Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter?

Transkript

1 Nasjonal Transportplan i Norge, har den samlat transportslagens krafter? NVF seminar Tusby 20. oktober 2009 Jan Fredrik Lund Statens vegvesen Vegdirektoratet (Norge) Nasjonal transportplan

2 Fra NVP til NTP Nasjonal transportplan

3 Litt om prosessen og roller Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet gir retningslinjer for Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor AS sitt arbeid med å utarbeide forslag til Nasjonal transportplan, som er ett av grunnlagene for Regjeringens arbeid med å legge fram en stortingsmelding om Nasjonal transportplan, som deretter behandles i Stortinget, Føringene fra Stortinget er grunnlaget for Statens vegvesen (og de andre etatene) sin utarbeidelse og fastsettelse av sektorvise handlingsprogram som er ett av grunnlagene for Regjeringens arbeid med å legge fram det årlige statsbudsjettet Nasjonal transportplan

4 NTPs rolle i Statens vegvesens styringssystem NTP NTP Handlingsprogram St.prp. nr. nr. 1 - statsbudsjettet Tildelingsbrev Resultatavtale inkl inkl målekort Nasjonal transportplan

5 Målstruktur gitt i Nasjonal transportplan Pålitelighet Reisetider Rushtidsforsinkelser Gående og syklende Avstandskostnader Antall personer som blir drept eller hardt skadd Klimagassutslipp NO X -utslipp Nasjonale mål for lokal luftforurensing og støy Inngrep Utlipp av olje eller Kollektivtransportsystemet mer universelt utformet andre miljøfarlige kjemikalier

6 Det skjer mye i Norge på vegsiden Nasjonal transportplan Forvaltningsreformen Omorganisering Statens vegvesen Vegtilsyn (NOU)? Evaluering av Nasjonal transportplan med tanke på NTP Nasjonal transportplan

7 Nasjonal transportplan Tidenes løft innen transportsektoren: Vegformål: + 61 mrd kr (+40%) Jernbaneverket: + 34 mrd kr (+60%) Kystverket: + 5 mrd kr (+75%) Nasjonal transportplan

8 Forvaltningsreformen Gjennomføres fra 1. januar 2010 Statlig vegnett fra til km Fylkeskommunene fra til km vegnett Fylkeskommune eier, mens Statens vegvesen administrerer for fylkeskommunene ( - som nå) Nasjonal transportplan

9 Riksveger 2010, riksveger som blir fylkesveger og tidligere fylkesveger

10 Sektoransvaret Samordne transportetatenes arbeid med Nasjonal transportplan Koordinere trafikksikkerhetsarbeid Være pådriver for bedre kollektivtrafikk Koordinere arbeidet med nasjonal sykkelstrategi Være pådriver i arbeidet med helhetsløsninger i by Koordinere arbeidet med universell utforming av transportsystemet Redusere miljøbelastning fra vegtrafikk Legge til rette for effektiv vegtransport Initiere og gjennomføre forskning og utvikling Utvikle og sikre kompetanse for sektoren Utvikle et velfungerende anleggsmarked Ta vare på veg- og vegtrafikkhistorie Samfunnseffekter av infrastruktur Vegkapitalforvaltning Ivareta sektoransvaret for samordnet areal- og transportplanlegging, (SATP) Tilrettelegging for gåande (utarbeide gåstrategi) Nasjonal transportplan

11 Statens vegvesen 2010 Tilpasses forvaltningsreformen Trafikant- og kjøretøyområdet samles Byggherrerollen samles Styring og kompetanse skilles klarere Ny styringsstab under vegdirektøren Nasjonal transportplan

12

13 Samordning på tvers av transportslag? Fire uavhengige etater Avinor AS med fokus på bunnlinja Kystverket uten havner Jernbaneverket: mer på skinner Statens vegvesen: Deler av vegnettet Noen andre viktige aktører: Skatte- og avgiftsmyndigheter Lokale myndigheter Tilsyn Nasjonal transportplan

14 Annonse på forsiden av Bergens Tidende høsten 2009 Nasjonal transportplan

15 Tverretatlig organisering Nasjonal transportplan

16 Referansegruppen Bruker- og interesseorganisasjoner: Arbeidsgiverforeningen Spekter Byggenæringens Landsforening Forbrukerrådet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ITS Norway Kommunenes Sentralforbund Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Maritimt Forum Natur og ungdom NHO Luftfart Norges Automobilforbund Norges Lastebileier-Forbund Norges Naturvernforbund Norges Rederiforbund Norsk forening mot støy Norsk Havneforbund NSB AS Opplysningsrådet for veitrafikken Syklistenes Landsforening Transportbedriftenes Landsforening Transportbrukernes Fellesorganisasjon Trygg Trafikk Statlige etater: Direktoratet for Naturforvaltning Forsvarets overkommando Politidirektoratet Riksantikvaren Sosial- og helsedirektoratet (avdeling for fysisk aktivitet, og Delta-senteret) Statens Forurensningstilsyn Statens Jernbanetilsyn Statens kartverk/sjøkartverket Statens Luftfartstilsyn Statens råd for funksjonshemmede Nasjonal transportplan Oppdatert

17 Nasjonal transportplan

18 Stamnett-utredninger og sektorplan Avinor utviklingen fram mot 2040 Nasjonal transportplan

19 Hovedpunkter evaluering NTP Noen punkter prosjektgruppen mener bør vurderes ved arbeid med NTP Blir prognosene for ensidige? Burde vi satt opp alternative framtidsbilder? Hvordan få opp ekstern interesse for utviklingstrekk og utfordringer? Mer fokus på samfunnsnytten av transport. Starte arbeid med konkurranseflater, vår rolle i byene og godstransport så snart som mulig? Kortere planforslag? Tydeligere bestillinger til arbeidsgruppene og bedre kommunikasjon under veis i arbeidet mellom prosjektgruppe og arbeidsgruppene (og på tvers av arbeidsgrupper) Klart skille mellom de ulike nivåene i prosjektorganisasjonen Holde avtaler om levering inklusive frister Bedre informasjon på tvers av etatene Mer involvering /integrering på tvers av etatene bør vurderes Tydeligere definering av målgruppene for etatenes plandokument Bedre analyser av målkonflikter Mer strategisk og mindre beskrivende plan Mer inngående om klima, både effekter av klimaendringer og tiltak for å redusere klimagassutslipp Bedre kommunikasjon med departementene i arbeidet. Nå får vi mange bestillinger etter vi har levert planforslaget, som hadde vært enklere å håndtere i planarbeidet

20 Nasjonal transportplan Transportetatene: Mer samarbeid med næringslivet Mer samarbeid med fylkeskommunene Stamnettutredningene gav en god start. Ny runde! Departementene (?): Fjerde runde NTP vil minne om de tre første Transportetatene sentrale Nordområdene egen utredning Retningslinjer vinteren 2010 Nasjonal transportplan

21 Nordområdene Transportetatene får et oppdrag og alle skal med Struktur: Vurdere infrastrukturen. Ivaretar den utviklingen i de viktigste næringsområdene? Egnet til å styrke samhandel og samarbeid over grensene? Mulighetene for effektiv persontransport tilstrekkelig? Utviklingstrekk som bør gi strukturendringer? Er infrastrukturen i nord egnet for mulige behov i et lengre tidsperspektiv? Elementer Trekke opp realistiske baner for utviklingen i nord Se på forslag til nye jernbaneløsninger Utarbeide en oversikt over eksisterende planer og prosjekter med relevans (på tvers av landene) Trekke opp en skisse til strategisk utvikling Spesifikke problemstillinger som skal vurderes Grenseregionene (Twin cities?) Spill-over som følge av kapasitetsproblemer i Russland? Petroleumssektorens logistikk og basestruktur Mer forutsigbar og effektiv ferskfisk transport. Seilingskorridor Nordøstpassasjen IT (ved SD) Nasjonal transportplan

22 Offentlige veger etter forvaltningsreformen Veglengder etter forvaltningsreformen: (Offentlige veger) Riksveger: km (11 %) Fylkesveger: km (48 %) Kommunale veger: km (41 %) Trafikkarbeid etter forvaltningsreformen: (Offentlige veger, usikre tall) Riksveger: (44 %) mill. kjøretøykm Fylkesveger: %) mill. kjøretøykm (39 Kommunale veger: %) mill. kjøretøykm (17

23 Arbeidsgrupper NTP Konsekvenser klimautviklingen Tilbringertransport Gardermoen Nasjonal transportplan Oppdatert

24 Riksveger 2010 og tidligere riksveger som blir fylkesveger

25 Områder der vi er samlet Transportmodellene! Analysene: Miljø, klima og Universell utforming ITS Byanalyser / byomtaler Prognoser Korridoranalyser (inkl konkurranseflater!) Nasjonalt transportnett inkl. knutepunkter Nasjonal transportplan

26 Mer samordning framover? Behovet øker forvaltningsreformen Alternative måter: Etater og andre forvaltningsnivåer er mer åpne for samarbeid Samordning av NTP direkte i departementet Full omorganisering av transportsektoren Nasjonal transportplan