Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Per Olav Bakken Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget i Hedmark slutter seg til de hovedprioriteringer som Revidert Østlandspakke skisserer for å få til forsert samferdselsutbygging på Østlandet med sikte på å oppnå reduksjon i ulykker, bedre framkommelighet for næringslivet og rasjonell miljøvennlig avvikling av persontransporten. Fylkestinget understreker viktigheten av: 1. Forsert utbygging av hele InterCity- området slik at det blir fullført innen Dette er viktigste samferdselstiltak på Østlandet og det må derfor snarest fattes nødvendige vedtak slik at planarbeid og utbygging tilpasses en slik framdriftsplan. Tilbudet på grenbanene Kongsvinger- og Gjøvikbanen må styrkes. Kapasiteten må økes ved bygging av nye kryssingsspor. Dette vil forsterke utviklingen av et helhetlig og effektivt kollektivtrafikksystem. Røros- og Solørbanen elektrifiseres slik at banene kan avlaste Dovrebanen både når det gjelder person- og godstransport. Dette vil være viktig for den økende tømmertransporten og bidra til mer effektiv og klimavennlig transport. Arbeidet med oppgradering av Alnabruterminalen bør starte umiddelbart og utbygges i takt med forventet behov. Det bør planlegges for utbygging av nødvendige avlastningsterminaler til Alnabruterminalen bl.a. i Kongsvingerområdet.

2 2. Utbygging av hovedvegene i de nasjonale transportkorridorene på Østlandet må fullføres av hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet. For Innlandet gjelder dette Rv 4, E6, E16 og Rv 3/25. Staten må ta ansvaret for minst 50% av finansieringen av bompengeprosjekter på Østlandet. Ved kostnadsøkninger må Statens forholdsmessige andel av finansieringen opprettholdes. Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til å ta igjen etterslep både i investering og vedlikehold av fylkesvegene herunder viktige beredskapsveger. 3. Kollektivtrafikken må styrkes vesentlig. Ordningen med forpliktende, langsiktige bymiljøavtaler må utvides til å omfatte flere byområder enn de ni det er lagt opptil i dag bl.a. Mjøsområdet. Fylkeskommunene må få nødvendige midler til å opprettholde og styrke kollektivtilbudet og finansiere infrastruktur for å oppnå større grad av universell utforming i kollektivtransporten. Fylkeskommunene må også settes økonomisk i stand til å gjennomføre sitt ansvar når det gjelder knutepunktutvikling. Nasjonale mål om at økningen i persontransporten skal kunne tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange må tillegges stor vekt i areal- og transportutviklingen. Utbygging av infrastruktur for el-biler og tilpasningstiltak for klimaendringer må innarbeides i all planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur. Vedlegg: - Revidert Østlandspakke Innspill til Nasjonal transportplan Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Revidert Østlandspakke - innspill til Nasjonal transportplan Innledning og bakgrunn Østlandspakka er et felles samferdselspolitisk dokument for de åtte fylkeskommunene som deltar i Østlandssamarbeidet: Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Oslo, Telemark, Vestfold og Østfold. Østlandspakka ble første gang utarbeidet i 1999, som innspill til de statlige transportetatene i deres arbeid med Nasjonal transportplan (NTP) Østlandspakka er siden blitt revidert hvert fjerde år, sist i forbindelse med transportetatenes arbeid med NTP Hovedmålet med Østlandspakka er et opplegg for forsert samferdselsutbygging på Østlandet, med sikte på mer effektiv person- og godstransport, reduksjon i ulykker og reduserte miljøulemper. Østlandspakka har fokus på jernbane og veg, som er de områdene innen samferdsel fylkeskommunene mener det er viktigst å stå sammen om. Saksopplysninger fakta Østlandssamarbeidets kontaktutvalg og fagpolitisk utvalg for samferdsel har tidligere sluttet seg til et arbeidsopplegg der høringsutkast til Revidert Østlandspakke ble behandlet i kontaktutvalget 6. mars Etter høring i fylkeskommunene er det lagt opp til sluttbehandling i kontaktutvalget 5. juni Arbeidsopplegget sikrer at vesentlige momenter fra kontaktutvalgets behandling kan oversendes til de statlige transportetatene, som innspill til deres arbeid med etatenes forslag til NTP Opplegget sikrer også sluttbehandling av revidert Østlandspakke i siste møte i nåværende kontaktutvalg før fylkestingsvalget høsten Revidert Østlandspakke skal bidra til å følge opp nasjonale målsettinger gitt gjennom klimaforliket i 2008 og Nasjonal transportplan Samtidig viser den de store utfordringene vi har på Østlandet, og de viktigste samferdselspolitiske tiltak for å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen. Det er veg- og jernbanespørsmål som Østlandssamarbeidet i hovedsak har samlet seg om både i denne og i forrige Østlandspakke. Gjennom prosessen med revisjon av Østlandspakke er det det gitt mange ulike innspill og det nevnes bl.a.: Utbygging av dobbeltspor på InterCity-strekningene på Dovrebanen Elektrifisering av Røros- og Solørbanen Godsterminal i Kongsvingerområdet for avlasting av Alnabru Styrket kollektivtrafikk i små og mellomstore byområder Vedlikeholdsetterslep på vegnettet Ladeinfrastruktur for el.biler Forbedret sykkelvegnett

4 Hedmark og Oppland er store fylker i utstrekning og «vertskap» for viktige nasjonale transportkorridorer. Dette gjelder både veg og bane. Det betyr at store mengder gods til/fra Midtog Nord-Norge er avhengig av at korridorene gjennom Hedmark og Oppland har kapasitet og framkommelighet som sikrer næringsliv og transportører leveringssikkerhet. Dovrebanen har de siste årene vært utsatt for flom og ras. Konsekvensen av dette er at godstrafikken også på Raumabanen har vært sterkt rammet. Det er derfor behov for en vesentlig utvidelse av rammene knyttet til drift- og vedlikehold som kan forebygge at flom og ras går utover transportsektorens infrastruktur. Vurderinger Revidert Østlandspakke skal bidra til å følge opp nasjonale målsettinger gitt gjennom klimaforliket i 2008 og Nasjonal transportplan Samtidig viser den de store utfordringene vi har på Østlandet, og de viktigste samferdselspolitiske tiltak for å sikre en balansert og bærekraftig utvikling innen landsdelen. Veg- og jernbanespørsmål er de mest sentrale temaene som Østlandssamarbeidet har samlet seg om både i denne og også i forrige Østlandspakke. En betydelig økning i bevilgningene til samferdsel er nødvendig for å rette opp forfall og utbyggingsbehov. Dagens statsbudsjettfinansiering med sitt ettårige perspektiv og mangel på skille mellom investering og drift, er ikke egnet til å ivareta investeringer i infrastrukturen. Prosjektfinansiering kan være en måte å skape forutsigbare budsjetter og konsentrerte anleggsperioder. Det vil gi effektiv gjennomføring av utbyggingsprosjektene. Jernbane: Staten må ta ansvar for utbyggingen av jernbanetilbudet og dermed sørge for både bedre infrastruktur og jernbanetransport med høy frekvens, regularitet og kvalitet. Full utbygging av jernbanen med dobbeltspor i InterCity-området er det viktigste samferdselstiltaket på Østlandet. Utbygging av jernbanen på Østlandet er grunnlaget for en moderne jernbane i Norge. Det er en avgjørende forutsetning for at Norge skal kunne nå sine nasjonale klimamål. Fylkeskommunen mener at det må til en forsering av hele InterCity-utbyggingen, slik at den blir fullført innen Et viktig tiltak i forbindelse med InterCity-utbyggingen og også for de øvrige grenbanene på Østlandet, bl.a. Kongsvinger- og Gjøvikbanen, er at Oslotunnelen ikke blir en flaskehals etter at InterCity-utbyggingen er fullført. Befolkningsutviklingen på Østlandet tilsier at tilbudet på de øvrige jernbanene på Østlandet også må også styrkes. Igangsatte utredninger på Kongsvingerbanen med bl.a. mulighetsanalyse for bedret godstransportavvikling over Kongsvinger og mulighetsstudie på Gjøvikbanen vil gi svar på behovet for å tilrettelegge et tilbud som ivaretar en framtidig løsning både for person- og godstransport. Dette vil forsterke utviklingen av et helhetlig og effektivt kollektivtrafikksystemet.

5 Økt persontransport med jernbane er avhengig av at kapasitet og regularitet bedres. Dette betinger økt satsing på vedlikehold og fornyelse, i tillegg til utbygging av nye dobbeltspor. Økt godstransport med jernbane er helt avhengig av at påliteligheten og regulariteten til jernbanen økes. I tillegg til InterCity-utbyggingen er det derfor nødvendig med økt satsing på vedlikehold og utbygging av kryssingsspor. Arbeidet med oppgradering av godsterminalkapasiteten i Oslo- og Trondheimsregionen er en forutsetning for økt godstransport på Dovre-, Røros- og Solørbanen, og kapasiteten må utbygges i takt med forventet behov. Elektrifisering av gjenstående jernbanestrekninger vil bidra til mer effektiv og klimavennlig godstransport. Dette vil ikke minst være viktig for den økende tømmertransporten. Røros- og Solørbanen bør derfor elektrifiseres. Veg: Utbygging av hovedvegene i de nasjonale transportkorridorene på Østlandet må fullføres av hensyn til trafikksikkerhet og framkommelighet. Staten må ta ansvar for minst 50 % av finansieringen av bompengeprosjekter på Østlandet. Ved kostnadsøkninger må Statens forholdsmessige andel av finansieringen opprettholdes. Fylkeskommune i Innlandet er opptatt av at prosjekter i «lottorekka» - dvs. Rv 4, E6, E16 og Rv 3/25 - må sikres finansiering og gjennomføres. Fylkeskommunene er blitt landets største vegeier. Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til i løpet av år å ta igjen etterslep både i investering og vedlikehold av fylkesveger som ble overtatt fra staten fra Kollektivtransport: Byområdene må ha et sterkere fokus på et miljøvennlig transportsystem; gang, sykkel og kollektivtransport. Ordningen med gjensidig forpliktende, langsiktige bymiljøavtaler må utvides og omfatte flere byområder enn de ni det er lagt opp til i dag. Avtalene må tilpasses forholdene avhengig av bystørrelse og konkrete utfordringer. Med Mjøsregionen sin store betydning som bo- og arbeidsmarkedsregion, tilknytning til ICstrekningene, fylkenes satsing på kollektivtransport i Mjøsregionen, mener fylkeskommunene at Mjøsregionen må inngå i ordningen med bymiljøavtaler. Fylkeskommunene må settes økonomisk i stand til å gjennomføre sitt utvidete ansvar for kollektivtrafikk og knutepunktutvikling. Det må etableres supplerende finansiering (belønningsordning) av et forbedret kollektivtransportsystem i små og mellomstore byområder, og det må avsettes midler til finansiering av infrastruktur for å oppnå større grad av universell utforming i kollektivtransporten Kommunene må i samarbeid med fylkeskommunene og andre relevante aktører sørge for at boligog næringsutbygging i størst mulig grad skjer tilknyttet kollektivknutepunktene.

6 Klimahensyn: Nasjonale mål om at økningen i persontransporten skal kunne tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange må tillegges stor vekt i areal- og transportutviklingen. Utbygging av infrastruktur for el-biler er viktig, samt utvikling og bruk av alternativt drivstoff som biogass og hydrogen. Tilpasningstiltak for klimaendringer må innarbeides innen all planlegging, prosjektering, bygging, drift og vedlikehold av infrastruktur Konklusjon Hedmark og Oppland er store fylker i utstrekning og «vertskap» for viktige nasjonale transportkorridorer. Dette gjelder både veg og bane. Det betyr at store mengder gods til/fra Midt- og Nord-Norge er avhengig av at korridorene gjennom Hedmark og Oppland har kapasitet og framkommelighet som sikrer næringsliv og transportører leveringssikkerhet Fylkesrådet slutter seg til forslaget til Revidert Østlandspakke Innspill til Nasjonal transportplan , fordi forslaget omhandler de mest sentrale samferdselstiltak som bør gjennomføres på Østlandet og i Innlandet.