Medisinsk kompetanse på sykehjem

Transkript

1 Fra: KS Dato: Til: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Klikk her for å skrive inn tekst. Kopi til: Medisinsk kompetanse på sykehjem Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten behandlet mandag 2. mars sak omhandlende styrking av legetjenesten på sykehjem. KS ble gitt anledning til å komme med innspill i dette møtet i møtet med utgangspunkt i følgende to hovedområder: 1. status og utfordringer når det gjelder å ha riktig og tilstrekkelig medisinsk kompetanse tilstede på norske sykehjem, og mulige tiltak for å sikre dette 2. om dagens ordning der sykehjemsmedisin er et kompetanseområde, ikke en egen spesialitet er et riktig valg. Bør det gjøres endringer her, og i så fall hvilke, for å sikre at det å være sykehjemslege oppfattes som attraktivt og at den rette kompetanse sikres? Dette notat summerer opp KS innlegg på møtet og tar utgangspunkt i hva som er kommunenes behov fremover og hvilke forutsetninger/tiltak sentrale myndigheter bør legge til grunn for å sikre kommunene gode virkemidler til å gjennomføre sitt «sørge for» ansvar. Fremtidsbildet Kommunehelsetjenesten er i stor utvikling og vil med stor sannsynlighet være det i tiden fremover. Samhandlingsreformen har lagt sterke føringer for hva kommunene skal utføre av tjenester. Nye statlige satsinger vil også fremlegges i løpet av det kommende året, og vil ha stor innvirkning på kommunenes tjenestenivå. Det tenkes her særlig på 1) stortingsmelding om oppgavefordeling, 2) stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste og 3) nasjonal helse- og sykehusplan. Endret demografi (eldre bølgen), sykdomsforløp (multisyke pasienter) og nye behandlingsmetoder bidrar til økte oppgave for kommunene. Det er også en utvikling at brukerne i større grad ønsker å bo hjemme, noe som påvirker både kommunens tilbud til hjemmeboende og til beboere på institusjon/omsorgsboliger. Dårligere pasienter i omsorgsboliger og i egne hjem (kommunenes samlede omsorgstrapp) gir behov for økt kompetanse på aldersmedisin også blant fastleger. Dagens situasjon på sykehjemmene KS har vært i kontakt med flere kommuner for å få innblikk i hvordan situasjonen ved sykehjemmene er i dag. Tilbakemeldingene er relativt entydige, og det trekkes frem følgende bilde: Pasienter ønsker å bo lengre hjemme og hjemmesykepleien utfører mer kompleks behandling nå enn tidligere. Det innebærer at pasienter som kommer til sykehjem er betydelig mye dårligere nå enn tidligere. Eksempelvis så har pasienter i sykehjemmene i Oslo har i gjennomsnitt 7 sykdomsdiagnoser, og bruker i gjennomsnitt 7 legemidler. 80 % er demente

2 Samhandlingsreformen har ført til at pasienter som skrives ut fra sykehus til sykehjem skrives ut tidligere enn før og er sykere enn tidligere. Dette støttes også oppunder av KS FoU «Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie- og omsorgstilbudet». Det er øket forventning til og ønsket utvikling om at pasienter skal kunne behandles på sykehjemmet ved ny oppstått sykdom og forverringer av kroniske lidelser. Sykehusinnleggelser skal forsøkes unngått. Pasientene har derfor i større grad enn tidligere et omfattende behov for medisinsk diagnostikk og behandling i sykehjemmene, både ved korttids- og ved langtidsopphold. Leger og annet personell skal beherske medisinsk teknisk utstyr og bruk av behandlingshjelpemidler som tidligere ble håndtert på sykehus. Det har skjedd en overføring av pasienter med alvorlige psykiske lidelser og avhengighetsproblemer til kommunen. Noen av disse tas hånd om i sykehjem I tillegg til å gi forsvarlig medisinsk oppfølging skal leger og øvrig personell drive kompleks rehabilitering med tanke på tilbakeføring til hjemmet. De skal beherske palliasjon og gi god omsorg ved livets slutt. Grunnet økte oppgaver og kompleksitet har sykehjemslegene behov for mer tid til «ikke pasientrettet arbeid». Særlig tenkes på prosedyrearbeid, kvalitetssikring, kontakt med pårørende mv. Som følge av disse endringene så har bemanningen ved sykehjemmene økt betydelig både når det gjelder legetjeneste og når det gjelder sykepleiere. Legetjenesten ved sykehjemmene: KS har nylig gjennomført en undersøkelse som viser hvordan kommunene løser legetjenester på sykehjem. Følgende funn anses som relevant for rådets arbeid: Sykehjemmene betjenes i syv av ti kommuner av fastleger, i tre blant ti tilfeller av egne ansatte leger. Andelen egne ansatte leger øker med stigende kommunestørrelse. Fire at ti kommuner opplever rekruttering av sykehjemsleger som vanskelig. Rekrutteringen av sykehjemsleger er knyttet til rekrutteringen av fastleger: I kommuner der fastlegerekrutteringen er svært vanskelig, sier syv av ti at rekrutteringen av sykehjemsleger er «svært vanskelig. Overordnede forhold som må ivaretas Fastlegeordningen fortsatt grunnmur Selv om det er mange kommuner som tilsetter egne sykehjemsleger, så er det fortsatt et flertall av kommunene som benytter fastleger til å jobbe på sykehjemmene. Dette må sees i sammenheng med at median kommune har 5 fastleger, og 173 av landets kommuner har 3 fastleger eller færre. En styrkning av fastlegeordningen er derfor også en styrkning av legetjenesten ved sykehjem. Rekruttering En betydelig del av kommunene har utfordringer med å rekruttere leger. Dette gjelder både fastleger, kommuneoverleger og sykehjemsleger. Mange kommuner opplever også rekrutteringsutfordringer av annet helsepersonell. 2

3 God sykepleiedekning på sykehjem bidrar til gode fagmiljøer og er med på å stimulere til rekruttering av leger. Det er derfor viktig at disse forholdene sees i sammenheng. Myndighetene må kartlegge hvilke kommuner dette gjelder og iverksette målrettede tiltak for å bedre rekrutteringen for disse kommunene Kommunenes allmennlegeoppgaver Kommunene har mange allmennlegeoppgaver som skal utføres, og det er grunn til å tro at dette vil øke i tiden fremover. En av oppgavene kommunene skal utføre er legevakt, og en undersøkelse KS har gjennomført tidligere viser at 9 av 10 kommuner ikke har tilstrekkelig kompetanse til å imøtekomme kravene som stilles i kommende akuttforskrift. Videre sier 1 av 5 av de som følge av denne forskriften vil måtte sentralisere sin legevakt. Det er derfor viktig for kommunene at leger som arbeider på sykehjem også kan delta i kommunenes øvrige tjenester (legevakt), og at kommunenes totale oppgaveportefølje innenfor allmennmedisin sees i sammenheng. Sykehjemsmedisin som egen spesialitet eller som kompetanseområde KS har i sitt høringsinnspill til SISAM (Spesialisering i samfunns og allmennmedisin) etterlyst en vurdering av behovet for egen spesialitet i sykehjemsmedisin, alternativt behovet for vesentlig styrket faglig kompetanse hos sykehjemsleger med et tilhørende utdanningsløp («særskilt kompetanseområde»). Det er grunn til å tro at alders og sykehjemsmedisin vil bli styrket gjennom de forslag som ligger i utredning om gremtidens spesialister. Dette innebærer styrket kompetansenivå for allmennmedisin i alders- og sykehjemsmedisin. KS har ikke faglig kompetanse til å gå inn i de konkrete utdanningene/spesialiseringen for å gi anbefaling om hvorvidt egen spesialisering i sykehjemsmedisin er bedre enn eksempelvis spesialist i allmennmedisin med kompetanseområde innenfor sykehjemsmedisin. Det bør allikevel i en slik utredning gjøres rede for hvilke faglige gevinster som oppnås ved å ha en egen spesialisering, og som ikke oppnås ved å ha sykehjemsmedisin som et kompetanseområde. KS mener videre at det faglige «skillet» mellom beboere på sykehjem og brukere i hjemmesykepleien ikke alltid er like stort (ref kommunenes omsorgstrapp med heldøgns bemannede omsorgsboliger), og at det derfor er grunn til å mene at også spesialist i allmennmedisin (fastleger) må ha nødvendig kompetanse på alders- og sykehjemsmedisin. Videre er det for KS et viktig poeng at kommunens samlede legekapasitet kan benyttes til kommunens totale oppgaver. Legevakt er herunder en viktig oppgave for kommunene, og dersom sykehjemsmedisin skulle bli en egen spesialitet så må akuttforskriften ta innover seg dette. KS mener at det er behov for mer kunnskap på dette området før det konkluderes med hvorvidt sykehjemsmedisin skal være en egen spesialitet. Dette må også sees i sammenheng med kommunenes øvrige oppgaver. Inntil denne kunnskapen foreligger er KS av den oppfatning at sykehjemsmedisin bør være et kompetanseområde innenfor spesialisering i allmennmedisin. 3

4 Konkrete tiltak for å sikre rekruttering og kvalitet til sykehjem (og kommunene for øvrig). KS vil vektlegge følgende konkrete tiltak som sentrale myndigheter bør iverksette for å sikre god kvalitet og god rekruttering til kommunene: Handlingsplan for legetjenesten i kommunene KS har tidligere pekt på behovet for en handlingsplan/opptrappingsplan for legetjenesten i kommunene som følge av økte oppgaver signalisert i kommende akuttforskrift, akuttutvalgets delrapport, nasjonal helse- og sykehusplan og stortingsmelding om fremtidens primærhelsetjeneste. Handlingsplanen bør blant annet omhandle behov for legetjenester, rekruttering, oppgaver som skal løses mv, samt gi tilstrekkelig virkemidler for kommunene til å sikre sitt sørge for ansvar. Tellende del av spesialisering I tråd med det som er signalisert i SISAM mener KS at sykehjemsmedisin må være tellende som spesialisering i allmennmedisin. Dette vil være et veldig viktig bidrag for å sikre rekruttering til sykehjem, i tillegg til at det er faglig relevant. Forskning I Helse og omsorg 21 er det pekt på behovet for mer forskning i kommunene. Forskning og fagutvikling er drivende for å gi et arbeidsområde status, og det vil være viktig at kommunesektoren gis tilstrekkelig midler og muligheter til å bedrive forskning på lik linje med helseforetak og spesialisthelsetjenesten. Sykehjem som utdanningsinstitusjon Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)har pekt på at desentral utdanning er et av de mest målrettede tiltak for å sikre god rekruttering til distriktene. Sykehjem som utdanningsinstitusjon vil derfor være et viktig tiltak for å sikre god rekruttering og for å heve status innenfor tjenesteområdet. Dette gjelder både for grunnutdanning i medisin (medisinerstudenter som har praksis og turnuskandidater) og for spesialiserings løp. KS er av den oppfatning at sentrale myndigheter bør revurdere kravene til godkjenning av sykehjem som utdanningsinstitusjoner. Det bør også vurderes om undervisningssykehjem kan ta en særlig rolle i dette arbeidet. Faglige nettverk Sterke fagmiljøer og nettverk er viktige kriterier for å rekruttere og beholde personell. Mange kommuner har ikke anledning til å skape gode fagmiljøer da de er for små til å få til dette. Et konkret tiltak for å støtte oppunder ønsket fagmiljø innenfor sykehjemsmedisin er å utvikle læringsnettverk på tvers av kommuner. Dette vil bidra til å sikre god kvalitet på sykehjem samtidig som det vil bidra til å sikre god rekruttering til tjenestene. 4

5 Spesialisthelsetjenestens rolle Spesialisthelsetjenesten har en veiledningsplikt ovenfor kommunene. I tillegg har spesialisthelsetjenesten mulighet for å jobbe desentralt ved etablering av desentrale poliklinikktjenester og/eller desentrale team. Dette vil innenfor sykehjemsmedisinen kunne bidra til å øke geriatrisk kompetanse ut til kommunene noe som vil påvirke tjenestene og kompetansen positivt. 5