ikke minst med tanke på at Nord-Norge vil fremstå som et betydelig økonomisk vekstområde og bidragsyter når norsk økonomi nå er under omstilling. Fylkesrådet er derfor opptatt av at den kommende nasjonale transportplan evner å være relevant for de stor utviklingstrekkene vi står overfor i det norske samfunnet. Jeg mener at det er særdeles viktig å være i forkant og planlegge for fremtiden, og ikke minst å kunne fange opp og synliggjøre samfunnsmessige endringer og behov. Transportetatene og Avinor la frem hovedrapporten fra analyse- og strategifasen i februar i år. Et av punktene i rapporten som det er verdt å merke seg er at «fylkesveger knyttet til mindre geografiske områder sammen er ofte en avgjørende første eller siste lenke for godstransport. Fylkesvegnettet spiller dermed en sentral rolle i regional utvikling. Det er viktig at disse vegene gir forutsigbarhet og tilgjengelighet for godstransport og pendlere» Jeg er opptatt av at dette på ingen måte må sees som en argumentasjon for, eller et innlegg i en debatt om by mot land. Mitt poeng er at næringslivets fremtidige vekst må oppfattes som en nasjonalt oppgave i den kommende NTPen. Fokuset hos transportetatene, regjeringen og Stortinget må være at næringslivets transportbehov må sidestilles med klimaendringer og byenes fremtidige behov. Dette er ikke bare viktig for Nord-Norge det er avgjørende viktig for utviklingen i norsk økonomi i fremtiden. Vi får sterke signaler på at samfunnsøkonomiske analyser vil få større innvirkning i NTP prosessen. Slike analyser vil være en vesentlig del av grunnlaget for departementets arbeid med stortingsmeldingen og etatenes arbeid med planforslaget. Fylkesrådet er opptatt av at metodene og modellene i slike analyser ikke bidrar til å favorisere tettbefolkede områder med mye persontransporter på bekostning av økonomiske vekstområder hvor infrastruktur er nøkkelen for å utløse vekstpotensialet. Konjunkturbarometeret for Nord-Norge viser at vår landsdel vil ha en eksportvekst som ligger langt over de nasjonale prognoser, i tillegg til høyere investeringsvekst enn resten av landet.

4 Fylkesrådet legger opp arbeidet med innspill til rullering av NTP slik at det gir størst mulig påvirkningskraft. Et godt samarbeid med de tre nordligste fylkene gjennom blant annet Nord- Norsk råd og nasjonale myndigheter gir større gjennomslagskraft enn om vi står alene. Dette kommer i tillegg til vår egen politiske og administrative deltakelse i fylkesrådskollegiet til transportetatene og Avinors styringsgruppe og regionale kontaktutvalg med transportetatene og Avinor. Det har også vært tradisjon for at Stortingets transport- og kommunikasjonskomité en gang i løpet av stortingsperioden besøker landets fylker for å bli informert om og drøfte viktige samferdselssaker og NTP. Vi hadde et slikt møte i mars i år. Fylkeskommunen møter også samferdselsdepartement og Stortingets transport- og kommunikasjonskomité enten alene eller sammen med de andre fylkeskommunene for å fremme innspill til transportløsninger som landsdelen kan stå samlet om. Jeg har latt meg inspirerer av hvordan et samlet Vestlandsmiljø har klart å arbeide frem E 39. Denne måten å arbeide på kan vi ta lærdom av. Det er på mange måter årsaken til at vi i Nordland har tatt initiativ til å etablere Nord-Norsk råd. Det er viktig at fylkesrådene for samferdsel i de tre nordligste fylkene samordner seg i størst mulig grad i arbeidet frem mot en ny NTP. Vi har en rekke prosjekter vi samles om; Ekstra budsjettpost til nordområdesatsing. Det vil bidra til å styrke transportinfrastrukturen slik at nasjonen kan realisere det enorme verdiskapingspotensialet som ligger i nordområdene Fjerne forfall og gjøre nødvendige oppgraderinger på fylkesvegnettet Felles satsing på E6 for å sikre gjennomgående nærings- og persontransporter i landsdelen og tilknytning til resten av landet. Det er også viktig at staten gir fylkeskommunene økonomiske muligheter for at riksvegene og viktige fylkesveger utfyller hverandre bedre for å sikre rask og forutsigbar transport Styrking av ferje- og hurtigbåttilbud Skredsikkerhet på fylkesvegnettet Økte midler til tunellsikkerhet på fylkesveger statlig lovpålagt oppgave fra i år Styrking av trafikksikkerhetstiltak - f.eks gang- og sykkelveger langs ved riksvegene 31. august i år har styringsgruppen for Nasjonal transportplan, som består av lederne i transportetatene samt Avinor, invitert til regionalt møte med de tre nordligste fylkeskommunene og byene Tromsø, Narvik og Bodø. Nord-Norsk råd har derfor vedtatt at vi skal utarbeide en dette møtet 10 til 12 punkts liste til etatene og Avinor. Det vi si ett prosjekt fra hver fylkeskommune innen hver av de tre transportetatene og Avinor. Nord-Morsk råd har en overordnet visjon for denne listen Fra kyst til marked. Med det mener vi at næringslivets transportbehov skal være førende for hvordan vi skal prioritere og tenke i forhold til en slik liste.

5 Samferdselsdepartementet signaliserer i det vil bli et tyngre fokus på transportkorridorer og helhetlige løsninger på tvers av etatene i arbeidet med NTP. Her mener fylkesrådet at det må legges vekt på viktige korridorer nasjonalt og internasjonalt. I denne sammenheng er det viktig å synliggjøre at riksvegene og noen viktige fylkesveger utfyller hverandre og sammen utgjør viktige lenker som binder fylkets regioner sammen med resten av landet og over landegrenser. Samtidig vil det være viktig å løfte fram regionale særtrekk og flaksehalser som kan sikre en mer balansert utvikling av infrastrukturen. Gjennom innspill til NTP prosessen vil vi belyse langsiktige strategier som vil være best for helhetlig transport og fremme tiltak som gir størst regional utvikling og gode transporttjenester for våre innbyggere og næringsliv. Regional transportplan Nordland Nordland fylkeskommune er i gang med rullering av regional transportplan. Første versjon av transportplanen ble vedtatt av fylkestinget juni 2012 og er gjeldende for perioden Den regionale transportplanen har som formål å formidle fylkeskommunens mål og strategier for utvikling av transportsystemet. Planen skal først og fremst være et politisk styringsdokument og planleggingsverktøy for å bidra til ei positiv utvikling i Nordland gjennom en aktiv og helhetlig samferdselspolitikk. Som en del av gjennomføringen av planen skal det også utarbeides handlingsprogrammer som gir en oversikt over tiltak med utgangspunkt i mål, strategier og retningslinjer fra regional transportplan. Handlingsprogrammet blir rullert hver 4. år, og danner et utgangspunkt for prioriteringer i budsjett og økonomiplan. Fylkeskommunen vil lede planprosessene, og arbeidet vil skje i samarbeid med kommuner/regionråd, de statlige transportetatene, organisasjoner og andre relevante aktører. Den regionale planen skal også koordineres med, og skal ligge til grunn for, fylkeskommunens arbeid med innspill til kommende Nasjonal transportplan. Så skal jeg avrunde. Næringslivets transportbehov skal i større grad være førende for hvordan vi skal prioritere og tenke både i regional og nasjonal transportplansammenheng. Dette vil jo også komme persontransporten til gode. I en rekke nasjonale prosesser vil fylkene i nord stå samlet om. Det gjør vi for å påvirke beslutninger slik at vi får realisert viktige nasjonale infrastrukturbehov. Med det mener jeg det er viktig med et godt strategisk budskap gjennom spredning av kunnskap og fakta, og offensiv alliansebygging. Her har vi nok å ta av. Hovedbudskapet er: Nord-Norge står frem som et betydelig vekstområde i den nasjonale økonomien, og infrastruktur er nøkkelen for videre økonomisk vekst og aktivitet. Takk for oppmerksomheten.