HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O. Egentnestring, somspíll og trivsel. Steigen kommune

Transkript

1 HELSE- OG O/I^SOR6SPLAN 2O?O Egentnestring, somspíll og trivsel + Steigen kommune 1

2 Innhold Plngrunnlget... Hvorfor skl vi h en pln? Nsjonle føringer og verdigrunnlg... Våre utfordringer Tjenesteutvikling frm mot 2020 Ansvr for egen helse - egenmestring... Sterkere brukerrolle Frivillig innsts og deltkelse Trivsel, ktivitet og dgtilbud Brn, unge og fmilier Nye tnker - hverdgsrehbiliteri ng... Allmennleget enester... Tilbud tildemente Psykisk helse og rus... Bolig og frmtidige botilbud Tjenester i hjemmet Helse og omsorg i institusjon Org nissjonsutfordri nger... Rettsikkerhet, rettferdighet og god forvltning... Smspill og tverrfglig perspektiv... Flerku ltu relt helhetsperspektiv... Kompetnseutvikling.. Rekruttering og personlpol t kk... Elektronisk kommuniksjon og informsjon Smhndling og regionlt smrbeid Avslutning, LI L2 13 L4 15 L6 L L

3 Plngrunnlget Denne plnen er en kommunedelpln som omftter helse- og omsorgstjenesten mot Plnen beskriver utfordringer, mål og tiltk på et strtegisk eller overordnet nivå' Det betyr t plnen dnner grunnlg for lle deltjenestene og skl sikre helhetlige og smordnede tjenester som omftter forebyggende tiltk, utredning, behndling, pleie og omsorg, kuttberedskp, hbilitering, rehbilitering og oppfølging på tvers v sektorene. At plnen er strtegisk betyr t den ikke omhndler detljer i deltjenestenes utfordringer. De enkelte tjenestene må legge plnens overordnede beskrivelser til grunn for egne hndlingsplner underveis i plnperioden. Hvorfor skl vi h en Pln? Kommunestyret vedtok i sk 49/13 t Steigen kommune skulle sette i gng en prosess for å få lget en ny helse og omsorgspln. De siste årene hr det vært en krftig utvikling innenfor de kommunle tjenesteområdene helse og omsorg. Dette innebærer en sterk vekst i ntll tjenestemottkere, også i yngre ldersgrupper' I nsjonle utredninger er det pekt på t frmtidig økning i ntll brukere, redusert tilgng til rbeidskrft og en dobbel demogrfisk utfordring vil utfordre helse- og omsorgstjenestene. Smhndlingsreformen hr gitt oss ny helse- og omsorgslov, ny folkehelselov og ny nsjonl helse- og omsorgspln. Kommunene står overfor en velferdsreform og en forvltningsreform. Forvltningsreform medfører t oppgver overføres fr stten og helseforetkene til kommunene. Alt dette glør tkommunene, også steigen, hr behov for en ny strtegisk kommunedelpln for tjenesteom rådet. I en prosjektbeskrivelse om behovet for endringer i helse- og omsorgstjenesten i Steigen klt "Fornye - forbedre - forenkle" fr skriver lederen for helse- og omsorgstjenestene t et viktig element i denne prosessen vil være å utrbeide en egen helse- og omsorgspln. Denne prosjektbeskrivelsen sier også noe om hvilke utfordringer som dnner et grunnlg for plnrbeidet: <Steigen kommune hr et høyt tjenestenivå med sine helse- og omsorgstienester. Dette innebærer ot kommunen bruker mye ressurser til denne sektoren. Et slikt ressursnivö er ikke bærekroftig for fromtid. Helse - og omsorg må endre sitt driftsnivå og driftsform. Vi hr behov for å skoffe oss oversikt over hvor ví er og bestemme oss for hvor vi vil hen' Budsjettbehndlingen ov årsbudsjett for 2074 oktuliserte våre utfordringer ytterligere. Somtidig som vi skol inn i en prosess med å tenke longsiktig og få til en endring etter t en ny helse - og omsorgspln er vedtott, ble sektoren pûtogt en rekke innspringer for 2074' Dette vil kreve v oss ot vi både skoltenke på kort og lng sikt smtidig' Steigen kommune hr gjennom mdnge år vært et fyrtårn i helse - og omsorgssmmenheng. Bygging ov Steigentunet ( åpnet i 2001 ), prehospitle plsser, lindrende enhet og fødestue er btnt tilbudene som vor fremtredende i nosjonl helse - og omsorgssommenheng. lmidlertid er det etter mye nybrottsrbeid tett å bti titt hengende igjen og hvite på sine lurbær. Steigen står nå foron en prosess med et behov for å titpsse tjenestebehov i forhold tíl dogens stndord og kom m u ne n s økon om iske ro m m e r' )) Steigen kommune hr som overordnet mål å bistå innbyggere og brukere på en fglig og profesjonell måte hvor innbyggerne grnteres rett innsts eller rett tjeneste til rett tid og i rett omfng' Våre 3

4 tjenester skl ytes i henhold til de myndighetskrv som til enhver tid er gitt i form v lover, forskrifter og retningslinjer. I tillegg skl tjenestene t hensyn til våre særegne trdisjoner og til den kultur som definerer Steigensmfunnet. For å oppnå dette er vi vhengig v t tjenestene er bærekrftige og t vi bygger tjenestene på en slik måte t tilgjengelige ressurser brukes slik t vi får mest mulig kvlitet ut v hver krone. Dette betyr t v prioriterer folkehelserbeid, forebygging og rehbilitering' Kommunen hr llerede en strtegisk pln for folkehelserbeidet. Denne er et grunnleggende premiss for helse- og omsorgsplnen. Plnprosessen Vårvinteren 2014 vlgte kommunen etter utlysing v konkurrnse blnt leverndører v rådgivning innen helse- og omsorgsområdet å smrbeide med RO (Ressurssenter fro omstilling i kommunene). Plnrbeidet med ekstern rådgiver strtet med et intervjuprogrm hvor RO møtte rundt 20 ledere, nstte, tillitsvlgte og brukere for å få et bilde v tjenestene slik de er, eller oppleves å være nå. Kommunen rrngerte innledende personlmøter åpen for lle og hdde også møte med innbyggere/brukere gjennom folkemøte. Det ble stt smmen 4 rbeidsgrupper (videre i plnen referert til som "plngrupper") med forskjellige tem. Temene ble bestemt i smråd med nstte ut fr hv det vr viktig å utrede grundig. Smmensetningen v plngruppene ble bestemt ut fr personlig interesse for temet og ut fr mulighet og engsjement til å jobbe intensivt i c. en og en hlv måned. Alle fire gruppene refererte fr sine møter og refertene/sluttrpport ligger med som vedlegg til plndokumentet. De enkelte sluttrpporter for rbeidsgruppene kn dnne grunnlg for videre detljert pln for de enkelte virksomhetene. Disse dokumenter gir også mer deltljerik ideer til videreutvikling enn det en strtegisk pln kn t inn iselve plndokumentet. Arbeidsgruppene med deres bestilling vr som følger: Hverdgsrehbilitering Hvordn kn det å innrette tjenestene etter prinsippet om hverdgsrehbilitering hjelpe oss til å utvikle kvliteten og til å bruke ressursene så godt som mulig? o Hv er ndre kommuners erfringer? Hvilke tiltk kn gjøres på lng og på kort sikt for t tjenestene skl preges v prinsippet om hverdgsreh bilitering? Sksbehndling Iforvltning) o Hvordn kn Steigen profesjonlisere tjenestetildelingen slik t det oppnås et skille mellom det å tildele tjenester og det å utøve tjenestene? r Hvordn hr ndre kommuner på størrelse med Steigen gjort det? o Hvilke tiltk kn gjøres på kort og på lng sikt for å profesjonlisere tildelings- og vedtksmyndigheten? Sykehiemmets fremtidige funksion og derv hiemmetienestenes o Hv skl være sykehjemmets funksjon i Steigen i årene frmover, behndling, vlstning, bofunksjoner osv. o Hvordn vil sykehjemmets funksjon påvirke krvene til hjemmetjenestene o Hvordn hr kommuner med en hjemmetjeneste-orientert tjenesteprofil beskrevet sin tjenestetrpp? 4

5 Folkehelse, brn og unge r Hvordn skl steigen i frmtid klre å h fokus på folkehelse i lt mn gjør' lle plner og lle strtegiske tiltk? o Hvordn kn helsetjenesten rbeide for å få til en god tidlig innsts og forebyggende rbeid for brn og unge. o Hvordn skl Steigen møte de utfordringene som folkehelsesttus i 2014 viser t mn hr i forhold til brn og unge? o Hvilke tiltk kn iverksettes på kort og på lng sikt for å møte utfordringene? Nsionle føringer og verdigrunnlg Smhndlingsreformen som ble innledet gjennom St.meld.nr. 25 ( ) beskrives som en retningsreform som i stor grd vil endre måten vi tenker på når det gjelder t folk i Norge i større grd må t nsvr for egen helse. Fokus flyttes fr behndling v oppstått skde til forebygging og mestring. Alle oppfordres til å være med å t felles nsvr for t loklsmfunnene fremmer trivsel, ktivitet og sunne livsvner; folkehelsefokus. Når denne plnen skrives, rulles ennå denne reformen videre ut. Det stilles etter hvert krv til kommunene om å h tilbud for øyeblikkelig hjelp, også innenfor rusbehndling og psykitri. Fr L.L21L2gjelder nytt lovverk, både i form v helt nye lover og i form v revisjon v særlover innenfor feltet. De viktigste lovene som omhndler kommunenes tjenester er tredelt. Helse- og omsorgstjenesteloven beskriver kommunenes plikt til å h visse tjenester. Psient- og brukerrettighetsloven beskriver befolkningens rettigheter t l tjenester og til korrekt behndling. Helsepersonelloven stiller krv til nstte som jobber i tjenestene. Ny folkehelselov gir kommunene et generelt nsvr for å legge til rette for en helhetlig tenkning om helse i befolkningen. Folkehelserbeid tr utgngspunkt i fktorer som påvirker helsen, i stedet for sykdom og helseproblemer. Fktorer som påvirker helsen spenner fr oppvekst- og levekårsforhold vi miljøfktorer til individuell helsetferd. At folkehelserbeid utøves gjennom påvirkning v fktorer som hr betydning for helsen, innebærer t rbeidet er innrettet på å redusere og forebygge fktorer som påvirker befolkningens helse negtivt og å øke og fremme de fktorene som virker positivt. Sentrle rpporter og meldinger beskriver utfordringer kommunene vil stå overfor innen helse og omsorgstjenestene som følge v demogrfisk og epidemiologisk utvikling. Det er fokus på vekst i ntll eldre, Økning i kroniske lidelser, psykiske og sosile problemer blnt brn og unge og stsning på tiltk for en bedret folkehelse. Lowerk: Noen v særlovene som gjelder for kommunenes helse- og omsorgstjenester er llerede nevnt. Her følger en liste over de viktigste lovene og forskriftene som mn må t hensyn til i rbeidet med plnlegging og gjennomføringv helse- ob omsorgstjenester. For en fullstendig oversikt, se o Lov om kommunle helse- og omsorgstjenester m.m o Lov om folkehelserbeid o Lov om psient- og brukerrettigheter o Lov om helsepersonell o Lov om etblering og gjennomføring v psykisk helsevern 5

6 o Forvltningsloven o Lov om sosile tjenester i NAV o Lov om helsemessig or sosil beredskp o Lov om plnlegging og byggesksbehndling (plndelen) Mest sentrle forskrifter: o Forskrift om hbilitering og rehbilitering, individuell pln og koordintor o Forskrift om en verdig eldreomsorg o Forskrift om fstlegeordningen i kommunene o Forskrift om sykehjem og boform med heldøgns omsorg og pleie o Forskrift om psientjournl o Forskrift om internkontroll i sosil- og omsorgstjenestene o Forskrift om kvlitet i pleie- og omsorgstjenestene o Forskriftomlegemiddelhåndtering Nsionl helse- og omsorgspln 2OII - zùts I nsjonl helse- og omsorgspln (Meld.St.16 ( ) legger sentrle myndigheter den politiske kursen for helse- og omsorgstjenestene og folkehelserbeidet. Lik tilgng til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uvhengig v personlig Økonomi og bosted skl fortstt være den viktigste målsettingen i den norske velferdsmodellen. Viktige punkter i den nsjonle plnen er: U o Den kommunle helse- og omsorgstjenesten skl utvikles videre slik t den gir brukerne gode mulígheter for økt livskvlitet og mestring slik t den i større grd kn oppfylle mbisjonene om forebygging og tidlig innsts. Kommunene skl sørge for helhetlig tenking med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig dignose, behndling, rehbilitering, slik t helhetlige psientforløp i størst mulig grd kn ivrets innenfor Beste Effektive OmsorgsNivå (BEON) Våre utfordringer Her gjengir vi noen tbeller og figurer som synliggjør eller illustrerer noen v de utfordringene Steigen kommune står overfor. Som tidligere nevnt, hndler disse utfordringene om befolkningsutvikling eller demogrfi og ikke minst, om nttt eller beregnet behov for tjenester og personell til å utføre disse tjenestene. Utfordringene hndler også om å bryte med trdisjoner og om å innse t vi i frmtid må tenke nnerledes dersom tjenesteutøvelsen skl være bærekrftig. Vi vet t vi ikke kommer til å kunne bruke mer ressurser på disse tjenestene, heller er det slik t vi må klre oss med færre ressurser. Dette vil utfordre vnt tnkegng hos innbyggere i Steigen, vi kn ikke forvente t vi i de kommende årene kn få kommunle tjenester i smme omfng som vi hr vært vnt til. lnnbyggerne må rett og slett regne med å t større nsvr for egen helse og også større nsvr for å stille opp for hverndre. Vi tror t innbyggerne i Steigen, som lle ndre steder, ønsker å klre seg selv. Vår utfordring blir mer å lære opp til å mestre og å legge til rette for nettopp det. Tbell l- viser t Steigen snnsynligvis vil h omtrent like mnge innbyggere om 20 år som i dg. Det vil imidlertid være færre i yrkesktiv lder og tilsvrende flere eldre og gmle. 6

7 Tbell 1: Befolkningsfrmskriving for ulike ldersgrupper smt totlbefolkningen i Steigen kommune (tll vist for 5-års pe rioder over intervllet ) 0-19 år âr âr år 90 år eller eldre Totlt ontdll innbyggere 20L3 20L r L L L t r r st2 25t Kilde: Befolkningsfrmskriving (SSB 2013, lterntiv MMMM) Figur 1 viser det smme frmstilt i tbell 1 gjennom et nskuelig kurvedigrm' Figur 1: Befolkningsfrmskriving for ulike ldersgrupper smt totlbefolkningen i Steigen kommune (tll v st for 5-årsperioder over inlerv-llqt 2O]]-2O4O! $Q1 -Totl ot3 20! s I tbell 2 hr vi frmstilt forholdet mellom ntllet i yrkesktiv lder og lderspensjonister (eldre over 67 åtrl. Dette klles v sttistikerne for ldersbæreevnen' Tbellens ndre linje frmstiller fmilieomsorgskoeffisienten. Det viser forholdet mellom de ldersgrupper som i dg stort sett bærer nsvret i fmilier for de eldste som trenger hjelp og tilrettelegging i hverdgen og de eldste eldre som ventes å trenge denne omsorgen mest. Det vil si t det er en frmstilling som viser forholdet mellom ntllet åringer i forhold til ntllet eldre over 85 år. Begge viser tydelige utfordringer. Særlig gjelder det for den viktige fmilieomsorgen som vil h en svært drmtisk nedgng i forventet potensile. Tbell 2: Aldersbæreevne og fmilieomsorgskoeffisient (FK) i Steieen kommune (tllvist for 5- rsp erioder over intervllet ) Aldersbæreevne FK L ,24 7,I2 3,O7 6,64 2,60 7,56 2,34 6,50 2,r3 4,62 2,76 3,38 2,r4 2,97 7

8 I figur 2 og figur 3 vises det smme i form v kurvedigrmmer. Figur 2: Aldersbæreevne. Antll personer i yrkesktiv lder (16-66 år) per ntll eldre (67 år og over) ,5 3,24 3,07 3 2,5 2,6 2,34 2,I3 2,L6 2,L4 2 r,5 t 0r5 0 20L3 20L Figur 3: Antll personer i ldersgruppen år per person i ldersgruppen 85 år og over (Fmili ,00 7i56 7,!2 7,O0 6,64 6,50 6,00 5,00 4,O0 3,00 3,38 2,97 2,OO 1,00 0,00 20L I tbell 3 viser vi hv som er beregnet utgiftsbehov i Steigen smmenlignet med ndre kommuner de nærmeste årene. Vi hr smmenliknet Steigen med Nustdl kommune og med kommunegruppe 5, som er en smling v kommuner som likner på Steigen i størrelse og økonomisk hndlefrihet. Nustdl er en v disse kommunene som her er vlgt, fordi denne kommunen hr en mrknt nnen profil på tjenestene sine enn det Steigen hr. 8

9 Tllene stmmer fr "grønt hefte" som er sttens beregningsgrunnlg for overføringer til kommunene. Egentlig kn mn si t overføringene skjer iforhold til innbyggertll, men stten justerer disse innbyggertllene slik t "justert innbygger" er mer smmenlignbr enn "innbygger" Dette fordi justert innbygger tr opp i seg t kommunene i Norge hr til dels store forskjeller i beregnet utgiftsbehov i forhold til geogrfi, demogrfi, dødelighet osv. Tbell 3: Beregnet utgiftsbehov for pleie- og omsorgstjenester m.m. Smmenligning med Nustdl kommune og kostrgruppe 5 (K5). Dødelighet lnnbyggere Beregn PU>16år utgiftsbehov Steigen Nustdl K5 lnnbyggere âr L,49 T,L2 L,36 Kilde: Grønt hefte 2014 lnnbyggere år t,4l!,2l 1,,48 lnnbyggere >89år 2,O4 L,4L L,69 Reisevst nd innd i kommunen 4,65 1,70 2,73 r,32 o,70 1-,02 O,45 2,tt r,70 Tbell 4 viser t Steigen er en "institusjonskommune>. Det vil si t vi i Steigen bruker reltivt store ressurser på sykehjem i forhold til hv vi bruker på hjemmetjeneste. Det smme er tilfelle for vår kommunegruppe. I lndet som helhet bruker kommunene idg mer på hjemmetjenestene og kommuner som Nustdl bruker vesentlig mer på hjemmetjenestene enn på sykehjemsdrift. Tbell 4: Prioritering mellom pleie- og omsorgstjenester. Netto driftsutgifter per justert innbygger til pleie og omsorg fordelt på tre omsorgsområder: ktivitetstilbud, hjemmetjenester og institusjon. Kroner og prosent Aktivitetstilbud Hjemmetjenester lnstitusjonsdrift PLO 1,,40 L,25 T,3T Kr Prosent Kr Prosent Kr Prosent Steigen ,2% ,3% Nustdl 186 \,3yo 8 5r_L 59,5% ,9% K ,6yo ,8% ,6% Lndet uten Oslo 5,2yo Kilde: KOSTRA konserntll for pleie- og omsorg på nivå 2 (SSB, 2013) 49,9% 45,O% Folkehelseinstituttets folkehelseprofil viser t Steigen hr store levekårsutfordringer. Steigen hr en større ndel lvutdnnede i ldersgruppen år enn fylket og lndet for øvrig, enn lngt større ndel sosilhjelpsmottkere enn fylket og lndet for øvrig smt en større ndel uføretrygdede i lderen L8-44 är enn ñ7lket og lndet for øvrig. Tll fr folkehelseinstituttet viser i tillegg t Steigen i perioden 20O6-20LO hdde en lngt større ndel brn som bodde i husholdninger med lv inntekt enn fylket og lndet for øvrig. Dette gir store ettervirkninger for de påfølgende år. Vi ser ltså t det er frmfor lt <personer i lderen d mn hr små brn> og dermed også brn som rmmes v dårlige levekår i Steigen. NAV Steigen oppgir t det er mellom brn som er berørt v dårlig økonomi som er registrert der. Det gjelder brn i fmilier med gjeldsproblemer og økonomisk forvltning hos NAV. I tillegg kommer enkelte unge voksne som ikke er i rbeid eller utdnning. 9

10 Brnevernet hr gjennom flere år htt mnge utfordringer og kommunen ligger høyt i forhold til ntll omsorgsovertkelser. Lnge vstnder og mye ressurser til oppfølging v disse brn krever en betydelig del v brnevernets kpsitet. Steigen kommune bruker i dg betydelige ressurser til brnevern. Det vil være viktig både for de det gjelder og for kommunes ressursbruk t forebygging og tidlig intervensjon er sentrle prinsipper som det jobbes etter. Ti enesteuwikling frm mot 2O2O Denne delen v plnen omhndler strtegisk oversikt i forhold til deltjenester og deres orgnisering og deres idegrunnlg. Beskrivelsene er generelle, det forutsettes t årsplner, budsjett, tiltksplner eller hndlingsplner detljerer utviklingsplnene for hver enhet. Alle tjenester kn ikke nevnes her. Men lle tjenester skl i sine tiltks- eller hndlingsplner likevel bygge på de generelle beskrivelsene som plnen beskriver. 1_0

11 Vi trimmer g[,ìclmrtshcle'r,rg gir./i'ishhet eì1 sj llse Ansvr for egen helse - egenmestring Mennesker hr en iboende drift til selvoppholdelse og til å gjøre det beste ut v vnskelige situsjoner. Helse- og omsorgstjenester bør støtte opp under dette. Det vil si t innstsen må være treffsikker i forhold til det den enkelte hr behov for v støtte og hjelp til i sin situsjon. Hver enkelt må vurderes individuelt og tjenestene bør først og fremst være hjelp til å trene og vedlikeholde den evnen hver enkelt hr til å mestre sin hverdg. Først når lt nnet er prøvd skl tjenestene gå inn med behndling og pleie. Hvordn er det i d 20r4) Hvordn vil vi h det Vi hr en tendens til "å t over" for folk når de få r tjenester. Beboere blir " i nstitusjo n lise rt". Det vil si t pleiere og ndre nstte heller gjpr ting for psienter, beboere og ndre brukere enn å støtte dem i å BlØre ting selv. Steigen kommune mngler kompetnse, metode og rutiner i forhold til deler v sksbehndlingen; smt krtlegging og evluering. I stedet for å registrere hv folk ikke klrer på egen hånd, vil vi registrere hv folk klrer selv, eventuelt med opplæring og støtte. Vi skl i utgngspunktet tenke t vi gir tjenester for t folk skl klre seg selv. Vi bygger på brukernes evne til mestring og tenker t mestringsfølelsen i seg selv fører til mer mestring. Hjemmehjelperne bør 1â opplæring slik t de kn få brukerne til å delt med det de mestrer. Hvordn skl vi komme dit vi vil Endre fokus i befolkning, hos brukere v tjenestene og hos nstte. Brukerfokus skl gå fr å være pssive mottkere v hjelp til å bli ktive deltkere i eget liv og hverdg. Gi informsjon og opplysning om hv målet med endret omsorgstilbud er. Vi ønsker å styrke befolkningens egenomsorg med å legge til rette for t lle skl klre seg bedre. Dette gjelder for lle ldersgrupper; fr brnehgebrn til sykehjemspsienter. Eksempler på dette kn være: o o Utvikle helsefremmende brnehger og skoler Helsestsjon for eldre Utvikle helsestsjon for ungdom - knytte lege til tilbudet Mer bruk v korttidsplsser og vlstning Høy terskel for tildeling v lngtidsplss ved sykehjem Mer bruk v velferdsteknologi Opprette Frisklivssentrl LT

12 Sterkere brukerrolle Etter t den tidligere psientrettighetsloven i smbnd med smhndlingsreformen også skl gjelde for de som mottr helse- og omsorgstjenester i kommunene, hr vi fått en sterkere brukerrolle med fokus på brukernes egne ønsker og vilje. Om rett til medvirkning heter det: I "Psient og bruker hr rett til å medvirke ved gjennomføring v helse- og omsorgstjenester" Og videre: "Tjenestetilbudet skl så lngt som mulig utformes ismrbeid med psient og bruker' Det skl legges stor vekt på hv psienten og brukeren mener ved utforming v tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven." Hvordn er det i dg (201) Dgens tjenester styrer etterspørselen og brukerne innretter seg etter dette. Brukerne blir dermed pssivisert når de ikke er med på å utforme tjenestene. Det hr ikke vært gjennomført bukerundersøkelser og tjenestene mngler gode evlueringsmetoder og rutiner. Pårørenderbeid utgjpr en ressurs som ikke er godt nok koordinert og utnyttet Hvordn vil vi h det Aktive brukere som er med på å utvikle tjenestetilbudet, både på individ- og systemn vå Brukere som hr kunnskp om sin selv- og medbestemmelsesrett. Kompetente og lydhøre medrbeidere som hr kunnskp om ktive brukerroller. En helse- og omsorgstjeneste som nvender brukernes kunnskp til å bedre kvliteten på tje nesteytinge n. Godt org nisert og koordinert på rørende-rbeid Større fokus på tilbud til minoriteter. Hvordn sklvi komme dit vivil Benytte seg v brukermøteplsser slik som brukerpneler, dilogmøler og refernsegruppemøter. Bistå i å etblere bruker/pârørendegrupper som kn jobbe smmen for felles mål og gå i likeverdig dilog med fgfolk. Vurdere brukerrepresentsjon ved opprettelse v råd, rbeidsgrupper og ndre rådgivningsorgn. Gjen nomføre brukerundersøkelser Prioritere kompet nseheving v personell i brukermedvirkning Bedre kompetnse på kulturforståelse Lge gode rutiner for evluering v brukermedvirkning T i bruk metoder som involverer brukeren selv og hns/hennes nettverk f. eks. Fmiliemøte 12

13 Frivillig innsts og deltkelse I Stortingsmelding om <Morgendgens omsorg)) (2OL2-2013) er det beskrevet t mn trenger en bevisst stsning på orgnisering v de frivillige og t dette må sees som en frmtidig oppgve for Helseog omsorgstjenestene: " Deltkelse ifrivillig rbeid skier imidlertid ikke v seg selv, men må frmelskes, dyrkes oq v e d I i ke h o I d e s gie n n om syste m oti s k re k r utte r i n g, org n ise ri n g, koordi ne ri ng, op pl æ ri n g, m otivsi on og veiledning. Dersom de kommunole tienestene setter v egnet fogpersonell eller smorbeider med ideelle orgonisosioner om dette, viser erforing t en slik investering gir en betydelig frivillig innsots. Forskning viser t norske kommuner ser et stott behov for frivillig innsots som et supplement til å utvikle kvlitotivt gode omsorgstjenester, men hor mngelfull kompetnse i å etoblere, utvikle og følge opp et somrbeid med frivittige orgonissioner og enkeltpersoner'" Hvordn er det i dg (2014 Det er bre en liten del v helse- og omsorgstjenesten som hr et regelmessig sm rbeid med frivilligsentr len' Hjemmesykepleien hr et vellykket smrbeid med frivi I ligse ntr le n om besøksve nn/støtte kontkt. Koordintor for Frivilligsentrlen hr erfrt t det gir kt vitet, glede og mening til så vel frivillige som brukere. Som situsjonen er i dg hr imidlertid Frivilligsentrlen ikke mnge frivillige nok' Rekruttering v frivillige er derfor et kritisk spørsmå1. Hvordn vilvi h det Helse- og omsorgssektoren hr et fst og fo rm I ise rt s m rbe id med Frivil ligse ntr len. Helse og omsorg stimulerer til t lg og foreninger kn delt som et ktiv supplement til omsorgstjenesten utvikle nettverks- og nærmiljørbeid som metode for å fremme frivillig innsts i omsorgstjenestene og skpe gode og fellesskpsorienterte lok lsmfunn. Hvordn skl vi komme dit vivil lnnrette fste møter mellom Frivilligsentrlen og helse/omsorg hvor mn utveksler informsion om hverndres virksomheter, smordner ktiviteter og identifiserer mulige smrbeidsområder. Bistå med å finne frivillige rbeidere blnt brukere v helse- og omsorgstjenesten. Det å e frivillig innsts kn gi mestring og mening og styrke brukerens sosile nettverk. Øke kompetnsen iå drive rekruttering, mobilisering, koordinering, opplæring, motivering, oppfølging og veiledning v frivillige Bruke renene for frivillighet i omsorgssektoren: o ldeelle virksomheter på helse- og omsorgsfeltet o De frivillige orgnissionene Frivilligsentrlen 13

14 Trivsel, ktivitet og dgtilbud Kultur, måltider, ktivitet og trivsel er helt sentrle og grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbud. I Omsorgspln 2015 er ktiv omsorg en v regjeringens fem strtegier for å møte frmtids omsorgsutfordringer. En rekke undersøkelser tyder på t det er på det sosile og kulturelle området og iforhold til hverdgsliv, mt og måltider, opplevelser og fellesskp, t dgens kommunle omsorgstjeneste først og fremst kommer til kort. Spesielt gjelder dette beboere i sykehjem, ldershjem og omsorgsboliger og ndre som hr stort behov for bistnd. En frmtidsrettet og god omsorgstjeneste må legge større vekt på ktivisering både sosilt og fysisk, gjennom mer tverrfglige tilbud og Økt oppmerksomhet på brukeres sosile, eksistensielle og kulturelle behov. Hvordn er det i dg (2014) Steigen kommune bruker lite ressurser på ktivitetstilbud. Tilbudet på rbeidsstu er primært et produksjons/håndverkstilbud. Arbeidstut er åpent bre 4 dger i uk og er primært et tilbud til de som bor på Steigentunet. Tilbudet < lnn på Tunet> er et tilbud i smrbeid med lndbruksnæring og Frivillighetssentrlen. Frivillighetssentrlen h r en del ktivitetstilbud rettet mot eldre og frivillige orgnissjoner hr ktivitetstilbud rettet mot brn/unge og eldre Brnehgen i Leinesfjord er v og til på Steigentunet Hvordn vilvi h det Utvikle tilbudet på rbeidsstu - flere målgrupper; psykisk helse; demens Gi et ktivitetstilbud til hjemmeboende, inkl. beboere på Toppen Skpe ktivitetstilbud på tvers v lder, kjønn og etnísitet. Øke fokus på ernæring Fortsette tilbudet knyttet til <lnn på Tunetr Hvordn sklvi komme dit vi vil Knyttet tettere og brede kontkt med frivillighetssentrlen Styrke kompetnsen for de som driver ktivitetstilbud Se på mulighet for et bedre orgnisert trnsporttilbud Smrbeide med ktuelle fggrupper (demens, hjemmetjeneste, psykisk helse ) Styrke smrbeid med Eldrerådet og Rådet for likestilling v funksjonshemmede o Søke prosjektmidler på ktivitetstilbud Smrbeid i forhold til folkehelserbeid Se på muligheter til ä omgjøre støttekontkt-tilbudet ( L:1 ) mer til gruppetilbud L4

15 Brn, unge og fmilier Kommunens tilbud tilfmilier, brn og unge bidrr til å definere gode oppvekstkår. Blnt tilbudene finner vi skole, brnehge, fritidstilbud, kulturtilbud, brnevern, helsestsjon og tilbud om foreldreveiledning. Bre en liten del v dette er helsetjenester. Her er det spesielt viktig med tverrf glig ti I nærming. Sk I kom m u nen oppleves som å h gode helse- og omsorgstjenester, må ktørene smhndle godt også På et orgnistorisk nivå. Hvordn er det i dg (201) I beste mening tr vi gjerne over nsvret for brnets helse og velvære fr brnet og dets forestte. Vi setter fokus på hv brnet eller den unge sliter med, i stedet for hv hn/hun kn mestre. Dermed $6r vi brnet og fmilien vhengig v hjelp og støtte fr det offentlige, i stedet for å gi brnet og fmilien hjelp til selvhjelp. Fmiliesenteret er en god ressurs i forhold til tverrfglig smrbeid. Fmiliesenteret smlokliserer helsetjenesten til brn/unge og kn blnt nnet tilby PMTO/TIBlR. Jordmortjenesten bruker tilgjengelig k rtleggi ngs-verktøy. Hvordn vil vi h det Hjelp til selvhjelp som skper selvtillit og mestringsfølelse. Det vil si å h fokus på hv brnet og fmilien kn mestre, nsvrliggjøre foreldrene og brnet og gi dem hjelp til å finne og mobilisere egne ressurser. En tilnærming som bygger på ressurser og beskyttelsesfktorer og hvor brnets nettverk brukes. Foreldre og brn involveres tidlig i prosessen. Helsetjenesten er ktiv og synlig på de rener der brn og unge lever og virker, for eksempel hjem, skole og brnehge. Hvordn skl vi l<omme dit vi vil U Normlisere problemer slik t vi ikke sykeliggjør tferd eller tilstnd som knskje er innen rmmen for hv som er normlt. o Regelmessige møter med erfringsutveksling om hjelp til selvhjelp som tilnærmingsmetode o Forebygging gjennom å nsvrliggjøre foreldre tidlig, for eksempel i brnehgen og på helsestsjon gjen nom å ti lby fore ld revei led ni ng. styrke kompetnseheving i det forebyggende rbeidet med brn o8 unge. o ForeldrestØtte med f.eks. temkvelder/folkemøter; kurs om smliv, brneoppdrgelse, kosthold, ktivitet, fysisk og psykisk helse o Utvikle tverrfglig s m rbeid o Utvikle /styrke brukermedvirkningen ved bruk v Fmiliemøte som metode. Styrke videre rbeid med å sikre krtlegging og evlueringsrutiner i komplekse sker. o Utvikle og styrke koordintorrollen i forhold til nsvrsgrupper og lp. God ledelse/struktur og virksomme mndt blir viktig. o Bistå i å etblere møteplsser for foreldre o Hjelpetjenesten er mer synlig og rbeider mer forebyggende og grupperettet. 15

16 Nye tnker - hverdgsrehbilitering I stortingsmeldingen fr 2Ot3 om Morgendogens omsorg oppfordres det til en mer helhetlig tenkning rundt rehbilitering. "Rehbilitering er tidsvgrensede, plnlgte prosesser med klre mål og virkemidler, hvor flere klørcr smrbeider om å gi nødvendig bistnd til psientens og brukerens egen innsts for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltkelse sosilt og i smfunnet. Hverdgsrehbilitering ( HR ) er en type rehbilitering som kn drives i større omfng gjennom å involvere hjemmetjenestene i rbeidet. Som metode og fglig tilnærming tr hverdgsrehbilitering utgngspunkt i å vdekke hvilke muligheter brukeren selv hr til å bidr ktivt med å gjenopprette eller øke tidligere funksjonsnivå." Hvordn er det i dg (2014 Hverdgsrehbilitering er et nytt konsept fr årene etter smhndlingsreformen bl.. kjent som "Fredericimodellen". Mnge kommuner hr i løpet v de siste Pr årene utviklet modeller for hverdgsre h biliteri ng. Steigen hr foreløpig ikke en slik modell, men det er god motivsjon i orgnissjonen på å utvikle denne tjenesten. Hvordn vilvi h det Vi skl i tverrfglig tem krtlegge hv den enkelte bruker hr behov for v tilrettelegging og trening for t brukeren kn mestre sin hverdg best mulig selv' Det er viktig t det er brukerens ønsker som blir vrettt' Når dette er krtlgt, skl vijobbe intensivt for å nå mål som er stt, for så å trekke seg ut å l brukeren mestre hverdgen selv. For å få best mulig resultt, er det viktig t lle som jobber i et slikt tverrfglig tem får nledning til å oppnå god kompetnse innenfor dette feltet. Felles kursing både i HR og inviterende smtler for de involverte er viktig' Dette vil gi større enighet innd i temet om hvordn en skl jobbe hos den enkelte bruker for å oppnå best resultt. Hvordn skl vi komme dit vivil o Sørge for politisk og dministrtiv fornkring' o Spre kunnskp blnt befolkningen. o Søke prosjektmidler/få på plss økonomi for å komme i gng. (Her mener vi t det må frigjøres noe økonomiske ressurser for t plnleggingen og jobben med HR skl være mulig å få til i steigen. o Styrke kompetnse og bruke gode krtleggingsmetoder o Få stt smmen et tverrfglig tem ( fysioterpeut, sykepleier/hjelpepleier mm) o Tilegne oss kunnskper / erfringer fr ndre kommuner som hr jobbet med HR. o Omfordele llerede eksisterende ressurser. Pg. dårlig økonomi er det usnnsynlig t vifår tilført nye ressurser i form v stillinger. Derfor kn en se på muligheten om det lr seg gjgre og omfordele eksisterende stillinger til stillinger innenfor HR- rbeidet. o Jobbe frm ergoterpistilling, evt. i smrbeid med nbokommunene. Ergoterpi-ressursen er svært viktig ijobben med HR' o Bruk v velferdsteknologi o Viktig t legetjenesten er kjent med denne rbeidsmetode og kn henvise direkte til temet!6

17 Allmennlegetienester 'i { I nsjonl helse og omsorgspln sies det t fstlegeordningen i hovedsk fungerer br og t folk er fornøyd med den. Videre heter det: "Mnge kommuner opplever imidlertid t fstlegene ikke er tilstrekkelig integrert i det kommunle tjenestepprtet. Dette til tross for t fstlegene hr en sentrl rolle i å sikre helhetlige og koordinerte tjenester til psientene." og videre: "orgniserinben v llmennlegetjenesten i kommunene og kvliteten på tjenesten kn h betydning for omfnget v kutte innleggelser i sykehus. Hvis psienter med kroniske lidelser følges tett v en lege som kjenner psienten, kn legen oppdge symptomer på forverring tidlig nok til t innleggelse kn unngås." Hvordn er det i d Hvordn vilvi h det God tilgng på legetjenester på institusjon Stor turn-over v leger og stor bruk v vikrer Mnglende legedekning for å få godkjent KADplss Vnskelig å rekruttere leger, også vikrer Vnskelig å skffe gode boforhold for vikrer og tilflyttende leger Lvt nivå v ressurser til hjelpepersonell på legekontor Utfordringer knyttet til dt, bidrr til å hindre større grd v effektiv tet og lett tilgjengelighet for publikum Effektivisering v smrbeid mellom leger og p/o gjennom bruk v elektronisk meldingssystem Sikre kontinuitet v legerl stbil legedekning Fste møblerte boliger til turnusleger og vikrer Tilfredsstillende legedekning som sikrer godkjenning v KAD-plss Utvikle ttrkt ve rbeidsplss for leger, hvor de kn utvikle sin kompetnse under gode vilkår God smhndling med våre nbokommuner Konsise og tydelige vtler med fstleger StØrre fokus på Økonomisk inntjening Hvordn sklvi komme dit vi vil Skffe gode kommunle boliger til tilflyttende fstleger, turnusleger og vikrer, noen må være sentrlt plssert Utrbeide presise legevtler, se på hv ndre kommuner hr v vtler Videreutvikle de fglige utfordringer til legene Effektivisere og styrke kompetnse hos hjelpepersonell f.eks med sykepleierkompetnse Fokus på legers rbeidsvilkår bl. i forhold til vktbelstning Legge til rette for t leger kn spesilisere seg Jobbe videre med å få på plss tilbud iforhold til øyeblikkelig hjelp Gode elektroniske dtløsninger, mer effektiv drift og lettere tilgjengelighet for publikum t7

18 Tilbud til demente For å møte de frmtidige omsorgsutfordringene generelt og utfordringene innen demensomsorgen spesielt, vil nye løsninger, orgnissjonsformer og rbeidsmetoder i omsorgsekto ren være se ntr le stsi ngsom råd er. Må lsetti nge n i Demenspln 2015 <Den gode dgen> er t lle kommuner innen 2015 bør kunne tilby dgktivitetstilbud til personer med demens. Regjeringen hr som mål å lovfeste plikten for kommuner til å tilby dgktivitetstilbud for personer med demens når tilbudet er bygget videre ut. Hvordn er det i dg (2014 Hvordn vilvi h det Tilbud til demente er i hovedsk bsert på institusjonstilbud Dgtilbud til demente ( lnn på Tunet) bsert på sttlig tilskudd Mngler gode vlstningstilbud Steigen kommune hr eget demenstem og personell som kn krtlegge demensutvikling Hr tilbud om pårørendeskole Fleksible bo- og tjenestet lbud tilpsset demente Bruke velferdsteknologi for å lette hverdgens pr ktiske utford ringer Gode ktivitetstilbud tilpsset brukergruppen Skjermet tilbud til demente som hr behov for det Gode kunnskp om demens i lle ledd i orgnissjonen God støtte vlstni t l rørende Hvordn skl vi komme dit vi vil Utvikle dgti I bud for d emente/ e ld re ( rbeidsstu, i nstitusjon-dgti lbud, opprettholde/ utvikle de tilbud som er i dg <lnn På Tunet>) Styrke kompetnse iforhold til demens Styrke bruk v krtlegging - og dignostiseringsmetodikk Tilby pårørendeskole jevnlig og stt i system Tett og godt smrbeid med pårørende Tilby informsjon om demens til frivillige orgnissjoner - styrke kunnskp Utvikle skjermet tilbud i institusjon Flere yngre demente vil kreve et nnet tilbud enn eldre Smtlegrupper for pårørende 18

19 Psykisk helse og rus Helsedirektortet hr gitt ut veilederen "Smmen om mestring", et verktøy for kommuner og spesilisthelsetjenesten i loklt psykisk helserbeid og rusrbeid for voksne. Bkgrunnen er t psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer forekommer hos mennesker i lle ldergrupper og i lle deler v befolkningen. Loklt rus- og psykisk helserbeid skl i følge veilederen bidr til flere friske leveår for befolkningen og redusere negtive konsekvenser v rusmiddelbruk og psykiske helseproblemer for den enkelte, for tredjeprt og for smfunnet. Arbeidet skl bidr til å bedre levekårene for personer som hr et rusmiddel- eller psykisk helseproblem, forebygge og redusere problemutviklingen og fremme mestring v eget liv. Det kommunle rbeidet omftte r fo rebygging, k rtlegging og utred ning, beh nd I i ng, re h bi literi ng, oppfølging og skdered uksjo n. Hvordn er det i dg QO1- God tverrfglig smmensetning itemet med llsidig erf ring og videreutdnning. Smrbeid med spesilisthelsetjenesten både på system og individnivå. Lv grd v brukermedvirkning, selv om det er individuelle tilpsninger i tjenesteytingen. Mngler brukerundersøkelser. M ngler knyttet til sksbehnd ling Brukerpln mht. ruskrtlegging er i bruk. lnterkommunlt smhndling vh PHRINS Lite fokus på eldre, psykisk helse og rus Orgnistorisk skille mellom rus og psykisk helse Kommunen hr vedttt ruspln Hvordn vilvi h det H brukerfokus på mestring Fokus på forebygging v psykiske lidelser. Mere sømløst smrbeid med spes. helsetjenesten. Rsk og god hjelp til de som trenger det mest, vslutte tjenester når det ikke lenger er behov' God kunnskp og økt bevissthet om psykisk helse og psykiske lidelser i hele den kommunle orgnissjon. Godt tverrfglig smrbeid mellom rus og psykisk helse Tettere smrbeid mellom hjemmetjeneste og psykisk helse Hvordn sklvi komme dit vi vil Styrke brukermedvirkning og pårprende-rbeid. Fokus på å utvikle gode metoder for involvering og evluering. Gruppetilbud med vekt på kunnskp, hjelp til selvhjelp, og ktivitet. Eks. KID kurs. Bedre utnyttelse v ressurser/ kunnskp. Kn skje ved hjelp v utveksling v tjenester og kompetnseutveksling mellom de nærmeste kommunene og spesilisthelsetjenesten' God kunnskp og økt bevissthet om psykisk helse og psykiske lidelser i hele orgnissjonen. Tilgjengelige møteplsser med llsídige ktivitetstilbud' Styrke kunnskp på prosessorientert rbeid og relsjonskompetnse. Styrke kompetnse på psykisk helse og rus iforhold eldre 19

20 Bolig og frmtidige botilbud Helt siden 90-tllet hr myndighetene ønsket å "boliggjøre" tjenestene større grd - skille mellom det å bo og det ä mott helse- og omsorgstjenester. Mnge kommuner hr som følge v dette lgt om sine tjenester med reltivt mindre ressursbruk på sykehjem og ndre former for institusjoner hvor vedtk innebærer en "pkke" med tjenester inkludert.. Når kommuner bygger opp sin tjenestetrpp er det viktig t ikke sykehjemmet blir det eneste lterntivet når mennesker ikke lenger kn bo i eget botilv ud opprinnelig hjem v forskjellige årsker. Alterntiv til sykehjem eller institusjon er tilrettelgt bolig sentrlt, nært viktige funksjoner og tjenester som kommunens hjemmetjeneste, but kker, legekontor osv. Det er viktig for folks selvstendighet og integritet t de hr sin egen bolig, t de betler husleie og hr nvneskilt pä dør. Dette gjelder lle voksne. Steigen kommune hr få boenheter til utleie for vnskeligstilte. Det er mnge som hr problemer med å komme inn i det privte boligmrked; som rusvhengige, minoriteter og mennesker med store økonomiske utfordringer. Hvordn er det i d Omsorgsleilighetene på Steigentunet fungerer i stor grd som sykehjemsplsser. Spredt bebyggelse og mnge hus brukes som feriehus Stor ndel eldre bygningsmsse Lite tilgjengelige utleieboliger, spesielt sentrlt i kommunen Kommunl boligmsse som gir tilbud til en bl ndet brukergru ppe med forskjellig bist ndsbehov. 4) Hvordn vil vi h det Vi vil se på muligheten for t vi kn dreie på vår innretningen v omsorgstjenestene fr å være en institusjonskommune til å fl te ressurser og omorgnisere det vi hr i dg, mot hjemmetjenesten. Når innbyggerne ikke kn bo hjemme i sin bolig lenger, selv ikke med støtte og opplæring,, skl kommunen kunne tilby bolig sentrlt. Tilstrekkel ig boti lbud fo r v nskeligsti lte på boligmrkedet. Hvordn sklvi komme dit vi vil Av-institusjo n lisere omso rgsbo lige r/e ld re bo liger og knytte d isse tii hjemmetjenesten Bemnning etter behov i henhold til vedttte tjenester. Arbeidsgruppen hr vært inne i en diskusjon på forslg om å omgjgre lngtidsplsser på bogruppe 3 til korttid, og orgnisere denne under hjemmetjenesten. Fordel med dette er t det blir tettere smrbeid med personlet, mer helhetlige psientforløp, personlet er både ute og inne. Hvis hjemmetjenesten får et større nsvrsområde inne på STT, kn overflytting fr hjem til institusjon bli tryggere og bedre i og med t de kjenner beboerne fr hjemmene deres. Det kn også være en fordel for personlgrupp' Rullering og bruk v personl på tvers v bogruppe/hjemmetjenesten kn gi økt kvlitet på tjenesten vi gir og øke smrbeid på tvers. Viktig å skille mellom botilbud og medisinsk behndling. Bygge leiligheter nært Steigentunet, slik t personer som bor lngt fr sentrum kn få tett oppfølging v hjemmetjenesten etter behov. Revitlisering v < Boligsosi I hndlingspln > 20