Kommunereformen KS sin rolle i reformen. Gunhild Ingilæ Haukenes, Loppa, 23. september 2014

Transkript

1 Kommunereformen KS sin rolle i reformen Gunhild Ingilæ Haukenes, Loppa, 23. september 2014

2 KS - Kommunenes organisasjon Intresseorganisasjon Utviklingspartner Arbeidsgiverorganisasjon

3 Lokaldemokratiet som en grunnpilar «.. KS sitt syn på betydningen av det lokale selvstyret tilsier at eventuelle endringer i kommunestrukturen bygger på lokale prosesser» Utdrag fra KS hovedstyrevedtak i juni

4 Forventninger til staten fra KS landsting februar 2012 At det ikke lages en rigid kommunemodell respektere geografi og bosettingsmønster Respekterer lokalt og regionalt eierskap til prosesser som forutsetning for rask gevinstrealisering Lar struktur være styrt av oppgavene som skal løses Vurderer sterkere økonomisk støtte til sammenslåingsprosesser

5 Forventinger til KS fra Landsstyret 2012 «Å arbeide for at eventuelle endringer i kommunestrukturen blir gjennomført i nært samarbeid mellom nasjonale og lokale myndigheter, og i respekt for behovet for gode lokale prosesser, formidle relevante erfaringer om endringer i andre nordiske land, og gi råd og veiledning til medlemmene der de selv etterspør dette»

6 Hovedstyret Vedtak Kommunene skal selv ha en lederrolle for prosesser som skal lede fram til valg de selv skal gjøre. KS vil jobbe for å understøtte dette. Fylkesmannens prosesser må også respektere og understøtte dette i innledende faser. For å sikre nødvendig motivasjon i det videre arbeidet må Stortinget klargjøre oppgaver og konsekvenser av ulike scenarier for struktur og oppgaveendringer. Vurderinger av endringer i bl.a regional stat må inngå i dette. KS vil samarbeide med staten om felles faglig grunnlag. På bakgrunn av Stortingets avklaringer om premisser for en kommunereform, vil Hovedstyret særlig understreke at De reformspesifikke tilskuddene til kommunene må gis som tillegg til den ordinære kommunerammen, og det må kunne gis reformstøtte til sammenslåtte kommuner under innbyggere. Overføring av oppgaver til kommunalt og regionalt nivå må fullfinansieres Den varslede gjennomgangen av fylkeskommunene/et regionalt nivås oppgaver må gi en bred presentasjon av mulighetene for å øke regionale folkevalgtes innflytelse over viktige velferds- og samfunnsutviklingsoppgaver som løses i dag på statlig nivå, og mulighetene for å flytte beslutningsmyndighet over disse oppgavene nærmere innbyggerne. Administrasjonen bes vurdere behovet for supplerende utredninger av forutsetninger for dette, tilpasset framdriftsplanen for oppgavegjennomgangen. Administrasjonen legger fram sak om søknad om prosjektmidler fra staten til Hovedstyrets møte i september. En slik søknad om prosjektmidler fra staten skal bygge på innspill og behovsanalyse sentralt og regionalt i KS. Hovedstyret tar innspillene fra fylkesstyrene og øvrig informasjon i saken om det videre arbeid med kommunereformen til orientering

7 Fylkesstyret i KS Finnmark har lagt vekt på: Det er særlige forhold i Finnmark det bør tas hensyn til: Geografi og klima: lang kystlinje, lang grense mot Russland, punktvis spredt bosetting. Lang vinter, lange perioder med stengte veier og kolonnekjøringer. Mangelfull utbygd infrastruktur (vei, tuneller, fiber, transport) Det må sikres bosetting i de kjernesamiske områdene. Sentraliseringseffekten av en kommunesammenslåing må hensynstas

8 Lokale prosesser kommunene må styre Prosesser innenfor de rammer som er bestemt av Stortinget, utformet av kommunene lokalt Fylkesmenn er veiledere kommunene skal ha styrende innvirkning på selve prosessen, KS bistår

9 Eksempler på bidrag fra KS til de lokale prosessene I tillegg til prosessen som legges opp lokalt Bruke av etablerte arenaer (eks. fylkesmøtet, høstkonferansen, egne temadager etter behov) KS rapporter/fou Kommunenes rolle som arbeidsgiver KS har utviklet en enkel økonomisk beregningsmodell 9

10 KUNNSKAP OG FORSKNING RELEVANT KUNNSKAP OM KOMMUNESTRUKTUR OG ENDRINGSPROSESSER KS HAR ET OMFATTENDE FOU MATERIALE SOM KAN BRUKES I ARBEIDET MED Å FÅ FRAM ET REALISTISK UTFORDRINGSBILDE EKSEMPLER PÅ FOU RAPPORTER

11 Statlig tilsyn: Kommunestørrelse kan ha noe betydning «Systemkravene er for ambisiøse til at det er realistisk å ivareta alle.» (NIBR-rapport 2013:10. Hvordan påvirker det statlige tilsynet kommunene og det lokale selvstyret) «Det ser imidlertid ikke ut til at det er et lineært forhold mellom kommunestørrelse og ressurser benyttet på (intern)kontrollarbeid.» (Deloitte 2013: Bedre samordning av statlig tilsyn og kommunal egenkontroll på opplæringsområdet. For Utdanningsdirektoratet)

12 Interkommunalt samarbeid: Muligheter og utfordringer for både store og små Mindre kommuner kan høste de største gevinstene både økonomisk og når det gjelder tjenestekvalitet, men har også de største utfordringene når det gjelder styring og kontroll. De største kommunene (> innbyggere) deltar gjennomsnittlig i 15 interkommunale samarbeid, de andre deltar i samarbeid. Små kommuner (< innbyggere) deltar i flere samarbeid innen helseog sosialsektoren enn større kommuner, og de største kommunene deltar i flere innen teknisk sektor Det samlede trykk av interkommunalt samarbeid gir både muligheter og utfordringer til kommunene, men det er ikke grunnlag for å hevde at interkommunalt samarbeid er av et slik omfang at det bidrar til uthuling og forvitring av kommunene. (Kilde: Rapport IRIS 2013/008: Interkommunalt samarbeid. Konsekvenser, muligheter og utfordringer)

13 Lokaldemokrati: Kan være godt i både store og små kommuner God repre senta sjon God styring God oppgaveløsning Innbyggerne Folkevalgte Administrasjonen «Ut fra dette materialet kan vi derfor ikke si at store eller små kommuner i seg selv gir et bedre eller dårligere lokaldemokrati tvert imot er det mulig å oppnå gode resultater både i store og små kommuner. ( ) Spørsmålet om hvor store kommunene bør være, er dermed til dels en avveining mellom ulike demokratiske kvaliteter.» (NIBR, ISF og UiO: Veier til god lokaldemokratisk styring For KS.)

14 Støtte til mangfoldet i oppgaveløsningen

15 Bidra til god folkevalgt styring

16 Fremme god eierstyring og egenkontroll

17 Statlige velferdsreformer: Mindre kommuner opplever mindre likeverdighet med statlige etater «Det er ikke enkelt å opptre som likeverdig partner med regionale statlige instanser, slik som helseforetak, NAV fylke og Bufetats regionkontorer, når disse instansenes store fagkompetanse tas i betraktning. Ubalansen i fagkompetanse fører lett til at særlig de mindre kommunene opplever at de har lite å stille opp med, og dette har direkte følger for likeverdigheten både i forhandlingssituasjonen om de regionale avtalene og i det løpende tjenestesamarbeidet.» (Samarbeidsrapport NIBR/Telemarksforsking 2012: Likeverdighet mellom stat og kommune.) 17

18 18

19 Beregningsmodellen 19

20 Beregning for 2015 (Inntil 6 kommuner kan slås sammen) Komm unenumm er Folketall per Arbeidsgiveravgif t i pst nytt nivå juli 2014 kostnadnøkkel IS Tillegg/fradrag utgifts-utjevning, 1000 kr Samlet IS 2014 ekskl inntektsutj, mill kr Tast inn kommunenummer 0602 DRAMMEN ,1 % 0, ,8 Tast inn kommunenummer 0626 LIER ,1 % 0, ,7 Tast inn kommunenummer 0627 RØYKEN ,1 % 0, ,6 Tast inn kommunenummer 0628 HURUM ,1 % 1, ,5 Tast inn kommunenummer 0711 SVELVIK ,1 % 0, ,6 Tast inn kommunenummer 0713 SANDE ,1 % 1, ,8 Tast inn kommunenummer ,0 % 0, ,0 Sum: ,1 Hvis aktuelle kommuner har Distriktstilskudd Sør-Norge, må "ny" kommune evnt gis verdi på distriktsindeks: - Hvis aktuelle kommuner har Nord-Norgetilskudd (Namdalen), må "ny" kommune evnt gis rett sats kr per innb: - 20

21 Høstkonferansen i KS Finnmark 13. og 14.okt Kommunens betydning for stedet? Kommunenes betydning for reiseliv og næringsliv Kommunenes betydning for samisk kultur og samfunnsliv Verktøy og virkemidler

22 Er målekriteriene relevante? Vanntetthet: 50 prosent Slitestyrke: 20 prosent Pusteevne: 10 prosent Rivestyrke: 10 prosent Mykhet: 10 prosent

23 ? Fremtidig oppgavefordeling 2015 Fremtidig inntektssystemet i 2017 Veileder og verktøy