Autorisasjon av tannleger med utdanning fra land utenfor EØS: erfaringer fra lisensprogrammet i Bergen

Transkript

1 FAGARTIKKEL Nor Tnnlegeforen Tid 2003; 113: Jn Mgne Birkelnd, Olv Molven, Inge Fristd, Morten Berge, Ivr Hoff, Kristin Wlter og Tom Sten Isksen Autorissjon v tnnleger med utdnning fr lnd utenfor EØS: erfringer fr lisensprogrmmet i Bergen Det odontologiske fkultetet i Bergen hr fr høsten 1999 ttt opp tnnleger med utdnning utenfor EØS til et ettårig kurs for å jourføre deres kunnskper og ferdigheter til likeverdige med utdnning i Norge. Nivået er gitt i prgrf 48 i helsepersonelloven og tilsvrer krvene i våre nbolnd. Dette kurset «Lisensprogrmmet» fullfinnsieres v Sosilog helsedirektortet. Tretti kndidter er ttt opp til Lisensprogrm, 22 hr fullført og fått utorissjon, åtte er nå i progrmmet. Det synes nå å være c. 70 ktuelle kndidter, hvorv mnge fr sitiske lnd og Øst-Europ. Norsk språk er et større kvlifiksjonshinder for opptk til progrmmet enn flervlgsprøver i pre- og prkliniske fg. Kndidtenes kunnskper og kliniske ferdigheter hr vært svkere enn nttt og kurset utgjør nå c. 40 prosent v volumet i klinisk del v grunnutdnningen mens undervisning i propedeutikk er tilnærmet tiden i grunnutdnningen. Av kndidtene hr 60 prosent nådd kursmålet etter normert tid og enkelte med meget god kompetnse. Over hlvprten med utdnning fr friknske eller sitiske lnd hr brukt mer enn ett år. Selv ved slutten v kurset hr flere kndidter problemer med å se sine fglige begrensninger. Dette er en lvorlig holdningsbrist i forhold til målet med kurset og forutsetningene for forsvrlig psientbehndling. Prøver ved strt og vslutning v kurs og tverrfglig ksuseksminsjon dokumenterer behovet for systemtisk klinisk undervisning for å jourføre tnnleger fr lnd utenfor EØS før de gis norsk utorissjon eller prktiserer her. Det er tnnlegemngel i Norge. Smtidig bor det tnnleger her som med utdnning fr lnd utenfor EØS ikke strks får bruke sin utdnning i Norge. Dette hr mediene ttt opp flere gnger de Forfttere Jn Mgne Birkelnd, professor, dr. odont. Odontologisk institutt kriologi, Det odontologiske fkultet, Universitetet i Bergen. Olv Molven, professor emeritus, dr. odont. Odontologisk institutt endodonti, Det odontologiske fkultet, Universitetet i Bergen. Inge Fristd, førstemnuensis, dr. odont. Odontologisk institutt endodonti, Det odontologiske fkultet, Universitetet i Bergen. Morten Berge, professor, dr. odont. Odontologisk institutt protetikk, Det odontologiske fkultet, Universitetet i Bergen. Ivr Hoff, spesiltnnlege, cnd. odont. Odontologisk klinikk, Det odontologiske fkultet, Universitetet i Bergen. Kristin Wlter, førstekonsulent, cnd.polit. Det odontologiske fkultet, Universitetet i Bergen. Tom Sten Isksen, førstekonsulent, cnd.polit. Det odontologiske fkultet, Universitetet i Bergen. senere år (1 5). Det er imidlertid ikke nytt eller spesielt norsk t tnnleger med utenlndsk utdnning ikke utomtisk får utorissjon. Både i Dnmrk (6) og Sverige (7) er situsjonen tilsvrende. I snrt 50 år hr det i Norge vært orgnisert ulike tiltk for å gi disse tnnlegene den tilleggsutdnning som trengs. Først skjedde dette gjennom de såklte «Tilleggskursene» (8). Til å begynne med vrte de ett semester, men ble etter hvert redusert i omfng. I 80-årene ble tiltkene lite strukturerte, lite forutsigbre og situsjonen ble etter hvert uholdbr både for fkultetene, myndighetene og ikke minst kndidtene. Fkultetene besluttet derfor i slutten v 90-årene å strukturere et tilbud for å kvlifisere tnnleger med utdnning fr lnd utenfor EØS-området til å rbeide i Norge (9). Fkultetet i Bergen tok inn de første åtte kndidtene til ettårig kurs høsten Nye kndidter er blitt ttt opp de påfølgende år, mens Oslofkultetet ikke hr kommet i gng end. I det følgende gis en orientering om målet med «lisensprogrmmet», egentlig utorissjonsprogrmmet; opptksgrunnlg, søkermsse, innhold i progrmmet og erfringer når snrt fire kurs er gjennomført. Mål og opptksgrunnlg Målsettinger Lisensprogrmmet skl sikre t utenlndske kndidter etter vsluttet kurs skl h et kompetnsenivå tilsvrende norsk grunnutdnning v tnnleger (9). Nivået er gitt i prgrf 48 i helsepersonelloven og er grunnlget for utorissjon (10). Nivået er definert i forhold til trygg psientbehndling, men er viktig også i forhold til kndidtene selv og medrbeidere i tnnpleien. I kurset legges det spesiell vekt på prinsippene for forsvrlig behndling, behndlingsfilosofi og gode holdninger. Kndidtenes relkompetnse blir etterprøvd, jourført og videreutviklet for å gi dem trygghet i rbeidsdgen. Dette er også bærende prinsipp i ll etterutdnning v tnnleger (11). Søknd og grunnlg for opptk Tnnleger med utdnning fr lnd utenfor EØS som ønsker å prktisere i Norge må nå sende søknd til Sttens utorissjonskontor for helsepersonell (SAFH). Søknden skl dokumentere nivå, innhold og omfng på utdnningen (12), det vil si fgpln, timer med teori og klinikk i ulike fg, utdnningens vrighet og eksmensbevis. SAFH er underlgt Sosil- og helsedirektortet. Det hr overttt de funksjoner som Fylkeslegen i Oslo tidligere hdde ved utorissjon v tnnleger med utenlndsk utdnning. SAFH kontrollerer søkernes formelle kvlifiksjoner og gir melding til fkultetene om ktuelle søkere. Fkultetene foretr fglig vurdering v kndidtene og melder resulttet til SAFH (12). Retningslinjer om 210 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2003; 113 NR 5

2 prøvene i lisensprogrmmet er utrbeidet og godkjent v begge fkultetene (13). Kriteriene for å komme inn på kurset er godkjent utenlndsk utdnning og beståtte forprøver. Krvene i forprøvene er tilfredsstillende kunnskper og ferdigheter i norsk og engelsk og beståtte prøver i pre- og prkliniske fg (9). Prøvene i pre- og prkliniske fg vlegges ved fkultetene som teoretiske flervlgsprøver MC (multiple choice)-prøver. Fgområdene nbefler littertur til de enkelte deler i testen. Denne testen er kontroll på gjennomført grunnutdnning fremfor en reell kunnskpstest. Språkprøvene kn være egne kurs eller bestemte tester som Bergenstesten eller Toeffel-testen. Nivået for godkjent norsk, for eksempel, tilsvrer krkteren 5 i videregående skole. Språkprøven består v én skriftlig og én muntlig del. Kndidtene må selv sørge for språktestene. Rekkefølgen prøvene blir ttt hr ingen betydning. Engelsk er begrunnet i t fglitterturen er på dette språket. Søkere Opptk og nye søkere Tretti kndidter, 17 kvinner og 13 menn med utdnning fr 16 lnd, er hittil ttt opp til lisensprogrmmet. Alder ved opptk vrierte fr 26 til 47 år. Totlt hr 22 fullført og fått utorissjon, mens 8 er i progrmmet. Sttus for 132 søkere med tnnlegeutdnning fr ikke EØS-lnd er vist i Tbell 1. For 77 kndidter hr vi mngelfull informsjon, bl.. om de fortstt er ktuelle søkere, og de er derfor betegnet «usikre». Dette kn henge smmen med økende ndel søkere som hr bosted utenfor Norge. Kontroll v søkermssen i desember 2002 tyder på t det ved årsskiftet knskje bre vr c. 70 ktuelle kndidter. Mnge søkere kommer fr Asi og Øst-Europ. Dokumentsjon v utdnning Kndidtene i lisensprogrmmet hr ulik dokumentsjon på gjennomført utdnning. Dokumentsjonen kn inndeles i følgende ktegorier: 1. Vitnemål med timetll i de enkelte fg, beskrivelse v momenter i undervisningen, kndidtens nivå etter grdert skl, eventuelt om eksmen er bestått ved første forsøk. I denne gruppen kommer også detljerte progrm på opptil 76 sider. 2. Vitnemål med timetll i teori og/eller klinikk i de enkelte fg smt kndidtens poeng i hvert enkelt fg og smlet. 3. Dokument med timetll i fg og totlt, for eksempel med over timer i et 5-års studium. 4. «Poeng» i forhold til minimum og mksimum, men ingen informsjon om innhold og fgvolum (Fig. 1). 5. Vitnemål som bekrefter bestått i ulike fg; rngering i forhold til ntll studenter i kullet eller oversikt over utførte oppgver. 6. Diplom fr lærested, men ingen spesifiksjon; diplom fr nsjonl eksmenskommisjon. 7. Spesifiksjon på rbeidsoppgver, til dels meget detljert, inkludert i turnustjeneste. Fig. 1. Eksempel på dokumentsjon v slutteksmen i ulike odontologiske fg etter britisk bsert studium i et sitisk lnd i slutten v 1990-årene. 8. Dokumentsjon og erklæring på rbeid etter vsluttet eksmen, eller diplom fr tnnlegeforening. 9. Diplom fr videreutdnning, spesilutdnning eller grd. Det kn være stort sprik i dokumentsjon fr ulike utdnningssteder i ett og smme lnd; fr ktegori 1 og 2 til 4 6. Dette gjelder bl.. sitiske lnd som Indi og Irk. På Filippinene, for eksempel, skl det være 23 institusjoner som gir tnnlegeutdnning, hvorv én er sttlig. Kndidter på Filippinene må vlegge eksmen for en nsjonl kommisjon før de får utøve yrket. Strykprosenten ved denne prøven er sgt å være høyere ved ikke-sttlig enn ved sttlig utdnning (personlig informsjon v kndidt). Dokumentsjon tilsvrende ktegori 1 ovenfor, og delvis 2 og 3, gjør det mulig å tolke utdnningens innhold og vurdere formell kompetnse. Ktegori 4 9 gir derimot svært begrenset informsjon og dårlig grunnlg for å vurdere kndidtens formelle kunnskper. To tredeler v kndidtene hr htt dokumenter etter ktegori 1 og 2. På den nnen side hr mer enn én tredel ikke kunnet dokumentere kompetnsenivå eller deres kompetnse hr vært på lvt, men kseptert nivå ved lærested, jf. Fig. 1. Vurdering v søkere I forhold til søkermssen (Tbell 1) er det behov for koordinering v informsjon og vurdering v potensielle kndidter til lisensprogrmmet. Fkultetet i Bergen skl, etter vtle mellom fkul- Tbell 1. Antll søkere for å få utorissjon som tnnlege i Norge, desember 2002 = Bsert på tll ved fkultetet i Bergen i desember 2002 synes 70 å være ktuelle kndidter b = Antllet er usikkert c = Bestått multiple choice (MC)-prøve DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2003; 113 NR Sttus Antll Nye søkere mi desember Tidligere søkere 77 b 117 Bestått MC-prøve 15 c Bestått prøve i norsk + MC 5 Bestått prøve i engelsk + MC 5 15 Totlt 132

3 tetene og SAFH fr juni 2001, være nsjonlt knutepunkt for fglig vurdering v utenlndske tnnleger (14). Etter vtlen foretr fkultetet en foreløpig vurdering v søkere og en oppfølging v dem. Dette er definert som forprosjektet. Fkultetet gjennomfører også lisenskurs. Forprosjektet er nbeflt v SAFH og Sttens helsetilsyn (12). Etter forprosjektet skl Bergen utføre følgende oppgver i forhold til søkere som ønsker utorissjon: 1. Generell oppfølging og kontkt med søkere. 2. Vurdering v søkernes kvlifiksjoner bsert på foreliggende dokumentsjon. 3. Eventuell preklinisk test bsert på propedeutiske oppgver, klinisk rettede oppgver, vurdering v psient etc. Eksminsjon og smtle om de utførte oppgver, heri vurdering v teoretiske kunnskper. Denne sekvensen gir detljert informsjon om utdnning, utført rbeid og grunnlg for å tolke reelle ferdigheter. 4. Konklusjon der lterntivene vil kunne være: ikke kvlifisert til lisensprogrm. kvlifisert for opptk til ettårig progrm. gode kunnskper og kliniske ferdigheter og kvlifisert for kortere, individuelle opplegg. For å t hensyn til kndidter med meget ulik bkgrunn og for å sikre et godt evlueringsgrunnlg, innebærer første fse v punkt 3 noe veiledning. Derved hjelpes de som hr vært lenge borte fr yrket og grunnlget for riktig vurdering sikres. Evlueringen gir grunnlg for å sette smmen grupper som er tilnærmet fglig homogene, men heterogene når det gjelder kjønn og hjemlnd. Ønsket om heterogenitet er fremmet v kndidtene og så lngt hr gruppene stort sett tilfredsstilt ønsket. Opptk erfringer Fkultetet i Bergen hr så lngt ttt inn lle kndidter som hr vært kvlifisert etter forprøvene. Flere hr htt større problemer med å tilegne seg norsk enn med å klre MC-prøven. Blnt nåværende søkere (Tbell 1) hr 15 klrt MC-prøven, mens bre 5 v de 15 hr bestått prøven i enten norsk eller engelsk. Smtle og intervju ved pretester vdekket svke kunnskper i norsk selv om språkkrvet er bestått. Flere kndidter hr htt vnsker med å følge med i den dglige undervisningen på norsk og i kommuniksjon med psienter. Det er imidlertid få kndidter som sliter med engelsk. På grunn v få fullt ut kvlifiserte søkere, hr det ved smtlige kurs blitt ttt opp kndidter som bre hr tilfredsstilt deler v krvene. Kndidter hr derfor blitt intervjuet når MC-prøven og ett språkkrv vr bestått, og én del v et nnet språkkrv, for eksempel skriftlig norsk bestått, men ikke muntlig. Ved opptket i 2002 ble det benyttet både intervju og prktiske og kliniske tester som propedeutiske øvelser for å «fylle kullet». Ferdighets- og kunnskpsnivået til flere v de 11 kndidtene som ble testet i 2002 vr meget lvt. En kunne derfor forvente t ikke lle 8 som ble ttt opp ville kunne gjennomføre et ordinært årskurs og oppnå kseptbelt nivå. Det vr derimot forventet t kurset måtte bli betydelig utvidet for enkelte for å kunne nå et fglig kseptbelt nivå. Lisenskurset Innhold og rmmer Etter nsjonlt fkultetsmøte i 1997 vr plnen å etblere et hlvt års klinisk kurs på hlv dg etter klokken 17 (9). Ikke bre testing, Fig. 2. Simulering v psientbehndling i propedeutisk undervisning. men også undervisning skulle inngå i kurset, mens kndidtene selv skulle skffe seg teoretiske kunnskper. Ved detljplnlegging v lisensprogrmmet tok vi utgngspunkt i dette vedtket (9) og i opplegget for systemtisk etterutdnning v tnnleger (11). Etterutdnningen, beskrevet i en NTF-rpport fr 1994, vr dimensjonert til 10 % v volumet i kliniske fg i grunnutdnningen (11). Fkultetets lisensprogrm fr 1999 (15) hdde en rmme på 20 % v volumet for de ulike kliniske fg i grunnutdnningen. Hovedvekt vr lgt på klinikk bsert på propedeutisk ktivitet som i stor grd er simulert psientbehndling (Fig. 2). Propedeutikk gir effektiv og rsk jourføring til de prinsipper som det til hver tid undervises etter og en unngår å l psienter være «prøvekniner». Dette vr også erfringen fr tilleggskursene i 50- og 60-årene (Birkelnd og Molven), kurs som i hovedsk vr for tnnleger utdnnet i Englnd og Vest-Tysklnd (8). Lisensprogrmmet inneholder også fg som biomteriler, frmkologi, rettsodontologi og smfunnsodontologi (Fig. 3). Omfnget på en del fg i grunnutdnningen og i plnen til lisenskurset er vist i Tbell 2. Ettersom det rskt ble erfrt t kndidtene trengte betydelig lengre tid enn forventet for å nå målet med kurset, hr kursvolumet etterhvert øket fr plnlgte 20 % til det nå tilsvrer over 40 % v grunnutdnningens kliniske del (Tbell 2). Bsisnivå og prøver Plssering v fg i progrmmet fremgår v Fig. 3. Opplegget hr vriert litt fr år til år på grunn v kndidtenes kvlifiksjoner, klinikkplss og lærerkrefter. Strukturen er som i grunnutdnningen; propedeutiske kurs i kriologi, endodonti, protetikk og odontologisk røntgendignostikk gjennomføres før psientbehndling. Ved strten v kurset gjennomføres en klinisk pretest som innebærer vurdering og behndlingsplnlegging v en ordinær voksen psient. Testen følges opp med smtle og intervju om psienten og kndidtens fglige bkgrunn. Pretester benyttes også ved strt v fgspesifikk undervisning som for eksempel preprering v klsse I og II-kviteter (Fig. 4). Resultter fr pretester dokumenterer fglig nivå og gir utgngspunktet for forbedringer. 212 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2003; 113 NR 5

4 Fig. 3. Studiepln med plssering, tidsrmme og volum for ulike kliniske fg smt seminrer for prkliniske fg i pln for lisenskurs 1999/2000. Høyde på søyler ngir ntll økter klinikk i uken eller ntll ukentlige seminrer i prkliniske fg; for eksempel røntgen 1 økt, kriologi propedeutikk 4 økter, orl kirurgi/medisin 2 økter. Ressurser Vedtket i det nsjonle fkultetsrådet tok sikte på opptk v fire kndidter i året i Oslo og Bergen (9). Ved plnleggingen v lisensprogrmmet ble det klrt t det vr mer rsjonelt med åtte enn fire kndidter (15). Forholdstllet lærer kndidt i progrmmets kliniske undervisning er beregnet 1 til 4. I grunnutdnningen er tilsvrende forholdstll 1: 6 i flere kliniske fg mens det for ndre fg som periodonti, orl medisin og kirurgi og pedodonti er 1: 4. Undervisningen i lisenskurset er generelt mer krevende enn tilsvrende undervisning i grunnutdnningen og det er derfor nødvendig å h erfrne lærere. Undervisningen foregår nå på en egen klinikk med 8 enheter og med egen klinikkvdelingsleder som bl.. hr nsvret for psientdministrsjon. Lisenskurset er fullfinnsiert v Sosil- og helsedirektortet. Undervisning utgjør c. 42 % v budsjettet for ettårige lisensprogrm. Denne ndelen hr vært forholdsvis stbil selv om kursvolumet hr økt betydelig. Andre store poster i budsjettet er undervisningsmteriell og lønn til klinikkvdelingsleder, smlet utgjør dette 34 %. Utgifter til undervisningsmteriell etc. beregnes etter ntll kndidter og kliniske økter. Budsjettet og kostndene er vhengige v kndidtenes ferdigheter, bl.. hvor rskt mn oppnår kseptbelt nivå og derved målet med kurset. Ved forlengelse v lisenskurs utover ett år, påløper ekstr utgifter etter eget budsjett. Kostndene per kndidt i ettårig kurs tilsvrer årsutgiftene for en ordinær student. Kndidtene betler ikke selv for kurset. De hr rettigheter som vnlige studenter og kn søke Sttens låneksse om studielån. I første fse v kurset blir kndidtene orientert om lover og regler som gjelder for tnnleger og psientbehndling, og kliniske rutiner blir gjennomgått. Store deler v høsten er viet propedeutikk, og lt det første året (1999/2000) ble omfnget utvidet fr plnlgte 20 til 35 økter (økt = 3 timer) i hvert v fgene kriologi og protetikk. Volumet hr siden blitt ytterligere øket og påplusset ekstr tid for enkelte kndidter. Etter å h oppnådd kseptble ferdigheter og fått godkjent klinikktjenesten, vsluttes fgspesifikk undervisning med skriftlige prøver i de ulike fg. Den kliniske delen v et fg skl være bestått før skriftlige prøver på 3 4 timer vlegges. Sluttfsen blir slitsom med flere prøver i uken, d mnge klinikker vsluttes smtidig og sent i kurset (Fig. 3). Kurset vsluttes med en ksusoppgve der dignoser og behndlingspln fremlegges og diskuteres med lærere fr flere fgområder. Denne sluttprøven, 1 2 timers eksminsjon, kn føre til t kurset blir underkjent selv om fgspesifikk undervisning er bestått. Lisensprogrmmet gir selvsgt rom for individulisering etter kndidters ferdigheter. For noen hr det ført til fritk eller kortere kurs i enkelte fg, mens det for ndre hr medført forlengelse v kurset med 0,5 til 1,5 år. Tilgngen på lærekrefter, men også plsshensyn, gjør det imidlertid vnskelig å oppnå optiml individulisering. Utdnning kompetnse Gjennomføring v lisenskurset Ses det bort fr kurs 2002/2003, hr lle kndidter hittil gjennomført lisenskurset (Tbell 3). Alle de 30 kndidtene hr htt behov for vesentlige deler v kurset. De fleste hr ved strten v kurset dokumentert meget mngelfulle kvlifiksjoner, jf. Fig. 4, for å kunne utføre psientbehndling og tnnlegefunksjoner på kseptbelt nivå. Kun for 3 4 kndidter, c. 10 %, hr pretester og propedeutikk tilsgt t kurset kunne gjennomføres på c. 6 måneder. Hdde kndidtene utgjort en fglig homogen og god gruppe, kunne tid vært vunnet både i propedeutikk og klinikk. Meget vrierende kunnskper og ferdigheter hr imidlertid ført til Tbell 2. Fordeling v økter* i propedeutisk og klinisk undervisning i ettårige lisensprogrm etter år Volum i grunnutdnning, 1999 Propedeutikk/ Klinikk 1999/00 Propedeutikk/ Klinikk 2000/01 Propedeutikk/ Klinikk 2001/02 Fgområde propedeutikk klinikk pln utført utført utført Kriologi Endodonti Periodonti Protetikk Pedodonti Kjeveortopedi Røntgen Orl med./kirurg Annet** Sum * = en økt = 3 timer ** = totlbehndling i grunnutdnning; økter ved psientmottk og totlvurdering v ksus i lisenskurs = Progrm for 2002/ 2003 beregnet til 400 økter DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2003; 113 NR 5 213

5 Tbell 3. Opptk v kndidter og gjennomføring v lisensprogrmmet etter år Kursår Nye kndidter Normert tid Antll Gjennomført med ekstr tid 1999/ b 2000/ c 2001/ d 2002/ e Totlt = 1 kndidt fortstte kurs 2000/2001 b = 1 kndidt fortstte kurs 2000/ et hlvt år c = 2 kndidter forstte et hlvt år, seprt kurs for 3 kndidter d = 4 kndidter fortstte et hlvt år, seprt kurs e = kun 4 kndidter beregnes ferdig etter normert tid, ett år Tbell 4. Opptk og gjennomføring v lisensprogrm etter region for utdnning og eventuell tilleggsutdnning Region Antll Ttt opp Gjennomføring spesilutdnning/grd normert opptk tid problem Sør-Amerik Europ Afrik Asi b 5 b Totlt = ikke kseptbelt nivå etter normert tid, se fotnote tbell 3 b = fire kndidter beregnes å bruke mer enn normert tid mer individulisert undervisning enn plnlgt. Dette er ressurskrevende og kn gå ut over progresjonen til de beste kndidtene. Svkere klinisk grunnlg enn forventet hr ført til t tidsrmmen er betydelig utvidet i forhold til plnen fr 1999 (15), både i store fg som kriologi og protetikk og mindre fg som røntgen og endodonti (Tbell 2). I enkelte fg er volumet nå mer enn 50 % v timetllet i nåværende grunnutdnning, mens propedeutisk undervisning i fgområdene kriologi, endodonti, protetikk og pedodonti er nær 100 % v tiden i grunnutdnningen. Kurset krever nå periodevis undervisning i økter i uken, hvorv 2 3 kvelder. Ordinære studenter hr i gjennomsnitt 7 økter klinisk undervisning eller kurs i uken. Et nnet forhold er t øktene i grunnutdnningen er knppe 3 timer mens øktene i lisensprogrmmet ofte blir 3,5 4 timer. Periodevis hr således lisenskndidtene omtrent dobbelt så mye klinisk undervisning i uken som tnnlegestudentene. Dette gjelder også på årsbsis når tid til propedeutikk og klinikk for inneværende kurs er beregnet til 400 økter eller c timer. I lisenskurset må klinikk prioriteres. Noe propedeutikk og teori må legges til ettermiddger, og lørdger benyttes både til undervisning og prøver. For kndidter med svke kunnskper og ferdigheter hr det Fig. 4. Eksempel på pretest i propedeutisk kriologi; preprering for små til moderte krieslesjoner; premolr «skålform», 1. molr klsse II for mlgm, 2. molr klsse I for mlgm eller kompositt. Kvitetene i molrene er så dype t det blir perforsjon til pulp smtidig som klsse II -fylling vil h lite retensjon. Ved prepreringene vil ikke lt kriøst vev kunne fjernes i de tre kviteter. vært vnskelig å l dem utføre psientbehndling, selv etter t tiden til propedeutikk er utvidet. Etter vsluttet propedeutikk hr enkelte et kompetnsenivå som studenter i tidlig fse v tredje studieår. Deres plss i et ettårig progrm er neppe berettiget selv ved et kursvolum på c timer, d de hr lite eller ingen erfring i de fleste kliniske fg. Lite smsvr mellom utdnning og kompetnse De 30 kndidtene som hr vært i lisensprogrmmet hr htt meget stor vrisjon både i formell utdnning og kliniske ferdigheter. Tre kndidter hr htt norsk doktorgrd i odontologi, to hdde spesilutdnning fr Norge mens to hdde formell spesilutdnning fr hjemlndet (Tbell 4). En v disse sju fikk ikke kurset godkjent etter normert tid. Tbell 4 viser t de som kommer fr Afrik eller Asi hr problemer med å gjennomføre progrmmet etter normert tid. I sum synes c. 60 % v kndidtene fr disse verdensdelene å trenge mer enn ett års kurstid. Kndidter fr Asi (bl.. Indi og Irk) hr utdnning etter britisk modell på 4 eller 5 år. Mnge hr imidlertid et kunnskps- og ferdighetsnivå som det krever stor innsts å løfte til kseptbelt nivå, mens ndre hr br kompetnse. En bør også merke seg t hlvprten v dem som ikke gjennomfører kurset på normert tid hr svke ferdigheter i norsk. Smmenhengen mellom utdnning, kunnskper og kliniske ferdigheter vil bli utdypet senere, men utdnningsdokumenter er mindre egnet enn ndre fktorer til å forutsi gjennomføring v progrmmet. Eksempler på mnglende smsvr mellom dokumentert utdnning og reelle kunnskper og ferdigheter vises nedenfor for noen kndidter som ikke hr oppnådd kseptbelt klinisk nivå etter ett år. Kndidten presenterte et svært detljert progrm på studiet (76 sider), men ferdighets- og kunnskpsnivået vr svkere enn for ordinære studenter som skl begynne med psienter i tredje studieår. En nnen kndidt hdde htt undervisningstid i henholdsvis protetikk og konserverende tnnpleie som ved fkultetet i Bergen. Også her vr de kliniske ferdigheter svkere enn når studenter skl begynne med psienter i tredje studieår, ferdighetene vr fortstt svke selv etter omfttende propedeutikk med psientsimulering. Kndidten hdde gjennomført et studium, bsert på britisk modell, med mer enn 2 år klinikk. Vedkommende hdde gode krkterer, dokumentert etter ktegori 2 (dokumentsjon v utdnning). Etter turnustjeneste og flere år i yrket hdde kndidten meget svke kliniske ferdigheter. 214 DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2003; 113 NR 5

6 Kndidten hdde spesifisert dokumentsjon på innhold i utdnningen, for eksempel t et konkret ntll kroner vr utført, mens i reliteten vr de fleste rbeidsoppgver kun blitt demonstrert. En kndidt dokumenterte større timetll enn her i odontologisk røntgendignostikk, men hdde ikke selv ttt røntgenbilder, hdde minimle kunnskper i fgområdet og lvorlige problemer med å tolke røntgenbilder. * Inkluderer propedeutikk ** Eksminsjon i forbindelse med prksis Diskusjon Lisensprogrmmet ndre modeller Denne studien viser et tydelig og omfttende behov for etterutdnning og jourføring v kunnskper og kliniske ferdigheter for tnnleger utdnnet utenfor EØS før de gis nledning til å prktisere i Norge. I Skndinvi er det kun Norge som hr et strukturert progrm ved fkultetene for å jourføre tnnleger til rutiner og nivå i det lnd mn skl prktisere. Det er likevel flere likhetstrekk mellom oppleggene i Skndinvi (Tbell 5). En vesentlig forskjell er imidlertid t både i Dnmrk (6) og Sverige (7) må kndidtene t tskillig større nsvr for å få prøvd og utviklet sine kliniske ferdigheter. Hvorledes ordningene hr fungert i våre nbolnd synes ikke offentliggjort. Det svenske opplegget (7) minner om deler v det norske systemet, særlig i forknt v det kliniske progrmmet. Grunnlget er fem års studium og kunnskper i svensk. Deretter gjennomføres skriftlige prøver i prekliniske fg og senere prekliniske prøver i kriologi og protetikk (propedeutikk) og skriftlige prøver i voksentnnpleie og brnetnnpleie. Prøvene foregår to gnger i året ved Krolinsk institutet i Huddinge, Stockholm. Siden følger minst seks måneder prktisk tjeneste hos tnnlege, enten offentlig eller privt. Under tjenesten blir kndidten eksminert v, blnt nnet, lærer fr Krolinsk institutet. Dnmrk fikk i 2002 en veiledning om utorissjon v tnnleger utdnnet utenlnds (6). Opplegget er mye likt det svenske. Sundhedsstyrelsen skl mott detljert informsjon om utdnnelsen; oppbygning, fg og pensum. Tidligere erfring er uten interesse. Dokumentsjonen gjennomgås v Tndlægeskolen i Københvn som vurderer om utdnnelsen er jevngod med dnsk utdnning. Deretter må kndidter rbeide i ett år hos tnnlege for siden å bestå sluttprøver som for tnnlegestudenter. Felles for de skndinviske lnd er krvet om kunnskper i lndets språk og t det er fkultetene som skl sikre t kndidtene hr kvlifiksjoner som er jevngode med utdnning i det ktuelle lnd før utorissjon gis. Det norske lisensprogrmmet skiller seg imidlertid ut på tre vesentlige punkter. De prekliniske prøvene i Sverige er kunnskps- og ferdighetstester mens det i Dnmrk ikke er slike «opptksprøver» for å komme videre i «utorissjonsprossen». Prøvene i propedeutikk i Sverige synes bre å være prktiske prøver der det ikke inkluderes noe undervisning. Forprosjektet til lisensprogrmmet sikrer vurderingsgrunnlget ved nettopp å inneholde noe veiledning og undervisning når prøvene skl skille ut kndidter som er for svke for et ettårig progrm. Tbell 5. Opplegg i Skndinvi for utorissjon v tnnleger fr ikke EØS-lnd per desember 2002 Komponent Dnmrk Sverige Norge Grunnlg Utdnning detlj. dokum. dokumentsjon dokumentsjon Språk DK/S/N Engelsk Preklinisk fse Pre-/prklinikk skriftlige prøver flervlgsprøver Propedeutikk prøve prøver/kurs/prøver Fgspesifikk test skriftlige prøver + Klinisk kvlifisering Klinisk ktivitet 1 år i tnnpl. 1/2 år i tnnpl. 1 år fkultet* Vurdering Avsluttende prøver fkultet fkultet ** fkultet Vurdering v ferdigheter fkultet fkultet ** fkultet Autorissjon helsemyndighet helsemyndighet helsemyndighet Utenlndske tnnleger i Dnmrk og i Sverige må selv t inititiv og orgnisere rbeid hos en tnnlege. Kndidten og den ktuelle tnnlegen får d smmen nsvret for t kunnskp og ferdigheter er tilstrekkelige før sluttprøver gjennomføres. Ordningen legger betydelig nsvr på tnnlegen som påtr seg utdnningsoppgven. Når den kliniske undervisningen legges til en undervisningsinstitusjon og ikke en enkelt tnnlege, systemtiseres opplegget, lle kliniske fg blir berørt og nivået blir ktivt jourført i forhold til grunnutdnning. Slik styrt jourføring v kunnskper og ferdigheter i forhold til konkrete mål hr vært prktisert med godt resultt i Norge i 50 år. Det vitenskpelige grunnlg for behndling og systemtisk jourføring v kunnskper må være svært vnskelig å innpsse i de svenske og dnske oppleggene. Dette vil selvsgt også gjelde et forslg nylig fremmet v vårt eget Sosil- og helsedirektort (16). Forslget hr to hovedkomponenter; kndidtene vurderes på grunnlg v dokumentert utdnning og flervlgsprøve i kliniske fg, og de skl rbeide i Den offentlige tnnhelsetjenesten under veiledning v en tnnlege. Etter forslget skl lisenskurset opprettholdes. Etter vår erfring, bsert på 30 kndidter, hr flertllet v søkerene behov for kurs som lisenskurset. Kun 3 4 kndidter hr htt kunnskper og ferdigheter som indikerte kortere kurs, mens 40 % hr behov for lengre kurs enn ett år. Behov for lnge og systemtiske kurs er også erfring fr University of the Pcific i Sn Frncisco i USA. Der hr mn htt 2-års kurs for klinisk trening v tnnleger med utenlndsk utdnning siden Selv for kndidter som hr meget gode testresultter ved strt v kurset må enkelte h 3 år i progrmmet (17). Kompetnsenivå etter lisenskurset Lisensprogrmmet kn betrktes som systemtisk etterutdnning med mål å bedre kndidtenes relkompetnse til dgens nivå i Norge. Volumet i progrmmet hr måttet utvides fr 20 % v grunnutdnningen til c. 40 % for å oppnå kseptbelt klinisk nivå. Årskene er klre: Begrenset klinisk innsikt og erfring fr egen grunnutdn- DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2003; 113 NR 5 215

7 ning og generelt svke kunnskper hr blitt demonstrert ved intervju og pretester v flertllet v kndidter. Enkelte kndidters kvlifiksjoner og odontologiske forståelse er som for studenter i tidlig fse v den kliniske grunnutdnningen. De må derfor undervises ekstr både i propedeutikk, klinikk og teori i forhold til progrmmet. Selv etter omfttende undervisning oppnår ikke lle kseptbelt nivå i lle fg etter ett år. Teori hr særlig ttt sikte på behndlingsfilosofi og det vitenskpelige grunnlget for behndling og skl, smmen med klinikk, gi bsis for forståelse v fglige problem og evne til å mestre disse. Dette er grunnlget for kseptbel og sikker behndling. Når flere kndidter, selv i slutten v kurset, hr problemer med å se sine fglige begrensninger, er dette lvorlig i forhold til målet med kurset og forutsetningene for trygg behndling. Kndidtenes ferdigheter og kunnskper prøves ved strt og vslutning v de enkelte fg. Både disse testene og den tverrfglige sluttprøven i llmennodontologi hr ytterligere bekreftet og understreket behovet for jourføring i både teori og systemtisk klinisk undervisning, og ikke minst for å påvirke holdninger. Det kn diskuteres om krvet for å få lisenskurset godkjent er for høyt. Begrepet kseptbelt er benyttet for å ngi nivået. Dette er et lvt krkternivå og tilsvrer lveste ståkrkter. Hv betyr så kseptbelt i forhold til psientbehndling? Akseptbelt hr vært definert slik i fgområdene kriologi og endodonti ved fkultetet i Bergen i c. 20 år: «Studenten hr htt problemer med å kunne levere rimelig gode prestsjoner. Det er likevel ikke påvist så lvorlige mngler ved prestsjonene t studenten ikke hr en viss innsikt i og forståelse v fgområdet, og selvstendig og med en viss sikkerhet kn t hånd om psienter» (18). I det nye Europen Credit Trnsfer System (ECTS) er lveste ståkrkter, krkter E Tilstrekkelig ngitt slik: «En besvrelse som oppfyller minimumskrvene, inneholder flere lvorlige feil og hr mrkerte hull». For oss synes dette nivået, dersom det direkte omsettes til kliniske kunnskper og ferdigheter, å ntyde lvere grense for bestått enn nåværende mål. Flere lvorlige kliniske feil er ikke kseptbelt i sluttfsen v den kliniske del v studiet. Det må forventes t tnnleger minst hr kunnskper og ferdigheter tilsvrende nivået «kseptbelt» for selvstendig å kunne utøve yrket og gi trygg behndling. Av lisenskndidtene hr 60 % htt dette nivået etter normert tid i progrmmet og flere hr vist gode kunnskper og ferdigheter. Oppsummering Smtlige tnnleger fr ikke EØS-lnd som hr vært kvlifisert for lisensprogrmmet er blitt ttt inn i de ettårige kurs ved fkultetet i Bergen for å jourføre kunnskper og ferdigheter til utdnningsnivået i Norge. Hittil hr 22 fullført kurset og fått utorissjon, 8 kndidter er i progrmmet mens c. 70 synes å være ktuelle søkere. Flere kndidter hr språkproblemer, og norskkrvet er et større opptkshinder enn det å bestå prekliniske forprøver. Kndidtenes kunnskper og kliniske ferdigheter hr generelt sett vært svkere enn nttt. Kursvolumet i kliniske fg hr derfor blitt utvidet fr 20 % til over 40 % v tiden i grunnutdnningen. Propedeutiske øvelser med psientsimulering er vesentlig for å jourføre behndlingsprinsipper og kvlifisere for psientbehndling. Tiden som brukes til slike øvelser er nå omtrent som i grunnutdnningen. Om lg 60 % v kndidtene fr friknske og sitiske lnd må h lengre kurs enn ett år. Flere kndidter hr htt problemer med å se egne fglige begrensninger, selv i slutten v kurset. Dette er lvorlig i forhold til forsvrlig psientbehndling. Så lngt hr smtlige kndidter gjennomført kurset, 60 % hr bestått kurset etter normert tid, ett år, og flere hr dokumentert gode kunnskper og ferdigheter. Konklusjon Studien hr vist store vrisjoner i rt og omfng på dokumentert, formell utdnning til tnnleger fr ikke-eøs-lnd og t dette i liten grd viser teoretisk og klinisk kompetnse. Dokumentert utdnning er derfor lite velegnet som pålitelig vurderingsgrunnlg. Tnnleger utdnnet utenfor EØS hr et tydelig behov for etterutdnning og jourføring v kunnskper og kliniske ferdigheter før de gis nledning til å utøve yrket i Norge. English summry Birkelnd JM, Molven O, Fristd I, Berge M, Hoff I, Wlter K, Isksen TS. Authoriztion of dentists from non-eu countries: Experiences from progrm for qulifiction t the Dentl School in Bergen, Norwy Nor Tnnlegeforen Tid 2003; 113: The Dentl School in Bergen designed one yer full-time clinicl, postgrdute course in order to qulify dentists from non-eu countries to be uthorized in Norwy. The progrm is finnced by the Norwegin stte. Since 1999 totl of 22 dentists hve been trined nd successfully tested, nd hve obtined qulifictions equl to dentists grduted in Norwy, level required for uthoriztion by Norwegin lw. Eight dentists re now in the course with nother 70 pplicnts on witing-list. Mny pplicnts come from Asin nd Est-Europen countries. Requirements for entering the progrm re; dentl grdution documents, knowledge of Norwegin nd English, nd multiple choice-test in pre- nd prclinicl subjects. Substndrd level in Norwegin is greter obstcle for entry thn the MC-test. The clinicl qulifictions of the 30 cndidtes ccepted to the progrm were weker thn expected. The progrm, originlly plnned to contin 20 % of the clinicl volume in the undergrdute curriculum, ws therefore incresed to 40 % or bout 1400 hours clinicl work. Introductory courses with ptient simultion, nd tretment of ptients mke up most of the time. About 60 % of the cndidtes cquired n cceptble clinicl level of competence fter one yer, the others needed up to nother 1.5 yers. Among dentists hving grduted in Asin nd Africn countries, 60 % hd insufficient clinicl skills fter one yer. All tests hve indicted definite need for systemtic trining nd eduction in order to obtin the required level for uthoriztion. Another concern is tht, even by the end of the course, severl cndidtes do not recognise their own deficiencies in skill nd knowledge. This ttitude represents serious risk nd might endnger sfe tretment of ptients. Refernser 1. Bergens Tidende. Norge kster bort pengene. Bergens Tidende, Bekkelund LR. Først nå får Ibrhim være norsk tnnlege. Opplnd Arbeiderbld, DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2003; 113 NR 5

8 3. Mårdlen I. 150 tnnleger mngler, men Elenor (30) får ikke jobb. Verdens Gng, Ns S. Stten må løse problemene. Aftenposten, Bråthen T. Russisk tnnlege går løs på nordnorske hull. Nordlys, Christoffersen C. Hjælp en kolleg. Tndlægebldet 2002; 106: Kompletternde utbildning för utändländsk tndläkre som önskr svensk tndläkrlegitimtion. Socilstyrelsen Dnr /98; Stockholm: Socilstyrelsen, Sollund A. Den norske tnnlegeforening gjennom 100 år Nybygg og utenlndsstudium. Oslo: Den norske tnnlegeforening; s Felles opplegg for godkjenning v utenlndske tnnleger. Innstilling til nsjonlt fkultetsmøte for odontologiske fg 30. November Oslo; Lov om helsepersonell (helsepersonelloven), lov Oslo: Helsedeprtementet; Systemtisk etterutdnning. Rpport fr NTFs etterutdnningsgruppe. Oslo: Den norske tnnlegeforening; Sttens utorissjonskontor for helsepersonell (SAFH). Årsrpport Oslo: Sttens utorissjonskontor for helsepersonell; Retningslinjer om prøver for tnnleger med utdnning fr læresteder som ikke er godkjent v Kirke-, utdnnings- og forskningsdeprtementet, vedttt ved fkultetene Bergen/Oslo; Vedr. prosjekt for oppfølging v utenlndske tnnleger. Skriv til Sttens utorissjonskontor v , J.nr. 529/01/kw. Bergen: Det odontologiske fkultet, Universitetet i Bergen; Birkelnd JM. Autorissjon v utenlndske tnnleger. Opplegg og progrm ved DOF, UiB, Bergen. Bergen: Odontologisk Institutt kriologi, Universitetet i Bergen; Sosil- og helsedirektortet. Forslg til nytt kvlifiseringsopplegg for tnnleger fr lnd utenfor EØS, ref T/TP/CBP 02/9706; Oslo: Sosil- og helsedirektortet; Simon J, King P, Chmbers DW. Admissions Test Predictors of Performnce in Foreign-Trined Dentist Progrm. J Dent Educ 1997; 61: Odontologisk Institutt kriologi. Kriologi, Kliniske rutiner. Bergen: Odontologisk Institutt kriologi, Universitetet i Bergen; Søkeord for nettversjon, Evluering; Pedgogikk; Smfunnsspørsmål; Tnnlege; Utdnning Adresse: Jn Mgne Birkelnd, Årstdveien 17, 5009 Bergen. E-post: jn.birkelnd@odont.uib.no DEN NORSKE TANNLEGEFORENINGS TIDENDE 2003; 113 NR 5 217