OSLO TINGRETT. Avsagt: Saksnr.: mot i Oslo tingrett, Dommer: Tingrettsdommer. Torild Margrethe Brende. Saken gjelder:

Transkript

1 OSLO TINGRETT DOM Avsgt: Sksnr.: i Oslo tingrett, TVt-OTtR/05 Dommer: Tingrettsdommer Torild Mrgrethe Brende Sken gjelder: Gyldigheten v vedtk fr Klgenemnd for industrielle rettigheter. I nvcre I nterntionl Srl Advokt Thoms Rukin v/dvoktfullmektig Ane Strnd Nilssen mot Stten v/klgenemnd for industrielle rettigheter Advokt Hilde Lund Ingen begrensninger i dgngen til offentlig gjengivelse

2 DOM Sken gjelder gyldigheten v vedtk fr Klgenemnd for industrielle rettigheter 12. september 2014, i klgesk PATl3l026. Frcmstilling v skcn Invcre Interntionl Sàrl, Sveits ("Invcre") er innehver v europeisk ptent EP som gjelder ryggstø for rullestol. PtentetbleforsøktvlidertiNorge26. juni2012v Invcre, medzcco NorwyAS ("Zcco") som fullmektig. Frist for å betle vlideringsvgift vr 29. ugust Avgiften ble ikke betlt innen fristen. Ved Ptentstyrets brev 10. september 2012 vslo Ptentstyret vlideringen grunnet mnglende innbetlt vlideringsvgift. Sksøker fremstte 12. november 2012 begjæring om t ptentet skulle vlideres til tross for fristoversittelsen. Vlideringsvgiften ble imidlertid ikke betlt innen den nye fristen som nå vr lørdg 10. novemher, men i prksis 12. november Innbetlingen innkom 6. desember Zcco hr opplyst t den mnglende betlingen, begge gnger, skyldes menneskelige feil begått v underordnet personle. Ved Ptentstyrets vgjørelse 6. mrs ble oppreisningsbegjæringen wist. I vgjørelse 12. september 2014 stdfestet Klgenemnd for industrielle rettigheter ("Klgenemnd") Ptentstyrets wisningsvgjørelse. Sksøker hr ved stevning 12. november 2014 krevd vecltket om wisning v oppreisningsbegjæringen kjent ugyldig. Hovcdforhndling blc vholdt 7. scptcmbcr 2015 Prtene hr benyttet betegnelsen Klgenemnden i påstndene som er nedlgt, mens det korrekte skl være Klgenemnd. Retten hr vlgt å gjengi påstndene ordrett selv om det innebærer t språkbruken ikke er konsekvent gjennomført i dommen. S ksøkerens påstndsgrunnlg Klgenemnds vgjørelse må oppheves fordi den er beheftet med fktiske og rettslige feil. Til tross for t fristene i ptentloven $ 72 mä oppfttes som objektive og endelige, kn det i enkelte tilfeller finnes årsker som er vektige nok til å tillte vvik fr denne bestemmelsen TV t-otrr/05

3 Under henvisning til europeisk prksis og prinsippet om "the protection of legitimte excpecttions" nføres t det foreligger omstendigheter i denne sk som medfører t oppreisning skulle vært gitt. Det vises til t Ptentstyrets fkturprksis vrierer og t det i en tidligere sk først ble fkturert vlideringsvgift etter t fristoversittelsen vr behndlet. Sksøker hdde en berettiget forventing om å ikke lide rettstp. Sksøkerens påstnd 1. Klgenemnden for industrielle rettigheters vgjørelse v 12. september 2014 i klgesk PAT oppheves og sken blir ttt opp til relitetsbehndling. 2. Stten ved Klgenemnden for industrielle rettigheter betler til Invcre skens omkostninger. Sksøktes påstndssrunnlg. Klgenemnds vgjørelse er korrekt. Det vises til begrunnelsen i vgjørelsen som stten slutter seg til. Det gis som utgngspunkt ikke oppreisning ved oversittelse v fristene i ptentloven $ 72 (1). Oppreisning v oppreisningsfristen tilkjennes kun i unntkstilfeller, bsert på doktrinen om "legitimte expecttions" slik den er utviklet i prksis fr det europeiske ptentverket (EPO). Stten kn ikke se t vilkårene er oppfylt i denne sk. De bsolutte fristene i ptentloven $ 72 (1) kn heller ikke sensureres ut fr rimeli ghetsbetrktninger. Sksøktes påstnd 1. Stten viklgenemnden for industrielle rettigheter frifinnes. 2. Stten viklgenemnden for industrielle rettigheter tilkjennes skskostnder TVt-OTrR/05

4 Rettens vurdering For t et europeisk ptent ("EP-ptent") skl være gyldig i Norge må ptentet vlideres i Norge. Videre må det betles vlideringsvgift til Ptentstyret. I ktuelle sk utløp fristen for å betle gebyret 29. ugust 2012, uten t gebyret vr blitt betlt. Oppreisningsbegjæring innkom Ptentstyret 12. november Vilkårene for å begjære oppreisning følger v ptentloven $ 72 som lyder: "Dersom en ptentsøker, bortsett fr i de tilfelle som er nevnt i nnet ledd, hr oversittet en frist fststt i eller i medhold v denne lov, og som følge v dette hr lidt rettstp, skl sken likevel ts under behndling såfremt hn godtgjør t hn og hns fullmektig hr utvist ll den omhu som med rimelighet kn kreves. Slik begjæring må fremsettes skriftlig til Ptentstyret innen to måneder etter t clen hindring som førte til fristoversittelse er opphørt, og senest ett år etter fristens utløp. Innen smme tid skl den unnltte hndling være forettt. Det skl betles fststt vgift." Som det følger v bestemmelsen er det et vilkår for oppreisning t begjæringen fremsettes skriftlig overfor Ptentstyret innen to måneder etter t hindringen, som førte til fristoversittelsen er opphørt, og senest innen ett r etter fristens utløp. Innen smme tid skl den unnltte hndling, i dette tilfellet betling v vlideringsvgift, være forettt. Prtene er enige om t begjæringen er fremstt innen fristen på to måneder. Fristen regnes fr det tidspunkt fullmektigen ble oppmerksom på fristoversittelsen. Zcco ble kjent med Ãonno r.l Dofnfcfr rfc Lro., or, 1O cnfpmhor )(11? Fleoiærinûpn ^m nnnreisnino hle svrufv vvs r srvrrrr urvv st v. JvlJLv rv innlevert mndg 12. november, men ble nsett rettidig innkommet siden fristdgen 10. november flt på en lørdg. Prtene er også enige t vlideringsvgiften er innbetlt for sent. Denne ble først betlt 6. desember Det er videre uomtvistet t vilkårene for oppreisning i ptentloven $ 72 første ledd nnen setning i utgngspunktet ikke er oppfylt med bkgrunn i den forsinkede betlingen. Tvisten gjelder derimot hvorvidt Pterfstyret likevel skulle h behndlct opprcisningsbcgjæringcn. Retten skl kun t stilling til om de formelle vilkårene for t Ptentstyret kunne behndle oppreisningsbegjæringen vr til stede. Spørsmålet om oppreisning skulle h vært gitt tilhører den mterielle vurderingen og er ikke tem for rettens vurdering i denne sk. Retten legger som Klgenemnd til grunn t fristen i ptentloven $ 72 første ledd som utgngspunkt er bsolutt og t det er ptentsøkers nsvr å overholde fristen. Den norske bestemmelsen er bsert på den europeiske ptentkonvensjonens rtikkel 122 (4) hvor det fremkommer: "Oppreisning er utelukket med hensyn til fristene for å begjære oppreisning." Videre vises til NOU 1976:49 side 131 om betenkeligheten med å innføre en tilsvrende bestemmelse om oppreisning i norsk rett og t dette tilsier t vilkårene for oppreisning gjøres temmelig strenge. Fr NOU side 132 hitsettes: "Det kriterium som er vlgt som vilkr for oppreisning skl gis, er t søkeren (eventuelt fullmektigen) må h tV I -OT r R/0 5

5 utvist ll den omhu som med rimelighet kn kreves v hm. [...]. En situsjon hvor oppreisning ofte vil måtte gis når den forekommer, er hvor frist er overskredet på grunn v uregelmessigheter eller vbrudd i postforbindelsene [... ]. " For å fstsette omfnget v dette snevre unntket er det relevnt å se hen til EPOs prksis og deres tolkning v ptentkonvensjonens rtikkel I22.I EPOs sk J uttles t hvis en mngel "is redily identihble by the EPO nd cn esily be corrected within the time limit, the principle of good fith requires the EPO to issue wrning." I EPOs skg 2197 uttles: "the principle of good fith requires the EPO to wrn the pplicnt of ny impending loss of rights, if such wrning cn be expected in ll good fith, nd tht such wrning my be expected if the deficiency is redily identifible for the EPO nd the pplicnt cn still correct it within the time limit." Doktrinen som er utviklet i EPOs prksis er senere fulgt i norsk forvltnings- og rettprksis. Ptentstyret hr i tidligere vgjørelser vist til t bestemmelsen i ptentloven $ 72bør tolkes i smsvr med den europeiske ptentkonvensjonens rtikkel 122 slik den forstås internsjonlt, og t det må legges betydelig vekt på vgjørelser fr EPOS juridiske klgeorgn jf. Nordisk Immteriellt Rättskydd, 1998 side724 og725. Den ulovfestede læren om "the protection of legitimte expectitions" er også lgt til grunn i Oslo tingretts dom TOSLO og i den etterfølgende sken for Ptentstyrets Annen vdeling, PS-201l-8146, smt en rekke senere vgjørelser fr Ptentstyret. Ut fr denne prksis kn det oppsummeres t fristene etter ptentloven $ 72 er bsolutte, men t det rent unntksvis kn gjøres unntk der dette er nødvending for å besk te berettigede forventinger. Ved mottk v oppreisningsbegjæringer foretr Ptentstyret en formlikontroll. Det kontrolleres om begjæringen er fremstt innen fristen og om den hndlingen det er søkt om oppreisning for, er forettt innen smme frist. I den forbindelse vil det kunne oppdges t vlideringsvgiften ikke er blitt betlt og Ptentstyret vil kunne vrsle søkeren slik t betling kn forets innen tomånedersfristen. Dette forutsetter imidlertid t formlikontrollen kn forets på et så vidt tidlig tidspunkt t feilen kn rettes før utløpet v fristen. I denne sk innkom oppreisningsbegjæringen på fristens siste dg, smtidig som vlideringsvgiften ikke vr betlt. D den mnglende betlingen ble konsttert vr fristen llerede løpf ut. Søker kn d ikke nå frem med t de hdde berettigede forventinger om å bli vrslet om den mnglende betlingen og smtidig h mulighet til å foret innbetling v vlideringsvgiften innen fristens utløp. Sksøker hr nført t fktureringsprksisen er ulik i de ndre skndinviske lndene og t det derfor vr noe uklrt hvilken fktureringsprksis Ptentstyret i Norge fulgte. Retten viser til t sksøker hr vært representert ved norsk fullmektig som må forutsettes å kjenne det norske regelverket. Det fremkommer uttrykkelig v lovteksten i ptentloven $ 72 t " den unnltte hndling", her betling v vlideringsvgiften, må være forettt innen fristen for å begjære oppreisning tV r -OTt R/05

6 For øvrig bemerker retten t det ikke er rom for noen rimelighetsvurdering ved vurderingen om oppreisning skulle h vært gitt, slik som sksøker nførte i stevningen. Dette synspunkt synes d heller ikke å h blitt fstholdt fr sksøker under hovedforhndlingen. Årsken til t vlideringsvgiften ikke ble betlt er således ikke relevnt ved vurdering om oppreisningsbegjæringen skl ts opp til behndling. Oversittelsen v fristen skyldes ikke mnglende oppfølging fr ptentmyndighetene. Doktrinen om "the protection of legitimte expectitions" kommer ikke til nvendelse og det er følgelighovedregelen som er ktuell i denne sk. Skskostnder Søksmålet hr ikke ført frem og sksøker skl etter hovedregelen i tvisteloven $ 20-2 betle notprtens skskostnder. Retten finner ikke t unntksrcglcnc i tredje ledd får nvendelse. Advokt Hilde Lund hr lgt frem en omkostningsoppgve pä26 095, hvorv utg ør slær. Det er ikke fremstt noen innsigelser mot skskostndsoppgven. Retten legger det oppgitte beløp til grunn som nødvendige kostnder for sken jf. tvisteloven $ 20-5 første ledd. f)nmmen er vsst to dser etter lovens frist srunnet dommerens ndre siøremål -' ô _ 9 o TVt-OTtR/05

7 DOMSSLUTNING Stten v/klgenemnd for industrielle retti gheter frifinne s. Invcre Interntionl Sàrl betler skskostnder til Stten v/klgenemnd for industrielle rettigheter med kroner tjuesekstusenognittifem - innen 2 - to - uker fr dommens forkynnelse. Retten hevet orild Brende Rettledning om nkedgngen i sivile sker vedlegges TVt-OTtR/05

8

9 Rettledning om nkedgngen i sivile sker Reglene i tvisteloven kpitler 29 og 30 om nke til lgmnnsretten og Høyesterett regulerer den dgngen prtene hr til ä fä vg ørelser overprøvd v høyerc domstol. Tvisteloven hr noe ulike regler for nke over dommer, nke over kjennelser og nke over beslutninger. Ankefristen er én måned fr den dgen vgjørelsen ble forkynt eller meddelt, hvis ikke noe nnet er uttrykkelig bestemt v retten. Ankefristen vbrytes v rettsferien. Rettsferie er følgende: Rettsferiene vrer fr og med siste lørdg før plmesøndgtil og med nnen påskedg, fr og med 1. juli til og med 15. ugust og fr og med 24. desember til og med 3. jnur, jf. domstolloven $ 140. Den som nker må betle behndlingsgebyr. Den domstolen som hr vsgt vgjørelsen kn gi nærmere opplysning om størrelsen på gebyret og hvordn det skl betles. Anke til lgmnnsretten over dom i tingretten Lgmnnsretten er nkeinstns for tingrettens vgjørelser. En dom fr tingretten kn nkes på grunn v feil i bedømmelsen v fktiske forhold, rettsnvendelsen, eller den sksbehndlingen som ligger til grunn for vgjørelsen. Tvisteloven oppstiller visse begrensninger i nkedgngen. Anke over dom i sk om formuesverdi ts ikke under behndling uten smtykke fr lgmnnsretten hvis verdien v nkegjenstnden er under kroner. Ved vurderingen v om smtykke skl gis skl det blnt nnet ts hensyn til skens krkter, prtenes behov for overprøving, og om det synes å være svkheter ved den vgørelsen som er nket eller ved behndlingen v sken. I tillegg kn nke - uvhengig v verdien v nkegjenstnden - nektes fremmet når lgmnnsretten finner det klrt t nken ikke vil føre frm. Slik nekting kn begrenses til enkelte krv eller enkelte nkegrunner. Anke frmsettes ved skriftlig nkeerklæring til den tingretten som hr vsgt vgjørelsen. Selvprosederende prter kn inngi nke muntlig ved personlig oppmøte i tingretten. Retten kn tillte t også prosessfullmektiger som ikke er dvokter inngir muntlig nke. I nkeerklæringen skl det særlig påpekes hv som bestrides i den vgjørelsen som nkes, og hv som i tilfelle er ny fktisk eller rettslig begrunnelse eller nye bevis. Ankeerklæringen skl ngi: - nkedomstolen - nvn og dresse päprter, stedfortredere og prosessfullmektiger - hvilken vgjørelse som nkes - om nken gjelderhele vgjørelsen eller bre deler v den - det krv nkesken gjelder, og en påstnd som ngir det resulttet den nkende prten krever - de feilene som gjøres gjeldende ved den vgjørelsen som nkes - den fktiske og rettslige begrunnelse for t det foreligger feil - de bevisene som vil bli ført - grunnlget for t retten kn behndle nken dersom det hr vært tvil om det - den nkende prts syn på den videre behndlingen v nken

10 Anke over dom vgjøres normlt ved tlorrr ettcr uruntlig furhndling i lgmrursletten. Ankebehndlingen skl konsentreres om de delene v tingrettens vgjørelse som er omtvistet og tvilsomme når sken str for lgmnnsretten. Som hovedregel kn en kjennelse nkes på grunn v feil i bevisbedømmelsen, rettsnvendelsen eller sksbehndlingen. Men dersom kjennelsen gjelder en sksbehndlingsvgjørelse som etter loven skl treffes etter et skjønn over hensiktsnressig ug forsvrlig behndling,kn vg ørelsen for den skjønnsmessige weiningen bre ngripes på det grunnlget t vgjørelsen er uforsvrlig eller klrt urimelig. Enbeslutningknbre nkes på det grunnlget t retten hr bygd på en uriktig generell lovforståelse v hvilke vgjørelser retten kn treffe etter den nvendte bestemmelsen, eller på t vgjørelsen er åpenbrt uforsvrlig eller urimelig. Krvene til innholdet i nkeerklæringen er som hovedregel som for nke over dommer Etter t tingretten hr vgjort sken ved dom, kn tingrettens vgjørelser over sksbehndlingen ikke nkes særskilt. I et slikt tilfelle kn dommen isteden nkes på grunnlg v feil i sksbehndlingen. Anke over kjennelser og beslutninger settes frm for den tingretten som hr vsgt vgjørelsen. Anke over kjennelser og beslutninger vgjøres normlt ved kjennelse etter ren skriftlig behndling i lgmnnsretten. Anke til Høyesterett Høyesterett er nkeinstns for lgmnnsrettens vgj ørelser Anke til Høyesterett over dommer krever lltid smtykke tr Høyesteretts nkeutvlg. Slikt smtykke skl bre gis når nken gjelder spørsmål som hr betydning utenfor den foreliggende sken, eller det v ndre gnrnner er særlig viktig å få sken behndlet v Høyesterett. - Anke over dommer vgjøres normlt etter muntlig forhndling. Høyesteretts nkeutvlg kn nekte ättil behndling nker over kjennelser og beslutninger dersom de ikke reiser spørsmål v betydning utenfor den foreliggencle skcn, og heller ikke ndre hensyn tler for t nken bør prøves, eller den i det vesentlige reiser omfttende bevisspørsmåi. Når en nke over kjennelser og beslutninger i tingretten er vgjort ved kjennelse r lgmnnsretten, kn vgjørelsen som hovedregel ikke nkes videre til Høyesterett. Anke over lgmnnsrettens kjennelse og beslutninger vg øres normlt etter skriftlig behndling i Høyesteretts nkeutvlg.