Rapport nr. 309/45 ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk



Like dokumenter
Delrapport: Dokumentasjon av tilvekst og kvalitet hos oppfôret villtorsk

2 Symboler i matematikken

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

9 Potenser. Logaritmer

Metabolisme, fôrinntak, fordøyelse og vekst hos laksepostsmolt i syklisk hypoksi

Sluttrapport for prosjekt nr. 421 Opdræt Plettet Havkat

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak

Årsprøve trinn Del 2

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

Såtid og såmengde i høsthvete betydning av varmesum etter etablering om høsten

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

Løsningsforslag til obligatorisk oppgave i ECON 2130

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Eksempeloppgaver 2014 Løsninger

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

Snarveien til. MySQL og. Dreamweaver CS5. Oppgaver

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

Matematikk Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer

DEL 1 Uten hjelpemidler

UNIVERSITETET I OSLO

1P kapittel 3 Funksjoner

Praktiske opplysninger til rektor. Fag: MATEMATIKK 1TY for yrkesfag Fagkode: MAT1006 Eksamensdato: Antall forberedelsesdager: Ingen

Eksamen våren 2018 Løsninger

Nøtterøy videregående skole

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Fag: Matematikk 1T-Y for yrkesfag for elever og privatisterr. Eksamensdato: 16. januar 2012

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

AVFALLSHÅNDTERING. Moderne løsninger for håndtering av alle typer avfall fra husholdninger, næringslivet og offentlig sektor. vi ordner det!

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

DEL 1 Uten hjelpemidler

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)

Eksamen høsten 2015 Løsninger

STATISTIKK, KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHET

1 Tallregning og algebra

Sammenhengen mellom ugrasfrøbank og framspiring

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

Del 5 Måleusikkerhet 5.2 Type A og type B usikkerhetsbidrag

DEL 1 Uten hjelpemidler

Effektivitet og fordeling

TOTAL PERFORMANCE PÅ VEI MOT ET NYTT NIVÅ. Best ytelse pr. fôrkrone

Sensorveiledning Oppgaveverksted 4, høst 2013 (basert på eksamen vår 2011)

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i HUMIT1750 høsten 2003.

Per W Nieuwejaar Rederisjef Strønen Einar einarst@imr.no Sørensen Ørjan

Løsningsforslag til Obligatorisk oppgave 2

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 20-24/9

MAT 100a - LAB 4. Før vi gjør dette, skal vi for ordens skyld gjennomgå Maple-kommandoene for integrasjon (cf. GswM kap. 12).

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside

R2 - Heldagsprøve våren 2013

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Trigonometri. Omregning mellom grader og radianer skjer etter formelen nedenfor:

SENSORVEILEDNING ECON 1410; VÅREN 2005

DEL 1 Uten hjelpemidler

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

R1 kapittel 7 Sannsynlighet. Kapitteltest. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Del 1 Uten hjelpemidler. Løsninger til oppgavene i boka

Smak og tekstur på kråkebollegonader Forholdet mellom biokjemisk sammensetning og produktkvalitet

1 Mandag 25. januar 2010

DEL 1 Uten hjelpemidler

... JULEPRØVE 9. trinn...

2P kapittel 5 Eksamenstrening

2-komplements representasjon. Binær addisjon. 2-komplements representasjon (forts.) Dagens temaer

EVALUERINGS- RAPPORT NOTAT SAMMENDRAG X X Helge Hugdahl 18

Løsningsforslag til øving 4

Leger. A. Om din stilling. Klinisk stilling: Turnuslege Assistentlege Overlege. B. Om din erfaring med bruk av datamaskin. 1 Eier du en datamaskin?

DEL 1 Uten hjelpemidler

Påbygging kapittel 2 Funksjoner 1 Løsninger til oppgavene i boka

DELPRØVE 2 (35 poeng)

Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje

Profilrapport. Ella Explorer. 2 desember 2008 KONFIDENSIELT

Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje

Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrapport Program Grunnforurensning

Terminprøve Matematikk Påbygging høsten 2014

KAP. 5 Kopling, rekombinasjon og kartlegging av gener på kromosomenen. Kobling: To gener på samme kromosom segregerer sammen

Mer øving til kapittel 2

DEL 1 Uten hjelpemidler

EKSAMENSOPPGAVE. Alle trykte og skrevne Kalkulator. Rute. Ola Løvsletten

Oppgave 1 Diagrammet nedenfor viser hvordan karakteren var fordelt på en norskprøve.

... JULEPRØVE

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

E K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET

2P kapittel 2 Funksjoner

Fonattere: Steinar Øvrebø!, Age Haugen!, Kari Hemminkf, Krzoft Szyftet, Per A. Key words: Aluminium plant PAR Biomarkers 1-hydroxypyrene

YF kapittel 8 Rom Løsninger til oppgavene i læreboka

Integrasjon. et supplement til Kalkulus. Harald Hanche-Olsen 14. november 2016

Tilgjengelighet av marint kalsium

! Dekoder: En av 2 n output linjer er høy, avhengig av verdien på n inputlinjer. ! Positive tall: Som før

S2 kapittel 6 Sannsynlighet

Fag: Matematikk 1P for yrkesfag. Eksamensdato: sommerskolen

Forkunnskaper i matematikk for fysikkstudenter. Integrasjon.

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2

Andre funksjoner som NAND, NOR, XOR og XNOR avledes fra AND, To funksjoner er ekvivalente hvis de for alle input-kombinasjoner gir

Eksamen høsten 2016 Løsninger

Transkript:

Rpport nr. 309/45 ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk

RAPPORT-TITTEL ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL OPPDRETTSFISK Fôringsforsøk RAPPORTNUMMER 309/45 PROSJEKTNUMMER 309 UTGIVER RUBIN DATO Juni 1995 UTFØRENDE INSTITUSJONER Rieer & Co. A/S, P.. 990, 5002 Bergen, tlf: 55 34 28 00 Kontktperson: Ingmr Høgøy Hvforskningsinsituttet, Mtre hvruksstsjon, 5198 Mtre, tlf: 56 36 60 40 Kontktperson: Ole Torrissen SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Det er økende interesse for ruk v ensilsjekonsentrt som ersttning for noe v LT-melet i tørrfôr til oppdrettsfisk. I 1994 le det rukt i størrelsesorden 10.000 tonn til dette formålet, mens prognosene for 1995 er opp mot 25.000 tonn. Dette tilsvrer c. 70.000 tonn fiskeiprodukter. Imidlertid hr det mnglet endel dokumentsjon omkring dette råstoffets verdi som fiskefôr. Hvforskningsinstituttets Hvruksstsjon på Mtre hr derfor gjennom fôringsforøk over en 4 måneders periode fr utsett v lksen i sjøvnn, undersøkt tilvekst, fôrfktor, kondisjonsfktor og slktekvlitet v lksen ved fôring med opp til 15% innlnding v ensilsjekonsentrt i fôret. Prosjektets styringsgruppe hr estått v representnter fr Fiskeridirektortets Ernæringsinstitutt, T. Skretting AS og Rieer & Co. AS. Det er enyttet to typer ensilsjekonsentrt; en såklt vnlig type med forholdsvis høy hydrolysegrd (FPC), og en med lv hydrolysegrd (LH). Mn hr smmenlignet med vnlig tørrfôr (kontrollgruppe). Alle dietttypene er lget med og uten indemiddel. Resulttene viste følgende: Høyest gjennomsnittsvekt, spesifikk vekstrte og solutt vekstøkning hdde gruppen som fikk vnlig fiskeproteinkonsentrt (FPC). Tilveksten vr 8% høyere hos FPC-gruppen enn hos kontrollgruppen. Gjennomsnittsvekt og lengde v fisken økte med økende konsentrsjon v FPC. Fôrfktoren vr også est hos FPC-gruppen (0,97). Kontrollgruppen hdde høyest fôrfktor (1,05). Gruppen med vnlig fiskeproteinkonsentrt hdde åde det lveste fettnivået og det høyeste proteinnivået i fiskemuskel. Rieer hr vurdert de økonomiske konsekvensene ved innlnding v fiskeproteinkonsentrt i fiskefôr, kfr. rev vedlgt rpporten. Dette viser t med en reduksjon i fôrfktoren på gjennomsnittlig 8%, vil fôrforruket kunne reduseres med 32.000 tonn pr. år, forutstt t fôrforruket i utgngspunktet er 400.000 tonn. Denne esprelsen tilsvrer over 200 mill. kroner, eller 0,60 kr pr. kg produsert lks. I tillegg kommer det en gevinst i form v økt tilvekst. Stiftelsen RUBIN Pirsenteret, Brttør 7005 Trondheim Telefon 73 51 82 15 Telefx 73 51 70 84

FÔRINGSFORSØK ENSILASJEKONSENTRAT I TØRRFÔR TIL FISK EFFEKTER AV TO ULIKE PROTEINKILDER I FORSKJELLIGE KONSEN- TRASJONER I DIETTER GITT SJØVANNTILVENT LAKS (Slmo slr) PÅ VEKST, SLAKTEKVALITET OG OVERLEVELSE Oppdrgsgiver: Prosjektleder: Prosjektmedreidere: Rpportforftter: Styringsgruppe: Finnsiering: Rieer & Co. AS Dr. Ole Torrissen Britt De Tone Knppskog Ivr-Helge Mtre Viktor Solkken Kjell Ødegård Viktor Solkken Einr Lied - Fiskeridirektortets Ernæringsinstitutt Sigjørn Bø - T. Skretting AS Ingmr Høgøy - Rieer & Co. AS RUBIN Rieer & Co. AS

INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...3 INNLEDNING...3 MATERIALE OG METODE...4 Forsøksetingelser...4 Forsøksoppsett, fôr og fôring...4 Dtinnsmling og nlysering...5 Sttistiske metoder...6 RESULTATER...6 Vekst...6 Kondisjonsfktor...12 Slktekvlitetsnlyser...12 Fôrfktor...16 KONKLUSJONER...16 REFERANSER...17 VEDLEGG...17 Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 2 -

SAMMENDRAG Sjøvnntilvent Atlntisk lks (Slmo slr) le gitt dietter med to forskjellig ehndlete proteinkilder i grderte mengder. Disse proteinkilder vr i egge tilfeller ensilsjekonsentrt fr fiskevskjær, også klt fiskeproteinkonsentrt. En kilde estod v vnlig fiskeproteinkonsentrt (FPC), og den ndre estod v fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd (LH). I tillegg estod eksperimentet v grupper som le gitt ovenfornevnte diettkilder men uten tilsetninger v indemiddel. De ulike fôrtypene le testet for effekt på vekst og slktekvlitet. Etter 4 måneder i sjøvnn hdde fisk som gikk på diettkilde FPC den høyeste snittvekten, og denne gruppen hdde også høyest spesifikk vekstrte. Lvest snittvekt og spesifikk vekstrte hdde gruppen som fikk diettkilde LH. Gruppen FPC hdde 8 % edre tilvekst smmenlignet med kontrollgruppene ved vslutningen v forsøket (målt som vektøkning i grm). Økende konsentrsjoner v FPC i fôret vr reltert med økende vekt og lengde hos fisken. Slktekvlitetsnlysene viste t fettinnholdet i muskel vr lvest hos gruppen FPC, mens det vr mindre forskjeller mellom de ndre gruppene. Høyest proteininnhold i muskel hdde gruppen FPC og kontrollgruppen (K), og innholdet vr signifiknt høyere enn for lle ndre grupper. Tørstoffinnholdet i muskel vr lvest hos gruppen FPC og LH, mens kontrollgruppen (K) hdde høyest innhold. Kontrollgruppen uten indemiddel (K-X) hdde signifiknt lvest sløyesvinn, mens for de ndre gruppene vr forskjellene små. Lvest fôrfktor hdde gruppen fôret med FPC og høyest hdde kontrollgruppen (K). Økende konsentrsjoner v de ulike proteinkildene hdde ingen negtive effekter hverken på vekst, slktekvlitet eller fôrfktor. INNLEDNING Produksjon v lks i Norge nådde over 200 000 tonn i 1994, og fremdeles forventes nye produksjonsrekorder i de kommende år. Smtidig som produksjonskostndene reduseres økes krvet fr mrkedet med hensyn til kvlitet og pris åde når det gjelder råstoff og ferdig produkt. Tilgngen på LT-mel v høy kvlitet som proteinkilde synes å være et spørsmål om tilgng v råstoffer og eventuelt kvotereguleringer v disse. Dette regulerer igjen prisen på LTmel. I den smmenheng hr det vært undersøkt muligheten for en edre utnyttelse v råstoffkildene som proteinkilde. Rieer & Co. AS hr derfor gitt Mtre hvruksstsjon, Hvforskningsinstituttet i oppdrg å undersøke om ensilsjekonsentrt fr fiskevskjær, også klt vnlig fiskeproteinkonsentrt, kn ersttte noe v LT-melet i fiskefôr. Dette konsentrtet le også testet i fôr uten indemiddel. I tillegg le et ensilsjekonsentrt med lv hydrolysegrd (med og uten indemiddel) undersøkt. Undersøkelsen le utført på sjøvnntilvent lks hvor vekst og slktekvlitet le nlysert. MATERIALE OG METODE Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 3 -

Eksperimentet le gjennomført ved Mtre hvruksstsjon, Hvforskningsinstituttet i tiden 4. juli 1994 (uke 27) til 7. novemer 1994 (uke 45). Forsøksetingelser Forsøket estod v 20 forsøkstnker (0,9 m 3 ). Hvert kr hdde vrundete hjørner og vr utstyrt med kryssfinérlokk. Lokket vr utstyrt med et lysrmtur estående v 2 lysrør som simulerte nturlig lysperiode. Femti sjøvnntilvent lksesmolt derv 30 floydmerket, med gjennomsnittlig størrelse mellom 174-192 g og 246-254 mm le fordelt i hver v tnkene den 4. juli 1994. Slinitet og tempertur i tnkene vr stil gjennom forsøksperioden og vrierte hhv. mellom 24-27 og 8-10 C (Figur 1). 30 12 25 11 Slinitet 20 15 10 10 9 8 Tempertur 5 7 0 01.jul 01.ug 01.sep 02.okt 02.nov Dto 6 Slinitet ( ) Tempertur ( C) Figur 1. Slinitet ( ) og tempertur (ºC) gjennom forsøksperioden. Forsøksoppsett, fôr og fôring Fisken le fôret med dietter inneholdende 2 forskjellig ehndlete proteinkilder. Disse proteinkildene vr i egge tilfeller ensilsjekonsentrt fr fiskevskjær, også klt fiskeproteinkonsentrt. Den ene dietten estod v vnlig fiskeproteinkonsentrt (FPC) og den ndre estod v fiskeproteinkonsentrt med lvhydrolysegrd (LH). Disse diettene le i tillegg gitt uten tilsetninger v indemiddel (-X). Alle diettene le også gitt med grderte mengder v fiskeproteinkonsentrt, opptil 9 % på tørrstoffsis (Tell 1). To grupper le gitt kontrollfôr med (K) og uten (K-X) indemiddel, hver med 2 replikte tnker. Innhold v protein, fett, ske og hydrolysegrd er gitt i Tell 1. Ellers henvises til RUBIN-rpport 408/37 ngående hydrolysegrd. Fôringen le gjort med skiveutomter. Tildelt mengde fôr le eregnet ut fr fiskestørrelse, vekstrte, tempertur i hht. Austreng et l. 1987. I tillegg le fôringen justert i hht. ppetitt for Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 4 -

å sikre optiml tildelt mengde. All fôr le produsert v T. Skretting AS, Stvnger ut fr formuleringer gitt v Rieer & Co. AS. Tell 1.Fôrsmmensetning for de ulike diettene (% v tørrstoff), og innhold v fett og protein i diettene. FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeprotein-konsentrt med lv hydrolysegrd, NSM = NorSeMink, MPS = Mod. Potetstivelse, CP = Crophyll Pink. Nederst er gitt innhold v protein, fett, ske og hydrolysegrd i FPC og LH. INGREDIENSER Anlyseresultter Diett FPC LH LT NSM Blodsol Fiskeolje Hvete MPS Sty-C Premiks CP Fett (%) Protein (%) K 0,0 0,0 44,0 18,8 0,8 19,8 13,46 2,0 0,06 1,0 0,08 24,75 46,17 1B 1,0 43,0 18,8 0,9 19,8 13,36 2,0 0,06 1,0 0,08 24,75 45,94 1C 2,0 42,1 18,8 0,9 19,7 13,36 2,0 0,06 1,0 0,08 24,26 46,88 1D 3,6 40,7 18,8 0,9 19,7 13,16 2,0 0,06 1,0 0,08 24,26 46,47 1E 5,0 39,5 18,9 0,9 19,6 12,96 2,0 0,06 1,0 0,08 23,11 47,76 1F 7,2 37,6 18,9 0,9 19,5 12,76 2,0 0,06 1,0 0,08 23,45 47,48 1G 9,0 36,0 18,9 0,9 19,4 12,66 2,0 0,06 1,0 0,08 23,98 45,70 2B 1,0 43,0 18,8 0,9 19,8 13,36 2,0 0,06 1,0 0,08 25,30 46,29 2C 2,0 42,1 18,8 0,9 19,7 13,36 2,0 0,06 1,0 0,08 25,42 46,03 2D 3,6 40,7 18,8 0,9 19,7 13,16 2,0 0,06 1,0 0,08 24,56 47,35 2E 5,0 39,5 18,9 0,9 19,6 12,96 2,0 0,06 1,0 0,08 23,18 46,94 2F 7,2 37,6 18,9 0,9 19,5 12,76 2,0 0,06 1,0 0,08 21,39 47,55 K-X 0,0 0,0 44,0 18,8 0,8 19,8 15,46 0,06 1,0 0,08 24,37 45,86 1C-X 2,0 42,1 18,8 0,9 19,7 15,36 0,06 1,0 0,08 25,18 46,60 1E-X 5,0 39,5 18,9 0,9 19,6 14,96 0,06 1,0 0,08 23,78 46,40 1G-X 9,0 36,0 18,9 0,9 19,4 14,66 0,06 1,0 0,08 22,88 46,69 2C-X 2,0 42,1 18,8 0,9 19,7 15,36 0,06 1,0 0,08 24,96 45,65 2E-X 5,0 39,5 18,9 0,9 19,6 14,96 0,06 1,0 0,08 22,88 46,79 Protein (%) 31,4 27,3 Fett (%) 3,9 1,9 Aske (%) 4,2 4,9 Hydrolysg. 35,2 29,9 Dtinnsmling og nlysering Gffellengde og vekt le registrert v ll fisk ved oppstrt, og deretter med c 4 ukers intervller frem til vslutning. Kondisjonsfktor le eregnet ut fr følgende formel: K V = 100 L 3 (Bgenl & Tesch 1978) Spesifikk vekstrte (SGR) le eregnet på individmerket fisk som gjennomsnittlig prosentvis vektøkning (% dg -1 ) i tidsrommet t 1 og t 2 : SGR = (e g -1) 100 % (Houde & Schekter 1981) ln( V2) ln( V1) hvor g = (Bgenl & Tesch 1978) t2 t1 hvor V 1 og V 2 er gjennomsnittsvekten (g) ved hhv. t 1 og t 2. Dglig lengdeøkning (DL) le eregnet på individmerket fisk som mm tilvekst pr. dg i tidsrommet t 1 og t 2 : DL L L 2 1 = t2 t1 hvor L 1 og L 2 er gjennomsnittslengden (mm) ved hhv. t 1 og t 2. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 5 -

Asolutt vektøkning le eregnet på individmerket fisk og le oppgitt som differnsen mellom slutt- og strtvekt. Ved vslutningen v forsøket le det fr hver v de 18 diettgruppene ttt ut 8 fisk til slktekvlitetsnlyser. Fisken le vlivet, løgget, sløyd og filetert. Innvolsvekten le målt for registrering v sløyesvinn. Fiskens høyre filet le nlysert for innhold v fett, protein og tørrstoff. Anlysene le utført med Infrtec 1255 Food & Feed Anlyzer. Dette er et Nær Infrrød Trnsmisjonsinstrument (NIT) som måler sornsen v elektromgnetiske stråler i det nær-infrrøde området i lysspekteret. Ved oppstrt v forsøket le det fr hver v diettene ttt fôrprøver (c 150-200 g). Prøvene le sendt til Fiskeridirektortets ernæringsinstitutt for nlyseringer. Resultter fr disse nlysene er gitt i Tell 1. Fôrfktor (tildelt fôrmengde iomsseøkning -1 ) og dødelighet le registrert i smtlige kr. Sttistiske metoder Dtereidingen le gjort med Microsoft Excel og sttistikkpkken RS/1 (Bolt, Bernek & Newmn, Inc. Cmridge, MA). For å teste effekten v de ulike diettene på vekt, spesifikk vekstrte, dglig lengdeøkning og kondisjonsfktor ved hvert måletidspunkt smt slktekvlitetsprmetrene le enveis vrinsnlyse enyttet. Dersom denne nlysen vdekket ehndlingseffekt le Student- Newmn-Keuls multiple rnge test enyttet for å påvise hvilken v diettene som idro med dette. Det le også utført regresjonsnlyser på vekst, slktekvlitetsdtene og fôrfktor med hensyn til konsentrsjon v fiskeproteinkonsentrt i de enkelte diettkildene. For å vdekke om stigningskoeffisientene mellom de ulike regresjonslinjene vr forskjellige le covrins-nlyse enyttet (Zr 1984). For lle tester forkstes H 0 (ikke etegnende forskjeller) når p-verdien 0,05. RESULTATER Den totle dødeligheten i forsøket vr lv (< 0,5 %), og i tilfeller med dødelighet opptrådte denne tilfeldig i gruppene. På grunn v kreffekter hos gruppen som fikk 5 % innlnding (1E) v vnlig fiskeproteinkonsentrt (FPC) er denne uteltt i ehndlingen v vekstresulttene. Vekst Veksten vr god i lle grupper gjennom hele forsøksperioden (Figur 2 og 3). Enveis vrinsnlyse vdekket ingen signifiknte forskjeller i vekt, lengde, spesifikk vekstrte, solutt vektøkning eller dglig lengdeøkning hos fisk innen de ulike diettkildene ved noen v måletidspunktene. Grupper innen hver v diettkildene le derfor slått smmen til å omftte FPC, LH, FPC-X og LH-X. Det smme gjelder for repliktene i de to kontrollgruppene (K og K-X). Ved vslutningen v forsøket hdde fisk fôret med kilde FPC høyest snittvekt (474 g), og snittvekten vr signifiknt høyere smmenlignet med gruppene K, K-X og LH. For lengde vr det ingen signifiknte forskjeller mellom gruppene. Størst lengde hdde gruppen FPC (332 mm) mens lvest hdde gruppen K, K-X og LH (325 mm). På tross v t det ikke le funnet noen signifiknte forskjeller i vekt og lengde mellom grupper som fikk FPC i grderte mengder viste enkel lineær regresjonsnlyse en klr smmenheng mellom økende konsentrsjon v FPC i fôret og gjennomsnittlig vekt (R 2 = 0,89) og lengde (R 2 = 0,76, Figur 4 og 5). Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 6 -

500 400 Vekt (g) 300 200 100 0 K FPC LH K-X FPC-X LH-X Diett Uke 27 Uke 45 Figur 2. Gjennomsnittlig vekt (g) for smmenslåtte grupper ved oppstrt (uke 27) og ved vslutning (uke 45) v forsøket. K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Spredningsmål ngir stndrd feil. Ulike okstver indikerer signifiknte forskjeller. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 7 -

350 300 250 Lengde (mm) 200 150 100 50 0 K FPC LH K-X FPC-X LH-X Diett Uke 27 Uke 45 Figur 3. Gjennomsnittlig lengde (mm) for smmenslåtte grupper ved oppstrt (uke 27) og ved vslutning (uke 45) v forsøket. K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Spredningsmål er ngitt som stndrd feil. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 8 -

Gjennomsnittsvekt (g) 600 550 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 0 2 4 6 8 Konsentrsjon FPC LH FPC-X LH-X Lineær (FPC) Lineær (LH) Lineær (FPC-X) Lineær (LH-X) Figur 4. Gjennomsnittlig vekt (g) mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Regresjonsligningen er gitt som F(x) = αx + β. FPC = Vnlig fiskeprotein-konsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Gjennomsnittslengde (mm) 340 330 320 310 300 0 2 4 6 8 Konsentrsjon FPC LH FPC-X LH-X Lineær (FPC) Lineær (LH) Lineær (FPC-X) Lineær (LH-X) Figur 5. Gjennomsnittlig lengde (g) mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Regresjonsligningen er gitt som F(x) = αx + β. FPC = Vnlig fiskeprotein-konsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 9 -

Høyest tilvekst gjennom forsøksperioden målt som spesifikk vekstrte (SGR, % dy -1 ) og dglig lengdeøkning (DL, mm dy -1 ) hdde gruppene FPC og FPC-X (Figur 6 og 7). SGR vr signifiknt høyere hos FPC (0,76) smmenlignet med gruppen LH (0,71). DL vr signifiknt høyere hos FPC og FPC-X smmenlignet med LH-X. Asolutt tilvekst målt som gjennomsnittlig vektøkning, viste t gruppene FPC og FPC-X vr størst med hhv. 284 og 281 g (Figur 6), og økningen vr signifiknt høyere enn for LH (255 g). Det le ikke funnet noen negtive smmenhenger mellom økende konsentrsjon innen de ulike diettkildene og vekstrter. Gjennomsnittsverdier for vekstdt finnes i Tell A1 til A5 under vedlegg. Tilvekst mellom måletidspunktene er gitt i Figur A1 og A2. Resultter fr regresjonsnlyser finnes i Tell A6-10, og Figurene A3-A5. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 10 -

Asolutt vektøkning (g) 320 310 300 290 280 270 260 250 240 230 220 210 200 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 Spesifikk vekstrte (%/dg) K FPC LH K-X FPC-X LH-X Diett Asolutt vektøkning (g) Spesifikk vekstrte (%/dg) Figur 6. Gjennomsnittlig solutt tilvekst (g) og spesifikk vekstrte (% dg -1 ) for smmenslåtte grupper fr oppstrt (uke 27) til vslutning v forsøket (uke 45). K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Ulike okstver indikerer signifiknte forskjeller. Spredningsmål er ngitt som stndrd feil. Dglig lengdeøkning (mm/dg) 0,65 0,60 0,55 0,50 K FPC LH K-X FPC-X LH-X Diett Figur 7. Gjennomsnittlig dglig lengdeøkning (mm dg -1 ) for smmenslåtte grupper fr oppstrt (uke 27) til vslutning v forsøket (uke 45). K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeprotein-konsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Ulike okstver indikerer signifiknte forskjeller. Spredningsmål er ngitt som stndrd feil. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 11 -

Kondisjonsfktor I smtlige grupper vr det en økning (8-10 %) i kondisjonsfktoren gjennom forsøksperioden (Figur 8, Tell A11), og det vr små forskjeller mellom diettkildene. Ved vslutningen v forsøket vr det heller ingen smmenheng mellom økende konsentrsjoner v fiskeproteinkonsentrt i de ulike diettkildene og kondisjonsfktor (Tell A12, Figur A6). 1,30 1,25 Kondisjonsfktor 1,20 1,15 1,10 1,05 1,00 K FPC LH K-X FPC-X LH-X Diett Uke 27 Uke 45 Figur 8. Gjennomsnittlig kondisjonsfktor for smmenslåtte grupper ved oppstrt (uke 27) og ved vslutning (uke 45) v forsøket. K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Spredningsmål ngir stndrd feil. Ulike okstver indikerer signifiknte forskjeller. Slktekvlitetsnlyser Det le ikke registrert signifiknte forskjeller i fettinnhold, tørrstoffinnhold, proteininnhold og sløyesvinn hos fisk innen de ulike diettkildene med hensyn til ulike grderinger. Grupper innen hver v diettkildene lir derfor slått smmen til å omftte FPC, LH, FPC-X og LH-X. Det smme gjelder for repliktene i de to kontrollgruppene. Lvest fettinnhold hdde gruppen FPC (9,9 %), mens høyest innhold hdde kontrollgruppen K- X med 11.9 % (Figur 9). FPC hdde signifiknt lvere fettinnhold smmenlignet med gruppen K og lle gruppene uten indemiddel (-X). Det motstte gjldt for innholdet v protein (Figur 10), hvor FPC hdde signifiknt høyest innhold (18.7 %), smmenlignet med gruppene LH og lle uten indemiddel (-X). Høyest og lvest tørrstoffinnhold hdde hhv. K og FPC/LH, og forskjellen vr signifiknt (Figur 11). Gruppen K-X hdde lvest (p 0.05) sløyesvinn v lle grupper (Figur 12). Mellom de ndre gruppene vr det ingen forskjeller. Snittverdier for muskelinnhold v fett, protein og tørrstoff smt sløyesvinn finnes i Tell A13. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 12 -

Regresjonsnlyser vdekket ingen direkte relsjoner mellom økende konsentrsjoner v fiskeproteinkonsentrt i de ulike diettkildene og slktekvlitetsprmetrene (Tell A14-A17, Figur A7-A10). Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 13 -

Fettinnhold (%) 13,0 12,5 12,0 11,5 11,0 10,5 10,0 9,5 9,0 8,5 8,0 K FPC LH K-X FPC-X LH-X Diett Figur 9. Gjennomsnittlig fettinnhold for smmenslåtte grupper ved vslutning (uke 45) v forsøket. K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Spredningsmål ngir stndrd feil. Ulike okstver indikerer signifiknte forskjeller. Proteininnhold (%) 20,0 19,0 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 K FPC LH K-X FPC-X LH-X Diett Figur 10. Gjennomsnittlig proteininnhold for smmenslåtte grupper ved vslutning (uke 45) v forsøket. K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Spredningsmål ngir stndrd feil. Ulike okstver indikerer signifiknte forskjell. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 14 -

31,0 Tørrstoffinnhold (%) 30,0 29,0 28,0 27,0 26,0 25,0 K FPC LH K-X FPC-X LH-X Diett Figur 11. Gjennomsnittlig tørrstoffinnhold for smmenslåtte grupper ved vslutning (uke 45) v forsøket. K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Spredningsmål ngir stndrd feil. Ulike okstver indikerer signifiknte forskjeller. 8,5 8,0 Sløyesvinn (%) 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 K FPC LH K-X FPC-X LH-X Diett Figur 12. Gjennomsnittlig sløyesvinn for smmenslåtte grupper ved vslutning (uke 45) v forsøket. K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Spredningsmål ngir stndrd feil. Ulike okstver indikerer signifiknte forskjeller. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 15 -

Fôrfktor Lvest fôrfktor gjennom forsøksperioden hdde gruppen som fikk diettkilde FPC (0,97), mens høyest hdde egge kontrollgruppene (1,05, Figur 13). Regresjonsnlyser vdekket ingen smmenheng mellom økende konsentrsjon v fiskeproteinkonsentrt og fôrfktor. (Tell A18-A19, Figur A11). 1,10 1,05 1,00 Forfktor 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 K FPC LH K-X FPC-X LH-X Diett Figur 13. Gjennomsnittlig fôrfktor for smmenslåtte grupper i perioden uke 27 til uke 45. K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. KONKLUSJONER Anlysene v vekstresulttene viste t fisken hdde god vekst gjennom hele forsøksperioden. Høyest gjennomsnittsvekt, spesifikk vekstrte og solutt vektøkning hdde gruppen som fikk vnlig fiskeproteinkonsentrt (FPC). Tilveksten målt i solutt vektøkning vr 8 % høyere hos FPC smmenlignet med kontrollgruppene. Økende konsentrsjoner v vnlig fiskeproteinkonsentrt i fôret vr reltert med økende gjennomsnittsvekt og lengde hos fisken. Fisk som fikk dietter uten indemiddel syntes å følge smme mønster som tilsvrende med indemiddel. Slktekvlitetsdtene viste t det lveste fettnivået i muskel fnt mn hos grupper som hdde gått på dietter med vnlig fiskeproteinkonsentrt og denne gruppen hdde også det høyeste proteininnholdet i muskel. Lvest sløyesvinn le funnet hos kontrollgruppen uten tilsetning v indemiddel (K-X), mens for de ndre gruppene vr forskjellene små. Best fôrfktor hdde gruppen FPC (0,97), og dårligst hdde kontrollgruppen (1,05). Tilsetninger v vnlig fiskeproteinkonsentrt i forskjellige grderte mengder som en ersttning til LT-mel i fiskefôr, viser ingen negtive effekter på vekst eller slktekvlitet smmenlignet med kontrollgruppen. Dtene fr tilvekst, slktekvlitet og fôrfktor fr dette forsøket tyder på t gruppen som fikk fôr med vnlig fiskeproteinkonsentrt hdde en edre proteinutnyttelse enn kontrollgruppene. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 16 -

REFERANSER Austreng, E., Storekken T. & Åsgård T. 1987. Growth rte estimtes for cultured Atlntic slmon nd rinow trout. Aquculture, 60: 57-60. Bgenl, T.B. & Tesch, F.W. 1978. Age nd growth. Side 101-136 I: Bgenl, T. (Red.), Methods for Assessement of Fish Production in Fresh Wter. IBP Hndook No. 3. 3rd editions. Blckwell Scientific Pulictions, Oxford. Houde, E.D. & Schekter, R.C. 1981. Growth rtes, rtions nd cohort consumption of mrine fish lrve in reltion to prey concentrtions. Rpp. P. -V. Reun. Cons. Int. Explor. Mer, 178: 441-453. Zr, J. H. 1984. Biosttisticl nlysis. Prentice-Hll, Inc., Englewood Cliffs, NJ. VEDLEGG Tell A1. Gjennomsnittlig vekt (g) og stndrd vvik (SD) for smmenslåtte grupper ved smtlige målinger. K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Uke 27 Uke 32 Uke 36 Uke 40 Uke 45 Gruppe Snitt SD Snitt SD Snitt SD Snitt SD Snitt SD K 184 50 229 59 278 65 356 81 443 103 FPC 185 42 235 51 286 59 366 73 474 95 LH 180 42 225 51 274 59 343 71 437 89 K-X 180 42 222 50 269 59 342 71 440 89 FPC-X 181 42 230 53 280 63 352 82 458 107 LH-X 183 51 222 57 272 66 355 83 449 103 Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 17 -

Tell A2. Gjennomsnittlig lengde (mm) og stndrd vvik (SD) for smmenslåtte grupper ved smtlige målinger. K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Uke 27 Uke 32 Uke 36 Uke 40 Uke 45 Gruppe Snitt SD Snitt SD Snitt SD Snitt SD Snitt SD K 250 22 269 23 286 22 305 23 325 25 FPC 251 19 273 19 289 20 309 22 332 23 LH 248 18 267 19 284 20 303 20 325 22 K-X 248 19 266 20 284 20 302 21 325 21 FPC-X 249 19 270 20 287 21 305 22 329 24 LH-X 249 22 267 22 283 22 304 26 326 25 Tell A3. Spesifikk vekstrte (SGR, % dg -1 ) og stndrd vvik (SD) for smmenslåtte grupper mellom måletidspunktene og mellom oppstrt (uke 27) og vslutning v forsøket (uke 45). K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Uke 27-45 Uke 27-32 Uke 32-36 Uke 36-40 Uke 40-45 Gruppe SGR SD SGR SD SGR SD SGR SD SGR SD K 0,73 0,09 0,77 0,27 0,72 0,21 0,83 0,20 0,66 0,16 FPC 0,76 0,09 0,82 0,26 0,69 0,19 0,86 0,17 0,72 0,19 LH 0,71 0,09 0,75 0,22 0,68 0,19 0,80 0,17 0,70 0,17 K-X 0,72 0,11 0,76 0,37 0,66 0,19 0,82 0,18 0,72 0,15 FPC-X 0,74 0,11 0,84 0,21 0,67 0,19 0,79 0,19 0,75 0,21 LH-X 0,71 0,10 0,69 0,25 0,70 0,23 0,92 0,19 0,66 0,13 Tell A4. Asolutt vektøkning (g) og stndrd vvik (SD) for smmenslåtte grupper mellom oppstrt (uke 27) og vslutning v forsøket (uke 45). K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Gruppe K FPC LH K-X FPC-X LH-X Snitt 261 284 255 260 281 264 SD 64 60 53 58 77 60 Tell A5. Dglig lengde økning (DL, mm dg -1 ) og stndrd vvik (SD) for smmenslåtte grupper mellom måletidspunktene og mellom oppstrt (uke 27) og vslutning v forsøket (uke 45). K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Uke 27-45 Uke 27-32 Uke 32-36 Uke 36-40 Uke 40-45 Gruppe SGR SD SGR SD SGR SD SGR SD SGR SD K 0,62 0,08 0,72 0,22 0,56 0,15 0,66 0,18 0,60 0,15 FPC 0,65 0,08 0,77 0,19 0,55 0,12 0,67 0,12 0,66 0,14 LH 0,61 0,07 0,67 0,14 0,58 0,12 0,64 0,14 0,65 0,18 K-X 0,61 0,07 0,64 0,17 0,62 0,12 0,61 0,10 0,65 0,11 FPC-X 0,64 0,09 0,72 0,19 0,59 0,14 0,65 0,15 0,68 0,15 LH-X 0,60 0,07 0,62 0,16 0,54 0,13 0,70 0,17 0,63 0,15 Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 18 -

Tell A6. Resultter fr lineær regresjonsnlyser på vekt mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Regresjonsligningen er gitt som F(x) = αx + β. R 2 = determinsjonskoeffisienten. FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Gruppe α β R 2 p-verdi * Antll p-verdi ** FPC 4,88 450,38 0,899 0,003 6 > 0,05 LH -1,75 443,83 0,158 0,507 5 FPC-X 5,35 430,88 0,410 0,359 4 LH-X 4,62 434,92 0,718 0,357 3 * p-verdi om stigningskoeffisienten er forskjellig fr 0. ** p-verdi om stigningskoeffisientene er signifiknt forskjellige. Tell A7. Resultter fr lineær regresjonsnlyser på lengde mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Forklring er gitt i tell A6. Gruppe α β R 2 p-verdi * Antll p-verdi ** FPC 0,85 327,59 0,757 0,024 6 > 0,05 LH -0,20 326,11 0,056 0,652 6 FPC-X 0,52 326,05 0,160 0,601 4 LH-X 0,43 324,36 0,622 0,422 3 * p-verdi om stigningskoeffisienten er forskjellig fr 0. ** p-verdi om stigningskoeffisientene er signifiknt forskjellige. Tell A8. Resultter fr lineær regresjonsnlyser på spesifikk vekstrte mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Forklring er gitt i tell A6. Gruppe α β R 2 p-verdi * Antll p-verdi ** FPC 0,003 0,74 0,154 0,44 6 > 0,05 LH 0,001 0,70 0,006 0,885 6 FPC-X 0,012 0,68 0,394 0,372 4 LH-X -0,0005 0,71 0,067 0,833 3 * p-verdi om stigningskoeffisienten er forskjellig fr 0. ** p-verdi om stigningskoeffisientene er signifiknt forskjellige. Tell A9. Resultter fr lineær regresjonsnlyser på solutt tilvekst i grm mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Forklring er gitt i tell A6. Gruppe α β R 2 p-verdi * Antll p-verdi ** FPC 3,01 268,5 0,316 0,245 6 > 0,05 LH -0,27 256,9 0,009 0,860 6 FPC-X 6,06 249,1 0,458 0,324 4 LH-X 2,02 257,8 0,693 0,374 3 * p-verdi om stigningskoeffisienten er forskjellig fr 0. ** p-verdi om stigningskoeffisientene er signifiknt forskjellige. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 19 -

Tell A10.Resultter fr lineær regresjonsnlyser på dglig lengdeøkning (mm dg -1 ) mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Forklring er gitt i tell A6. Gruppe α β R 2 p-verdi * Antll p-verdi ** FPC 0,0018 0,64 0,1061 0,52900 6 > 0,05 LH -0,0003 0,62 0,002 0,920 6 FPC-X 0,0075 0,60 0,428 0,345 4 LH-X -0,0041 0,61 1,000 0,003 3 * p-verdi om stigningskoeffisienten er forskjellig fr 0. ** p-verdi om stigningskoeffisientene er signifiknt forskjellige. Tell A11.Gjennomsnittlig kondisjonsfktor og stndrd vvik (SD) for smmenslåtte grupper ved smtlige målinger. K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Uke 27 Uke 32 Uke 36 Uke 40 Uke 45 Gruppe Snitt SD Snitt SD Snitt SD Snitt SD Snitt SD K 1,16 0,08 1,15 0,08 1,18 0,08 1,23 0,08 1,27 0,08 FPC 1,15 0,07 1,14 0,06 1,17 0,07 1,23 0,10 1,28 0,07 LH 1,16 0,07 1,16 0,07 1,18 0,08 1,22 0,08 1,25 0,08 K-X 1,16 0,08 1,16 0,07 1,16 0,07 1,23 0,07 1,27 0,08 FPC-X 1,15 0,08 1,15 0,07 1,17 0,07 1,22 0,09 1,26 0,09 LH-X 1,15 0,07 1,14 0,06 1,18 0,06 1,24 0,10 1,28 0,08 Tell A12.Resultter fr lineær regresjonsnlyser på kondisjonsfktor mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Forklring er gitt i tell A6. Gruppe α β R 2 p-verdi * Antll p-verdi ** FPC 0,004 1,26 0,591 0,07400 6 > 0,05 LH -0,001 1,26 0,130 0,483 6 FPC-X 0,008 1,23 0,404 0,365 4 LH-X 0,007 1,26 0,701 0,368 3 * p-verdi om stigningskoeffisienten er forskjellig fr 0. ** p-verdi om stigningskoeffisientene er signifiknt forskjellige. Tell A13.Gjennomsnittlig innhold v fett, protein og tørrstoff i muskel smt % sløyesvinn og stndrd vvik (SD) for smmenslåtte ved vslutning v forsøket (uke 45). K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Fettinnhold (%) Proteininnhold (%) Tørrstoffinnhold (%) Sløyesvinn (%) Gruppe Snitt SD Snitt SD Snitt SD Snitt SD K 11,5 1,3 18,1 0,4 29,8 0,7 7,6 1,0 FPC 9,9 1,5 18,7 1,0 28,3 1,0 8,2 0,9 LH 10,4 1,2 17,9 0,9 28,3 0,7 8,0 0,9 K-X 11,9 1,5 17,0 0,9 29,3 1,1 6,3 0,9 FPC-X 10,8 2,0 17,6 0,8 28,9 1,2 7,9 0,9 LH-X 11,6 1,2 17,7 0,5 29,1 0,8 7,6 1,1 Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 20 -

Tell A14.Resultter fr lineær regresjonsnlyser på fettinnhold i muskel mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Regresjonsligningen er gitt som F(x) = αx + β. R 2 = determinsjonskoeffisienten. FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Gruppe α β R 2 p-verdi * Antll p-verdi ** FPC -0,09 18,9 0,09 0,51 7 > 0,05 LH -0,23 19,6 0,57 0,08 6 FPC-X 0,14 18,8 0,11 0,66 4 LH-X -0,07 20,2 0,86 0,24 3 * p-verdi om stigningskoeffisienten er forskjellig fr 0. ** p-verdi om stigningskoeffisientene er signifiknt forskjellige. Tell A15.Resultter fr lineær regresjonsnlyser på proteininnhold i muskel mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Forklring er gitt i tell A14. Gruppe α β R 2 p-verdi * Antll p-verdi ** FPC -0,04 25,7 0,07 0,574 7 0,05 LH 0,02 25,0 0,03 0,761 6 FPC-X 0,03 24,6 0,13 0,640 4 LH-X 0,17 24,3 0,99 0,048 3 * p-verdi om stigningskoeffisienten er forskjellig fr 0. ** p-verdi om stigningskoeffisientene er signifiknt forskjellige. Tell A16.Resultter fr lineær regresjonsnlyser på tørrstoffinnhold i muskel mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Forklring er gitt i tell A14. Gruppe α β R 2 p-verdi * Antll p-verdi ** FPC -0,10 32,7 0,49 0,078 7 > 0,05 LH -0,11 32,6 0,38 0,194 6 FPC-X 0,07 32,3 0,18 0,581 4 LH-X -0,04 32,8 0,93 0,173 3 * p-verdi om stigningskoeffisienten er forskjellig fr 0. ** p-verdi om stigningskoeffisientene er signifiknt forskjellige. Tell A17.Resultter fr lineær regresjonsnlyser på % sløyesvinn mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Forklring er gitt i tell A14. Gruppe α β R 2 p-verdi * Antll p-verdi ** FPC 0,06 16,3 0,15 0,391 7 > 0,05 LH 0,06 16,2 0,06 0,650 6 FPC-X 0,14 15,3 0,31 0,439 4 LH-X 0,25 14,9 0,54 0,473 3 * p-verdi om stigningskoeffisienten er forskjellig fr 0. ** p-verdi om stigningskoeffisientene er signifiknt forskjellige. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 21 -

Tell A18.Fôrfktor for smmenslåtte grupper mellom oppstrt (uke 27) og vslutning v forsøket (uke 45). K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Gruppe K FPC LH K-X FPC-X LH-X Fôrfktor 1,05 0,97 1,02 1,03 0,99 1,02 Tell A19.Resultter fr lineær regresjonsnlyser på fôrfktor mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Forklring er gitt i tell A14. Gruppe α β R 2 p-verdi * Antll p-verdi ** FPC -0,009 1,00 0,30 0,26 6 > 0,05 LH -0,004 1,04 0,23 0,41 5 FPC-X -0,019 1,08 0,48 0,31 4 LH-X -0,010 1,05 0,43 0,54 3 * p-verdi om stigningskoeffisienten er forskjellig fr 0. ** p-verdi om stigningskoeffisientene er signifiknt forskjellige. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 22 -

Spesifikk vekstrte (%/dg) 1,0 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 27-32 32-36 36-40 40-45 Uke K FPC LH K-X FPC-X LH-X Figur A1. Spesifikk vekstrte (SGR, % dg -1 ) for smmenslåtte grupper mellom måletidspunktene og mellom oppstrt (uke 27) og vslutning v forsøket (uke 45). K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. 0,8 Dglig lengdeøkning (mm/dg) 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 27-32 32-36 36-40 40-45 Uke K FPC LH K-X FPC-X LH-X Figur A2. Dglig lengdeøkning (mm dg -1 ) for smmenslåtte grupper mellom måletidspunktene og mellom oppstrt (uke 27) og vslutning v forsøket (uke 45). K = kontroll, FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 23 -

Spesifikk vekstrte (%/dg) 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Konsentrsjon FPC LH FPC-X LH-X Lineær (FPC) Lineær (LH) Lineær (FPC-X) Lineær (LH-X) Figur A3. Spesifikk vekstrte (% dg -1 ) mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Regresjonsligningen er gitt som F(x) = αx + β. FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Asolutt vektøkning (g) 350 300 250 200 150 100 50 0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Konsentrsjon FPC LH FPC-X LH-X Lineær (FPC) Lineær (LH) Lineær (FPC-X) Lineær (LH-X) Figur A4. Asolutt vektøkning (g) mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Regresjonsligningen er gitt som F(x) = αx + β. FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 24 -

Dglig lengdeøkning (mm/dg) 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0 2 4 6 8 Konsentrsjon FPC LH FPC-X LH-X Lineær (FPC) Lineær (LH) Lineær (FPC-X) Lineær (LH-X) Figur A5. Gjennomsnittlig lengdeøkning (mm dg -1 ) mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Regresjonsligningen er gitt som F(x) = αx + β. FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. 1,5 1,4 Kondisjonsfktor 1,3 1,2 1,1 1,0 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Konsentrsjon FPC LH FPC-X LH-X Lineær (FPC) Lineær (LH) Lineær (FPC-X) Lineær (LH-X) Figur A6. Kondisjonsfktor mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Regresjonsligningen er gitt som F(x) = αx + β. FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 25 -

14 12 Fettinnhold (%) 10 8 6 4 2 0 0 2 4 6 8 Konsentrsjon FPC LH FPC-X LH-X Lineær (FPC) Lineær (LH) Lineær (FPC-X) Lineær (LH-X) Figur A7. Innhold v fett (%) i muskel hos fisk mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Regresjonsligningen er gitt som F(x) = αx + β. FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. 20 Proteininnhold (%) 16 12 8 4 0 0 2 4 6 8 Konsentrsjon FPC LH FPC-X LH-X Lineær (FPC) Lineær (LH) Lineær (FPC-X) Lineær (LH-X) Figur A8. Innhold v protein (%) i muskel hos fisk mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Regresjonsligningen er gitt som F(x) = αx + β. FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 26 -

32 30 Tørrstoffinnhold (%) 28 26 24 22 20 0 2 4 6 8 Konsentrsjon FPC LH FPC-X LH-X Lineær (FPC) Lineær (LH) Lineær (FPC-X) Lineær (LH-X) Figur A9. Innhold v tørrstoff (%) i muskel hos fisk mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Regresjonsligningen er gitt som F(x) = αx + β. FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Sløyesvinn (%) 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0 2 4 6 8 Konsentrsjon FPC LH FPC-X LH-X Lineær (LH) Lineær (FPC-X) Lineær (LH-X) Lineær (FPC) Figur A10. Sløyesvinn (%) hos fisk mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45). Regresjonsligningen er gitt som F(x) = αx + β. FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 27 -

1,2 1,0 0,8 Forfktor 0,6 0,4 0,2 0,0 0 2 4 6 8 Konsentrsjon FPC LH FPC-X LH-X Lineær (FPC) Lineær (LH) Lineær (FPC-X) Lineær (LH-X) Figur A11. Regresjonsligningen fôrfktor mht. diettkilde og konsentrsjon ved vslutning v forsøket (uke 45) er gitt som F(x) = αx + β. FPC = Vnlig fiskeproteinkonsentrt, LH = Fiskeproteinkonsentrt med lv hydrolysegrd. -X = uten indemiddel. Hvforskningsinstituttet, Mtre hvruksstsjon, - 28 -

RIEBER & CO. A/S Dmsgårdsgt 125 P.O. Box 990 n-5002 Bergen NORWAY Teephone: +4755342800 Telefx: +4755343004 Telex: 42017 rieco n Bus. reg, No. 91538379, RUBIN Pirsenteret, Brttør 7005 Trondheim 22. juni 1995 Vedrørende resultter v fôringsforsøk med ensilsjekonsentrt i fiskefôr. Fôringsforsøket som le utført ved Mtre hvruksstsjon høsten 1994 viste gode resultter åde med hensyn til vekst og fôrfktor smmenlignet med kontrollgruppen. For oppdrettsnæringen vil en reduksjon i forforruket på 8% kunne gi en stor gevinst i form v reduserte fôrkostnder. Fôrforruket er for de nærmeste år eregnet til 400.000 tonn. Dersom lt foret le tilstt ensilsjekonsentrt er det mulig å spre 32.000 tonn fôr årlig. Dette tilsvrer en verdi på over 200 millioner kroner. Forutstt t prisen på foret er den smme kn kostndene til for reduseres med c. kr 0,60 pr kg produsert lks. I tillegg er det en gevinst i form v rskere tilvekst. Utfr resulttene i forsøket kn en trekke den konklusjon t det for oppdrettsnæringen vil være fordelktig å fullt ut t i ruk ensilsjekonsentrt som ingrediens i fiskefôr. Med vennlig hilsen for Rieer & Co. A/S