Kommunal Planstrategi

Transkript

1 'rrf Jorrrnnlm.: Kommunl Plnstrtegi Måsøy kommune Vedtøtt øv kommunesqtret sk 61/12.

2 1 2 Innledning. Gjeldende plnsttus i Måsøy kommune..' Innhold 2.1 Kommuneplnen...' 2.2 Kommuneplnens smfunnsdel og reldel..'...'.'...""' Smfunnsdel Areldel Kommunedelplner Erfring med gjeldende kommuneplner 2.3 Reguleringsplner.'.' I Reguleringsplner...' 2.4 Andre plner Økonomipln Sektorplner Strtegisk næringspln Klim - og energipln '...". 3. Kommunensplnstrtegi'...'...' Plnhierrki 3.2 Formålet med kommunl plnstrtegi...'...'.'...' Kommuneplnens betydning for øwige plner i kommunens plnstrtegi Overordnede føringer for plnrbeidet '..'...'.' Nsjonle forventninger til kommunl plnlegging Regionle og Fylkeskommunle føringet Utviklingstrekk og utfordringer for Måsøy kommune 4.1 B efolkningsutviklingen 4.2 Fiskeri Reiseliv og turisme 4.4 Olje og gss og oppdrettsnæringen..'..' Kommuniksjon og smferdsel Brn og unges oppvekstvilkår.'...'... Nye industrirbeidsplsser...'.'... Smfunnssikkerhet og beredskp Miljø, klim og energr 4.10 Kommunen som orgnissjon.'..'.'... 4.ll Levekår og folkehelsen A A A A , ,7, TL LT t2 t

3 5. Mål for utviklingen i vlgperioden'...' Befolkningsutvikling 5.2 Næringsutvikling - nye rbeidsplsser' Boliger Klim og energi 5.5 Brn og unges oppvekstsvilkår Kommuniksjon Fritidsbebyggelse/hytter. ó.0 Prioriterte plnopp gver L4 t4 t4 I4 t4..r

4 1. Innledning Kommunestyret skl minst en gng i hver vlgperiode vedt en kommunl plnstrtegi. I den skl det ts stilling til hvilke kommunle plner som skl utrbeides, revideres og/eller videreføres, for å oppnå den ønskede utvikling de kommende år. Plnstrtegien skl være vedttt v kommunestyret senest ett år etter konstituering v nytt kommunestyret, jfr. Pln- og bygningslovens $ 10-1' 2. Gjeldende plnsttus i Måsøy kommune 2.1 Kommuneplnen Hver kommune skl h en smlet kommunepln som omftter en smfunnsdel med hndlingspln og en reldel. Måsøy kommunes kommunepln er vedttt i 1999 og ny smfunnsdel er under utrbeidelse. Areldelen er vedttt i 2000 og revidering/oppgrdering v denne må strte så snrt plnstrtegien er vedttt. 2.2 Kommuneplnens smfunnsdel og reldel Smfunnsdel Kommuneplnens smfunnsdel (lngsiktig del) ble vedttt v kommunestyret Plnen tr for seg generelle utviklingstrekk og fkttll. I tillegg sier den noe om ønskede og forventede utviklingstrekk, og beskriver stsningsområder innenfor bosetning, helse og sosiltjenester, kultur og oppvekstvilkår, kommuniksjon og infrstruktur, tekniske tjenester, hvnetjenester og næringsutvikling. Videre beskriver den kommunens orgnissjonsstruktur og økonomiske rmmebetingelser i plnperioden, som vr Areldel Kommuneplnens reldel ble vedttt v kommunestyret , og gjelder for perioden I relplnen er det beskrevet ønsket utvikling v de forskjellige geogrfiske områder i kommunen, hvor det ønskes utbygging og hvor det ble lgt opp til begrensninger på relbruken. I reldelen er også sjørelene innenfor kommunens grenser regulert, ved t det er lgt ut reler for trfikk, reler for fiskerinæringen og reler for oppdrettsktivitet KommunedelPlner For kommunesentret Hvøysund er det utrbeidet en kommunedelpln, som regulerer hvordn relene i Hvøysund skl forvltes, - hvor det skl legges industriområder, boligområder, trfikkreler, füområder osv. Også her er bruk v sjørelene i hvnen en viktig del v plnen. Denne ble vedttt v kommunestyret og skulle gjelde i perioden ' Hvneplnen, Klim - og energipln og kommunens Krisepln er også kommunedelplner Erfring med gjeldende kommuneplner Kommuneplnens smfunnsdel ble vedttt i Plnen hr bre i begrenset grd fungert som et overordnet styringsinstrument. Dette blnt nnet fordi kommunen hr mnglet hndlingsprogrm der tiltkene vr rettet irur mot målene i smfunnsdelen er lng tid i kommunl smmenheng i våre dger og utviklingen hr gått sin gng uten t kommuneplnen og kommunens øwige plnverk er revidert i forhold til dette. Kommuneplnens lngsiktige del (smfunnsdelen) hr i tillegg htt reltivt lite politisk og dministrtiv fornkring. 4

5 Kommuneplnens reldel hr i utgngspunktet fungert bedre, ved t den i hovedsk er brukt som et utgngspunkt for reguleringer og tilltelser til utbyggingsprosjekter. Men endringer i ønsket utvikling hr førttil t etbleringer v forskjellig rt er gjort med dispenssjon fr vedttt plnen. Eksisterende pln er således ikke i tråd med ønsket utvikling' 2.3 Reguleringsplner Reguleringsplner For forskjellige geogrfiske områder i kommunen er det utrbeidet reguleringsplner som regulerer utbyggingen v disse områdene. Vi hr egne reguleringsplner for boligområder i Hvøysund, industriområder og h teområder. Disse reguleringsplnene er utrbeidet og vedttt til forskjellige tidspunkter, de eldste så lng tilbke som på 1970 tllet og de nyestefr2}il. Til de fleste v disse reguleringsplnene hører det bestemmelser som i detljer regulerer utbyggingen. En del v disse bestemmelsene er nå utgått på tid, mens noen v de gmle plnene mngler bestemmelser som er viktig etter dgens krv. Noen v disse reguleringsplnene kn videreføres slik de ligger, mens ndre hr behov for endringer v vrierende grd. 2.4 Andre plner Økonomipln I hver kommune skl det være en økonomipln som beskriver den økonomiske utvikling i budsjettåret og de påfølgende 3 driftsår. Økonomiplnen i kommunen rulleres hvert år i forbindelse med behndling v kommunens budsjetter. Gjeldende økonomipln ble vedttt v kommunestyret ll og gjelder for perioden Sektorplner Kommunen hr en rekke plner for virksomheter innenfor forskjellige sektorer' Dette er plner som skl styre den ønskede utvikling innenfor forskjellige virksomhetsområder: o BoligsosilhndlingsPln. Ruspln : iïi'i:"''jl"etsprn o Geodtpln o Hovedpln vnn - ogvløp : ä:å:ïï,fngsprn Dette er plner som vedts v kommunestyret til forskjellige tidspunkter, men som hr det til felles t debør rulleres en gng hver vlgperiode. I kommunens plnstrtegi må en t stilling til hver enkelt pln, om og når den eventuelt skl rulleres Strtegisk næringspln Måsøv kommune'l e hndringsprogrmmer ror 11}[ffitî*#;*, 5

6 Næringsutvikling og etblering v nye rbeidsplsser tilsier t Strtegisk Næringspln vil bli en svært viktig pln og styringsverktøy for utviklingen i kommunen fremover. Følgelig må denne plnen rulleres tidlig i denne vlgperioden og en må vurdere om en skl utrbeide en overordnet pln for næringsutvikling med lengre perspektiv enn 4 år, âr Klim - og energipln I likhet med mnge ndre kommuner i lndet fikk også Måsøy kommune utrbeidet og vedttt en overordnet Klim - og energipln i 2011, en pln som hr en tidshorisont på 12 ått og gjelder frem til Dette er imidlertid en overordnet pln som fordrer t det blir utrbeidet en mer detljert tiltkspln. Tiltksplnen er svært viktig fordi en her kn plnlegge tiltk som gir direkte innspringer på utgiftssiden i form v reduserte energiutgifter. Mnge v tiltkene er også tilskuddsberettiget. 3. Kommunens plnstrtegi 3.1 Plnhierrki En strtegi er en pln v hndlinger med hensikt og nå et spesifikt måi. Strtegi hndler mer om hu som skl siøres enn om hvordn noe skl sìore. Begrepet brukes om lngsiktig plnlegging generelt, særlig når det er snkk om plner for å oppnå bestemte mål' Kommuneplnen består på den ene siden v en smfunnsdel med hndlingsplner (økonomipln/- fgplner/sektorplner), og på den ndre siden v en reldel (overordnet relpln og regulerings- og områdeplner). Plnhierrkiet, og smhndlingen mellom de forskjellige delene vises i nedenstående skisse. "Iverksetting" kn defineres som kommunestyrets bestilling til rådmnnen gjermom årsbudsjett og enkeltvedtk. Kommunl plnstrtegl klingstrekk - utfordringer - behov for plner Kommuneplnens re Kommuneplnens Områdepln lverksetting 6

7 3.2 Formålet med kommunl plnstrtegi Pln- og bygningslovens $ 10-l pålegger kommunen å utrbeide en plnstrtegi minst engng i hver vlgperiode, og vedt den senest innen ett år etter t det nye kommunestyret hr konstituert seg. Den kommunle plnstrtegien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å vklre hvilke plnoppgver kommunen skl prioritere i vlgperioden. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen v hvilke plnoppgver som skl prioriteres. Smtidig er det viktig å være klr over t plnstrtegien setter sterk fokus på t plnlegging skl være behovsstyrt og ikke gjøres mer omfttende enn nødvendig. Kommunens plner skl være et utviklings- og styringsverktøy på kort og lng sikt, og skl skpe forutsigbrhet og klre rítmer for kommuneorgnissjonen, næringslivet, innbyggerne og ndre brukere v kommunens reler. Den kommunle plnstrtegien er ltså ikke en pln, men en strtegi. Den er følgelig ikke en ren for å vedt målog strtegier, men å drøfte utviklingstrekk i kommunen som smfunn og orgnissjon som grunnlg for plnbehov i vlgperioden. Det må også påpekes t det ikke kn fremmes innsigelse mot en kommunl plnstrtegi. Kommunens plnrbeid må t utgngspunkt i nå-situsjonen og hvilken utvikling en ønsker i kommunen i denne vlgperioden og på lng sikt. Det betyr t dersom en ønsker vekst og økning i folketllet må en legge strtegier for hvordn en skl oppnå det, og plnlegge ut fr de vlgte strtegier. D må de strtegiene legges til grunn for så vel kommuneplnens smfunnsdel, som økonomiplnen og strtegisk næringspln. Videre må disse strtegiene gienspeiles i f. eks. pln for boligbygging og ungdomspln. 3.3 Kommuneplnens betydning for øvrige plner i kommunens plnstrtegi Overordnede kommuneplner gir retning for kommunens totle virksomhet. Dette innebæter I drøftelser, vurderinger og prioriteringer er gjort gjennom overordnet plnverk. I disse prosessene hr politikere og dministrsjon gjort vurderinger v behov og prioriteringer v tiltk bsert på informsjon og innspill fr egen orgnissjon, befolkningen, myndigheter og fr berørte prter. Kommuneplnprosesser vdekker behov på ulike områder. Dette gjelder relbehov, men også behov for sektorvise strtegier/hndlingsplner som for eksempel boligsosil hndlingspln, ruspln m.m. Ved å h gjennomført overordnede prosesser hr kommunens beslutningstkere et bedre grururlg for å gjøre vurderinger v hvilke plner det er behov for i kommunestyreperioden. 3.4 Overordnede føringer for plnrbeidet Nsjonle forventninger til kommunl plnlegging Med Kongelig resolusjon v juni 2011 fststte regjeringen nsjonle retningslinjer for oppgver og interesser som de forventer t kommunene fokuserer på i sin plnlegging, for på den måten følge opp nsjonle myndigheters politikk. Forventningene vil kunne gi fønnger for drøftingene i kommunens plnstrtegi, og vil være retningsgivende, men ikke bestemmende, når kommune plner utrbeides. De vikfigste områdene kn summeres opp slik:.1. Klim og energi - Her forventes det t kommunene i sin plnlegging tr hensyn til klimutfordringene og legger om energibruken i tråd med norsk politikk, smt foretr tilpsning v smfunnet til endret klim og værforhold. * By - og tettstedsutvikling - Det er en nsjonl forventning t kommunene utvikler ttrktive tettsteder, med gode fysiske miljøer og et vriert kultur - og fritidstilbud med henblikk på tiltrekking v ny næringsktivitet og utvikling, uten t verdifulle lndbruks-, ntur- o g friluft sområder nedbyg ges' 7

8 * Smferdsel og infrstruktur - Stsing på gng - og sykkelveier, rent og trygt drikkevnn, fremføring v elektronisk kommuniksjon er sentrle myndigheters forventninger, smt t rel og trnsportplnlegging smordnes med mål om å redusere trnsportbehovet. Det forventes t plnleggingen bidrr til næringsutvikling og t det ts hensyn til bedrifter og næringers behov for nye egnede reler, smt opprettholdelse og videreutvikling v lndbruk, fiskeri og hvbruk. All plnlegging skl bygge på oppdterte kunnskper om relbruk og ntur, kulturminne-, kulturmiljø- og lndskpsverdier, * Verdiskpning og næringsutvikling - t Ntur, kulturmiljø og lndskp - og t det ts hensyn til bevring v verdifulle områder i relplnleggingen. * Helse, livskvtitet og oppvekstmiljø - De nsjonle myndigheter forventer v vi i ll plnlegging hr et folkehelseperspektiv, der det legges til rette for fusisk ktivitet, universell utforming og t ulemper som skyldes lle former for forurensning forebygges Regionl e og fylkeskommunle føringer Finnmrk Fylkeskommune hr nå sin plnstrtegi ute på høring og denne skl behndles i Fylkestinget iløpefv høsten. Her er det trukket opp 4 stsningsområder som Fylkeskommunen vil prioritere og som kommunene bør t hensyn til i sin plnlegging: 4. Utviktingstrekk og utfordringer for Måsøy kommune Kommuneplnens smfunnsdel skl behndle de lngsiktige utfordringene, herunder miljømessige utfordringer, befolkningsmessige utfordringer, næringslivets utfordringer, mål og strtegier for kommunesmfunnet som helhet og kommunen som orgnissjon, for sektorene og for utvlgte målgrupper. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering v lterntive strtegier for ønsket smfunnsutvikling, sektorenes virksomhet og lngsiktige relbehov, smt t stilling til hvilke strtegier kommunen vil legge til grunn for å oppnå ønsket utvikling. Hensikten med det siste er å beskrive smmenhengen mellom de lngsiktige mål og strtegier som trekkes opp i smfur rsdelen, og de fysiske konsekvensene. All kommunl ptnlegging må være fornkret i kommuneplnens smfunnsdel. Kommuneplnens smfunnsdel skl være et viktig verktøy for smordning mellom den enkelte sektors utfordringer og prioriteringer, og kommunens smlede utvikling. 4.1 Befolkningsutviklingen Den største trussel mot opprettholdelse og eventuell forbedring v kommunens tjenestetilbud er fortstt nedgng i folketllet. Uten stbilisering og økning v folketllet vil ikke kommunen kunne opprettholde det tjenestetilbudet en hr i dg Utfordringer:. Det må legges til rette for tilflytting til kommunen, - både ved å få utflyttede Måsøyværinger til å flytte hjem og ved tilflytting v nye innbyggere, nordmenn og utlendinger, for dermed å kunne øke rmmeoverføringene og kommunens inntekter

9 4.4 Olje og gss De er nå 10 år siden utbyggingen v Snehvit ble vedttt v Stortinget og utbyggingsrbeidene ble igngstt i Hmmerfest. Så lng er det i hovedsk Hmmerfest som hr htt de ringvirkninger v utbyggingen som en forventet, med noen d.ypp på Kvlsund og til dels også Alt. Nå er utbyggingen v Golit i full gng, smtidig som det er gjort 2 nye funn som vil sette sitt preg på utviklingen i vestfylket i flere 10 år fremover. Måsøy kommune må velge om vi skl t del i dette eller om vi skl l lle inntektene fr denne næringen gå til de omkringliggende kommuner' Utfordrinser: Vi må få olje og gss relterte bedrifter til å etblere seg i Måsøy kommune. Det må krtlegges hvilke nye etbleringer vi kn forvente i regionen de kommende år og så rbeide strtegisk og målrettet for å få noen v de som ikke nødvendigvis må ligge i oljehovedstten, til å se fordelen med å etblere seg i Måsøy. Vi må regulere inn og opprbeide nye store næringsreler Måsøy kommune må delt ktivt i de ktivìteter som foregår ì Hmmerfestregíonen, med hensyn tít å setge oss inn som lternøtìvt loklíseringsområde med våte fordeler. Ví må blì mer opptutt øv å tílby i stedet for å kreve. 4.5 Kommuniksjon og smferdsel Kommunesenteret Hvøysund ligger på enden v FV 889 og det er 2-2y, times kjøring til de nærmeste byer og tettsteder, - Hmmerfest, Alt, Lkselv og Honningsvåg. Rssikring v FV 889 pâgþr,men fortstt er veien for ustbil vinterstid med hensyn til kolonnekjøring og stenging. Utfordringer: Hvøysundveien FV 889 må bygges om på de verste stedene slik t den lr seg holde åpen for trfikk de fleste dger i året. Helt stengt vei må begrenses til mksimum - 2 hele dger i året. Innbyggerne i Måsøy kommune må h grtis eller sterkt subsidierte billetter på offentlig kommuniksjon innd i kommunen. Det må rbeides for t buss og hurtigbåt korresponderer med hverndre slik t en kn reise fr ytterknten i kommunen til kommunesentret og videre til sykehus, stmflyplss og sttlige/- regionle kontorer tur/retur på smme dg, lle virkedger i uken. 10

10 Det må rbeides for å få en større hurtigbåt i Måsøynrt som kn frkte 6-8 biler 4.6 Brn og unges oppvekstvilkår Måsøy kommune hr htt en til dels betydelig tilbkegng i folketllet de siste årene. Spesielt er det folk med brn i skolepliktig lder, eller brn som er ferdig med brneskolen/ungdomsskolen og skl begynne på ungdomsskolen/videregående skole som flytter. I tillegg opplever vi t ungdom som hr vært ute for å t sin utdnnelse, bre i svært liten grd returnerer til Hvøysund og Måsøy. Utfordrineer: o Skoletilbudet i Måsøy er svært br og det blir en utfordring å opprettholde kvliteten med stdig færre elever i hver klsse og på Hvøysund skole som helhet. Kommunen må bruke skolens gode resultter ktivt for å få brnefmilier til å bosette seg og bli boende i kommunen o For hver elev en mister ved skolen og i brnehgen øker kostndene for kommunen ved t rmmetilskuddet går ned, mens kostndene for driften v skolen blir den smme. Rekruttering v brn til skole og brnehge blir derfor viktig for å holde kostndene nede og kvliteten oppe. o Nye tll viser t lt for mnge v Måsøy kommunes ungdom fller fr når de kommer over på videregående skoler etter LOSA. Dette er forhold som en ikke kn kseptere og kommunen må iverksette undersøkelser for å finne ut hv dette skyldes og legge plner og iverksette tiltk som gir vår ungdom bedre forutsetninger for å lykkes så vel i den videregående skole som på høyskoler og universiteter. c Krv tìl opplæríng er nå så omfttende st d.e vnskelìg kn gjennomfores på små skoler med f,å elever og udelte klsser. Kostndene med å oppretlholde småskoler med f,å elever hlír etter hvert så store øt de går ut over de øvrige elevene í kommunen. Kommunen må derþr t stíllìng til om en er villig tìl å redusere tílbudet tìl elevene ved Hvøysund skole for å opprettholde småskolene på. øyene. 4.7 Nye industrirbeidsplsser Måsøy kommune hr lltid vært en industrikommune, med flere hundre rbeidsplsser i fiskeindustrien. Mnge v disse rbeidsplssene er nå borte og skl en opprettholde eller øke bosetningen, må det etbleres nye industrirbeidsplsser. Uten en større nyetblering i kommunen er det vnskelig å få til befolkningsvekst, - eller også stbilisering. Utfordringer: Måsøy kommune må rbeide målrettet og systemtisk for å få til en større industrietblering i kommunen. Dette betyr t en må regulere inn og være med å legge til rette industrireler i den størrelsesorden som måtte bli nødvendig for å få på plss en slik etblering' En større industrietblering vil snnsynligvis kreve store mengder elektrisk krft. Det m derfor rbeides målrettet for å få etblert krftlinjer på 66 eller 132 KW på strekningen mellom Skidi og Hvøysund. 1.t

11 4.8 Smfunnssikkerhetogberedskp Klimendringene de siste årene hr vist t vi får nye og endrede værforhold. Vi ñr uvær med sterkere vind, mer nedbør og høyerellvere temperturer enn vi tidligere hr htt. Dette betyr t vi får ndre utfordringer i form v orkner, store flommer med oversvømmelser eller lnge perioder med ekstrem kulde eller tørke. Dette må vi være forberedt på og plnlegge for å tkle. Hensikten med ROS - nlyser er å redusere muligheten for, og konsekvensene v uhell, ulykker og ktstrofer. Anlyser er svært viktig for å kunne gjøre hensiktsmessige og bærekrftige vlg, spesielt i relplnleggingen. Måsøy kommune hr nsvr for ivretkelse v befolkningens sikkerhet og trygghet. Lov om kommunl beredskpsplikt med krv til gjeruromføring v overgripende risiko- og sårbrhetsnlyser og utrbeidelse v beredskpsplner vil tre i krft innen Ny pln- og bygningslov hr bestemmelser for å forebygge risiko for tp v liv, skde på helse, miljø og viktig infrstruktur. Overordnet risiko- og sårbrhetsnlyser (ROS-nlyser) vil bli gjennomført, og sikkerhet må få en bred plss i rel- og virksomhetsplner. Utfordrinser: o Måsøy kommune må stå rustet til ämøte kriser v forskjellig størrelse og konsekvens - fr orkner med skipshvri og oljeforurensning til pndemier og kriminelle hndlinger. Kompetnse og plnverk må tilpsses nye krv. Overordnede risiko- og sårbrhetsnlyser (ROS-nlyser) må gjennomføres, og smfunnssikkerhet må få en bred plss i rel- og virksomhetsplner. Trfrkksikkerhet både for kjørende og gående er viktig for å unngå ulykker. En bør vurdere bedre dskillelse v gående og kjørende, ved tilrettelegging med fortu og gng og sykkelveier, smt skilting. Trfikksikkerhetspln med tilhørende hndlingspln bør utrbeides og gjennomføres. 4.9 Miljø, klim og energi Myndighetene regner med t været i fremtiden vil bli våtere, villere og vtmere. Hvnivået på Finnmrkskysten forventes å stige med vel 20 cm frem til 2050 og vel 70 cm frem til Dette vil stille strenge krv til bevring v ntur- og kulturmiljø. Som følge v nsjonle mål om reduksjon i veksten v COz-utslipp forventes en mer energiøkonomisk drift i lle deler v smfunnet. Måsøy kommune hr utrbeidet Klim - og energipln, men denne må følges opp med tiltks - og hndlingsplner. Energiøkonomisering er kostndsbesprende og hr en økonomisk gevinst på sikt. Utfordringer: Plnlegging v kommunl infrstruktur mv. må og skl t høyóe for å tkle situsjoner som kn oppstå som følge v ekstremvær og hvnivåstigning. Ntur- og kulturmiljø vil bli en viktig fktor i relplnleggingen. Oppvrmingssystemene må oppgrderes for å bli mindre energikrevende. Bl.. bør en etblere et større vtmepumpenlegg, med sjøvnn som vrmekilde, for oppvrming v lle offentlige og ndre større bygg i Hvøysund sentrum Måsøy kommune må rbeide målrettet mot Finnmrk Krft AS for å få relisert Snef ord vindmølleprk og minikrftnlegg i Kobbefiorden, så snrt som mulig. T2

12 4.10 Kommunen som orgnissjon Hvordn kommunen som orgnissjon skl orgnisere seg for å løse dgens og fremtidens utfordringer må også drøftes i plnsmmenheng. Er vi oppttt v de riktige problemstillingene? Er kommunens dministrsjon for oppttt v orgnissjonens indre liv til å kunne yte de riktigste og viktigste tj enestene ovenfor befolkningen? Utfordrinser: Hvordn skl kommunen møte kommende utfordringer der en stdig eldre befolkning preger kommunen, smtidig som store utviklingsprosjekter krever fokus og tilrettelegging. o Hr orgnissjonen den riktige og tilstrekkelig kompetnse? Kn en løse mngel på kpsitet og kompetnse gjennom regionlt og interkommunlt smrbeid? o Utviklingsprosjekter vil stille store krv til pln- og næringsrbeidet i kommunen. Hr vi den kompetnsen og kpsitet som er nødvendig? Ønske om å tiltrekke seg prosjekter, rbeidskrft og legge til rette for en yngre befolkning krever en stor innsts fr kommunen og snnsynligvis også et målrettet virkemiddelpprt. 4.ll Levekår og folkehelsen Ny folkehelselov stiller krv til kommunen om å h skriftlig oversikt over helsetilstnden i befolkningen og hvilke påvirkningsfktorer en hr i kommunen. Forskrift v 1. juli 2012 k ever t kommunen hvert fierde år lger oversikt over helsetilstnden og fktorer som påvirker folkehelsen. En slik oversikt er et viktig grunnlg for de drøftinger som skl gjøres i forbindelse med utrbeidelse v ndre plnen, - spesielt innenfor helse og omsorg, ungdomstiltk, oppvekstvilkår osv. Utfordrinser: Hvordn kn vi bruke Folkehelseinstituttets "Folkehelseprofil for Måsøy kommune" i plnleggingen for å bedre oppvekst - og levevilkårene for befolkningen generelt og ungdommen spesielt? Hvilke problemer innenfor helse og miljø er det som er mest utpreget i Måsøy og hvordn skl vi plnlegge for å redusere dette? o Problemer med rusmisbruk og påfølgende psykiske plger blir støne og større i smfunnet og når stdig yngre ldersgrupper. Dessverre er dette også en utfordring i vårt lille smfunn. Kommunen må derfor rbeide ktivt og målrettet for å fnge opp brn og ungdom i fresonen og sette inn tiltk for å få disse unn rusmiljøer og irur på bedre fremtidsveier. 5. Mål for utviklingen i vlgperioden 5.1 Befolkningsutvikling Målsetningen er en økning i folketllet med 5 %o innen utgngen v 2075 og 10 Yo innen2024 i forhold til folketllet pr. 31.I2.201I L3

13 5.2 Næringsutvikling - nye rbeidsplsser For å nå befolkningsmålet må det rbeides for å etblere nye helårige rbeidsplsser både innenfor industri, kontor og ndre næringer' 5.3 Boliger Innen 2020 skl det bygges 12 nye boenheter i Måsøy og etbleres 8 moderne boenheter i eksisterende bolig- eller bygningsmsse. Og innen 2020 skl det reguleres inn et nytt boligfelt med til smmen 25 boenheter, eneboliger,2 - og 4 mnnsboliger. 5.4 Klim og energi Klim - og energiplnens målsetning skl gjennomføres. 5.5 Brn og unges oppvekstsvilkår Renoveringen v Hvøysund skole skl fortsette og ungdomsskolevdelingen skl være ferdig renovert innen De gode resulttene som skolene hr oppnådd skl videreføres. Grunnskolen i Måsøy skl h høy kvlitet, fglig og sosilt, med lærelyst som middel for videre utdnning, slik t lle elever etter endt grunnskole, gjennomfører minimum 3 år videregående skole, og t over 50 % disse igjen, gjennomfører minimum 3 år høyskole eller universitet. 5.6 Kommuniksjon Oppgrdering v Hvøysundveien til fullverdig helårsvei skl fortsette med en målsetning om t en i 2020 skl h en vei uten dger hvor veien er helt stengt. Fstboende i Måsøy skl h grtis trnsport med offentlige kommuniksjonsmidler mellom bostedet og kommunesentret Hvøysund. Dglige bussforbindelser til og fr Hvøysund som korresponderer med flyvgnger og flynkomst i Alt og Hmmerfest, med forbindelse til Grdermoen og Tromsø. 5.7 Fritidsbebyggelse/hytter Fritidsbolig er en viktig fktor for bolyst i kommunen. Det skl legges til rette for og reguleres inn til smmen 20 nye hyttetomter i kommunen inne 2015 og ytterligere 40 nye innen

14 6.0 Prioriterte plnoppgver 6.1 Oversikt over plner som inngår i kommunens plnstrtegi Vedlgt liste viser hvilke plnen en skl utrbeide, rullere, videreføre eller oppheve i inneværende vlgperiode. 15

15 Oversikt over kom Behndlingspln Vedlegg til måsøy kommunes plnstrtegi 2OI2-2Û:-s :' i :,7Y ", 1'-::,,:,r.,-ul\ll ì ''. ri;'":"' CJ ls/&- l! I Sen'trotqll^-.tl I Jo:r;äì;r,-.: A I 6-3/ (ìrdclìng: Sksbch.:. Uterbe des/rulleres lutrbeides/rulleres lutrbe des/rulleres2014 Plnen nnuleres Plnen videreføres Plntype Nvn på pln Àrstll vedttt Ny pln utrbeides Pln rulleres Pln viderefóres Pln nnuleres Merknder Kommunepln Kommunedelpln Kommuneplnens smfunnsdel 20L Kommuneplnens Areldel Kommunedelpln Hvgysund - reldel Rulleres hvert 4. år Rulleres hvert 4. år Rulleres hvert 4. år Kl m - og enert pln Rulleres hvert 4. åì NærinBsutv kl ntspln Kommunl Krisepln 2(x) Rulleres hvert 4. ár Rulleres hvert 4. år Hovedpln for vnn og vlgrp 2013 Hvnepln Helse, miljo ot s kkerhetspln Måsry kommune Reßuleringsplner Hvøysund sentrum Hvtvsund sentgrum Tortet Fyllingsområdet Hllvik Hllv k ndustr område 2011 Sgndre Dlomrâde Lonvnnsområdet 1979 Hv6ygvlen 2001 Srndre Dlområde Reguler ngspln nytt bol gefelt Hvovsund Reguler ngsplen nytt bol gef lt Rolwøvl-Íufiold l4 20Lt Hvoysund senttum - Vsker tomt Hmnedlen hyttefelt Krokelvdlen hvttef elt Reguleringspln nye hyttefelter 21n4

16 Plntype Nvn på pln Ârstll vedttt Ny pln utrbeides Pln rulleres Pln v dereføres Pln nnuleres Merknder Hndl nt - og t ltkspln til Klim - og energ pln Rulleres årlig Hndl ngs - og liltksplner Strteg sk Nær ngspln 2007 Rulleres årl g Rulleres årlig Hndlingspln for boligbygging 2013 Pln for rusforebvpêende t ltk 2008 Eoligsos l Hndl ngspln Sektorplner Omsorg Psykitripln Krlegging v helset lstnd befolkninßen 2013 Rulleres hvert 4. år Pln for den kulturelle skolesekken 20fJ7 Voksenopplær ngspln Sektorplner Oppvekst Kulturbyggpln 20fi) Ungdomspln Vedlikeholdspln kommunle boliêer 20t14 Rulleres årlig Vedlikeholdspln kommunens skolebygg Rulleres å lig Vedl keholdspln kommunle nlegg 2013 Rullers hvert 4- år Retn ngsl njer kommunle boliger Sektorplner Teknisk Pln for renove ing v kommunle veier Avløpspln for Hvøvsund 2014 Rulleres hvert 4. år Rulleres hvert 4. år f rfikksikkerhetspln 2013 Geodtpln 2014