Kvikksølvinnhold i fisk og annen sjømat ved vraket av U-864 vest av Fedje

Transkript

1 Kvikksølvinnhold i fisk og nnen sjømt ved vrket v U-864 vest v Fedje - Nye nlyser i 2010 og smmenligning med dt fr perioden 2004 til 2009 Sylvi Frntzen, Amund Måge, Dg Furevik 1) og Kåre Julshmn 1) Hvforskningsinstituttet, Bergen 3. februr 2011 Nsjonlt institutt for ernærings- og sjømtforskning Adresse: Postboks 2029 Nordnes, 5817 Bergen, Norwy Telefon: Fks: E-post: postmottk@nifes.no

2 2 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U864 Forord Overvåkning v kvikksølv i fisk og krbbe fnget nær vrket v ubåten U-864 ved Fedje gjennomføres årlig ved NIFES på oppdrg v Kystverket. I 2010 vr det den syvende gngen denne overvåkningen ble gjennomført. Prøveinnsmling ble som tidligere utført v kystfisker Helge Torsvik, koordinert v Hvforskningsinstituttet ved Dg Furevik. NIFES prøvemottk ved Elin Kronstd, Anne Mrgrethe Ase, Mnfred Torsvik og Vidr Fusknger sto for registrering v prøver, filetering v fisk, koking og plukking v krbbe, smt homogenisering og frysetørking v lle prøvene. Ved lbortorium for fremmedstoffer sto Jorun Hugsnes, Tonj Lill Eidsvik, Berit Solli, Siri Brgård, Edel Erdl og Lil Sedl for kvikksølvnlysene. Vi tkker lle som deltok i gjennomføringen v prosjektet i Tkk også til Gro vn der Meeren for nyttig innspill om tskekrbbens biologi.

3 3 Innhold Smmendrg... 4 Innledning... 5 Mterile og metoder... 7 Områdebeskrivelse og prøveinnsmling... 7 Opprbeiding og nlyser... 8 Resultter Brosme Krbbe Diskusjon Brosme Krbbe Konklusjoner Brosme Krbbe Litterturliste... 20

4 4 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U864 Smmendrg Det er påvist høye konsentrsjoner v kvikksølv i sedimenter ved vrket v ubåten U-864 vest v Fedje. Kvikksølv fr sedimentene, og eventuelt fr lsten i selve vrket, kn lekke ut og forurense fisk og nnen sjømt i området gjennom næringskjeden. NIFES hr på oppdrg fr Kystverket overvåket kvikksølvinnholdet i sjømt fr området rundt vrket hvert år siden Forsommeren 2010 ble det ttt nye prøver v brosme og krbbe fr området ved vrket smt fire sjømil nord og fire sjømil sør for vrket. Det ble fnget til smmen 75 brosmer og 75 krbber, og filet v enkeltfisk smt klokjøtt og brunmt v enkeltkrbber ble nlysert for kvikksølv. Resulttene er presentert i smmenheng med dt fr Den gjennomsnittlige kvikksølvkonsentrsjonen i filet v brosme fnget i 2010 ved vrket v U-864, fire sjømil nord og fire sjømil sør for vrket vr henholdsvis 0,32, 0,36 og 0,27 mg/kg våtvekt. Seks v de 75 nlyserte brosmene viste en kvikksølvkonsentrsjon over EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt som gjelder ved omsetning v de fleste fiskerter inkludert brosme. Gjennomsnittskonsentrsjonen v kvikksølv i brosmefilet ved vrket vr i 2010 i smme område som gjennomsnittet for hele perioden Alle år sett under ett hdde brosmene fnget ved vrket lvere kvikksølvkonsentrsjon enn de som vr fnget lenger sør og nord, noe som tyder på t det er liten smmenheng mellom forurensning fr selve vrket og nivået v kvikksølv i fisk fr området. Smmenligning med bkgrunnsdt på kvikksølv i brosme fr kysten v Vestlndet, publisert i en msteroppgve i 2010, tyder på t brosme fnget nær vrket v U-864 ikke hr forhøyet nivå v kvikksølv smmenlignet med brosme fr ndre kystnære områder, men t nivået er noe høyere enn i åpne hvområder. Krbbe fnget i området nær U-864 i 2010 hdde gjennomsnittskonsentrsjoner v kvikksølv i brunmt mellom 0,06 og 0,12 mg/kg våtvekt og i klokjøtt mellom 0,06 og 0,07 mg/kg våtvekt. Kvikksølvkonsentrsjonene i krbbe vr betydelig lvere i 2010 smmenlignet med perioden , noe som trolig skyldes t krbbene ble prøvettt llerede i mi, like før en betydelig økning i tempertur som gir økt fødeopptk. I hr krbbene stort sett vært fnget i ndre hlvdel v juni, og ved fortstt overvåkning i området bør vi bestrebe oss på å få ttt krbbeprøvene i denne perioden, slik t resulttene år for år kn være mest mulig smmenlignbre. På tross v de reltivt lve verdiene fnt vi t kvikksølvkonsentrsjonen i brunmt vr noe forhøyet ved vrket og fire sjømil nord for vrket enn fire sjømil sør for vrket og smmenlignet med tilgjengelig bkgrunnsdt. Mttilsynet hr tidligere gitt et kostholdsråd som nbefler grvide og mmende ikke å spise sjømt fr området rundt vrket. De nye nlysene vurderes ikke å endre mttrygghetsbildet.

5 Innledning 5 Innledning I februr 1945 ble den tyske ubåten U-864 senket v en britisk ubåt vest v Fedje. Ubåten vr på vei til Jpn med en lst krigsutstyr som, i følge lsteppirer, inkluderte tonn metllisk kvikksølv lgret i jernflsker i ubåtens kjøl. Vrket v ubåten med den frlige lsten ble liggende på 150 meters dyp om lg tre kilometer vest for Fedje og ble identifisert først i Foreløpige nlyser utført i 2003, verifisert gjennom en større krtlegging i 2005 (Urinsrud m. fl., 2005), viste t prøver v sediment ttt ved vrket inneholdt høye konsentrsjoner v kvikksølv. Dette bekreftet t det vr kvikksølv i lsten og t noen v flskene med kvikksølv trolig ble ødelgt under torpederingen slik t kvikksølv ble spredd til sedimentene. Siden 2005 hr det vært mye fokus på hv som skl skje med vrket og sedimentene rundt. Vlget hr stått mellom heving v ubåten med tildekking v sedimentene eller tildekking v både ubåten og sedimentene. I desember 2006 l Kystverket frem en innstilling som nbeflte tildekking, men Fiskeri- og kystdeprtementet (FKD) vlgte i november 2008 hevingslterntivet. En ekstern kvlitetssikring v hevingsprosjektet i 2010 viste stor usikkerhet i kostnder og styring, og FKD vlgte d å oppheve hevingskontrkten og å få gjennomført en ny utredning. I den nye utredningen vil det bli utredet hvilket lterntiv som er best v heving, tildekking, kombinsjon v heving og tildekking, og ikke å gjøre noe (0- lterntivet). I dette rbeidet hr Kystverket fått følgende mndt fr FKD: Målsetningen med prosjektet er å håndtere kvikksølvforurensningen knyttet til U-864 slik t miljørisiko reduseres mest mulig. Prosjektet skl videre bidr til t forurensningsnivået i sjømt, vnnsøylen og i sedimentene fr dette området ligger på nivå tilsvrende det som er typisk for den nordlige delen v Nordsjøen (fr Refert fr refernsegruppemøte i Bergen den 14.oktober 2010). For å kunne vurdere i hvilken grd kvikksølv fr vrket og sedimentet rundt påvirker sjømttryggheten hr NIFES siden 2004 årlig overvåket kvikksølvinnholdet i fisk og krbbe fr området (se bl.. Frntzen m. fl., 2010, Frntzen m. fl. 2008, Måge m. fl., 2007 og Måge m. fl., 2006). Anlysene hr blitt gjort på de rtene det hr vært mulig å få med teiner i området. I 2004 ble det ttt prøver v krbbe (Cncer pgurus; kun brunmt), torsk (Gdus morhu) og lnge (Molv molv), og fr 2005 hr brosme (Brosme brosme) vært inkludert. Av lnge hr kun få individer blitt ttt etter den første prøvetkingen i 2004, mens for torsk hr det blitt fnget svært få individer fr og med I 2009 og 2010 vlgte vi å fokusere på brosme og krbbe, ettersom det er disse to rtene vi nesten utelukkende hr fått i teinene de siste årene. I overvåkningen fr 2004 til 2009 hr ingen gjennomsnittskonsentrsjoner v kvikksølv i noen v de undersøkte rtene vært over EUs øvre grenseverdier for kvikksølv i fisk og sjømt til humnt konsum, selv om noen enkeltindivider hr htt konsentrsjoner over grenseverdiene (Frntzen m. fl., 2010). For å vite om kvikksølvnivået ved vrket er forhøyet i forhold til bkgrunnsnivå, er det imidlertid nødvendig å smmenligne med brosme og krbbe fnget i ndre områder. Siden 2008 hr mengden dt som det er mulig å smmenligne med økt betrktelig, særlig for brosme. Kvikksølvnivået i filet v 212 brosmer prøvettt ved ni ulike posisjoner i åpent hv i Skgerrk, Nordsjøen, vest v Skottlnd, Norskehvet og Brentshvet hr blitt nlysert. I 2010 ble det fullført en msteroppgve ved NIFES, der kvikksølvnivået ble bestemt i brosme fr fire ulike lokliteter lngs kysten v Vestlndet fr Krmøy til Ålesund, smt to lokliteter i Hrdngerfjorden (Kvngrsnes, 2010). I oppgven ble resulttene for fjord- og kystloklitetene smmenlignet med resultter for de åpne hvområdene i tillegg til resultter fr overvåkningen ved U-864 for 2009 (Frntzen m. fl., 2010).

6 6 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U864 I 2009 ble det gjennomført et prosjekt der fisk og sjømt fr fjordområdene rundt Bergen ble nlysert for ulike miljøgifter inkludert kvikksølv, og dt på kvikksølv i brosme og krbbe fr denne undersøkelsen kn også benyttes til smmenligning (Frntzen og Måge 2009). Fr 2005 til 2009 hr kvikksølvkonsentrsjonen i brosme fnget ved ubåten svinget mye opp og ned, med det lveste nivået i 2007 og det høyeste nivået i 2008, mens nivået i 2009 vr gjennomsnittlig. I krbbe hr nivået vært reltivt stbilt fr år til år, med unntk v 2009, d det vr vesentlig lvere konsentrsjoner i brunmten enn tidligere. Det er lite snnsynlig t kvikksølvinnholdet i sedimentet hr vttt betydelig fr 2008 til 2009, og de lve konsentrsjonene som ble målt i krbbe i 2009 skyldes trolig t prøvene ble ttt sent på høsten, og dermed også på grunnere vnn lenger øst. Det er nødvendig å fortsette overvåkingen v kvikksølv i fisk og krbbe fnget ved vrket for å kunne oppdge eventuelle endringer, som for eksempel dersom mer kvikksølv skulle lekke ut. For å unngå støy i resulttene som skyldes årstid og årstidsvndringer bør særlig krbbeprøvene ts på noenlunde smme årstid år etter år. I 2006 og 2007 ble det til smmen ttt prøver en, to og fire kilometer nord for vrket uten å registrere noen endringer med økende vstnd fr vrket. Ettersom hovedstrømretningen regnes å gå fr sør mot nord kn en forklring på den mnglende forskjellen være t kvikksølv eller sediment forurenset med kvikksølv hr blitt spredd nordover med strømmen. I 2008 ble det ttt prøver ved vrket, to kilometer nord og fire kilometer sør for vrket, og i 2009 ble det ttt prøver ved vrket, fire kilometer nord og fire kilometer sør for vrket. Ved smmenligning v dt fr lle de ulike årene ble det d funnet t det i brosmefilet ikke vr noen forskjell i kvikksølvkonsentrsjon mellom fisk fnget ved vrket og de fnget lenger unn. Fktisk vr det i 2009 høyere konsentrsjon i brosme fnget fire mil nord for vrket enn i brosme fnget ved vrket og fire mil sør for vrket. I krbbe ble det derimot funnet t konsentrsjonen v kvikksølv i brunmt vtok med økende vstnd fr vrket. I 2010 ble det, som i 2009, besluttet å t prøver ved vrket, fire kilometer sør for og fire kilometer nord for vrket. Prøver v brosmefilet smt klokjøtt og brunmt v krbbe ble nlysert for kvikksølv, og resulttene er smmenlignet med resultter fr tidligere år for å se om det hr skjedd noen ny utvikling.

7 Mterile og metoder 7 Mterile og metoder Områdebeskrivelse og prøveinnsmling Fedje er en øykommune som ligger åpent til mot hvet omlg 50 km nordvest for Bergen. Vrket v U-864 ligger på 150 meters dyp omlg tre kilometer vest for Fedje, ved N, 4 37 Ø (figur 1). Prøvefisket ved Fedje koordineres v Hvforskningsinstituttet, og som i tidligere år ble fisket i 2010 gjennomført v kystfisker Helge Torsvik med hns 43 fots fiskebåt M/K Vikingfjord (H-1-A) (forsidebilde). Fisket ble gjennomført i slutten v mi 2010 ved hjelp v teiner (figur 2). Teinene ble stt ved vrket (område 0), rundt fire nutiske mil (nm) sør for vrket (område 4-1) og rundt fire nutiske mil nord for vrket (område 4-2; tbell 1; figur 1). Ubåten ble loklisert med ekkolodd, og teinelenkene ved ubåten ble stt så nært vrket som mulig. Vrisjoner i strømhstighet og strømretning gjorde det imidlertid utfordrende å få utstyret ned kkurt der mn ønsket det. Det ble til smmen stt syv teinelenker som vist i figur 1, og det ble fnget 25 brosmer og 25 krbber i hvert v de tre områdene. Tbell 1 viser hvor teinene hr blitt stt hvert år overvåkningen hr foregått. Figur 1. Krt over hvområdet utenfor Fedje med teinelenker inntegnet. Grønn treknt: u-båt; røde sirkler: område 0; svrte sirkler: område 4-1 (4 nm sør); blå sirkler: område 4-2 (4 nm nord).

8 8 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U864 Tbell 1. X mrkerer hvor i området rundt U-864 det ble ttt prøver v fisk og krbbe i årene 2004 til og med nm = nutiske mil. 4 nm sør Område 4-1 Ved vrket Område 0 1 nm nord Område 1 2 nm nord Område 2 4 nm nord Område X X X 2009 X X X 2008 X X X 2007 X X X 2006 X X X 2005 X 2004 X Figur 2. Bilde fr MS Vikingfjord som viser teinene som ble brukt. Opprbeiding og nlyser Prøvene ble lgt på is og levert til NIFES prøvemottk for opprbeiding. Hver fisk og krbbe ble lengdemålt og veid, og det ble ttt filetprøver v fisken. Krbbene ble kokt, og pve og gjeller ble fjernet før det ble ttt prøver v klør og brunmt fr hver krbbe. Brunmt er det vi kller innmten i overkroppen til krbben, som for en stor del består v heptopnkres (også klt fordøyelseskjertelen, eller levermssen). Hver prøve ble homogenisert og frysetørket før nlyse for kvikksølv med ICPMS. Før selve bestemmelsen v kvikksølv ble prøven dekomponert med syre i mikrobølgeovn slik t kvikksølvet forelå som ioner i løsning. Kvikksølvbestemmelse med ICPMS er en kkreditert metode i henhold til stndrden ISO (NIFES metode nr. 197). Det er bre nlysert for totlkvikksølv i disse undersøkelsene, ettersom det er totlkvikksølv som er grunnlg for EUs øvre grenseverdier for mtvrer. Erfringsmessig er nesten lt kvikksølv i fiskefilet metylkvikksølv, som er den giftigste formen v kvikksølv.

9 Mterile og metoder 9 Vrinsnlyse (ANOVA) og Kruskl-Wllis ikke-prmetrisk ANOVA ble gjennomført for å undersøke om det vr sttistisk signifiknte forskjeller mellom kvikksølvkonsentrsjoner i brosme og krbbe fnget ved ulike lokliteter og i ulike år. Fordi kvikksølvkonsentrsjonen i brosme øker betydelig med økende størrelse (se tidligere rpporter: Frntzen m.fl., 2010, 2008; Måge m.fl. 2007) ble kvikksølvkonsentrsjonene i brosme vektnormlisert før sttistisk nlyse: Hg norm = Hg hel fisk vekt, Der Hg norm er vektnormlisert kvikksølvkonsentrsjon, Hg er kvikksølvkonsentrsjon i mg/kg våtvekt og hel fisk vekt er gitt i kg.

10 10 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U864 Resultter Brosme Brosme fnget i 2010 ved vrket v U-864, fire sjømil nord for vrket og fire sjømil sør for vrket vrierte i størrelse fr et gjennomsnitt på 1,8 kg ved vrket og nord for vrket til 1,9 kg sør for vrket (tbell 2). Brosmene vr reltivt store smmenlignet med de som hr blitt fnget i området tidligere. Kvikksølvkonsentrsjonen i filetprøver v de enkelte brosmene fnget i 2010 ved vrket v U- 864, fire sjømil nord for vrket og fire sjømil sør for vrket vrierte fr 0,13 til 0,80 mg/kg våtvekt (tbell 2). Til smmen seks v de 75 brosmene hdde kvikksølvkonsentrsjoner høyere enn EUs øvre grenseverdi på 0,5 mg/kg våtvekt, og v disse vr fire fnget fire mil sør for vrket og to fnget fire mil nord for vrket. Ingen v brosmene fnget ved vrket hdde konsentrsjoner v kvikksølv i filet over 0,5 mg/kg våtvekt, og ingen v loklitetene hdde gjennomsnittlig konsentrsjon v kvikksølv som vr høyere enn dette, d gjennomsnittskonsentrsjonene ved de tre loklitetene vrierte fr 0,27 til 0,36 mg/kg våtvekt. Korrelsjon v kvikksølvkonsentrsjon målt i lle brosmene prøvettt fr 2005 til 2010 mot fiskens vekt viser t kvikksølvkonsentrsjonen i filet v brosme hr betydelig smmenheng med fiskens vekt (figur 3). Ved sttistisk smmenligning v lokliteter og år er dette ttt hensyn til ved å vektnormlisere dtene som vist i mterile og metoder. Tbell 2. Kvikksølvkonsentrsjoner (mg/kg våtvekt) i filet v brosme fnget ved og i nærheten v vrket v ubåten U-864 ved Fedje fr 2005 til Hel fisk vekt (g) og Hg er vist med gjennomsnitt, minste og største verdi. For Hg er også stndrdvvik (sd) gitt. Prøvene ble ttt ved vrket, 1, 2 og 4 nutiske mil (n mil) nord for vrket, smt 4 n mil sør for vrket. Vekt (g) Hg (mg/kg våtvekt) EU-grense: 0,5 År Loklitet Dto N snitt min mks snitt sd min mks 2010 Ved vrket ,32 0,10 0,14 0,46 4 n mil nord ,36 0,12 0,15 0,60 4 n mil sør ,27 0,15 0,13 0, Ved vrket ,21 0,08 0,11 0,41 4 n mil nord ,35 0,08 0,21 0,54 4 n mil sør ,22 0,09 0,10 0, Ved vrket ,33 0,18 0,16 0,73 2 n mil nord ,39 0,12 0,14 0,62 4 n mil sør ,42 0,08 0,28 0, Ved vrket ,16 0,05 0,09 0,26 2 n mil nord ,24 0,07 0,10 0,39 4 n mil nord ,25 0,10 0,14 0, Ved vrket ,22 0,07 0,13 0,49 1 n mil nord ,28 0,08 0,19 0,53 2 n mil nord ,28 0,09 0,16 0, Ved vrket ,20 0,05 0,08 0,35 Alle Alle ,28 0,12 0,08 0,80

11 Resultter 11 I 2010 hdde brosme fnget sør for vrket vesentlig lvere kvikksølvkonsentrsjoner enn brosme fnget nord for vrket, mens konsentrsjonene i brosme fnget ved vrket ikke vr vesentlig ulik hverken de som ble fnget sør eller nord for vrket (figur 4A). Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon i filet v brosme fnget like ved vrket, fire sjømil nord og fire sjømil sør for vrket i 2010 vr henholdsvis 0,32, 0,36 og 0,27 mg/kg våtvekt (tbell 2). Når resultter fr lle fem årene ( ) ble slått smmen hdde brosmer fnget like ved vrket betydelig lvere kvikksølvkonsentrsjon enn brosmer fnget to og fire sjømil nord for vrket smt fire sjømil sør for vrket (figur 4B). Brosme fnget like ved vrket v U-864 hdde gjennomsnittlig konsentrsjon v kvikksølv omtrent på smme nivå i 2010 som i 2008 og 2009, og vektnormlisert konsentrsjon vr kun betydelig høyere enn 2007 d konsentrsjonene vr lvere enn lle ndre år (figur 5). 1.0 r = 0.44; p < 0.001; r 2 = 0.20 Hg-konsentrsjon i filet (mg/kg vv) Hel fisk vekt (g) Figur 3. Korrelsjon mellom kvikksølvkonsentrsjon (mg/kg våtvekt) og vekt (g) v brosmer prøvettt i området ved og rundt vrket v U-864 i perioden 2005 til Den røde horisontle linjen mrkerer EUs øvre grenseverdi for kvikksølv i fisk til humnt konsum F(2;72) = 5.6; p < 0.01; KW-H(2;75) = 14.3; p < A F(4;392) = 11.2; p < 0.001; KW-H(4;397) = 46.7; p < B Hg-konsentrsjon i filet (Hg/vekt 1/2 ) b b Hg-konsentrsjon i filet (Hg/vekt 1/2 ) b b 0 4 nm sør Ved vrket 4 nm nord 4 nm sør 1 nm nord 4 nm nord Ved vrket 2 nm nord Figur 4. Vrisjon i kvikksølvkonsentrsjon (mg/kg våtvekt), vektnormlisert) i filet v brosmer prøvettt ved ulike lokliteter nær vrket v U-864 (ved vrket, 1, 2 og 4 nutiske mil nord for vrket og 4 nutiske mil sør for vrket) i A) 2010 og B) Gjennomsnitt, stndrdfeil og 95 % konfidensintervll er vist, og i A er spesielt høye og lve verdier i hver gruppe er vist som prikker over og/eller under boksplottet. Resultt v enveis vrinsnlyse og Kruskl-Wllis ikke-prmetrisk vrinsnlyse er vist. 0

12 12 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U Hg-konsentrsjon i filet (Hg/vekt 1/2 ) F(5;144) = 14.4; p < 0.001; KW-H(5;150) = 61.9; p < b c c Figur 5. Vrisjon mellom år i kvikksølvkonsentrsjon (Hg vektnormlisert) i filet v brosmer prøvettt like ved vrket v U-864 i perioden Gjennomsnitt, stndrdfeil og 95 % konfidensintervll er vist, og særlig høye og lve verdier i hver gruppe er vist som prikker over og/eller under boksplottet. Resultt v enveis vrinsnlyse og Kruskl-Wllis ikke prmetrisk vrinsnlyse er vist. Krbbe Krbbene som ble fnget i 2010 ved vrket v U-864, fire sjømil nord for vrket og fire sjømil sør for vrket vrierte i størrelse fr 136 til 578 g, og gjennomsnittsvekten vrierte fr 272 g fire mil nord for vrket til 371 g fire mil sør for vrket (tbell 3). Bredden på ryggskjoldet vrierte fr 10 til 19 cm, med gjennomsnitt på 13,3, 14,2 og 14,3 cm henholdsvis sør for vrket, nord for vrket og ved vrket (ikke vist). Krbbene hdde kvikksølvkonsentrsjoner fr 0,03 til 0,21 mg/kg våtvekt i brunmt og fr 0,02 til 0,23 mg/kg våtvekt i klokjøtt (tbell 3). Ingen v krbbene fnget i 2010 hdde konsentrsjoner v kvikksølv som oversteg Norge og EUs øvre grenseverdi for krepsdyr på 0,5 mg/kg våtvekt, som gjelder kun for klokjøtt og ikke for brunmt v krbbe. Når lle krbbeprøvene fr overvåkningen fr 2005 til 2010 ble inkludert, vr det ingen positiv smmenheng mellom krbbens vekt og kvikksølvkonsentrsjon verken i klokjøtt eller brunmt (figur 6). For brunmt kn det se ut som om det vr en svk negtiv smmenheng mellom kvikksølvkonsentrsjonen og krbbevekten, men det vr ikke tilfelle før prøvene fr 2009 ble inkludert (se rpporten for 2008), og trolig skyldes det prøvene fr 2009 der krbben vr reltivt stor, men med lvt innhold v kvikksølv. Konsentrsjonene v kvikksølv både i klokjøtt og brunmt v krbbe fnget ved vrket v U- 864 i 2010 vr betydelig lvere enn i årene fr 2005 til 2008 (figur 7). Mens gjennomsnittskonsentrsjonen i brunmt v krbbe fnget ved vrket vr 0,09 mg/kg våtvekt i 2010, vrierte den mellom 0,19 og 0,29 mg/kg våtvekt i årene til Gjennomsnittskonsentrsjonen i klokjøtt v krbbe fnget ved vrket vr 0,07 mg/kg våtvekt i 1 I 2004 ble det kun nlysert for kvikksølv i brunmt v krbbe fr området ved vrket (tbell 3). Resulttene fr 2004 er ikke inkludert i figur 6 og 7.

13 Klo Brunmt Orgn Resultter og mellom 0,13 og 0,18 mg/kg våtvekt i årene 2005 til Det vr ikke betydelig forskjell i kvikksølvkonsentrsjon mellom krbbe fnget i 2009 og Brunmt v krbbe fnget ved vrket og fire mil nord for vrket i 2010 hdde betydelig høyere kvikksølvkonsentrsjon enn brunmt v krbbe fnget fire mil sør for vrket (figur 8B). For klokjøtt vr det ingen forskjell mellom de tre loklitetene (figur 8A). Tbell 3. Kvikksølvkonsentrsjoner (Hg, mg/kg våtvekt) i brunmt og klokjøtt v krbbe fnget ved og i nærheten v vrket v ubåten U-864 ved Fedje fr 2004 til Krbbevekt (g) og Hg er vist med gjennomsnitt, minste og største verdi. For Hg er også stndrdvvik (sd) gitt. Prøvene ble ttt ved vrket, 1, 2 og 4 nutiske mil (n mil) nord for vrket, smt 4 n mil sør. Hg (mg/kg våtvekt) Vekt (g) EU-grense: 0,5 (gjelder kun klo) År Loklitet Dto N snitt min mks snitt sd min mks 2010 Ved vrket ,09 0,05 0,04 0,20 4 n mil nord ,12 0,05 0,04 0,21 4 n mil sør ,06 0,03 0,03 0, Ved vrket ,07 0,05 0,01 0,26 4 n mil nord ,05 0,02 0,03 0,12 4 n mil sør ,05 0,02 0,03 0, Ved vrket ,26 0,17 0,08 0,77 2 n mil nord ,21 0,10 0,09 0,49 4 n mil sør ,18 0,09 0,06 0, Ved vrket ,29 0,23 0,11 1,3 2 n mil nord ,24 0,33 0,05 1,7 4 n mil nord ,16 0,06 0,06 0, Ved vrket ,19 0,07 0,06 0,34 1 n mil nord ,22 0,08 0,04 0,41 2 n mil nord ,18 0,06 0,08 0, Ved vrket ,26 0,12 0,09 0, Ved vrket ,20 0,10 0,08 0,50 Alle Alle 367 0,16 0,15 0,01 1, Ved vrket ,07 0,03 0,02 0,17 4 n mil nord ,07 0,05 0,02 0,23 4 n mil sør ,06 0,03 0,02 0, Ved vrket ,11 0,05 0,05 0,22 4 n mil nord ,11 0,06 0,05 0,25 4 n mil sør ,11 0,04 0,05 0, Ved vrket ,16 0,06 0,07 0,26 2 n mil nord ,14 0,06 0,06 0,30 4 n mil sør ,14 0,07 0,04 0, Ved vrket ,13 0,06 0,03 0,27 2 n mil nord ,14 0,07 0,07 0,31 4 n mil nord ,14 0,06 0,06 0, Ved vrket ,15 0,10 0,04 0,60 1 n mil nord ,15 0,09 0,05 0,45 2 n mil nord ,12 0,05 0,05 0, Ved vrket ,18 0,06 0,08 0,37 Alle Alle 372 0,12 0,07 0,02 0,60

14 14 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U864 Hg-konsentrsjon i klokjøtt (mg/kg vv) Klokjøtt: r = 0.11; p > 0.05; r 2 = A Hg konsentrsjon i brunmt (mg/kg vv) Brunmt: r = -0.14; p < 0.05; r 2 = 0.02 B Krbbevekt (g) Krbbevekt (g) Figur 6. Korrelsjon mellom kvikksølvkonsentrsjon (mg/kg våtvekt) og krbbens vekt (g) for A) klokjøtt og B) brunmt v tskekrbbe prøvettt ved vrket v U-864 i perioden 2005 til KW-H(5;148) = 50.3; p < A 0.5 KW-H(5;146) = 76.9; p < B Hg-konsentrsjon i klo (mg/kg vv) b b bc c Hg-konsentrsjon i brunmt (mg/kg vv) b b Figur 7. Kvikksølvkonsentrsjon (mg/kg våtvekt) i A) klokjøtt og B) brunmt v tskekrbbe (Cncer pgurus) prøvettt hvert år fr 2005 til 2010 ved vrket v U-864 (loklitet 0). Boksplottene ngir middelverdi ± stndrdfeil og 95 % konfidensintervll. Resultt v Kruskl-Wllis ikke-prmetrisk vrinsnlyse er vist.

15 Resultter Klokjøtt: F(2;72) = 0.75; p > 0.05 A 0.20 Brunmt: F(2;66) = 12.1; p < B Hg-konsentrsjon i klokjøtt (mg/kg vv) Hg-konsentrsjon i brunmt (mg/kg vv) b b nm sør Ved vrket 4 nm nord nm sør Ved vrket 4 nm nord Figur 8. Kvikksølvkonsentrsjon (mg/kg våtvekt) i A) klokjøtt og B) brunmt v tskekrbbe (Cncer pgurus) prøvettt i ulik vstnd fr vrket v U-864 i Boksplottene ngir middelverdi ± stndrdfeil og 95 % konfidensintervll. Resultt v enveis ANOVA er vist.

16 16 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U864 Diskusjon Brosme I 2010 hdde filet v seks v 75 brosmer fnget nær U-864 kvikksølvkonsentrsjoner over 0,5 mg/kg våtvekt, som er grenseverdien som gjelder i EU og Norge for kvikksølv i fisk til humnt konsum. I løpet v de seks årene overvåkningen v kvikksølv i fisk og krbbe hr pågått i området hr totlt 23 prøver v brosmefilet oversteget 0,5 mg/kg våtvekt. Ingen gjennomsnittskonsentrsjoner v kvikksølv for noen stsjon hr noen gng vært over 0,5 mg/kg våtvekt. Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon i de 75 filetprøvene v brosme som ble nlysert i 2010 vr 0,32 mg/kg våtvekt, og gjennomsnittskonsentrsjonen v lle 397 brosmene som hr vært nlysert i hele perioden fr 2005 til 2010 er 0,28 mg/kg våtvekt. For å kunne svre på om kvikksølvkonsentrsjonen i filet v brosme fnget ved ubåtvrket er påvirket v kvikksølv fr vrket eller sedimentet rundt, er det et vesentlig spørsmål om disse konsentrsjonene er spesielt høye i forhold til bkgrunnsnivået, enten det gjelder bkgrunnsnivå for brosme fnget i åpne hvområder uten lokle forurensningskilder eller bkgrunnsnivå for brosme fnget lngs kysten v Vestlndet. I en msteroppgve fullført ved NIFES og Universitetet i Bergen i juni 2010 nlyserte Kristine Kvngrsnes nivået v kvikksølv i filet v brosme fisket ved fire kystnære områder (Krmøy, Sotr, Florø, Ålesund) og to fjordområder (Sørfjorden og lenger ute i Hrdngerfjorden) (Kvngrsnes, 2010). Hun smmenlignet resulttene med resultter for brosme fr ni hvlokliteter (Skgerrk, vest v Skottlnd, Nordsjøen, Norskehvet, Brentshvet) prøvettt i 2007 og nlysert for Sjømtdt, og med dt fr overvåkningen ved U-864 i Resulttene fr msteroppgven viste t brosme fisket nær vrket v U-864 vest v Fedje ikke hdde høyere kvikksølvinnhold enn brosme fisket ndre steder lngs kysten fr Krmøy til Florø. Brosme fisket ved Ålesund hdde gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon på 0,21 mg/kg våtvekt, og ved Krmøy og på vestsiden v Sotr vr gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon henholdsvis 0,49 og 0,48 mg/kg våtvekt, ltså like under EU og Norges øvre grenseverdi for lovlig omsetning. Ved Florø vr gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon i brosme 0,37 mg/kg våtvekt. Kvikksølvkonsentrsjonen i brosme fr åpne hvområder vtok nordover fr Skgerrk i sør til Brentshvet i nord. Gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon i brosme fr Skgerrk vr 0,44 mg/kg våtvekt, og i Brentshvet 0,10 mg/kg våtvekt. I Nordsjøen vr gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon 0,30 mg/kg våtvekt i reltivt store brosmer (snittvekt 4,4 kg), det vil si midt mellom gjennomsnittet for området ved U-864 for lle årene totlt på 0,28 mg/kg våtvekt og for 2010 på 0,32 mg/kg våtvekt. Dette hr trolig smmenheng med t brosmene som ble fisket i Nordsjøen vr reltivt store, og det er som vist en klr positiv smmenheng mellom størrelse og kvikksølvkonsentrsjoner hos brosme. Brosmene fnget i Hrdngerfjorden inkludert Sørfjorden hdde et gjennomsnittlig kvikksølvinnhold på 1,5 mg/kg våtvekt, noe som er tre gnger så høyt som EU og Norges øvre grenseverdi. Det er helt klrt ndre forurensningskilder enn U-864 som gir det høye nivået v kvikksølv i brosme fr Hrdngerfjorden, og en større undersøkelse v kvikksølvinnholdet i brosme fr Hrdngerfjorden vil bli gjennomført i Smmenligner vi med eldre resultter på brosme fnget ved kysten og i fjordene, finner vi heller ikke t konsentrsjonene i brosme fnget nær ubåtvrket er spesielt høye. Ved Storegg,

17 Diskusjon 17 Stordl og Sykkylven hr kvikksølvkonsentrsjoner i smleprøver v brosmer blitt målt til 0,34, 0,29 og 0,36 mg/kg våtvekt uten t det vr forhøyet kvikksølvinnhold i sedimentene (Berge et l. 2007). Kvikksølvkonsentrsjon i smleprøver v brosme fr fjordområdene rundt Bergen prøvettt i 2009 vrierte fr 0,17 til 0,50 mg/kg våtvekt, med et totlt gjennomsnitt på 0,33 mg/kg våtvekt (Frntzen og Måge 2009). Den nordligste stsjonen, Askøy Melnd, vr den stsjonen som lå nærmest Fedje. Der vr kvikksølvkonsentrsjonene i de to smleprøvene i gjennomsnitt 0,31 mg/kg våtvekt. Og ved stsjonen Sotr Nord Askøy vr det en gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon på 0,36 mg/kg våtvekt. Disse områdene er nttt å være noe påvirket v forurensning fr Bergen hvn eller nnen ktivitet i områdene rundt Bergen. Brosmer prøvettt på dypt vnn utenfor Bergen hvn i 2007 hdde konsentrsjoner i to smleprøver på henholdsvis 0,72 og 0,85 mg/kg våtvekt (Måge og Frntzen 2008). Så lngt ser det ltså ut til t brosme ved vrket v U-864 ikke hr spesielt høye konsentrsjoner v kvikksølv smmenlignet med ndre områder lngs kysten nord til Florø. Selv om brosme regnes for å være en reltivt stsjonær fiskert, vndrer den trolig mellom oppvekstområde og gyteområde, og hvor fisken hr oppholdt seg tidligere i livet vil også h betydning for innholdet v kvikksølv. Derfor kn brosme også i ndre områder være påvirket v kvikksølv fr ubåten, smtidig som nivået i brosme nær ubåten ikke er spesielt høyt smmenlignet med ndre steder lngs kysten. Brosmene fnget ved vrket v U-864 i 2010 hdde kvikksølvkonsentrsjoner (vektnormlisert) som ikke vr vesentlig ulik de som ble fnget fire sjømil nord eller fire sjømil sør for vrket, selv om brosmene fnget nord for vrket hdde vesentlig høyere konsentrsjoner enn de som ble fnget sør for vrket. Alle år sett under ett vr det lvest kvikksølvkonsentrsjoner ved vrket og høyest fire sjømil nord for vrket. Dersom de to stsjonene fire sjømil nord og fire sjømil sør for vrket regnes som refernsestsjoner synes det ltså helt klrt t brosme fnget like ved vrket ikke hr forhøyet innhold v kvikksølv i filet, ettersom brosmene fnget ved vrket fktisk hdde noe lvere kvikksølvkonsentrsjon enn de som ble fnget lenger sør og nord for vrket. Ettersom gjennomsnittlig strømretning også er nordgående kunne mn forvente å finne høyere konsentrsjoner i brosme fire sjømil nord for vrket enn fire sjømil sør for vrket. Dette gjorde vi i 2009 og i 2010, men ikke når mn ser på dtene for lle årene fr 2005 til og med 2010 smlet. Hvorfor det lle år sett under ett tilsyneltende er lvere konsentrsjon v kvikksølv i filet v brosme fnget like ved vrket smmenlignet med lenger sør og nord for vrket kn ikke så lett forklres. Det kn virke som om det er tilfeldige vrisjoner som blnt nnet kn skyldes t fisken vndrer. Resulttene viste t gjennomsnittlig kvikksølvkonsentrsjon i brosmene fnget i 2010 vr på smme nivå som gjennomsnittet for lle målingene fr 2005 til og med I 2008 ble det funnet særlig høye konsentrsjoner ved vrket og i 2007 ble det funnet spesielt lve konsentrsjoner. Trolig skyldes disse vrisjonene noe nnet enn hendelser i forhold til sediment og ubåtvrk. Kvikksølvkonsentrsjonen i fisk kn vriere med fktorer som lder, størrelse, årstid og diett. Det vr en positiv korrelsjon mellom størrelse og kvikksølvkonsentrsjon i brosme fr Fedje, og dtene ble normlisert for vekt når det ble gjort smmenligninger v både år og de ulike loklitetene rundt vrket. Krbbe Krbbe fnget i området ved vrket v U-864 i 2010 hdde gjennomsnittskonsentrsjon v kvikksølv i brunmt mellom 0,06 og 0,12 mg/kg våtvekt og i klokjøtt mellom 0,06 og 0,07 mg/kg våtvekt. Ingen enkeltindivider hdde konsentrsjoner som vr høyere enn grenseverdien som gjelder i Norge og EU for kvikksølv i klokjøtt v krbbe, på 0,5 mg/kg våtvekt. Gjennomsnittskonsentrsjon for lle årene totlt vr på 0,16 mg/kg våtvekt i brunmt

18 18 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U864 (N = 367) og 0,12 mg/kg våtvekt i klokjøtt (N = 372), og verdiene for 2010 vr lve smmenlignet med årene fr 2005 til og med Også i 2009 fnt vi forholdsvis lve konsentrsjoner v kvikksølv i krbbe, og d ble det nttt t det skyldtes t krbbene ble fnget senere på året, i november, og d også i et grunnere område lenger øst, siden krbbene vndrer til grunnere vnn på den tiden v året. I 2010 ble det gjort bestrebelser på å sikre t krbbene ble fnget tidlig nok, og det ble derfor fisket etter krbbe llerede i slutten v mi. Denne gngen ble det riktignok fisket på riktig dyp og i riktig område, men d de fleste prøvene i tidligere år hr blitt ttt noen uker senere er tidspunktet trolig årsken til t det vr så lve konsentrsjoner i Krbbe er svært følsom for temperturvrisjoner, og hr en lv ktivitet og lvt mtopptk når temperturen er lv (vn der Meeren m. fl., 2008). Temperturen og mtopptket øker drmtisk i mi-juni, og økt opptk v føde som inneholder kvikksølv er trolig grunnen til t kvikksølvinnholdet i krbbe er betydelig høyere i krbbe prøvettt i siste hlvdel v juni smmenlignet med de som ble prøvettt i mi. Det er unsett liten grunn til å tro t det hr vært en nedgng i kvikksølvforurensningen i sedimentet som er årsk til de lve konsentrsjonene som ble funnet i I videre overvåkning rundt vrket v U-864 bør vi være end mer oppttt v å fiske krbbe på smme tid på året som i , det vil si i siste hlvdel v juni. En gjennomsnittskonsentrsjon v kvikksølv på 0,16 mg/kg våtvekt i brunmt v krbbe ved vrket v U-864 i hele overvåkningsperioden er forholdsvis høyt smmenlignet med ndre områder. Tilgngen på bkgrunnsdt er imidlertid noe begrenset. Brunmt v noen få krbber nlysert for Sjømtdt og Mttilsynet hr vist gjennomsnittskonsentrsjoner på henholdsvis 0,08 og 0,05 mg/kg. Krbber fnget i Bergensområdet i 2009 viste kvikksølvkonsentrsjoner i brunmt mellom 0,03 og 0,11 mg/kg våtvekt, med et gjennomsnitt på 0,05 mg/kg våtvekt (Frntzen og Måge, 2009). For brunmt vr kvikksølvnivået i krbber fr Fedje også høyere enn i krbber prøvettt i Bergen hvn i 2007, der gjennomsnittskonsentrsjonen i brunmt vr på 0,08 mg/kg våtvekt (Måge og Frntzen, 2008). Også ved vrket og fire sjømil nord for vrket i 2010, med kvikksølvkonsentrsjoner på henholdsvis 0,09 og 0,12 mg/kg våtvekt, vr nivået litt høyere enn bkgrunnsnivået. Fire sjømil sør for vrket vr kvikksølvkonsentrsjonen på nivå med tilgjengelig bkgrunnsdt, med 0,06 mg/kg våtvekt. Når det gjelder klokjøtt v krbbe vr gjennomsnittskonsentrsjonen v kvikksølv i hele perioden på 0,12 mg/kg våtvekt, som er på smme nivå som verdier registrert i Sjømtdt med gjennomsnitt på 0,13 mg/kg våtvekt og i Mttilsynets tilsynsprogrm med 0,11 mg/kg våtvekt. I Bergensområdet i 2009 vr konsentrsjonene v kvikksølv i klokjøtt fr krbbe i gjennomsnitt 0,11 mg/kg våtvekt. I 2011 skl det, på oppdrg for Mttilsynet, gjennomføres en større undersøkelse der både brunmt og klokjøtt v 475 tskekrbbe fnget lngs hele norskekysten vil bli nlysert for metller (inkludert kvikksølv og kdmium). Dette vil forhåpentligvis gi et bedre bkgrunnsmterile for smmenligning v resultter. Selv om kvikksølvkonsentrsjonene vr lve i 2010 ble det funnet t konsentrsjonene i brunmt v krbbe vr betydelig lvere fire sjømil sør for vrket enn ved vrket og fire sjømil nord for vrket. Det ser ut til t kvikksølvnivået i brunmt v tskekrbbe fnget ved vrket og nord for vrket er forhøyet smmenlignet med bkgrunnsnivå også tidligere på året når nivået generelt er lvere.

19 Diskusjon 19 Konklusjoner Konsentrsjonene v kvikksølv i brosme og krbbe fr området rundt vrket v ubåten U-864 er for det meste under EU og Norges øvre grenseverdi for humnt konsum på 0,5 mg/kg våtvekt. I 2010 hdde seks v 75 brosmer som ble nlysert (8 %) kvikksølvkonsentrsjoner like over grenseverdien. I hele perioden fr 2005 til 2010 hr 23 v totlt 397 brosmer (6 %) vist kvikksølvkonsentrsjoner over 0,5 mg/kg. Ingen krbbeprøver viste i 2010 konsentrsjoner v kvikksølv over 0,5 mg/kg våtvekt, som er EU og Norges øvre grenseverdi for krepsdyr, som for krbbe kun gjelder for klokjøtt. Brosme Kvikksølvkonsentrsjonen i brosmefilet i 2010 vr på nivå med gjennomsnittet for hele perioden prøvetkingen v brosme hr pågått, fr 2005 til Kvikksølvkonsentrsjonene i brosme fnget nær U-864 er høyere enn det som finnes i åpne hvområder i Norskehvet og Brentshvet, men ikke spesielt høy for å være lngs kysten v Vestlndet. Flere år med overvåkning viser t konsentrsjonen v kvikksølv i brosmefilet ser ut til å være lvere ved vrket enn fire sjømil sør og nord for vrket, og vi kn ikke fstslå t de kvikksølvkonsentrsjonene vi finner i brosmefilet hr sin bkgrunn i forurensing fr vrket eller sedimentene rundt. Krbbe I 2010 vr konsentrsjonene v kvikksølv i krbbeprøvene vesentlig lvere enn i løpet v Dette kn forklres med t krbbene i 2010 ble fnget noen uker tidligere enn foregående undersøkelser, og mens temperturen ennå vr for lv til t krbben hdde stt i gng ktivt mtopptk. For å sikre mer smmenlignbre dt og bedre tidsserier ved videre overvåkning bør prøvetkingen hvert år skje i siste hlvdel v juni slik det ble gjort i perioden Dt for 2005 til 2008 viste t brunmt v krbbe fnget ved vrket v U-864 hdde klrt forhøyet kvikksølvnivå smmenlignet med krbbe fnget lenger unn vrket og smmenlignet med et begrenset sett med bkgrunnsverdier. Selv om kvikksølvkonsentrsjonene vr mye lvere i krbbene prøvettt i 2010 enn de som ble nlysert i løpet v , viste krbbene fnget ved vrket og fire sjømil nord for vrket noe forhøyet kvikksølvnivå i brunmt smmenlignet med krbbe fnget fire sjømil sør for vrket og nnen tilgjengelig bkgrunnsdt.

20 20 Kvikksølv i fisk og krbbe ved U864 Litterturliste Berge, J.A., Schlbch, M., Hreide, N.R Krtlegging v brommerte flmmehemmere, klor- og bromorgniske forbindelser, kvikksølv og metylkvikksølv i fjorder nær Ålesund. NIVA-rpport 982, s. Frntzen, S., Måge, A., Furevik, D., Julshmn, K Kvikksølvinnhold i fisk og sjømt ved vrket v U864 vest v Fedje Nye nlyser i 2009 og smmenligning v dt frå perioden 2004 til Rpport til Kystverket. Bergen, NIFES: 18 s. Frntzen, S. og Måge, A Utvidet kostholdsrådsundersøkelse Bergen Byfjord NIFES-rpport 44 s. Frntzen, S., Lunestd, B.T., Måge, A., Nilsen, B., Julshmn, K Årsrpport 2007 Mttilsynet. Tilsynsprogrmmet for skjell 2007 fremmedstoffer (tungmetller og orgniske miljøgifter i skjell og tungmetller i snegler og krbbe) og mikroorgnismer. NIFES-rpport 51 s. Frntzen, S., Måge, A., Furevik, D., Julshmn, K Kvikksølvinnhold i fisk og sjømt ved vrket v U-864 vest v Fedje nye nlyser i 2008 og smmenligning med dt fr perioden 2004 til NIFES-rpport 20 s. Kvngrsnes, K., Kvikksølv i brosme fisk lngs den norske kyststrumen smnlikning med brosme fisk nær U-864 utnfor Fedje og frå dei opne hvområd. Mstergrdsoppgve, Universitetet i Bergen. 89 s. Måge, A. og Frntzen S Kostholdsrådsundersøkelse II Bergen Byfjord NIFESrpport 38 s. Måge, A., Vågenes, L., Frntzen, S., Julshmn, K. og Furevik D., Kvikksølvinnhld i fisk og sjømt ved søkkt ubåt (U-864) vest v Fedje- Nye nlysr 2007 Smnlikning med dt frå 2004 til Rpport til Kystverket. Bergen, NIFES: 17 s. Måge, A., Julshmn, K., Storker, A. og Furevik, D Kvikksølvinnhld i fisk og sjømt ved søkkt ubåt (U-864) vest v Fedje- Nye nlysr 2006 Smnlikning med dt frå 2004 og Rpport til Kystverket. Bergen, NIFES: 15 s. Urinsrud, F., Skei, J. og Stenstrøm, P., Miljøovervåkning, strømundersøkelser, sedimentkrtlegging og miljørisikovurdering knyttet til Fse 1, krtlegging og fjerning v kvikksølvforurensing ved U-864. NIVA-rpport , 61 s. vn der Meeren, G., Woll, A.K, og Søvik, G., En utredning for Mttilsynet for kunnskpsstøtte om ntomi og fysiologi hos tifotkreps, med vekt på nervesystemet og velferd. Rpport fr Hvforskningsinstituttet nr , juli 2008: 74 s.