Lokal forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg for kommunene i Jærregionen

Transkript

1 Utvlg for tekniske sker sk 21/09 velegg 1 Lokl forskrift om utslipp fr minre vløpsnlegg for kommunene i Jærregionen Vettt v bystyret i NN kommune en NN.NN.2008 me hjemmel i Forskrift om enring v forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning v forurensning (forurensningsforskriften), fststt v Miljøverneprtementet 15. esember til og me 13 i enne forskriften hr hjemmel i forurensningsforskriften 12-6, og ersttter krvene i forurensningsforskriften 12-7 til og me For øvrig gjeler bestemmelsene i forurensningsforskriften (Velegg 1). Forskriften trer i krft 1. juli Formål Denne forskriften setter krv til forvltningsmessige forhol og tekniske løsninger knyttet til nybygging, vesentlig utvielse og rehbilitering v minre vløpsnlegg, slik t hensynet til resipienten og brukerinteressene ivrets. 2 Virkeområe Forskriften gjeler for kommunene Rnberg, Stvnger, Sol, Snnes, Gjesl, Klepp, Time og Hå. Forskriften gjeler utslipp v snitært vløpsvnn fr bolighus, fritisbebyggelse, berifter og nre virksomheter me utslipp minre enn 50 pe. For virksomhet som kun slipper ut gråvnn, gjeler enne forskriften bre ersom et er innlgt vnn. Unnttt er bebyggelse som er tilkoplet kommunlt vløpsnlegg. 3 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjeler for enne forskriften. I tillegg gjeler følgene: Innlgt vnn: Vnn fr vnnverk, brønn, cisternenlegg eller lignene som gjennom rør eller slnge er ført innenørs. Snitært vløpsvnn: Vnn fr tolett, kjøkken, b, vskerom eller lignene. Smlebetegnelse for gråvnn og svrtvnn. Gråvnn: Avløpsvnn fr kjøkken, b, vskerom eller lignene, vløpsvnn fr tolett er unnttt Svrtvnn: Avløpsvnn fr tolett. BOF 5 : Biokjemisk oksygenforbruk over fem øgn. Mål på innhol v orgnisk stoff i vnn. TKB: Termotolernte koliforme bkterier. Iniktor på forekomst v trmbkterier. Resipient: Vnnforekomst som mottr forurensninger fr vløpsnlegg. Resipient for infiltrsjonsnlegg er grunnvnn. Resipient for lle nre typer nlegg er overfltevnn (bekk, elv, sjø, innsjø). ADK-1 kurs: Kurs i prktisk utførelse v leningsnlegg for vnn og vløp, iht. NORVAR rpport nr Renseløsninger: Fellesbegrep for instllsjoner me formål å rense vløpsvnn. NS-EN : Europeisk norm; Små vløpsnlegg for opptil 50 personekvivlenter (PT) Del 3: Prefbrikkert og/eller montert på steet. Årssikker vnnføring: Vnnføring som ve mieltempertur over frysepunktet ikke tørker ut v nturlige årsker oftere enn hvert tiene år i gjennomsnitt. Kjørbr vei: Vei som hr tilfresstillene snuplss eller gjennomkjøring og essuten kurvtur, stigningsforhol, bree og styrke for å tåle et kjøretøy v typen LL, jf. kommunlteknisk veinorm for Norjæren, jnur Forslg til lokl forskrift for utslipp fr minre vløpsnlegg i Aksjon Jærvssrg-områet 1 v 5

2 4 Krv om utslippssøkn/okumentsjonskrv Etblering v nye utslipp eller vesentlig utvielse v eksisterene utslipp v snitært vløpsvnn er søknspliktig iht. forurensningsforskriften Aksjon Jærvssrg kommunenes søknsskjem skl benyttes (Velegg 2). I tillegg til punktene ) til i) uner 12-4 første le i forurensningsforskriften, kn kommunen kreve ytterligere informsjon (inkl. vnnnlyser) om resipienten. Ve søkn om utslippstilltelse fr minirensenlegg skl følgene okumentsjon velegges (i tillegg til punktene ) til i) 12-4 i forurensningsforskriften): Dokumentsjon på t nlegget tilfresstiller NS-EN Kopi v service/velikeholsvtle me gokjent foretk (jfr. 12) iht. velegg 2.3 i kpittel 11 i forurensningsforskriften Ve søkn om utslippstilltelse fr følgene nleggstyper skl prosjekteringsokumentsjon mefølge (i tillegg til punktene ) til i) 12-4 i forurensningsforskriften): Infiltrsjonsnlegg Våtmrksfilter Gråvnnsfilter* Snfilter* (*Løsningen gjeler kun for behnling v gråvnn). Dersom kommunen ikke hr gitt tilbkemeling om eventuelle mngler eller vgjort søknen innen seks uker regnes tilltelse for gitt, såfremt et ikke er grunn til å tro t noen prt vil være misfornøy me ette, jfr. forurensningsforskriften Utslippstilltelse vil ikke bli gitt ersom pålegg om tilknytning til offentlig vløpsnett kn gis me hjemmel i pln- og bygningsloven 66 eller t omsøkt tiltk ligger i områe for offentlig vløp. Kommunen kn me hjemmel i forurensningsloven 18 gi pålegg om enring eller opphør v lovlig utslipp etter enne forskriften. Dersom et områe på et senere tispunkt blir ekket v kommunlt vløpsnlegg kn kommunen gi pålegg om tilknytning når vilkårene i pln- og bygningsloven 66 er oppfylt. Ve plssering v hele, eller eler v vløpsnlegget på nres eienom, eller ve felles nlegg, må tinglyst erklæring om rett til å legge og velikehole nlegget, smt felles nsvr for rift og velikehol ve fellesnlegg, velegges søknen. 5 Krv til prosjektering og utførelse Foretk som prosjekterer eller utfører vløpsnlegg omfttet v enne forskriften skl være gokjent i ktuelle gokjenningsområer og -klsser i henhol til pln- og bygningsloven. Dette gjeler båe for søkn, prosjektering, utførelse og kontroll. Ve bruk v nturbserte løsninger skl prosjekterene også utføre kontroll v utførelsen. Ansvrlig utførene skl i tillegg h ADK-1 gokjenning. Når vløpsnlegget er ferig bygget må ferigmeling senes til kommunen. Forslg til lokl forskrift for utslipp fr minre vløpsnlegg i Aksjon Jærvssrg-områet 2 v 5

3 6 Rensekrv Kommunene er innelt i følgene renseklsser me tilhørene krv til renseeffekt: Renseklsse Krv til Renseeffekt (%) Totl fosfor BOF 5 Suspenert stoff (SS) Annet (P) Bkteriefjerning b c (eller 180 mg SS/l) Renseeffekten beregnes som årlig mielveri v et som blir tilført rensenlegget. Rensekrvene gjeler for følgene områer: Kommune Områe Renseklsse Rnberg Sone 1: Ferskvnn/knl og sjø me + brukerinteresser Sone 2: Følsomt sjøområe/knl Sone 3: Områer me krv om fellesnlegg (>50pe, behnles iht Forurensningsforskrift kp.13) Stvnger Sone 1: Tst Sone 2: Norre og Søre Sune Sone 3: Ullnhug Sone 4: Hinn og Jåtten Sone 5: Austre Åmøy, Ormøy, Rolsøy, Vssøy, Hellesøy, Steinsøy, Steinsøyholmen, Klvøy, Linøy og Tunsøy Sol Sone 1: Alle ferskvnnsresipienter Sone 2: Hfrsfjor Sone 3: Norsjøen c Snnes Sone 1: Alle ferskvnnsresipienter smt sjøområene Inre Gnsfjor, Riskfjoren og Hølefjoren Sone 2: Beskyttee bukter i sjø c Sone 3: Go sjøresipient Gjesl Sone 1: Alle ferskvnnsresipienter Sone 2: Sjøresipienter Klepp Sone 1: Alle ferskvnnsresipienter Sone 2: Sjøresipienter Time Sone 1: Alle ferskvnnsresipienter Sone 2: Sjøresipienter Hå Sone 1: Alle ferskvnnsresipienter Sone 2: Sjøresipienter Soneinneling for kommuner me mer enn 2 soner (ferskvnn og sjø) er vist på velgte krt. Forslg til lokl forskrift for utslipp fr minre vløpsnlegg i Aksjon Jærvssrg-områet 3 v 5

4 I kommunene Rnberg, Stvnger og Sol tilltes kun gokjent biologisk/kjemisk minirensenlegg i renseklsse. For lle kommunene gjeler følgene ve utslipp v gråvnn: Dersom et kun slippes ut gråvnn i områe me renseklsse, skl gråvnnet gjennomgå rensing i velegnee steegne løsmsser eller gråvnnsrensenlegg me tilsvrene renseeffekt. Dersom et kun slippes ut gråvnn i områe me renseklsse b,c eller, skl gråvnnet gjennomgå slmvskilling før utslipp til sjø eller rensing i velegnee steegne løsmsser, eller gråvnnsrensenlegg me tilsvrene renseeffekt, ve utslipp til vssrg/knl. 7 Tett tnk-løsninger Tett tnk-løsninger er ikke tilltt i kommunene Rnberg, Stvnger, Snnes, Sol og Time. I kommunene Klepp, Gjesl og Hå, kn et etter søkn gis ispenssjon til tett tnk løsninger i særlige tilfeller. 8 Krv om smlet pln I henhol til forurensningsloven 11 skl forurensningsspørsmål om mulig søkes løst for større områer uner ett. Kommunen kn erfor kreve t et utrbeies en smlet pln for vløpsrensing i et nturlig vgrenset områe i forbinelse me utslippssøkner. Kommunen bestemmer plnvgrensning for områe som bør utrees i forbinelse me felles vløpsløsning. 9 Særlige orninger for fritisbebyggelse I Snnes kommune skl tolettløsning for hytter me utslipp til ferskvnnsresipienter være gokjent biologisk klosett (vløpsfritt). Vnnklosett på hytter i Snnes kommune tilltes kun ersom vløpet etter rensing kn lees til sjøresipient uten konflikt me nre brukerinteresser, eller t vløpet kn lees til offentlig vløp. 10 Utslippsste Utslippsste for vløpsvnn fr slmvskiller (renseklsse ) til sjøresipient skl lokliseres slik t ) utslipp til sjø lokliseres minst 10 meter uner lveste vnnstn b) og minst 20 meter fr ln. Ve utslipp til Norsjøen kn kommunene Rnberg, Sol, Klepp og Hå, ut ifr en vurering v lokle forhol, stille nre krv til utslippsste enn som nevnt uner ) og b) ovenfor. Utslippsste for vløpsvnn fr rensenlegg (renseklsse, b eller c) skl lokliseres slik t i) utslipp til sjø og ferskvnn lokliseres minst 2 meter uner lveste vnnstn, ii) utslipp til elv/bekk kun forekommer til elv me årssikker vnnføring, jfr. 3 i vnnressursloven, eller til lening for jorbruksrensje ersom en munner ut i resipient me årssikker vnnføring og iii) utslipp til grunnen kun forekommer i steegne løsmsser. Forslg til lokl forskrift for utslipp fr minre vløpsnlegg i Aksjon Jærvssrg-områet 4 v 5

5 Utslippsste for vløpsvnn fr rensenlegg skl for øvrig lokliseres og utformes slik t virkningene v utslippet på resipienten og inngrep i nturen blir minst mulig og t brukerkonflikter unngås. Krv utover minimumskrv kn settes i enkeltsker etter vurering v e lokle forholene i et ktuelle områet. 11 Lukt Avløpsnlegget skl imensjoneres, bygges, rives og velikeholes på en slik måte t omgivelsene ikke utsettes for sjenerene lukt. 12 Krv til rift og velikehol Eier v nlegg er nsvrlig for t et rives og velikeholes slik t lle krv følges. Ve bruk v renseløsninger som inkluerer mekniske komponenter som krever perioisk ettersyn og velikehol, skl nleggseier inngå service/velikeholsvtle me gokjent foretk. Service/velikeholsforetk plikter å fremlegge kopi v servicerpport på nmoning fr kommunen. Anleggseier skl h kopi v servicerpport ve utført service. Slmvskillere skl tømmes iht. kommunl tømmeorning, eller iht. retningslinjer fr levernøren. Ve instllering v nlegg som krever tømming, heruner slmvskillere, tette tnker eller nre rensenlegg som krever tømming, stilles et krv om kjørbr vei. I tillegg stilles et krv om t nlegget plsseres me mx 45 meter vstn fr kjørbr vei og mx 6 meter høyeforskjell fr bunn v tnk til kjørbr vei ersom tnken er plssert neenfor veien. 13 Tilsyn og kontroll Kommunen er forurensningsmynighet og hr me ette rett til og plikter å utføre tilsyn me nleggene. Dette tilsynet omftter båe kontroll v nleggenes ytelse smt kontroll v kvlitet på utført service og velikehol. Alle rensenlegg, bortsett fr infiltrsjonsnlegg, skl h got tilrettelgt mulighet for prøvetking på utløp. Kommunen kn etter en tis rift, eller ve mistnke om forurensning, be nleggseier sene inn nlyser som viser effekten v nlegget (nlyse v fosfor, nitrogen, BOF 5 og TKB). Kommunen hr snksjonsmulighet ersom nleggets ytelse ikke er tilfresstillene, smt om service/velikehol er mngelfull, jfr. Forurensningsloven kp. 9. Forslg til lokl forskrift for utslipp fr minre vløpsnlegg i Aksjon Jærvssrg-områet 5 v 5

6 Lokl forskrift om utslipp fr minre vløpsnlegg for kommunene i Jærregionen KOMMENTARER TIL FORSKRIFTEN Til 2 Virkeområe Me innlgt vnn menes vnn fr vnnverk, brønn, cisternenlegg eller lignene som gjennom rør eller leninger er ført innenørs. Større innvenig cisternenlegg regnes også som innlgt vnn. Forskriften gjeler i e eler v kommunen hvor et ikke er mulig å lee vløpsvnnet fr bygningen til offentlig vløp. Dersom et er mulig å knytte utslippet til offentlig vløpslening, kn kommunen kreve ette etter pln- og bygningsloven 66 nr.2. Til 4 Krv til utslippssøkn/okumentsjonskrv Dersom eienommene ligger i eller til et områe som er efinert som områe for offentlig vløp, skl llti nsvrlig for offentlig vløp kontktes for å vklre tilknytning til offentlig vløp. Kommunen kn kreve t et lges vløpspln over et større vgrenset områe i forbinelse me søkner om utslipp. Dersom tilknytning ikke er mulig på et ktuelle tispunkt vil utslippstilltelse vureres. Skriftlig uttlelse fr vnn- og vløpsnsvrlig bør legges ve søkn om utslipstilltelse i slike sker. Eventuelle uttlelser/ispenssjoner fr nre mynigheter må innhentes i forknt v utslippssøknen. Kpittel 12 i forurensningsforskriften stiller minimumskrv til søkn og innhol i enne. Nboer og nre berørte, for eksempel interesseorgnissjoner/nre mynigheter/brukere, skl vrsles i forknt v utslippsbehnlingen. Kommunen må kontktes for oversikt over hvem som må vrsles i en enkelte utslippssk. Uttlelser legges ve utslippssøknen. I områer hvor et er krv om regulering, eller i LNF-områer hvor et er nøvenig me ispenssjon, før tiltk kn iverksettes, må kommunens plnmynighet kontktes for nøvenig vklring. Søkner om utslipptilltelse kn ikke behnles uten e nøvenige vklringer fr plnmynigheten. Ve utslipp i områer uten offentlig vnnforsyning, eller i neslgsfelt til rikkevnnskile, må søknen senes på høring til e lokle helsemynighetene. Helsemynighetene kn komme me ytterligere betingelser for utslippstilltelse enn et som er minimumskrvene i forskriften. Ve utslipp nær eksisterene eller plnlgt friluftsområe eller beplss bør søker vrsle e nsvrlige for friluftsområet/beplssen i forbinelse me utslippssøknen. Dersom et er tvil om et kn oppstå konflikt me eksisterene eller plnlgt kvkulturvirksomhet i forhol til utslipp v vløpsvnn, må utslippssøknen senes på høring til Mttilsynet og e lokle fiskerimynighetene. Ve søkner som innebærer legging v utslippslening i sjø må tilltelse innhentes v gjelene hvnemynighet (lokl hvnemynighet/hvnesjef eller Kystverket) etter Lov om hvner og frvnn, smt t sken må senes på høring til lokle fiskerimynigheter. Kommentrer til forskrift om utslipp fr minre vløpsnlegg i Aksjon Jærvssrg-områet 1 v 6

7 I neslgsfelt til verneområer, vernee vssrg, i LNF-områer, og nre uregulerte områer, hvor inngrep kn nesette veri v urørte områer, være i konflikt me verneformål eller meføre forringelse v vnnkvlitet, må utslippsøkner senes på høring til plnmynigheter og gjelene vernemynighet. Minirensenlegg skl h gokjenning etter NS-EN smt tilstrekkelig okumentsjon v rensegr i forhol til rensekrvet i en ktuelle resipienten. Det kn bli krev okumentsjon (uvhengig utrening) på t et omsøkte rensenlegg er tilpsset norske og lokle forhol. For nlegg hvor et er vrierene belstning over året, for eksempel hytter, turistnlegg, leirste og lignene, kn et bli krev okumentsjon på t rensenlegget llikevel fungerer optimlt hele året selv om nlegget i perioer på noen måneer er uten tilførsel v vløpsvnn. Øvrige rensenlegg skl h okumentsjon på t nerkjent imensjonering og utforming er benyttet. Rensenlegg me nturlig infiltrsjon i grunnen skl i tillegg h okumentsjon på t nleggets størrelse og plssering er tilpsset e ktuelle vnnmengene og grunnforholene på steet. Dokumentsjonen skl omftte grunnunersøkelse, i henhol til NORVAR prosjektrpport nr. 49, og gi svr på følgene: 1. Jormssenes hyruliske kpsitet (vs. jormssenes evne til å trnsporteres bort vnn som infiltreres) 2. Jormssenes infiltrsjonskpsitet for vløpsvnn (relbelstning) 3. Jormssenes egenskper som rensemeium 4. Hvorn og hv slgs nlegg som må bygges En fullstenig grunnunersøkelse består v to hovepunkter: 1. Forunersøkelse. En visuell beømmelse v et ktuelt områe sett i forhol til risiko for uønskee henelser me hensyn på forurensning. Dette som eventuell følge v utslipp v vløpsvnn. 2. Detljunersøkelse. Først en vurering v e stelige mssene ve bruk v kvrtærgeologiske krt eller vi WebGis vløp. Hvis refernsene tilsier t infiltrsjon er mulig så må et forets en vurering v løsmssenes infiltrerbrhet på bsis v kornforeling og/eller infiltrsjonstest. Ve plssering v hele eller eler v vløpsnlegget på nres eienom må søknen velegges tinglyst erklæring om rett til å legge og velikehole nlegget. Dette for å sikre retten til å h liggene og foret nøvenig velikehol på vløpsnlegget, selv om eienommen skifter eier. Ve tilknytning til nytt eller eksisterene fellesnlegg må et tinglyses en erklæring om felles nsvr for rift og velikehol. De pliktene og rettighetene som følger v tilknytningen gjeler uvhengig v eierforhol. Til 5 Krv til prosjektering og utførelse Dokumentsjon i henhol til 4 skl utføres v nøytrle fgkynige. Prøver skl nlyseres v lbortorier som er kkreitert for e ktuelle nlysene. Anlysemetoer nevnt i velegg 2 til kpittel 11 i forurensningsforskriften skl benyttes. Alterntivt kn nlysemetoer me okumentert høy korrelsjon me nlysemetoene i velegg 2 til kpittel 11 i forurensningsforskriften benyttes. Kommentrer til forskrift om utslipp fr minre vløpsnlegg i Aksjon Jærvssrg-områet 2 v 6

8 Avløpsnettet skl, uten t et mefører uforholsmessig store kostner, imensjoneres, bygges, rives og velikeholes me utgngspunkt i en beste tilgjengelige teknologi og fgkunnskp, særlig me hensyn til ) Avløpsvnnets menge og egenskper b) Forebygging v lekksjer c) Begrensning v forurensning v resipienten som følge v overløp ) Begrensning v inngrep i nturen Når et vløpsnlegg er ferig byg skl et ferigmeles til kommunen. Ferigmelingen skl inkluere målstte tegninger me plssering v nleggskomponenter og utslippspunkt. Til 6 Rensekrv Det er stt rensekrv i forhol til resipienttype, tilstn og miljømål for resipienten smt brukerinteresser. Innelingen i renseklsser i enne forskriften smsvrer me beskrivelse v renseklsser og tilhørene renseløsninger på som er mynighetenes nettste for informsjon og veilening verørene minre vløpsnlegg. Rensekrv innen e forskjellige renseklssene tilsvrer inneling i rensegrer i forurensningsforskriften. Hver kommune i Aksjon Jærvssrg hr selv utført resipientinneling, og stt eventuelle krv i tillegg til stnr rensegr, i forhol til lokl kunnskp og kommunle plner. Ve utslipp i områer uten offentlig vnnforsyning, eller i neslgsfelt til rikkevnnskile, må minimumvstn til brønner og lignene overholes. Ve søkn om utslipp v renset snitært vløpsvnn nær beplsser eller i neslgsfelt til rikkevnnskile, bør et vureres om bkterieinnholet skl reuseres ve infiltrsjon i stelige msser, nnen etterpolering v utslippet eller ve esinfisering. Til 7 Tett tnk-løsninger Tett tnk-system er ikke en foretrukket løsning og skl kun brukes er hvor nre løsninger ikke er mulige. I særlige tilfeller hvor betyelige interesser står på spill, for eksempel i neslgsfelt til rikkevnnskile, i verneområer eller nærhet til beplsser, og hvor nre løsninger ikke er mulige, vil kommunene Klepp, Hå og Gjesl vurere tett tnk-løsninger. Ve tilltelse til instllsjon v tett tnk i Klepp, Hå og Gjesl gjeler følgene: ) Tett tnk gokjennes som regel kun for svrtvnn. I spesielle tilfeller kn et imilerti gis tilltelse til tett tnk også for gråvnn. b) Tette tnker imensjoneres slik t et er tilstrekkelig me tømming én gng per år. c) Tømming skl skje vi kommunl tømmeorning. ) Tette tnker skl h vrslingsnlegg som sikkerhet mot overfylling. Tett tnk-løsning for vnnklosett krever ofte et gråvnnsrensenlegg i tillegg. Løsningen er ofte en kostbr løsning, båe me tnke på investering og rift, smt nøvenig kommunl kontroll og tilsyn. Kommentrer til forskrift om utslipp fr minre vløpsnlegg i Aksjon Jærvssrg-områet 3 v 6

9 Til 8 Krv om smlet pln Forurensnings- og vløpssitusjon for et områe skl i henhol til forurensningsloven sees for et større områe uner ett for å sikre t et etbleres goe og oversiktelige løsninger. For å unngå sterk økning i enkeltutslipp ønsker kommunen t nye vløpsnlegg i størst mulig gr blir tilknyttet eksisterene offentlige eller privte nlegg/vløpsleninger eller t et bygges felles rense-/vløpsnlegg. Dette gjeler for grupper v eienommer som hører til et vgrenset områe hvor et er nturlig og mest hensiktmessig me felles vløpsnlegg eller hvor et bør unersøkes om felles nlegg er mulig. Kommunen bestemmer plnvgrensning. Det må lges en pln over et ktuelle områet som viser hvilke eienommer som bør h felles utslippspunkt, eventuelt om et er noen eienommer som bør h enkeltutslipp eller om et er flere smågrupper v eienommer som bør h felles nlegg/utslippspunkt. Det bør være færrest mulig utslippsleninger i sjø, bl.. på grunn v inngrep og bånlegging v kystsonen. Ve utrbeielse v plnen er et viktig å vurere utslippspunkt/renseløsninger i forhol til resipient smt eksisterene veier og inngrep i nturen. Til 9 Særlige orninger for fritisbebyggelse Tolettløsning for hytter i Snnes kommune: Hytter Til ferskvnnsresipienter, eller i områer hvor renset vløpsvnn ikke kn føres ut til tilstrekkelig yp i sjøresipient, tilltes ikke vnnklosett i hytter me minre vløpet tilknyttes offentlig vløp. Gokjent biologisk, vløpsfritt klosett er en eneste gokjente tolettløsning. Hyttetoletter Biologiske toletter skl være gokjente og vløpsfrie. Avfllet skl komposteres og ll væske skl formpe slik t et ikke blir noe utslipp v overskusvæske. Når vfllet fr tolettet tømmes skl et være nebrutt slik t et er stbilt og hygienisert. Til 10 Utslippsste Minstekrvet ve utslipp til sjø etter slmvskilling er 10 meters yp og 20 meter vstn fr ln. Unntk for minstekrvet kn gjøres ve utslipp til Norsjøen etter en vurering v lokle forhol. Ytterligere krv til utslippsste kn også bli stilt i en enkelte sk ut ifr en vurering v lokle forhol som strøm, topogrfi, brukerinteresser osv. I forbinelse me skjellopprettsnlegg må et ut ifr krv fr nsvrlig mynighet ikke slippes ut vløpsvnn nærmere enn 1000 meter. Utslippspunktet må legges på et yp som er tilfrestillene i forhol til strømforhol i områet. Der utslipp fr rensenlegg (ytterligere rensing enn slmvskilling) skjer nær rekresjonsområer (beplss) bør et i sjø føres ut på minst 5 meters yp eller minst 50 meter ut fr ln. Det må ts hensyn til fiskeriinteresser ve utslippslening i sjø. Utslippsleningen må ikke legges nært opp til fiskeplsser eller kste- og låssettingsplsser. Leningene bør utformes slik t fiskereskper ikke kn henge seg fst. Kommentrer til forskrift om utslipp fr minre vløpsnlegg i Aksjon Jærvssrg-områet 4 v 6

10 Til 12 Krv til rift og velikehol Rensenlegg skl imensjoneres, bygges, rives og velikeholes slik t et hr tilstrekkelig yteevne uner lle klimtiske forhol som er normle for steet er e ligger. Ve utformingen v nlegget skl et ts hensyn til vrisjoner i menge vløpsvnn i løpet v året. Minirensenlegg skl rives og velikeholes i henhol til skriftlig rifts- og velikeholsvtle jf. velegg 2 til kpittel 11 i forurensningsforskriften. Servicevtlen skl være binene og kn bre oppheves v forurensningsmynigheten. Dersom gokjent serviceforetk går konkurs eller opphører v nnen årsk, plikter nleggseierne å inngå ny rift- og velikeholsvtle me et nnet gokjent serviceforetk. For slmvskillere/rensenlegg større enn 15 pe skl overtgelse til kommunlt rift og velikehol vureres. Et slikt krv til rift og velikehol skl beskrives som vilkår i utslippstilltelsen. Slmvskillere tilknyttet helårsbolig eller fritisbolig skl tømmes helt for slm etter behov, ikke sjelnere enn henholsvis hvert nre og hvert fjere år. Tette tnker skl tømmes minst én gng i året og skl i tillegg sikres mot overfylling me lrmsystem. Alle nlegg som krever tømming skl registreres i en kommunle slmtømmingsorningen. For nlegg som krever tømming v gokjent tømmefirm stilles et krv om nleggets plssering i forhol til kjørbr vei. Årsrpport for nlegg me service- og velikeholsvtle skl senes til kommunen én gng per år. Den skl minimum innehole følgene: - Kort beskrivelse v nlegget. - Omtle v riftsforholene forrige år, me spesiell vekt på eventuelle riftsproblemer. - Resultter fr nlyser me portbelt instrument. I tillegg skl kommunen få tilsent kopi v servicerpport som viser eventuelle vvik som mefører bru på utslippstilltelse og krever oppfølging v forurensningsmynigheten. Det er ikke tilltt å slippe ut vløpsslm eller ristgos i en vnnforekomst, verken ve umping fr skip, utslipp fr rørleninger eller på enhver nnen måte. Til 13 Tilsyn og kontroll Kommunen er forurensningsmynighet og hr nsvr for å utføre tilsyn me nleggene. Dette tilsynet omftter båe kontroll v nleggenes ytelse, smt kvlitet på utført service og velikehol. Kommunen kn vtle me slmtømmer t slmvskillere og tette tnker skl kontrolleres ve hver tømming. Ve vvik eller unormle henelser/omstenigheter, skl slmtømmer umielbrt vrsle kommunen. Kommunen kn også velge å utføre risikobsert tilsyn, slik t en el v nleggsmssen kontrolleres hvert år. Hvor stor el v nleggsmssen som hvert år kontrolleres ve slike tilsyn fstsettes v en enkelte kommune. Kommentrer til forskrift om utslipp fr minre vløpsnlegg i Aksjon Jærvssrg-områet 5 v 6

11 All pålgt prøvetking skl utføres v fgkynig virksomhet og bekostes v eier. Fgkynig virksomhet i enne smmenheng er enten kommunen selv, eller virksomhet som utfører ette på vegne v kommunen og som kn okumentere tilfresstillene kompetnse innen vløpsrensing. Ekstern fgkynig virksomhet skl gokjennes v kommunen, og særskilt vtle skl inngås mellom prtene. Levernører/prousenter, eller virksomheter i tilknytning til isse, kn ikke utføre prøvetking for utslippskontroll. Prøvetking, oppbevring og konservering v vløpsprøver skl utføres iht. SFT s veileer TA-514 Veilening for prøvetking ve vløpsnlegg. Kommunen hr snksjonsmulighet ersom nleggets ytelse ikke er tilfresstillene, smt om service/velikehol er mngelfull. Aktuelle snksjoner kn være pålegg om ytterligere prøver/nlyser, pålegg om ekstrorinært servicebesøk, pålegg om utberingstiltk, tilbketrekking v utslippstilltelse, eller nnullering v vtle mellom kommune og levernør. Kommentrer til forskrift om utslipp fr minre vløpsnlegg i Aksjon Jærvssrg-områet 6 v 6