Hva er tvang og makt? Tvang og makt. Subjektive forhold. Objektive forhold. Omfanget av tvangsbruk. Noen eksempler på inngripende tiltak

Transkript

1 Tvng og mkt Omfng v tvng og mkt, og kommunl kompetnse Hv er tvng og mkt? Tiltk som tjenestemottkeren motsetter seg eller tiltk som er så inngripende t de unsett motstnd må regnes som ruk v tvng eller mkt. Inngripende vrslingssystemer med tekniske innretninger skl lltid regnes som ruk v tvng eller mkt A-2, nnet ledd Sujektive forhold Motstnd (overvinning v motstnd er tvngsegrepets kjerne og er det vgjørende kriteriet for å vurdere om det rukes tvng Østenstd, 2) Med motsetter seg menes åde verl og fysisk motstnd I strid med vedkommendes vilje Ojektive forhold Tiltk som ut fr sin rt regnes som tvng eller mkt unsett motstnd fr tjenestemottkeren Ants å medføre fysisk eller psykisk uehg, smerte eller lignende, som enhver person normlt ville regere på Noen eksempler på inngripende tiltk Låsing v kjøleskp, fryser og mtskp Låsing v grderoeskp Avstegning v vnn Låst skp på d med privte eiendeler Låst vernddør Bkknept pyjms Regulering v tilgng til mt, klær, godteri, tokk, drikke, tolettppir og sjmpo Fjerning v sikring til tv/musikk ved høy lyd Tilkeholdelse v penger Omfnget v tvngsruk KRUT rpporten (2) mellom og personer med psykisk utviklingshemning der tvngstiltk er ktuelt Antll personer med vedtk pr..2. Antll personer med meldinger pr..2.

2 Egen undersøkelse 2 utvlg v deltkere Omftter 9 personer med psykisk utviklingshemning i tre ulike kommuner i Hedmrk Dette utgjør. v lle tjenestemottkere over år i hele fylket Deltkerne vr fordelt på 2 oenheter/ofellesskp Innhenting v informsjon Telefonintervju v oligledere/vdelingsledere om hver v de 9 deltkerne med utgngspunkt i et spørreskjem utviklet til formålet Spørreskjemet Om det le rukt noen form for tvng mot deltkeren, og i så fll hvilken type Om det tidligere le rukt tvng som vr litt vløst v tiltk uten ruk v tvng og mkt Om det vr gjort vedtk eller sendt - meldinger for deltkere som det le rukt tvng og mkt overfor Spørreskjem fots. Om deltkeren viste en eller flere former for utfordrende tferd Om eventuelt vedtk le stdfestet første gng i 2 eller 2 Hvor lenge tiltk som inneholdt tvng og mkt hdde litt enyttet Om leders og nsttes kjennskp til Kpittel A Vurdering v tvngstiltk Hvert enkelt tvngstiltk le gjenomgått og grensetilfeller le vurdert som ikke ruk v tvng i denne smmenheng Resultter Det le rukt tvng overfor () v deltkerne Av disse hdde åtte deltkere () v hele utvlget stdfestet vedtk etter estemmelsene i Kpittel A Fire v vedtkene vr stdfestet første gng i 2 eller 2 2

3 Resultter fots. Overfor ytterligere 9 v deltkerne (9) vr det enyttet -meldinger og for fire v disse le det reidet med å utreide vedtk Overfor deltkere (,) le det rukt tvng uten t lovreglene i Kpittel A le nvendt For seks v deltkerne som det le enyttet - meldinger for vr det også klrt t dette hjemmelsgrunnlget ikke vr tilstrekkelig Resultter fots. Dette innærer t det le enyttet uhjemlet tvng overfor totlt 22 personer (,) Den vnligste ( deltkere) formen for uhjemlet tvngsruk vr ulike typer låsing v rom, skp og lignende, eller nnen regulering v tilgngen til egne eiendeler Overfor v deltkerne le det enyttet flere tvngstiltk Resultter fots. Å forhindre mteriell skde på egne eiendeler og å forhindre fysisk skde på egen person oppgis som de mest vnlige årskene til ruk v uhjemlet tvng For hlvprten v deltkerne som det le enyttet uhjemlet tvng overfor le det oppgitt mer enn en skdektegori Resultter fortsetter Overfor ni v deltkerne hdde det litt enyttet tvng tidligere, som vr vsluttet. De vnligste grunnene til t tvngstiltk hdde litt uktuelle vr t tferden hdde vttt, og ndre løsninger i form v endrede krv, mindre restriktive tiltk, edre tilpssede dgsplner/ktiviteter og tegnøkonomisystemer Resultter fots., v informntene oppg t de hdde god kjennskp til Kpittel A og, t de hdde middels kjennskp 2 v lederne mente t de øvrige nstte hdde god kjennskp til Kpittel A, mente t de øvrige nstte hdde middels kjennskp, mens 2 mente t de øvrige nstte hdde liten kjennskp Diskusjon Omfttende uhjemlet ruk v tvng og mkt Godt smsvr med Helsetilsynets funn Hovedskelig tiltk som er lite omtlt i regelverket Hv med kunnskper om estemmelsene i Kpittel A?

4 Undersøkelse v kunnskper om Kpittel A Få en liten pekepinn på kunnskpsnivået Utgngspunkt for plnlegging v undervisning og kompetnsehevende tiltk Benytte undersøkelsesmteriell (spørreskjemet) i opplæring Deltkere sisteårs vernepleierstudenter ved to ulike høgskoler kommunlt nstte (oliger/vlstning) med relevnt høgskoleutdnning Mteriell Resultter Spørreskjem Tell. Oppsummering v ntll og prosent riktige svr Fordeling v svr Totlt (n-2) (n-) (n- ) -2 riktige svr riktige svr 9 < riktige svr *. Hv heter Kpittel A i lov om sosile tjenester? Tvngsloven Bruk v tvng og mkt i tjenesteyting Rettssikkerhet ved ruk v tvng og mkt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning 2 () 9 9 () * 2. Når le lovregulering v tvng og mkt overfor mennesker med psykisk utviklingshemning iverkstt? () () 9

5 *. Formålet med loven er å: Kvlitetssikre kommunenes tjenesteyting overfor personer med psykisk utviklingshemning Endre uønsket tferd og gi økt livskvlitet gjennom økt deltkelse på ulike rener Hindre vesentlig skde, egrense ruk v tvng og mkt, tilrettelegge tjenestetilud og unngå krenkende ehndling 2 () () *. Loven gjelder for: Personer med psykisk utviklingshemning Personer med utisme Bestemmelsene gjelder uvhengig v dignose () () *. Dignostisering v psykisk utviklingshemning Dignostisering skl i hovedsk forets v spesilisthelsetjenesten Dignostisering skl i hovedsk forets v pimærhelsetjenesten Dignostisering skl forets v psykologspesilist eller psykiter 2 9 () () * Kpittel A gjelder kun for personer over år. Alder Kpittel A er ldersuvhengig Foreldrenes smtykke for rn under år ersttter vedtk etter Kpittel A 2 () (2) * Personer med psykisk utviklingshemning hr ikke smtykkekompetnse. Smtykke Personer med psykisk utviklingshemning som hr smtykkekompetnse kn smtykke tilrukvtvng Selv om en person med psykisk utviklingshemning hr smtykkekompetnse, kn det unsett ikke smtykkes I ruk v tvng og mkt 2 () 2 2 () *. Bruk v tvng og mkt defineres som: All fysisk påvirkning som medfører ruk v tvng og mkt og som oppleves som uehgelig Alle inngripende tiltk på sujektivt og ojektivt grunnlg som inneærer ruk v tvng og mkt Tiltk som tjenestemottkeren motsetter seg, eller inngripende tiltk og inngripende vrslingssystemer () 2 () 2

6 * 9. Tvng og mkt kn re enyttes: I tjenestemottkers olig I forindelse med utførelse v tjenester etter sosiltjenestelovens -2, -d I vlstningstilud 2 (2) 92 () 9 9 *. Kpittel A gir hjemmel for: Tvngsmedisinering Tvungen undersøkelse og ehndling v somtiske og psykiske lidelser At en støttekontkt kn iverksette skdevvergende tiltk i nødsitusjoner 9 () (). Inngripende vrslingssystemer er: 2. Hovedregelen ifølge Kpittel A er: * Alle typer vrslingssystemer Trygghetslrmer Vrslingssystemer som utløses utomtisk når vedkommende foretr seg visse hndlinger, og som enyttes til å gi omgivelsene informsjon om hv som skjer () () 2 * At ndre løsninger enn tvng og mkt skl være vurdert og prøvd ut før tiltk med ruk v tvng og mkt settes i verk At et effektivt tvngstiltk kn kn iverksettes uten t ndre løsninger er vurdert At ndre løsninger enn tvng og mkt skl være diskutert med spesilisthelsetjenesten før tiltk med ruk v tvng og mkt iverksettes 2 () () *. Skdeomfng som grunnlg for ruk v tvng Det er i utgngspunktet nledning til å ruke tvng for å få en tjenestemottker til å slutte å røyke Det er nledning til å ruke tvng for åfåen tjenestemottkertilågåpå jo Tvng kn re enyttes når det foreligger fre for vesentlig skde *. Skdeomfng fortsetter Rop og forstyrrende evegelser er i utgngspunktet tilstrekkelig som grunnlg for tvngstiltk I utgngspunktet åpner kpittel A for å egrense mtinntk ved hjelp v tvngstiltk Skde som medfører hull på huden kn gi grunnlg for ruk v tvng () () () (2)

7 *. Særlige grenser Kpittel A gir nledning til å etlere egne rom som re kn enyttes ved skjerming Kpittel A åpner for ruk v rmskinner for å hindre livstruende selvskding Skjerming kn enyttes som et trenings-og opplæringstiltk 2 (2) () 9 *. Sksehndling Beslutning om ruk v tvng etter A- tredje ledd okstv kn ts v tjenesteyter Beslutning om ruk v tvng etter A- tredje ledd okstv kn re ts v den som hr det dglige nsvret for tjenesten Beslutning om ruk v tvng etter A- tredje ledd okstv kn re ts v den som hr det overordnede fglige nsvret for tjenesten 9 () (). Sksehndling fots.. Sksehndling fots. * Melding om skdevvergende tiltk i enkelttilfeller jf A- tredje ledd oksv skl nedtegnes ved nledning og senest en uke etter hendelsen Melding (som eskrevet ovenfor) skl nedtegnes strks og deretter strks sendes til den fglige nsvrlige for tjenesten, Fylkesmnnen, verge/hjelpeverge og pårørende Melding (som eskrevet ovenfor) nedtegnes v fglig nsvrlig som innen kort tid sender meldingene til Fylkesmnnen til vurdering 9 2 () 2 9 (2) * Det skl ngis i vedtk etter Kpittel A hvem som er fglig nsvrlig for gjennomføring v tiltk Hjelpeverge og pårørende er gitt formell eslutningsrett og kn ftte vedtk om ruk v tvng Ved søknd om dispenssjon fr utdnningskrvene kreves tilrådning fr spesilisthelsetjenesten 2 9 () 9 (2) 9. Krv til emnning 2. Fylkesmnnens overprøving * Vedgjennomføringvtiltkskl det lltid være to tjenesteytere tilstede Det er stilt spesielle kompetnsekrv til den som hr det fglige nsvret for gjennomføring v tiltk Vedgjennomføringvtiltkskl det lltid være to tjenesteytere tilstede dersom dette ikke er til ugunst for tjenestemottkeren * Fylkesmnnen hr ved overprøvingen full kompetnse og skl prøve lle sider v vedtket Fylkesmnnen overprøver kun om deteregåttsksehndlingsfeil Fylkesmnnen overprøver lovforståelsen og sksehndlingen () () () ()

8 Oppsummering Betydelig usikkerhet om hv som regnes som ruk v tvng og mkt, grenser for ruk v tvng, sksehndling inkludert ruk v enkeltmeldinger, krv til emnning og fylkesmnnens overprøving. Mnge vet ikke når lovreguleringen le iverkstt og er ikke kjent med ordlyden i formålsestemmelsen. Videre er det usikkerhet knyttet til dignostisering, smtykke og lder. Mnge tror feilktig t Kpittel A hjemler tvungen undersøkelse og ehndling v somtiske og psykiske lidelser, og t personen selv kn smtykke til tvng. At det er dgng til å ruke mekniske tvngsmidler i form v for eksempel rmskinner for å hindre livstruende selvskding dersom lovens øvrige vilkår er oppfylt er lite kjent. Sist, men ikke minst er det usikkerhet om hv vesentlig skde inneærer. Atferdsnlytiske fgetiske neflinger ) Ikke-restriktive tiltk hr litt forsøkt og er dokumentert uten effekt 2) Bseline dt ) Informsjon til tjenesteytere ) Fgfellevurdering ) Smtykke ) Vitenskpelig vliderte metoder ) Innlæring v lterntiv tferd ) Medisinsk ssistnse 9) Sosil kseptle prosedyrer