Kommunereform i Norge. Kjell-Torgeir Skjetne Nordisk økonommøte, Akureyri

Transkript

1 Kommunereform i Norge Kjell-Torgeir Skjetne Nordisk økonommøte, Akureyri

2 Regjeringens mål med reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati 2

3 Vektlegging av ulike argumenter Spørsmålet om kommunenes kompetanse og kapasitet til å yte gode tjenester er mer fremtredende Mindre vekt på innsparinger ved sammenslåing Spørsmålet om demokratisk nærhet og tilhørighet er fremdeles fremme, men mer i noen partier enn i andre

4 - Nå har vi to valg. Enten større og mer robuste kommuner med mer makt og flere oppgaver. Eller dagens struktur med mer interkommunalt samarbeid og mer statlig styring Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Kommunal-rapport.no 14. februar 2014

5 Samlede anbefalinger fra ekspertutvalget Minst for å sikre en god oppgaveløsning I større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Nye ordninger for politisk deltakelse redusert statlig detaljstyring 5

6 To ulike utfordringsbilder Små kommuner: Stort areal og liten befolkning Byregioner: Stor befolkning og lite areal

7 Demografiutfordringer 159 kommuner med under 3000 innbyggere 44 av disse har 20 pst innbygger 67 år og eldre Gjennomsnittet på landet er på 13,2 pst Befolkningsstrukturen i enkelte kommuner vil om få år være slik at i noen kommuner vil over 40 pst av befolkningen være over 67 år. Vil i seg selv være et insitament for å slå seg sammen, gitt at nabokommunene har en mer normalfordelt befolkningspyramide Det er imidlertid viktig å være klar over at i enkelte fylker er det flere nabokommuner som har de samme utfordringene 7

8 Må sikre folkevalgte regioner Flytte oppgaver nærmere innbyggerne - også til et regionalt folkevalgt nivå Ikke overføre oppgaver fra fylkeskommunene før etter en helhetlig oppgavegjennomgang og avklart framtidig kommune- og regionstruktur 8

9 Kun kommunereform? Hva med stats og styringsreform? Staten må bidra med: Betydelig reduksjon i statlig detaljstyring og rapporteringskrav Klar reduksjon i landsomfattende tilsyn Færre innsigelser til arealplanene Flytte ressurser og oppgaver fra stat til kommune Mer enhetlig regional organisering på statlig side 9

10 «Kommunegrensene kan endrast med gode lokale prosessar» Argumenter for: Mer robuste fagmiljøer Bedre samordnet areal- og transportplanlegging Mindre behov for interkommunalt samarbeid på sentrale velferdsområder Advare mot: Overdrive potensielle gevinster Bagatellisere problemer ved bruk av tvang KS landstingsuttalelse 2012

11 Lokale prosesser kommunene må styre Prosesser innenfor de rammer som er bestemt av Stortinget, utformet av kommunene lokalt Fylkesmenn er veiledere kommunene skal ha styrende innvirkning på selve prosessen, KS bistår 11

12 Landsstyret i KS i 2013 om kommunereform Et eventuelt reformvedtak i Stortinget må bygge på et bredt og stabilt flertall Må starte med en klar definisjon av hvilke oppgaver det lokale og regionale nivå skal løse i framtiden Må utformes i nært samarbeid med kommunesektoren, bygge på lokale prosesser og gi økt kommunal frihet Mer overordnet og mindre detaljert statlig styring som en del av en slik reform kan bidra til økt oppslutning om den lokalt Må vurdere desentralisering av oppgaver fra sentral eller regional stat til større folkevalgte regioner 12

13 Hovedstyret i KS 2014 KS legger til grunn at generalistkommuneprinsippet fremdeles skal legges til grunn for organiseringen av kommunesektoren. Store forskjeller i areal, folketall, bosettingsmønster og pendlingsmønster tilsier at det innen dette prinsippet må finnes fleksible løsninger og samarbeidsmodeller som sikrer et likeverdig kommunalt tjenestetilbud i hele landet. KS legger til grunn at hovedprinsippet for den statlige styringen av kommunesektoren fortsatt skal være basert på økonomisk og juridisk rammestyring, veiledning og dialog. 13

14 Slå sammen kommuner kanskje til og med min egen? Befolkning Færre kommuner enn i dag: 65 prosent Min kommune bør slås sammen med naboen: Stortinget bør bestemme, ikke kommunene selv: 42 prosent 41 prosent Folkevalgte 73 prosent 56 prosent 35 prosent Kilde: KS/TNS Gallup innbygger- og folkevalgtundersøkelse 2012

15 Kommunestørrelse og demokrati Hva betyr størrelse for lokaldemokrati? Deltakelse i valg, mellom valg og lokal samfunnsbygging? Det lokale representative demokratiet Statlig regulering og kontroll Sammenslåing eller samarbeid Hva kan folkevalgte gjøre selv? Lokal styring Innbyggermedvirkning og nærdemokratiordninger Identitet Lokale folkeavstemninger Konklusjon: Det er mulig å oppnå gode resultater både i store og små kommuner. Store og små kommuner har ulike demokratiske kvaliteter. 15

16 Innbyggerne er interessert i demokrati tns gallup for KS, ,

17 Lokaldemokratiet har sterk og bred støtte i befolkningen Velgerne har høy tillit til det lokale demokratiet Velgerne har stabil høy tillit til de lokalt folkevalgte i egen kommune Velgerne mener i hovedsak at lokale folkevalgte er dyktige folk som ikke misbruker sin makt. Velgerne gir dog uttrykk for en viss uro knyttet til konkrete etiske utfordringer 17

18 Godt lokaldemokrati med høy tillit har vi når 1. innbyggerne kjenner seg godt representerte, 2. de folkevalgte setter dagsorden, styrer ressursbruken og er ombud for innbyggerne, og.. 3. kommunen leverer det som er lovet.

19 Flere veier til god lokaldemokratisk styring Hovedfunn: I kommuner med høy grad av tillit fungerer nesten alle måter å organisere på godt, mens kommuner med høyt konfliktnivå og stor grad av mistillit vil kreve mer av organisering. Viktige kjennetegn ved god lokaldemokratisk styring; åpenhet, tillit, gjensidig respekt, tydelige ansvarslinjer og god rolleavklaring og god informasjon.

20 Nærdemokratiske organer i Norden drivkrefter bak utviklingen

21 Mer ansvar framfor flere oppgaver Få konkrete på hvilke oppgaver Ikke entydig om oppgaver eller struktur kommer først men nær sammenheng Medlemmene virker å etterspørre mer frihet framfor flere oppgaver Sentrale politikere snakker heller om myndighetsfordeling enn oppgavefordeling

22 Fjerne rapporterings- og dokumentasjonskrav KS kartlegger hvilke krav som kan fjernes eller samordnes bedre: Grunnopplæringen Helse og omsorg Areal, plan og miljø KS forventer at regjering og storting følger opp kuttforslag

23 Mindre tilsyn mer myndighet til lovetterlevelse For ambisiøse systemkrav (prosedyrer, saksbehandling, rutiner m.v.) Tilsyn og direktorater sterkt definerende Kilde: NIBR, 2013 Forventninger : Varsom med nye hjemler til tilsyn Klart avgrense til lovlighetstilsyn Være tydelig om nasjonale eller lokale hensyn veier tyngst Statsbudsjettet om nasjonale tilsyn: Begrense omfanget og redusere detaljeringsgraden Gi Fylkesmannen handlefrihet til lokal tilpasning Påpeke behovet for kommunal involvering i planlegging av tilsyn Case: DSB om kommunal beredskapsplikt

24 Færre innsigelser mer myndighet i arealpolitikken

25 Mer etterspørselsbasert veiledning 100 nye veiledere i 2012 på helse, utdanning og plan/miljø De fleste søker standardisering, også der Stortinget legger opp til lokalt skjønn Kilde: NIBR, 2013 Forventninger Veiledning er klart atskilt fra tilsyn, og ikke gi grunnlag for å gi avvik Etterspørselsbasert og dialogbasert Synliggjøre det lokalpolitiske handlingsrommet Ikke snevre inn mer enn hva Stortinget har ment 25

26 Samferdselsdepartementet Overføring av SVVs regionkontor til regionalt folkevalgt nivå Statens vegvesen tjener både fylkeskommunen og staten uryddig og komplisert ansvarsfordeling. medfører dobbeltarbeid og unødig administrasjon i flere sammenhenger. Fylkeskommunen som veieier stilles økonomisk ansvarlig uten å kunne styre ressursbruken underveis. Kjøp av lokale togruter som en del av kollektivtransporten 26

27 Olje- og energidepartementet NVE: Planansvar for utbygging av fornybar energi overføres til regionalt folkevalgt nivå NVE: Behandle konsesjonssøknader for mikrokraftverk overføres til lokalt eller regionalt nivå ENOVA: Støtteordninger knyttet til ENØK kan overføres til regionalt folkevalgt nivå 27

28 Kommunal- og moderniseringsdept Planfaglig veiledning fra FM til FK Samordnet areal- og transportplanlegging Helhetlig ansvar for planleggingen kontaktflater og samordning Redusere antallet innsigelser gjennom riktig bruk av ordningen 28

29 Hovedprinsipp i reformen Frivillighet!!! Ingen ris bak speilet? Nytt inntektssystem i 2017 Vedtak om sammenslåinger i Stortinget høsten 2017 Etter oppsummering og selvstendig vurdering fra fylkesmennene 29

30 mrd 7,0 Hva vil de økonomiske tiltakene koste? Illustrasjon 6,0 5,0 4,0 3,4 4,0 4,3 3,0 2,0 1,0 0,0 2,4 2,3 2,3 1,9 1,3 275 kommuner 200 kommuner 150 kommuner 105 kommuner(nivi) Engangskostnader Reformstøtte 30

31 Hvordan vil staten dekke reformkostnadene? Det er det foreløpig ikke kommet noen signaler på, men: Vi forventer at det skjer som en ekstra bevilgning utover ordinære rammen Hvis ikke ville innbyggertilskuddet bli 1000 kr lavere pr innbygger (ordinært): 5 mrd er ca 1000 pr innbygger Alle kommunene ville være med å finansiere Oslo med over innbyggere vil få fratrekk i rammetilskuddet på over 600 millioner Horten i Vestfold med innbyggere vil få fratrekk i rammetilskuddet på over 27 mill Andøy i Nordland med 5000 innbyggere vil få fratrekk i rammetilskuddet på ca 5 mill 31

32 Dekning av engangskostnader i reformperioden Antall kommuner og innbyggere i sammenslåing Over Innbyggere Innbyggere Innbyggere Innbyggere 2 kommuner 20 mil 25 mil 30 mil 35 mil 3 kommuner 30 mil 35 mil 40 mil 45 mil 4 kommuner 40 mil 45 mil 50 mil 55 mil 5 eller flere kommuner 50 mil 55 mil 60 mil 65 mil 32

33 Reformstøtte Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte millioner millioner millioner Over innbygger 30 millioner 33

34 Inndelingstilskuddet i inntektssystemet(is) Kommuner som slutter seg sammen skal isolert sett ikke få reduserte statlige rammeoverføringer i en overgangsperiode Inndelingstilskuddet får kommunene reelt i 15 år. Deretter trappes det ned med 1/5 i hvert av de påfølgende fem årene totalt 20 år etter sammenslåingen basiskriteriet (11 mill), småkommunetilskuddet (5-11 mill), distriktstilskudd Sør-Norge(opp til ca 10 mill), arbeidsgiveravgift Inndelingstilskuddet nøytraliserer nesten alle de negative økonomiske inntektseffektene ved kommunesammenslåing i en periode på 20 år 34

35 Beregning for 2015 (Inntil 6 kommuner kan slås sammen) Komm unenumm er Folketall per Arbeidsgiveravgif t i pst nytt nivå juli 2014 kostnadnøkkel IS Tillegg/fradrag utgifts-utjevning, 1000 kr Samlet IS 2014 ekskl inntektsutj, mill kr Tast inn kommunenummer 0602 DRAMMEN ,1 % 0, ,8 Tast inn kommunenummer 0626 LIER ,1 % 0, ,7 Tast inn kommunenummer 0627 RØYKEN ,1 % 0, ,6 Tast inn kommunenummer 0628 HURUM ,1 % 1, ,5 Tast inn kommunenummer 0711 SVELVIK ,1 % 0, ,6 Tast inn kommunenummer 0713 SANDE ,1 % 1, ,8 Tast inn kommunenummer ,0 % 0, ,0 Sum: ,1 Hvis aktuelle kommuner har Distriktstilskudd Sør-Norge, må "ny" kommune evnt gis verdi på distriktsindeks: - Hvis aktuelle kommuner har Nord-Norgetilskudd (Namdalen), må "ny" kommune evnt gis rett sats kr per innb: - 35