Kommunereformen KS sin rolle i reformen Tom Mikalsen /Øystein Sivertsen september 2014
FRAMTIDENS KOMMUNESTRUKTUR I TROMS - 2005
Sammenslåingslysten i 2005 Ingen kommuner som offensivt ønsket sammenslåing (Bjarkøy unntatt) Sør-Troms regionen var minst avisende Nordreisa, Tromsø, Lenvik og Harstad hadde i utgangspunktet åpne «sammenslåingsdører» 11.09.2014
HOVEDKONKLUSJON PÅ «FRAMTIDENS KOMMUNESTRUKTUR I TROMS» 2005 Bygge videre på det interkommunale samarbeidet 11.09.2014
KMD INVITASJON juli 2014 KS inviteres til å delta i prosessen «med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner» Fylkesmannen vil få ansvar for å igangsette disse prosessene. Regjeringen ser på KS som en sentral aktør i kommunereformen Ønsker at de regionale prosessene gjennomføres i et samarbeid mellom fylkesmannen og KS regionalt 5
Forventninger til staten fra KS landsting februar 2012: 1. At det ikke lages en rigid kommunemodell respektere geografi og bosettingsmønster 2. Respekterer lokalt og regionalt eierskap til prosesser som forutsetning for rask gevinstrealisering 3. Lar struktur være styrt av oppgavene som skal løses 4. Vurderer sterkere økonomisk støtte til sammenslåingsprosesser 6
Langtidsstrategier for KS fra Landsstyret 2012 «Å arbeide for at eventuelle endringer i kommunestrukturen blir gjennomført i nært samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter, og i respekt for behovet for gode lokale prosesser, formidle relevante erfaringer om endringer i andre nordiske land, og gi råd og veiledning til medlemmene der de selv etterspør dette»
Noen rammer for KS sitt arbeid Landsstyreuttalelse februar 2012: KS utgangspunkt er at kommunegrenser kan endres ved gode lokale prosesser, at oppgavene må være avgjørende for kommunestrukturen og at kommunene selv må ha styrende innvirkning på prosessen. Hovedstyret i KS uttalte i juni 2013 at: «en mulig endring av kommunestrukturen forutsetter et tydelig initiativ fra Stortinget, med en klar begrunnelse, et klart formål, tydelige rammer for prosessen og en overordnet tidsplan» Landsstyrets uttalelse 28.5: Landsstyret anbefalte at fylkesstyrene ber kommunene gjennom lokale politiske vedtak om å gi fylkesstyrene mandat til et slikt samarbeid om tilrettelegging om tilrettelegging av lokale prosesser. 8
Vedtak Fylkesstyret i Troms 30.06.2014 1. Fylkesstyret i KS Troms vil ha en aktiv rolle i kommunereformarbeidet og vil understreke at endringer i kommunestrukturen må bygge på gode lokale prosesser med god informasjon. 2. Fylkesstyret ønsker et nært samarbeid med FM i Troms om prosessen. 3. Fylkesstyret ser det som naturlig at styreleder/nestleder inngår i prosjektets styringsgruppe. 4. Fylkesstyret sender brev ut til kommunene med anmodning om politisk behandling av KS medvirkning i lokale og regionale prosesser. 5. Fylkesstyret anbefaler at det tidlig i prosessen legges opp til regionvise samlinger for kommunestyrene og bør gjennomføres i løpet av tidlig høst 2014. 6. Utkast til saksframlegg for kommunestyrene utarbeides av FM og KS i fellesskap. 9
Lokale prosesser kommunene må styre Prosesser innenfor de rammer som er bestemt av Stortinget, utformet av kommunene lokalt Fylkesmenn er veiledere kommunene skal ha styrende innvirkning på selve prosessen, KS bistår 10
Eksempler på bidrag fra KS til de lokale prosessene I tillegg til prosessen som legges opp lokalt Bruke av etablerte arenaer (eks. fylkesmøtet, høstkonferansen, egne temadager etter behov) KS rapporter/fou Kommunenes rolle som arbeidsgiver KS har utviklet en enkel økonomisk beregningsmodell 11
KUNNSKAP OG FORSKNING RELEVANT KUNNSKAP OM KOMMUNESTRUKTUR OG ENDRINGSPROSESSER KS HAR ET OMFATTENDE FOU MATERIALE SOM KAN BRUKES I ARBEIDET MED Å FÅ FRAM ET REALISTISK UTFORDRINGSBILDE EKSEMPLER PÅ FOU RAPPORTER
Interkommunalt samarbeid: Muligheter og utfordringer for både store og små Mindre kommuner kan høste de største gevinstene både økonomisk og når det gjelder tjenestekvalitet, men har også de største utfordringene når det gjelder styring og kontroll. De største kommunene (> 20 000 innbyggere) deltar gjennomsnittlig i 15 interkommunale samarbeid, de andre deltar i 11 12 samarbeid. Små kommuner (< 1 500 innbyggere) deltar i flere samarbeid innen helseog sosialsektoren enn større kommuner, og de største kommunene deltar i flere innen teknisk sektor Det samlede trykk av interkommunalt samarbeid gir både muligheter og utfordringer til kommunene, men det er ikke grunnlag for å hevde at interkommunalt samarbeid er av et slik omfang at det bidrar til uthuling og forvitring av kommunene. (Kilde: Rapport IRIS 2013/008: Interkommunalt samarbeid. Konsekvenser, muligheter og utfordringer)
Lokaldemokrati: Kan være godt i både store og små kommuner God repre senta sjon God styring God oppgaveløsning Innbyggerne Folkevalgte Administrasjonen «Ut fra dette materialet kan vi derfor ikke si at store eller små kommuner i seg selv gir et bedre eller dårligere lokaldemokrati tvert imot er det mulig å oppnå gode resultater både i store og små kommuner. ( ) Spørsmålet om hvor store kommunene bør være, er dermed til dels en avveining mellom ulike demokratiske kvaliteter.» (NIBR, ISF og UiO: Veier til god lokaldemokratisk styring For KS.)
Styrke selvstyret
http://www.ks.no/tema/okonomi1/kommuneokonomi1/inntektssystemet/okonomiske-utslag-ved-kommunesammenslaing/ 16
Beregningsmodellen 17
Beregning for 2015 (Inntil 6 kommuner kan slås sammen) Komm unenumm er Folketall per Arbeidsgiveravgif t i pst nytt nivå 1.1.2014 juli 2014 kostnadnøkkel IS Tillegg/fradrag utgifts-utjevning, 1000 kr Samlet IS 2014 ekskl inntektsutj, mill kr Tast inn kommunenummer 0602 DRAMMEN 66 214 14,1 % 0,9772-69 803 1 434,8 Tast inn kommunenummer 0626 LIER 25 175 14,1 % 0,9694-35 708 541,7 Tast inn kommunenummer 0627 RØYKEN 20 621 14,1 % 0,9705-27 973 434,6 Tast inn kommunenummer 0628 HURUM 9 330 14,1 % 1,0054 2 353 213,5 Tast inn kommunenummer 0711 SVELVIK 6 580 14,1 % 0,9807-5 927 146,6 Tast inn kommunenummer 0713 SANDE 9 036 14,1 % 1,0225 9 320 213,8 Tast inn kommunenummer 0000 0 0,0 % 0,0000 0 0,0 Sum: 136 956-127 738 2 985,1 Hvis aktuelle kommuner har Distriktstilskudd Sør-Norge, må "ny" kommune evnt gis verdi på distriktsindeks: - Hvis aktuelle kommuner har Nord-Norgetilskudd (Namdalen), må "ny" kommune evnt gis rett sats kr per innb: - 18
Hva gjør KS framover? Sikre aktiv dialog og samarbeid med nasjonale myndigheter Være kunnskaps- og premissleverandør Fremme lokaldemokratiperspektivet og betydningen av en «statsreform» Innhente kunnskap om og ivareta arbeidsgiverpolitiske utfordringer Medlemsdialog om den politiske debatten, forskningsbidrag og arbeidet i KS Bistå medlemmer ved behov