Kommunereform. Hvaler kommunestyre 18. september 2014 Nils-Petter Wiik

Transkript

1 Kommunereform Hvaler kommunestyre 18. september 2014 Nils-Petter Wiik

2 Hvorfor kommunesammenslåing? Mer robuste fagmiljøer Bedre samordnet areal- og transportplanlegging Mindre behov for interkommunalt samarbeid på sentrale velferdsområder KS landstingsuttalelse 2012

3 «Det bør bli færre kommuner enn i dag» Helt eller delvis enig 73% 26 % Helt eller delvis uenig «Kommunen jeg bor i bør slås sammen med en eller flere nabokommuner» 56 % 44 % Kilde: KS/TNS Gallup folkevalgtundersøkelse 2012

4 HVA MENER KS?

5 Kun kommunereform? Hva med stats og styringsreform? Staten må bidra med: Betydelig reduksjon i statlig detaljstyring og rapporteringskrav Klar reduksjon i landsomfattende tilsyn Færre innsigelser til arealplanene Flytte ressurser og oppgaver fra stat til kommune Mer enhetlig regional organisering på statlig side

6 Generalistkommuneprinsippet må fortsatt gjelde KS legger til grunn at generalistkommuneprinsippet fremdeles skal legges til grunn for organiseringen av kommunesektoren Store forskjeller i areal, folketall, bosettingsmønster og pendlingsmønster tilsier at det må finnes fleksible løsninger og samarbeidsmodeller som sikrer et likeverdig kommunalt tjenestetilbud i hele landet Slik sett er det positivt at Regjeringen ikke setter innbyggertall og gir rom for fleksible løsninger. Men det kan virke noe stramt å legge til grunn at kommunene skal løse oppgavene selv.

7 Sikre folkevalgte regioner Flytte oppgaver nærmere innbyggerne - også til et regionalt folkevalgt nivå Ikke overføre oppgaver fra fylkeskommunene før etter en helhetlig oppgavegjennomgang og avklart framtidig kommune- og regionstruktur

8 Økonomien viktig i kommunereform KS er tilfreds med at Regjeringen har avklart viktige økonomiske virkemidler. Nivået på virkemidlene må vurderes løpende KS er positiv til at kommuner som slår seg sammen skal få inndelingstilskudd i 15 pluss 5 år Store økonomiske forskjeller kan hindre gode lokale prosesser - økonomiske virkemidler må ta hensyn til det

9 Staten må dekke reformkostnadene gjennom «friske» midler mrd 7,0 6,0 5,0 4,0 3,4 4,0 4,3 3,0 2,0 1,0 0,0 2,4 2,3 2,3 1,9 1,3 275 kommuner 200 kommuner 150 kommuner 105 kommuner(nivi) Engangskostnader Reformstøtte

10 Oppsummering Inntektssystemet (ink inndelingstilskuddet) gir relativt nøytral økonomisk effekt ved kommunesammenslåinger Regjeringens reformmidler (engangsstøtte og reformstøtte) må dekkes med friske midler ikke dekkes av ordinær kommuneramme

11 Vedtak Fylkesstyret KS Østfold KS og fylkesstyret skal ikke være pådriver, men tilrettelegger. Viktig at det også blir en stats- og styringsreform med reduksjon i statlig detaljstyring og rapportering, i særdeleshet viktig med kritisk gjennomgang av direktoratenes rolle. Kommunene må selv ha styrende innvirkning på prosessen. I tillegg til KS arenaer er regionrådene arenaer hvor også KS kan bidra med fakta og prosesshjelp. Den enkelte kommune bør lede prosessen

12 Vedtak Fylkesstyret Østfold, forts. Kommunene må selv stå for prosessen. KS må bidra med fakta og ved behov prosessbistand. KS kan jobbe sammen med fylkesmannen. Viktig med nok tid til prosess i forhold til kommunestyrer og befolkning. Utredninger fra forrige prosess (2004) kan oppdateres og ajourføres der det er hensiktsmessig. Behov for nye utredninger vurderes løpende. Aktuelt med spørreundersøkelser til befolkningen. Beslutninger om endring av struktur lokalt og regionalt må fattes i den enkelte kommune og regionalt felles for flere kommuner

13 Vedtak Fylkesstyret Østfold, forts. Fylkesmannen er tildelt en stilling og er pålagt å ta en rolle. Fylkesstyret i KS Østfold, rådmannsutvalget og administrasjonen samhandler med fylkesmannen i den videre prosess på kommunenes premisser

14 «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette gjøres i samarbeid med fylkesmannsembetene, i et likeverdig samarbeid. Det forutsettes at det er en gjensidig forståelse i dette samarbeidet for at kommunene selv styrer framdriften i prosessene, og definerer sine behov for veiledning og prosesstøtte» KS landsstyreuttalelse

15 KS` prosessrolle KS nasjonalt og lokalt (v/fylkesstyret) skal ikke mene noe om hvem som bør slå seg sammen Kommunene må selv eie prosessene og hvem de vil innlede samtaler med KS kan bidra med kunnskap som vil være viktige i vurderinger i forb. med lokale vedtak: Formidle fakta. KS som «ekspertorganisasjon» -Kunnskap om lokaldemokrati og hva som fører til deltakelse -Økonomisk beregningsmodell som viser økononomiske utslag av sammenslåinger gitt dagens inntektssystem (inntil 7 kommuner)

16 KS prosessrolle fortsatt Stille «kritisk venn-spørsmål» Hvis sammenslåing: Hvordan vil dere unngå mulige negative konsekvenser av en evt. sammenslåing? Hvis dere velger å stå alene: Hvordan vil dere unngå mulig negative konsekvenser av å stå alene? KS skal også gi bistand til kommuner som ønsker å stå aleine. Hjelpe til med å tydeliggjøre «hvorfor passer dette ikke hos oss». Etter vedtak om sammenslåing: Hvordan planlegge og gjennomføre fusjonen/e på en god måte. Hvordan trekke inn tillitsvalgte og de ansatte. Hvordan håndtere overtallighet på ansatte generelt og ledere spesielt? Jf. KS som arbeidsgiverorganisasjon

17 Oppgaver: KS har en offensiv rolle Kommunestruktur må sees i sammenheng med de oppgaver kommunene får KS mener det er naturlig å se de kommunale og fylkeskommune/regionale oppgaveporteføljene i sammenheng. KS vil på nasjonalt nivå arbeide videre med hvilke oppgaver som ut fra hensynet til nærhet til innbyggerne, politisk folkevalgt forankring og effektiv oppgaveløsning kan flyttes til et av disse to nivåene KS forutsetter fullfinansiering av oppgaver. Her vil jeg tru at det er mindre drahjelp å få fra fylkesmannen. Direktorater og departementer kan forventes å være motspillere. Nå dreier det seg ikke bare om en kommunereform, men også om en regionreform. Regionenes oppgaver og struktur er også i spill.

18 Oppgaver: Fra stat til fylke/region eller kommune Høst 2014: KS: Hurtigarbeidende ressursgrupper: Innspill til regjeringens oppgavemelding (fremmes våren 2015): Vedtas i KS hovedstyre i desember. Blanding av KS sentrale spisskompetanse med medlemskompetanse Barnevern Rehabilitering NAV Rus/psykiatri Helse/omsorg Statped og SMI-skole Naturressurs og miljøforvaltning Klima og energi Kommunal beredskap Kultur

19 Arenaer for informasjonsformidling, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling Fylkesstyrer, rådmannsutvalg, fylkesmøte, høstkonferanser, og strategikonferanser Disse arenaene står til rådighet. Naturlig å invitere FM på temaer som gjelder kommunereformen Mange og komplekse problemstillinger som vil kreve mye informasjon, deling av kunnskap, utveksling av erfaringer og formidling av synspunkter videre til KS og evt. videre til regjering og Storting. Eks. Generalist-kommuneprinsippet: Hvor bastant skal dette gjelde, og hvilke avvik eller tilpasninger bør godtas. KS og FM bør koordinere sine arenaer slik at en ikke dublerer unødig Dvs. at de samme temaer bør ikke drøvtygges på flere arenaer suksessivt slik at folk slites ut. Likeledes må FM og KS passe på at viktige temaer ikke glipper mellom de to

20 Regjeringens mål med reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

21 - Det er spennende å se statsforvaltning og kommunesektor i sammenheng. Både med hensyn til forenkling og fornyelsesprosesser. Det skal bli mindre silotenkning og mer samordning. Jan Tore Sanner i Helgepraten, Nationen fredag 18. oktober 2013

22 Samlede anbefalinger fra ekspertutvalget Minst for å sikre en god oppgaveløsning I større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder Nye ordninger for politisk deltakelse redusert statlig detaljstyring

23 Fremdriftsplan og milepæler Landsstyret 28.5: Uttalelse om kommunereformen Stortinget 12.6: Innstilling kommuneproposisjonen Høst 2014: Regionale/lokale prosesser startes opp Vår 2015: Stortingsmelding om oppgaver Høst 2015: Kommunale vedtak (kgl res 2016, iverksettes ) Innen sommer 2016: Kommunale vedtak Høst 2016: Regionale/lokale prosesser avsluttes FM oppsummerer Våren 2017: Proposisjon til Stortinget om helhetlig kommunestruktur Høst 2019: Valg til nye kommunestyrer : Sammenslåingene iverksettes

24 Regjeringens forslag til verktøy i prosessen Ta utgangspunkt i målene for reformen Bruke ekspertutvalgets kriterier og anbefalinger som grunnlag Prosessveileder i det enkelte fylkesmannsembete KS kan få midler til å bistå lokale/regionale prosesser Standardiserte faktaoppsett som kan suppleres lokalt (i stedet for støtte til utredninger) Opplegg for spørreundersøkelser som alternativ til folkeavstemning (dekke inntil kroner til hver kommune)

25 Lokale prosesser kommunene må styre Prosesser innenfor de rammer som er bestemt av Stortinget, utformet av kommunene lokalt Fylkesmenn er veiledere kommunene skal ha styrende innvirkning på selve prosessen, KS bistår

26 Nye oppgaver? FEIL SPØRSMÅL Hvilke oppgaver kan vi overføre til kommunene, som belønning for å slå seg sammen? RIKTIG SPØRSMÅL Får innbyggerne de beste tjenestene fra offentlig sektor med dagens ansvarsfordeling? (eller har vi organisert tjenestene uhensiktsmessig pga struktur?)

27 Kommunestørrelse og demokrati Lokale folkeavstemninger Hva betyr størrelse for lokaldemokrati? Deltakelse i valg, mellom valg og lokal samfunnsbygging? Det lokale representative demokratiet Statlig regulering og kontroll Sammenslåing eller samarbeid Hva kan folkevalgte gjøre selv? Lokal styring Innbyggermedvirkning og nærdemokratiordninger Identitet Konklusjon: Det er mulig å oppnå gode resultater både i store og små kommuner. Store og små kommuner har ulike demokratiske kvaliteter.

28 Tiltak for god lokaldemokratisk styring Åpenhet (Informasjon og innsyn til befolkning, presse og folkevalgte) Debatt (Ta den reelle politiske debatten ut i pressen og inn i kommunestyrene) Pålitelighet (Skriftliggjøre prosedyrer for vedtak og gi innsyn i beslutningsgrunnlag) Ansvarlighet (Tydelig og skriftlig nedfelt rolle- og ansvarsavklaring mellom de politiske nivåene og mellom politikere og administrasjon) Borgernærhet (Etablere kanaler for deltakelse, rutiner for å innarbeide innspill samt for å formidle hvordan innspill tas til etterretning) Effektivitet (Kontrollert delegering etablere underutvalg med beslutningsmyndighet, delegere saker som ikke er av overordnet karakter, ha tillit og klare ansvarslinjer) Folkevalgtes rollekomfort (Aktivisere hele kommunestyret og inkludere opposisjonen i reelle politiske diskusjoner)

29 Involvere innbyggerne i den kommunale beslutningsprosessen

30 Typer medvirkningstiltak (1)

31 Hvaler kommunestyre 2005 Framtidens kommunestruktur Vi forandrer oss Balansert målstyring Forpliktende samarbeid med Fredrikstad, bl.a. økonomi og IT Regionrådet som viktig arena, særlig samferdsel og næringsutvikling Jobber seg ut av ROBEK Tverrpolitisk enighet om at Hvaler er robust kommune klar til å møte framtidas utfordringer i samhandling med nabokommuner.

32 Diskusjonsoppgave Gitt de forutsetninger som er kjent i forhold til kommunereform; Hvordan bør Hvaler kommune organisere, forankre og drive arbeidet med kommunereformen innad i kommunen, i forhold til befolkningen og i forhold til aktuelle nabokommuner? Hvilke forventninger har Hvaler kommune til KS sin rolle og bidrag i den videre prosessen?

33 Takk for meg!