Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrapport Program Grunnforurensning

Transkript

1 Krtlegging v vnnkvlitet ved Forsvrsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrpport Progrm Grunnforurensning Rpport

2 H RAPPORT Rpport nr.: Oppdrg nr.: Dto: Oppdrgsnvn: Overvåking v skyte- og øvingsfelt Kunde: Forsvrsbygg Utleie Utleietjenester Skyte- og øvingsfelt Krtlegging v vnnkvlitet ved Forsvrsbyggs skyte- og øvingsfelt Sluttrpport Progrm Grunnforurensning Emneord: Skytefelt, forurensning, vrenning, tungmetller, sprengstoff og hvitt fosfor Smmendrg: Forsvrsbygg strtet opp Progrm Grunnforurensning (screening) i Progrmmet vr ment som en utvidelse v tungmetllovervåkingen som hdde foregått i 15 år. En geogrfisk oversikt over lle felt som er inkludert i Progrm Grunnforurensninger er gitt i figur 1. Totlt er 47 felt inkludert i progrmmet, som hr pågått i årene Feltene er med enkelte unntk prøvettt tre gnger ved forskjellige nedbørsforhold (snøsmelting, tørr periode og nedbørrik periode). Det er nlysert over 600 prøver for hvitt fosfor uten t det er påvist hvitt forfor over deteksjonsgrensen på 0,01 µg/l i noen v dem. Det er med unntk v prøver fr Ulven og Mjølfjell ikke påvist kjemiklier fr sprengstoff i de prøvene som er nlysert på dette. Resultter fr tungmetllnlysene viser t det er vrenning v vrierende grd for de ulike felt. Der det påvises metller i vrenningen, er det i mjoriteten v feltene bly og kobber som hr høyeste konsentrsjoner i forhold til SFTs tilstndsklsser for miljøkvlitet i ferskvnn. Enkelte felt hr forurensningskonsentrsjoner i vnn som kn h miljømessige konsekvenser, mens det i ndre felt ikke kn påvises konsentrsjoner over deteksjonsgrensen for den enkelte prmeter. For lle felt hvor det er registrer utlekking v overfltevnn gjennom bekker eller elver er det beregnet årlig utlekking v metllene ntimon (Sb), bly (Pb), kobber (Cu) og sink (Zn), som er hovedbestnddelene i håndvåpenmmunisjon. Kontktperson Forsvrsbygg Futur Miljø Utrbeidet v: Torgeir Mørch Roger Pedersen Stin Sørli Bente Breyholtz Ell Lmbertsen Terje Frestveit Lrs Været Kontrollert v: Amund Gut Finn Grvem Oppdrgsnsvrlig: Grete Rsmussen (grete.rsmussen@forsvrsbygg.no) Freddy Engelstd (freddy.engelstd@forsvrsbygg.no) Rev.: Dto: Sign.: Oppdrgsleder / vd.: Lorenzo Lon / Anlegg SWECO Postboks LYSAKER Telefon: Telefks: Torgeir Mørch Telefon direkte: Telefks direkte: Torgeir Mørch / Anlegg SW ECO AS Org. nr.: NO MVA et selskp i SWECO konsernet e-post: post@sweco.no

3 Forord

4 Smmendrg Forsvrsbygg strtet opp Progrm Grunnforurensning (screening) i Progrmmet vr ment som en utvidelse v tungmetllovervåkingen som hdde foregått i 15 år. En geogrfisk oversikt over lle felt som er inkludert i Progrm Grunnforurensninger er gitt i figur 1. Totlt er 47 felt inkludert i progrmmet, som hr pågått i årene Målsettingen hr vært å krtlegge vnnkvlitet mht metller, sprengstoff og hvitt fosfor i elver og bekker som renner i og ut v Forsvrets ktive skyte- og øvingsfelt. Spesielt skulle det ts prøver i bekker som drenerer nedslgsfelt for krumbnevåpen, som for eksempel bombekstergrnter, rtillerigrnter og missilvåpen. Smtlige felter skulle prøvets tre gnger ved forskjellige nedbørsforhold (snøsmelting, tørr periode og nedbørrik periode). På dette grunnlget skulle det gis en vurdering om forurensningssitusjonen ved feltene viste en tilfredsstillende miljøtilstnd, eller om det vr behov for tiltk og/eller videre overvåking. Det er nlysert over 600 prøver for hvitt fosfor uten t det er påvist hvitt forfor over deteksjonsgrensen på 0,01 µg/l i noen v dem. Det er med unntk v prøver fr Ulven og Mjølfjell ikke påvist kjemiklier fr sprengstoff i de prøvene som er nlysert på dette. Resultter fr tungmetllnlysene viser t det er vrenning v vrierende grd for de ulike felt. Der det påvises metller i vrenningen, er det i mjoriteten v feltene bly og kobber som hr høyeste konsentrsjoner i forhold til SFTs tilstndsklsser for miljøkvlitet i ferskvnn. Enkelte felt hr forurensningskonsentrsjoner i vnn som kn h miljømessige konsekvenser, mens det i ndre felt ikke kn påvises konsentrsjoner over deteksjonsgrensen for den enkelte prmeter. For lle felt hvor det er registrer utlekking v overfltevnn gjennom bekker eller elver er det beregnet årlig utlekking v metllene ntimon (Sb), bly (Pb), kobber (Cu) og sink (Zn), som er hovedbestnddelene i håndvåpenmmunisjon. Alle skyte- og øvingsfelt hvor det nbefles videre overvåkning overføres til Forsvrsbyggs Tungmetllovervåkings progrm, og overvåkes med ulike intensitet vhengig v forurensningsgrd. En oversikt er gitt i Tbell 1. 2

5 Tbell 1 Oversikt over vurderte felter og Swecos nbefling Mrkedsområde Skyte-/øvingsfelt Screeningsperiode Anbefling etter screening Oslofjord Steinsjøfeltet Tiltk/Overvåkning Oslofjord Hengsvnn Overvåkning Oslofjord Ruøy 2007 Avslutte Oslofjord Regimentsmyr 2007 Tiltk/Overvåkning Oslofjord Huerseter 2007 Avslutte Oslofjord Sessvollmoen/Trndum 2007 Avslutte Oslofjord Heistdmoen 2007 Overvåkning Oslofjord Rygge 2007 Overvåkning Østlndet Terningmoen Overvåkning Østlndet Liesli Overvåkning Østlndet Rødsmoen og Ren leir 2007 Overvåkning Stvnger Evjemoen Tiltk/Overvåkning Stvnger List flystsjon/mrk 2007 Overvåkning Stvnger Vtneleiren 2007 Tiltk/Overvåkning Stvnger Vikesdlmoen 2007 Overvåkning Stvnger Sikvelnd/Jolifjell 2007 Overvåkning Bergen Mjølfjell og Brndsetdlen Overvåkning Bergen Remmedlen Overvåkning Bergen Korsnes fort Overvåkning Bergen Tittelsnes Overvåkning Bergen Bømoen Avslutte Bergen Ulven Overvåkning Bergen Skjellnger fort Overvåkning Bergen Kråkenesmrk Overvåkning Bergen Øyridlen/Lærdl 2006 Overvåkning Trøndelg Setnesmoen 2008 Overvåkning Trøndelg Vlsfjord 2006 Overvåkning Trøndelg Hltdlen 2008 Overvåkning Trøndelg Giskås Overvåkning Trøndelg Frigård Overvåkning Trøndelg Leksdl Overvåkning Trøndelg Hitr 2006 Utgikk Trøndelg Trv/Krlsøy 2007 Overvåkning Trøndelg Vågn 2006 Avslutte Bodø Heggmoen Tiltk/Ovevåkning Bodø Drevj ekserserplss Overvåkning Bodø Mjelde 2006 Avslutte Håloglnd Rmnes/Bisky Overvåkning Håloglnd Trondenes Overvåkning Håloglnd Storvssbotn/Sørlimrk Overvåkning Midt-Troms Elvegårdsmoen Overvåkning Midt-Troms Setermoen Overvåkning Midt-Troms Blåtind Overvåkning Midt-Troms Muken Overvåkning Midt-Troms Brdufoss sentrlskytebne Overvåkning Finnmrk Porsngmoen/Hlkvrre Overvåkning Finnmrk Høybuktmoen Overvåkning 3

6 Felt med behov for tiltk i tillegg til overvåkning Forklring på tilstndsklsser for ferskvnn finnes i Tbell 5. MO Oslofjord Steinsjøfeltet Det er funnet utlekking v bly og kobber både inne i og ut fr Steinsjøfeltet. Videre er det påvist utlekking v ntimon i enkelte punkt inne på feltet. Utlekkingen må nses å være knyttet til den militære ktiviteten. Det bør derfor vurderes å gjennomføre tiltk for å begrense utlekkingen fr feltet. Det nbefles i tillegg t overvåkningen v feltet fortsettes, for å følge utviklingen v forurensningssitusjonen og effekt v eventuelle gjennomførte tiltk. Det vil kunne være et behov for å vurdere en endring v hvilke områder som bør benyttes til de forskjellige ktivitetene på Steinsjøfeltet. Regimentsmyr Anlyseresulttene fr Regimentsmyr viser meget høye nivåer v tungmetller reltert til metller fr prosjektiler. Spesielt er nivåene v bly meget høye. Det er i prøver med høye blykonsentrsjoner også påvist høye ntimonkonsentrsjoner. Dette tyder på t bekken loklt er sterkt påvirket v vrenning fr bnen (D3). Det bemerkes t refernsen også hr forhøyde nivåer v blnt nnet bly. Hgl fr leirduebnen kn derfor påvirke refernsen. Bsert på t det er de fire metllene (bly, ntimon, kobber og sink) som viser betydelige forhøyde nivåer, må dette likevel med stor sikkerhet relteres til skytefeltet. Det nbefles derfor t det utredes tiltk rettet mot vrenning fr skytebnene. Det bør også undersøkes hvilket bidrg den sivile leirduebnen hr til utlekkingen. Det nbefles t feltet overvåkes videre både før og etter t tiltk er gjennomført. MO Stvnger Evjemoen Konsentrsjoner v tungmetller i området er på smme nivå som tidligere rpportert, muligens med en viss nedgng for skytebneområdet, mens det i noen områder er påvist forhøyede verdier ved feltets yttergrenser. Dette vrierer imidlertid mye for hver prøvetking og dels også for hvilke tungmetller som hr forhøyede konsentrsjoner. De forhøyede konsentrsjoner v metller i bekker og elver ved skytefeltgrensen viser t metller renner v fr skytefeltet. Det nbefles å fortsette progrmmet for overvåking v metller, d nivåer v bly og kobber som renner ut v feltet de fleste steder er i tilstndsklsse III - V. Det nbefles t det gjennomføres en undersøkelse for å vklre de forhøyde nivåene v enkelte metller i refernsepunkter. Videre bør det vklres årsken til høy metllkonsentrsjon v metller i punkt 6 som drenerer flere bner. Det kn synes å være behov for å gjent tidligere gjennomførte tiltk som kn h sluttet å virke, eller å vurdere nye. Vtneleiren Det bør gjennomføres en egen tiltksrettet undersøkelse som bør omftte prøvetking v flere vnnprøver fr et utvidet ntll stsjoner, som foreslått nedenfor, og t det på sikt bør utredes tiltk. Det nbefles å gjennomføre en utvidet prøvetking, både mht nt punkter og hyppighet, for å oppnå et bedre vurderingsgrunnlg. 4

7 MO Bodø Heggmoen Bekkene som drenerer myrområdene på Heggmoen, og som rennet ut i Vtnevtnet fr skyte- og øvingsfeltet, er funnet meget sterkt forurenset (tilstndsklsse V) v bly og kobber. Det nbefles vurdering v tiltk, særlig fordi forurenset vnn drenerer ut i en resipient klssifisert som et viktig område (B-område) for biologisk mngfold. Felt med behov for overvåking MO Oslofjord Hengsvnn Det er fortstt funnet meget sterk forurensning (tilstndsklsse V) v bly og kobber fr skytebne 5 og 6 øverst i Brånebekken. Forurensningen ser ut til å vt nedover i vssdrget. Dette kn skyldes fortynning ved innblnding v vnn fr sidebekker og/eller utfelling med påfølgende sedimentering. Det er funnet konsentrsjoner v kobber og bly som tyder på utlekking fr blindgjengerfeltet og fr feltbnene på Diplemyr på Hengsvnn. Ved skytefeltgrensen er konsentrsjonene lve. Det nbefles t overvåkningen v vnnsystemene fortsettes for å følge utviklingen v forurensningssitusjonen og effekt v evt. gjennomførte tiltk. Det er ikke behov for å videreføre nlyser v hvitt fosfor og sprengstoff. Heistdmoen Selv om det ikke er påvist vrenning v metller v betydning, er konsentrsjonene forholdsvis høye i enkelte punkt, særlig i punkter ttt inne i feltet. Det nbefles derfor å videreføre overvåking v Heistdmoen. Det er ikke behov for å videreføre nlyser v hvitt fosfor og sprengstoff. Rygge Selv om vrenningen fr Rygge er liten, og påvirkningen v resipienten (Vnsjø) trolig er beskjeden, nbefles det t overvåkingen fortsetter. Dette vil også være i tråd med tilltelse gitt v Fylkesmennene i Østfold for Rygge flystsjon. Siden Rygge nå er underlgt konsesjon, nbefles det t overvåkingen v bnene på Rygge overføres til det generelle overvåkingsprogrmmet som er knyttet opp til konsesjonen. MO Østlndet Terningmoen Bekker på Terningmoen hr et reltivt lvt innhold v klsium, men middels høye konsentrsjoner v TOC og jern, smt surt vnn. Dette bidrr til t korrosjonshstigheten v prosjektiler er reltiv høy. Nord i feltet er det målt høyere konsentrsjonsnivåer v bly og kobber i 2007 enn tidligere. Det er ikke funnet noe klre tidstrender i konsentrsjonene for metllene. Det er dog bitt registrert vrisjoner i konsentrsjonsnivåer, hvilket nts å skyldes vrisjoner i vnnføring. Målingene viser utlekking fr den nordlige del v øvingsområdene. Det er også her hvor mesteprten v bnene er loklisert. I 2007 er det påbegynt måling i punkt 33, som mottr vrenning fr flere v bnene nord i feltet, hvor det er målt bly- og kobberkonsentrsjoner i tilstndsklsse III i november. Liesli Det er påvist konsentrsjoner v kobber under snøsmelting i 2007 tilsvrende tilstndsklsse V i de tre prøvettte bekkene inkludert refernsebekk. Blykonsentrsjonene ligger under deteksjonsgrensen for begge prøvetkingsrunder, og ntimon er ikke påvist. 5

8 Refernseprøven viser nturlig bkgrunnsinnhold v kobber. Utlekkingen v tungmetller kn derfor hovedskelig skyldes nturlige forekomster. Det nbefles videre overvåking v Liesli. Det nbefles å t prøver oppstrøms skytefelt for å få en indiksjon om det er ndre typer påvirkning v vssdrgene. Rødsmoen og Ren leir På bkgrunn v målingene kn konsentrsjonen v bly og kobber i bekkene på Rødsmoen betrktes som lve. I Ygleklettbekken på Rødsmoen er det funnet en grdvis økning i kobberkonsentrsjonen. I forbindelse med overvåkingen i regi v FB Utvikling Øst er det utført biologiske undersøkelser i Ygl, hvor den økologiske sttus er klssifisert som god (Forsvrsbygg, 2007). Det er ttt prøver oppstrøms og nedstrøms lle skytebner på Rødsmoen og Ren Leir. Her er det funnet høye konsentrsjonser v bly, kobber og ntimon. Konsentrsjonene v metller i vrenningen fr enkelte skytebner i Rødsmoen er økt i 2007 i forhold til tidligere (Forsvrsbygg, 2007). Det er snnsynlig t mekniske forstyrrelser (grving m.m.) hr medført økning i utlekking v metller. Denne overvåkningen er et ledd i selvpålgt prøveprogrm tett på målområder og omfttes ikke v SFTs grenseverdier for tungmetllkonsentrsjoner. Konsentrsjonen v kobber er forholdsvis høy i prøvepunktet i bekken som renner ut fr Ren leir (1,5-2,1 µg/l), og det er i forbindelse med snøsmeltningen påvist ntimon. Det må klrlegges om det skjer utlekking fr leirskytebnene til denne bekken, og hvor stort dette bidrg er. Det kn forventes t forurensning fr overfltevnn også gir et bidrg til tungmetllinnholdet i bekken som drenerer Ren leir. MO Bergen Mjølfjell og Brndset Det er ikke behov for tiltk ved Brndset. Det ikke er påvist effekter, og de bsolutte verdiene i bekkene hr vært svært lve og stbile gjennom mnge år. Konsentrsjonen v bly i punkt 9 i ugust 2008 hr et stort vvik fr lle ndre verdier og er heller ikke logisk når vi ser på verdiene oppstrøms for smme prøverunde. NIVA konkluderte tidligere med t prøvetking kunne vsluttes, d ikke noe tydet på t ktivitetene påvirket vssdrgene. Det nbefles likevel å fortsette overvåkingen med redusert frekvens ved Brndset. Mn bør fortsette overvåking på Mjølfjell først og fremst for å følge med vrenningen fr sprengningsfeltet hvor det er registrert sprengstoffrester i prøvene. Også verdiene fr ugust 2008 tilsier t overvåkingen bør fortsette for å krtlegge bedre om det under gitte forhold forekommer utvsking v spesielt kobber. Kråkenesmrk Det er behov for å fortsette overvåkingen for å følge utviklingen etter lndsskytterstevnet, ettersom det er registret en viss økning i forurensningskonsentrsjonene siste år. Om verdiene fort stbiliserer seg og det ikke vil bli økt ktivitet i feltet, vil hyppigheten v overvåkingen kunne begrenses. Korsnes fort Det er behov for videre overvåkning v Korsnes fort. Tiltk for å redusere utlekkingen v tungmetller til prøvepunkt 2 bør vurderes om ikke vider overvåking viser t utlekkingen vtr. Skjellnger fort Det er påvist forhøyede verdier v bly og kobber, både i bekk og ved kortholdsbnen. Det er derfor behov for å fortsette overvåking, spesielt d vi bre hr to verdier for kortholdsbnen. 6

9 Ulven Det er fortstt dels betydelige konsentrsjoner v forurensninger som påvises, selv om dette gjerne er knyttet til lv vnnføring og mindre bekker eller sig. Det nbefles å fortsette med overvåking v feltet, d verdiene er høye og det er stor ktivitet i feltet. Anlyser v sprengstoff i prøver fr punkt 7 bør fortsett i noen tid fremover for å sikre t denne vrenningen er vrig stoppet. Tittelsnes Det er fortstt behov for å overvåke området. Det er fremdeles uklrt i hvilken grd området utenfor feltet påvirkes. Det er i perioden også blitt stilt spørsmålstegn ved om ndre deler v området hr vært brukt til øvelser tidligere, smt t det foregår en ukontrollert bruk v bnen v sivile. Dette bør vklres og nye prøvetkingspunkt eventuelt etbleres for å fnge opp denne ktiviteten, om det vurderes som relevnt. Øyridlen/Lærdl Det er ikke påvist noen direkte effekt v ktivitetene fr skytebnen. De reltivt høye verdiene v kobber pg nturlig vrennig og vrenning fr demoleringsfeltet, tilsier likevel t overvåkingen bør fortsette, og det er grunn til å sjekke t det etblerte tiltket fungerer hensiktsmessig. Oppgrdering v etblert tiltk bør vurderes etter t en slik kontroll er gjennomført. MO Trøndelg Setnesmoen Resulttene viser t det er funnet vrierende konsentrsjoner (tilstndsklsse III V) v kobber i vssdrgene som renner ut v feltet. Resulttene vurderes å h meget lv lv effekt reltert til biologiske effekter. Beregninger viser lv utlekking v metller ut fr feltet. Det er kun gjennomført to prøvetkinger og vi nbefler derfor videre overvåkning v dette feltet for å få et bedre vurderingsgrunnlg. Det er ikke påvist ntimon over drikkevnnsforskriften for Setnesmoen. Vlsfjord Selv om vnnkvliteten ved Vlsfjord skyte- og øvingsfelt vrierer, vil konsekvensene for fjorden nedstrøms være v liten betydning. Prøvene viser t feltet er sterkt forurenset v kobber og knskje også v bly. Selv om resipienten er god nbefles det videre overvåkning. Hltdlen For metller som inngår i våpenmmunisjon er det funnet stbile konsentrsjoner i tilstndsklsse III i prøvepunkt 3 og 5, og enkelte høye konsentrsjoner v kobber og sink i ndre prøvepunkt konsentrsjoner spesielt v kobber og sink. Resulttene vurderes llikevel som å h meget lv lv effekt reltert til biologiske effekter. Beregninger viser t det lekker lite metller ut v feltet. Det er ikke påvist ntimon over drikkevnnsforskriften for Hltdlen. Det nbefles videre overvåkning for å få et bedre vurderingsgrunnlg. Vi nbefler t det gjøres en nærmere vurdering v om metllene i vrenningen skyldes nturlige mlmforekomster. 7

10 Giskås Selv om Rokt ikke blir vesentlig påvirket, og mye v vrenningen over skytefeltgrnsen rskt fortynnes, nbefles likevel t overvåkningen fortsetter, og t mn vurderer tiltk for å redusere utlekkingen om vrenningen skulle øke. I og med t det ikke er påvist hvitt fosfor eller sprengstoff i noen v prøvene i 2006 eller under snøsmeltingen i 2007, nts det ikke å være noen risiko knyttet til hvitt fosfor eller sprengstoff ved Giskås skyte- og øvingsfelt. Videre overvåkning v disse prmeterene vurderes derfor som unødvendig. Frigård Iht SFTs tilstndsklsser er bekken som drenerer håndvåpenbnene på Frigården sterkt til meget sterkt forurenset v bly og kobber. Det er ikke påvist t utlekkingen v metller fr feltet hr noen negtiv biologisk effekt. Det nbefles likevel t overvåkningen v feltet fortsettes, for å følge utviklingen v forurensingssitusjonen. Det er ikke påvist ntimon i konsentrsjoner over drikkevnnsforskriften på Frigård. Leksdl Med unntk v punkt L5T og kobber er det ikke påvist forurensning v miljømessig betydning i vssdrgene på Leksdl skyte- og øvingsfelt. Prøvetkningen viser t det ved flere prøvepunkter inne på feltet, inkludert refernsepunktet, smt ved punkt L12E som drenerer hele skytefeltet, er påvist vrierende konsentrsjoner v kobber. Resulttene bekrefter t det er meget uheldig å grve dreneringsgrøft i myrområder som er benyttet som nedslgsfelt for mmunisjon. I og med t det ikke er påvist hvitt fosfor eller sprengstoff i noen v prøvene i 2006 eller under snøsmeltingen i 2007, nts det ikke å være noen risiko knyttet til hvitt fosfor eller sprengstoff ved Leksdl skyte- og øvingsfelt. Videre overvåkning v disse prmeterene ble derfor vurdert som unødvendig. Siden feltet hr konsesjonskrv, vil det bli gjennomført videre overvåking v dette. Trv/Krlsøy Selv om det er påvist et innhold v kobber tilsvrende tilstndsklsse IV i prøvepunkt 3 som mottr vrenning fr lle bnene, er vrenningen og påvirkningen på resipienten beskjeden. Det nbefles likevel t det ryddes opp i metllrestene som er lgt i grøft nedstrøms målområdet, og t overvåkingen fortsetter for å se effekten v dette tiltket. MO Bodø Drevjmoen ekserserplss Det ble ved første prøverunde ikke påvist forurensning v miljømessig betydning på Drevjmoen skyte- og øvingsfelt. Dette er i overensstemmelse med resulttene fr tidligere undersøkelser gjennomført v NIVA. Etter fire prøvetkinger er det tydelig t det trnsporteres metller i Komr ut v feltet. Det bør gjennomføres undersøkelser konkret kilde til denne forurensningen mht vurdering v tiltk og påfølgende overvåkning. Forurensningssitusjonen ved de øvrige punkt vrierer og overvåkningen nbeflers videreført. MO Håloglnd Rmnes/Bisky Til tross for t det er påvist mrkert til meget sterk forurensing v bly og kobber i flere punkter i feltet, viser beregningene t det er liten vrenning v metller fr skytefeltet på Rmnes. 8

11 Nivået v metller i myrdmmen (pr 2) på Biski, som vr svært høy tidligere, nå er betydelig lvere. Avrenning skjer mot Rmsundet som er en stor resipient med betydelig fortynning. Avreninng vil derfor være uten betydning. Prøvepunktet (punkt 5) som ble etblert i ny bekk som oppstod i forbindelse med grverbeider ved skytefeltet, viser t dette er påvirket v metller fr vrenning fr skytebner inne på feltet. Det er trolig vnn som tidligere rnt ned mot punkt 1, som nå blir drenert mot det nye punktet. Dette viser t det bør utvises forsiktighet med å grve og drenere bekkesystemer i skyte og øvingsfelt. Dette viser videre t det er viktig t gjennomføres befringer v feltene, hvor ulike miljøspekter krtlegg forknt v plnlgte rbeider i SØF knyttet til driften og det ktuelle tiltket. Som følge v t det er funnet vrierende og til delts høye nivåer v metller, tilstndsklsse IV og V, smt t det er funnet metller i nytt (punkt 5), nbefles videre overvåking. Det er foreløpig ikke noe som tyder på t det er behov for å gjennomføre tiltk. MO Midt-Troms Elvegårdsmoen Forurensningstilstnden ved Elvegårdsmoen er generelt god. Det er påvist mrkert forurensning v kobber i to punkt inne i feltet. Det er ubetydelig trnsport v kobber ut v feltet. Det er beregnet liten utlekking v forurensningen og hr lv biologisk effekt. På grunn v t feltet ligger på et gmmelt utfyllingsområde mener vi likevel t det er grunn til å fortsette overvåkningen v feltet. Muken Det er påvist forurensning v kobber ved to vnnsystemer (Bergvtnet og Melkelv) i de østlige delene v feltet, som fører til utlekking v kobber ut v feltet. Forurensningen ser hovedskelig ut til å stmme fr ktiviteter oppstrøms punktene og 6. Selv om det er lv vnnføring i bekken nedstrøms Bervtnet og utlekkingen dermed er lv, ligger det en drikkevnnskilde nedstrøms vssdrget som tilsier t forurensningssitusjonen også her bør overvåkes. Vi nbefler derfor tiltksrettede undersøkelse v forurensningskildene for de nevnte vssdrg og videre overvåkning v dgens situsjon, smt effekt v eventuelle tiltk. For de ndre vssdrgene ser vi ikke behov for videre overvåkning. Brdufoss Det er påvist forurensinger v kobber inne i feltet og selv om det ikke kn påvises en utlekking v kobber fr feltet nbefles det t overvåkingen fortsetter som grunnlg for å vurdere gjennomføring v tiltk. Det prøvettte vssdrget ligger i et myrområde og ktiviteter som kn påvirke et slikt område (skyting, nleggsktivitet, etc.) kn bidr til ytterligere mobilisering v metller. MO Finnmrk Hlkvrre/Porsngmoen Forurensningstilstnden ved Hlkvrre er generelt god, tilsvrende ubetydelig - modert forurenset. NIVAs tidligere konklusjon t feltet hr nturlig høyt innhold v kobber bekreftes ved prøvetkingen i

12 Det er registrert en rekker gruver og skjerp med kobber som hovedmetll i området mellom prøvepunktet 3 og 6. I dette området ligger også punktene 5, og Med unntk v punkt 14 hr lle disse punktene registreringer v kobber i tilstndsklsse 3 og i et pr tilfelle tilstndsklsse IV og V. Derimot er det ikke registrert kobberkonsentrsjoner høyere enn tilstndsklsse 2 i prøvepunktene 4 og 7-12 som ikke ligger i nærheten v registrerte mlmforekomster. Dette er et sterkt indisium på t det meste v kobberinnholdet i vnnet hr nturlige årsker, men vi kn ikke se bort fr t det også kn være et visst bidrg fr militære ktiviteter. Det er beregnet liten utlekking v forurensningen og den er sett å h lv biologisk effekt. Vi foreslår t mn fortsetter overvåkningen v punktene 3 og 6, men det vurderes ellers ikke å være behov for videre overvåkning eller tiltk i dette feltet. Høybuktmoen Høybuktmoen skytefelt mngler den siste prøverunden for å være gjennomført i henhold til progrm grunnforurensning. Anlyser på hvitt fosfor og sprengstoff skulle vært gjort i 2008, men dette ble ikke gjennomført. Med erfring fr de gjennomførte nlysene i dette og i de ndre skytefeltene er det likevel lite som tyder på t det ville blitt påvist rester v verken hvitt fosfor eller sprengstoff. Det nbefles ingen spesielle tiltk selv om flere punkter hr høye konsentrsjoner. Feltet bør likevel overvåkes videre. Felt hvor overvåkingsfrekvensen kn reduseres MO Bergen Remmedlen Det foreligger nå resultter fr flere år med overvåking som tyder på t med dgens bruk så kn det ikke eller i svært liten grd dokumenteres påvirkning. Frekvensen v prøvetking bør derfor kunne reduseres og vurderes løpende ut fr ktivitetsnivå og om det skulle oppstå nye grensedrgninger. MO Stvnger Vikesdlmoen Vnnkvliteten ved Vikesdlmoen nsees generelt som god. Det er imidlertid påvist nivåer v kobber og sink i tilstndsklsse III og IV i enkeltprøver i punkter som renner ut v feltet. På bkgrunn v dette nbefles det t overvåkingen fortsetter for å få et bedre dtgrunnlg for slutninger vedrørende vrenning og miljøtilstnd. Det nbefles å fortsette med de smme punktene som er etblert. Anlyser v sprengstoff og hvitt fosfor kn vsluttes. I etterknt v undersøkelsene hr vi fått opplyst t de militære ktivitetene ved Vikesdlmoen ble vsluttet i 2009 og feltet ble overført til Skifte. Jolifjell/Sikvelnd Vnnkvliteten ved Jolifjell nsees som god. Det er ikke påvist utlekking v ntimon, ei heller utlekking v betydning v bly og kobber. Utlekkingen v sink skyldes høy vnnføring, slik t resultter i tilstndsklsse I og II vil resultere i en beregning v urimelig høy utlekking. På bkgrunn v dette nbefler vi t overvåkingen v Jolifjell fortsettes med redusert hyppighet. List Det er ingen vrenning v sink, bly og kobber som vil h målbr effekt på resipienten. Det er imidlertid påvist meget høye nivåer v jern i et punkt (punkt 1). Det nbefles t årsken til 10

13 disse målingene vklres og t eventuelle kilder til jernkonsentrsjonen, f. eks. deponert skrpjern, fjernes. Det nbefles t overvåkningen videreføres med redusert hyppighet. MO Håloglnd Sørlimrk/Storvssbotn Vnnkvliteten ved Sørlimrk nsees som god. På bkgrunn v dette mener vi t det ikke er nødvendig med noen tiltk eller årlig overvåking. Dette er i overensstemmelse med tidligere konklusjon i NIVA rpport : Bekkene som drenerer bnenene i Sørlimrk vr lite forurenset og vnnkvliteten kn beskrives som god til mindre god. Tiltk er ikke nødvendig og årlig overvåking er ikke nødvendig. Det nbefles derfor videre overvåkning med redusert hyppighet. Trondenes Vnnkvliteten ved Trondenes nses generelt som god. Avrenningen er meget beskjeden og resipienten (Bergsvågen) er god. På bkgrunn v dette mener vi t det ikke er nødvendig med noen tiltk ved dette feltet. Det nbefles videre overvåking med redusert hyppighet. MO Midt-Troms Setermoen Forurensningssitusjonen ved Setermoen skytefelt er generelt meget god god mht tungmetller i vnn. Beregningene viser liten utlekking v metller ut fr feltet og de påviste konsentrsjoner tilsvrer meget lv lv effekt. Generelt mener vi t det ikke er behov for tiltk ved Setermoen. Forsvrsbygg hr stt i gng et pilotnlegg ved punkt 16 og vi nbefler derfor t overvåkningen v feltet fortsettes med redusert hyppighet, men med spesielt fokus på punkt 16. Blåtind Forurensningssitusjonen i vssdrgene ved Blåtind skytefelt er generelt meget god god mht tungmetller. Beregningene viser liten utlekking v metller ut fr feltet og de påviste konsentrsjoner tilsvrer meget lv lv effekt. Resulttene for metller i drikkevnnsuttket ligger lngt under grenseverdiene i drikkevnnsforskriften. Vi mener t det kun er behov for overvåkning med redusert hyppighet v dette feltet. Felt hvor det ikke finnes definerte vssdrg MO Oslofjord Sessvollmoen Det er ikke noen målepunkter som representerer vrenning fr feltet og de resultter som er påvist er gode. Derfor nbefles det t prøvetkingen v overfltepunkter på Sessvollmoen vsluttes. Det nbefles imidlertid t det overvåkes vrenning til grunnvnn gjennom prøvetking ved etblering v nye brønner. Ruøy Feltet hr ingen smlet overfltevrenning i bekker eller elver. Avrenning fr vollen vil være ut i fjorden, som ikke er hensiktsmessig å t prøver v. Huerseter Feltet hr ingen konsentrert overfltevrenning i bekker eller elver. 11

14 MO Trøndelg Vågn Feltet hr ingen konsentrert overfltevrenning i bekker eller elver. Det ble under befring med Forsvrsbygg og Sweco (2006) gjort en vurdering om ikke å t prøver på dette feltet. MO Bodø Mjelde Feltet hr ingen overfltevrenning. Det ble under befringen v Forsvrsbygg og Sweco (2006) gjort en vurdering om ikke å t prøver på dette feltet. Felt som gikk ut v progrm grunnforurensning MO Trøndelg Hitr Hitr brukes kun som øvingsfelt, og utgår derfor fr Progrm Grunnforurensning. Felt som er overttt v Skifte eiendom MO Bergen Bømoen Det er tidligere nbeflt å gjennomføre tiltk mot ukontrollert spredning v blymmunisjon fr skiskytterbnen. Skytefeltet skl vhendes og det vil være opp til ny eier å vgjøre videre overvåking og tiltk. I forbindelse med slget vil det trolig være krtlegging v forurenset grunn som vil være mest ktuelt. Smlet årlig utlekking I tbellen nedenfor er det gitt en oversikt over smlet årlig utlekking for lle feltene som hr vært med i progrm grunnforurensing. Tbell 2 Smlet utlekking fr feltene. Rdene mrkert med grått er sum utlekking fr feltene, mens de hvite rdene er utlekking fr refernsepunkter. Mrkedsoråde Skytefelt Antimon Bly Kobber Sink Steinsjøen 3,50 5,84 26,60 68,11 Sum 0,50 2,51 23,18 6 Ref Hengsvnn 3,75 20,24 35,25 239,95 Sum 1,12 0,95 12,74 2 Ref 9,41 2,61 38,12 9 Ref MO Oslofjord 3,66 4,29 40,08 11 Ref Regimentmyr 1,58 11,65 0,89 1,76 Sum Rygge 2,26 4,78 12,17 Sum 0,09 0,89 1,82 1 Ref Heistdmoen 2,49 0,61 4,80 14,25 Sum 10,28 22,98 80,12 1 Ref 7,30 15,96 96,07 3 Ref Rødsmoen og Ren 0,37 4,26 8,36 14,43 Sum Terningmoen 12,05 15,61 2,92 Sum MO Østlndet 6,79 43,23 34 Ref Liesli 190,14 Sum 0,17 2,62 2,39 3 Ref 12

15 Evjemoen 2,05 24,07 41,81 187,74 Sum 33,08 21,53 170,67 7 Ref 0,81 2,43 7,65 8 Ref Vikedlsmoen 4,29 18,42 45,79 Sum MO Stvnger 1,16 13,20 4 Ref 350,83 8 Ref Jolifjell 2,90 0,03 195,64 Sum 0,15 0,26 2,74 7 Ref Vtneleiren 7,04 39,23 18,89 37,28 Sum List 0,06 0,41 3,44 Sum Mjølfjell og Brndsetdlen 104,15 522,19 553,80 Sum 62,14 103,48 85,08 4 Ref Kråkenesmrk 2,60 5,55 6,58 61,04 Sum 0,24 0,19 0,38 1,89 2 Ref Korsnes 0,39 4,90 6,29 11,27 Sum 0,24 0,28 1,42 4 Ref Remmedlen 2,01 3,82 18,29 Sum MO Bergen 1,49 1,72 33,44 2 Ref Skjellnger 0,01 0,03 0,13 0,22 Sum Tittelsnes 0,06 0,11 0,23 Sum Bømoen 518,27 722, ,54 Sum 379,86 474, ,54 4 Ref Ulven 11,89 25,91 27,83 37,81 Sum 0,22 0,32 0,80 4,76 1 Ref 7,26 26,41 8,52 8,05 11 Ref Giskås 3,79 12,33 6,17 Sum 163,85 16 Ref Leksdl 1,03 3,27 9,05 27,29 Sum 0,01 0,02 0,03 8 Ref Vlsfjord 0,95 2,10 4,61 Sum MO Trøndelg 2,42 106,99 3 Ref Hltdlen 0,46 2,58 6,88 3,88 Sum 0,82 4,18 7 Ref Setnesmoen 0,77 104,34 Sum Frigård 0,99 0,85 2,01 1,98 Sum 0,36 2,36 5,27 2 Ref Drevjmoen 21,91 70,41 123,63 Sum MO Bodø 1,27 4,61 6 Ref Heggmoen 3,21 29,55 18,88 12,44 Sum MO Håloglnd Rmnes/Biski 2,26 1,10 4,02 Sum Trondenes 0,35 0,1 0,3 0,64 Sum Sørlimrk 3,1 19,37 Sum 0,17 6 Ref Setermoen 28,62 315,25 331,81 Sum 11,57 103,95 7 Ref MO Midt-Troms Blåtind 142,05 267,00 Sum 0,28 1 Ref Muken 0,54 21,39 36,27 Sum 0,38 3 Ref 0,21 8 Ref Brdufoss 0,45 0,66 1,06 Sum 13

16 Innholdsfortegnelse RAPPORT... 1 Forord... 1 Smmendrg... 2 Innholdsfortegnelse Innledning Bkgrunn Bkgrunn Målsetting Utført rbeid Feltrbeid Prøvetking Kjemiske nlyser Begrepsvklring vedrørende bekk og elv Vnntrnsport, nedbør og beregning v utlekking, Symbolisering i krt Prøvetkingsprmetre Tungmetller og ntimon Metller og toksisitet Hvitt fosfor Sprengstoffkjemiklier Aluminium (Al) Tilleggsprmetere TOC, ph, Fe og Mn Vurderingskriterier Tilstndsklsser i ferskvnn Grenseverdier for drikkevnn Tilstndsklsser i ferskvnn reltert til biologiske effekter Lvest biologisk risikonivå Geologiske forhold Mrkedsområde Oslofjord Steinsjøfeltet Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Hengsvnn skyte- og øvingsfelt Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Ruøy

17 6.3.1 Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Hurseter Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Regimentsmyr Fredrikstd Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Rygge Beskrivelse prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Sessvollmoen/Trndum Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Heistdmoen Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Mrkedsområde Østlndet Liesli Beskrivelse v feltet og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon Rødsmoen og Ren leir Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon Terningmoen Beskrivelse v felt og prøvepunkter

18 7.3.2 Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjon Konklusjon Mrkedsområde Bergen Mjølfjell inklusive Brndsetdlen Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjon Konklusjon og nbeflinger Remmedlen Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Kråkenesmrk Beskrivelse v felt og prøvepunkt Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjonen Konklusjoner og nbeflinger Korsnes fort Beskrivelse v felt og prøvepunkt Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjonen Konklusjoner og nbeflinger Skjellnger fort Beskrivelse v felt og prøvepunkt Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjonen Konklusjoner og nbeflinger Ulven Beskrivelse v felt og prøvepunkt Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjonen Konklusjoner og nbeflinger Bømoen Beskrivelse v felt og prøvepunkt Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjonen Konklusjoner og nbeflinger Tittelsnes Beskrivelse v felt og prøvepunkt Nedbør og vnntrnsport

19 8.8.3 Anlyseresultter Forurensningssitusjonen Konklusjoner og nbeflinger Øyridlen/Lærdl Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Mrkedsområde Stvnger Evjemoen Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbørsmålinger og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Vikesdlmoen Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Sikvilnd/Jolifjell Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Vtneleiren Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjonen Konklusjon og nbeflinger List flystsjon/mrk Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Mrkedsområde Trøndelg Setnesmoen Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Hltdlen Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport

20 Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Hitr Vlsfjord Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Giskås Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Leksdl Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Frigård Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Trv Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Vågn Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Mrkedsområde Bodø Heggmoen Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Drevj ekserserplss Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport

21 Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Mjelde Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjon Konklusjon og nbeflinger Mrkedsområde Håloglnd Rmnes/Biski Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Sørlimrk (Storvssbotn) Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Trondenes Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbørsmålinger og vnnføring Anlyseresultter Forurensingssitusjon Konklusjon og nbeflinger Mrkedsområde Midt-Troms Setermoen Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Blåtind Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Muken Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Brdufoss sentrlskytebne Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport

22 Anlyseresultter Forurensingssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Elvegårdsmoen Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensingssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Mrkedsområde Finnmrk Hlkvrre/Porsngermoen Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjonen Konklusjon og nbeflinger Høybuktmoen Beskrivelse v felt og prøvepunkter Nedbør og vnntrnsport Anlyseresultter Forurensningssitusjonen Konklusjon og nbeflinger REFERANSER

23 1 Innledning Forsvrsbygg hr gitt Sweco Norge i oppgve å krtlegge vnnkvlitet, mht metller, i elver og bekker som renner i og ut v Forsvrets skyte- og øvingsfelt. Oppgven hr omfttet dministrsjon v prosjektet, prøvetking på Forsvrsbyggs eiendommer over hele lndet og vurdering og rpportering v resultter. 47 skyte- og øvingsfelt er befrt/prøvettt i løpet v perioden En oversikt over hvilke skyte- og øvingsfelt som inngikk i Progrm Grunnforurensning er gitt i tbellen i smmendrget, smt vist geogrfisk i figur 1. Prøvetkingen ble gjennomført v Sweco i smrbeid med de respektive Mrkedsområder i Forsvrsbygg. I denne smmenheng ønsker Sweco å tkke følgende personer for velvillighet mht. prøvetking og befring: Person Frode Hnsen Stein Egil Nylen Jn Solhug Kj Ingjerdingen Are Vestli Gunnr Sætersmoen Jn Øverby Anders G. Hllnd Hns Ullberg Egil Mgne Rd Trygve Drnge Einr Krlsen Øivind Pettersen John Bkeng Jn Morten Sydskjør Per Olv Elverum Atle Stortiset Jon Jonssen Knut Andressen Eigil Høgmo Krl Kristensen Odd Thomssen Dg Helge Ribe Thor Eirik N. Bkken Lrs Dolmseth Ole Olstd Bård Pettersen Ove Andressen Emil Helgesen Anders J. Hmnes Øystein Løvli Jck Mikkelsen Jn Persen Enhet Forsvrsbygg, MO Oslofjord Forsvrsbygg, MO Oslofjord MO Oslofjord, skytefeltforvlter på Hengsvnn FLO/RSF, Skytefeltoffiser Steinsjøen Forsvrsbygg, Utvikling Øst FLO Bse Østerdlen, miljøseksjonen Forsvrsbygg, MO Østlndet Forsvrsbygg, MO Østlndet FLO Bse Østerdlen, miljøseksjonen Forsvrsbygg, MO Bergen Forsvrsbygg, MO Bergen Forsvrsbygg, MO Stvnger Forsvrsbygg, MO Stvnger Forsvrsbygg, MO Trøndelg Forsvrsbygg, MO Trøndelg Skytefeltdministrsjonen i Leksdl FLO/RSF Ørlndet hovedflystsjon Forsvrsbygg, MO Bodø Forsvrsbygg, MO Bodø Forsvrsbygg, MO Håloglnd MO Bodø, skytefeltforvlter på Drevj FLO/Bse Bodø, Skytefeltforvlter Heggemoen FLO/RSF - tidligere miljøoffiser Heggmoen (nå nnen stilling) Forsvrsbygg, MO Midt Troms FLO/ RSF, Skytefeltoffiser Blåtind FLO/RSF, Skytefeltoffiser Setermoen FLO/ RSF, Skytefeltoffiser - Elvegårdsmoen MO Midt-Troms, Miljøoffiser Skytefeltdministrsjonen i Porsngmoen/Hlkvrre FLO Bse Troms Finnmrk RSF, Miljøvernoffiser FLO Bse Troms Finnmrk RSF, Miljøvernoffiser Forsvrsbygg, MO Finnmrk Forsvrsbygg, MO Finmrk - Høybuktmoen 21

24 Figur 1 Oversikt over prøvettte skyte- og øvingsfelt

25 2 Bkgrunn 2.1 Bkgrunn Forsvrsbygg (FB) forvlter lle Forsvrets skyte- og øvingsfelt i Norge. Ett felt er under oppbygging, Regionfelt Østlndet, mens de fleste er gmle felt hvor det hr vært virksomhet i en årrekke. Av disse skl mnge drives videre, mens ndre vhendes. Smfunnet generelt, og miljømyndighetene spesielt, hr de senere år stt økt fokus på de miljømessige sidene ved Forsvrets ktiviteter. Det skytes på bsisskytebne (skyting på fste skiver med en oppsmlings voll bk) og feltskytebner (bner med bevegelige oppdukkende mål, hovedskelig uten kulefngervoller). Forsvrets bruk v trdisjonell håndvåpenmmunisjon fører til kkumulering v tungmetller på skytebner og i skytefelt. Prosjektilene i mmunisjonen består som regel v en mntel lget v kobber og sink, og en kjerne lget v bly og ntimon. Mengden v tungmetller i prosjektiler vrierer, men for den mest brukte mmunisjonen (7,62 x 51 mm skrp) innholder et enkelt prosjektil 5,65 g bly (60 %), 2,75 g kobber (29 %), 0,71 g ntimon (8 %) og 0,31 g sink (3 %) (FFI 2004). I henhold til Forsvrets Miljøredegjørelse for 2006 ble det deponert 126 tonn bly, 55 tonn kobber, 14 tonn ntimon og 6 tonn sink i skytefeltene. Metller i skytebner og skytefelt kn skde miljøet ved t vnnlevende dyr som fisk og terrestriske dyr, som beitende husdyr, blir eksponert for disse stoffene. Modellen nedenfor er en illustrsjon v de viktigste spredningsveier for tungmetllforbindelser fr fngvoller til overflteresipienter og grunnvnn i nær tilknytning til skytebner (FFI 2004). Figur 2 Modell v de viktigste spredningsveier for tungmetllforbindelser fr kulefngere (FFI 2004) For å følge Forsvrets miljøhndlingspln og Forsvrsbyggs miljøpolicy skl mn h en oversikt over utlekking v miljøgifter fr skytefeltene. Virksomheten ved enkelte skytefelt (Regionfelt Østlndet, Rødsmoen, Leksdl) er regulert i egne tilltelser etter Forurensningsloven og rpporteres årlig iht dette. Rødsmoen og Leksdl omtles kort i denne rpporten. 23

26 Forsvrsbygg hr v ovennevnte årsker htt behov for å krtlegge og overvåke vnnkvliteten i vssdrgene som drenerer skyte- og øvingsfelt. Prosjektet for vr i hovedsk knyttet til to progrmmer: 1. Overvåkingsprogrm for Regionfelt Østlndet og Rødsmoen skyte- og øvingsfelt 2. Screeningundersøkelse v skyte- og øvingsfelt som Forsvret skl videreføre. (Progrm Grunnforurensning). 2.2 Målsetting Målsettingen med Progrm Grunnforurensning hr vært: å krtlegge vnnkvlitet, mht metller, hvitt fosfor, sprengstoff og vnnkjemi, i elver og bekker som renner i og ut v Forsvrets ktive skyte- og øvingsfelt. å estimere mengde bly, kobber, ntimon og sink som forlter skyte- og øvingsfeltene t smtlige felter skulle prøvets tre gnger ved forskjellige nedbørsforhold (snøsmelting, tørr periode og nedbørsrik periode) å gi en vurdering om forurensningssitusjonen ved feltene viste en tilfredsstillende miljøtilstnd, eller om det vr behov for tiltk og/eller videre overvåking 3 Utført rbeid 3.1 Feltrbeid Sweco hr før prøvetking befrt feltene og vurdert plssering v prøvepunkter ut fr fglig skjønn og tilgjengelig informsjon om skytektivitet. Feltrbeidet er deretter gjennomført v personell fr Forsvrsbyggs mrkedsområder eller skytefeltdministrsjon, iht instruksjoner fr Sweco. I feltrbeidet hr det også inngått en beskrivelse v prøvepunktene og v vnnføring der hvor dette hr vært mulig. Beskrivelse v vnnføring gjøres v loklt personell fr Forsvret/Forsvrsbygg når de hr ttt prøver på egen hånd. Det er utrbeidet en felt instruks med feltskjem, som brukes loklt v dette personellet. 3.2 Prøvetking Prøvetkingen er i det vesentlige utført v Forsvrets eget personell etter innledende befringer og plnlegging i smråd med Sweco Norge AS. Målsettingen for prøvetkingen hr vært å krtlegge vnnkvlitet mht metller, sprengstoff og hvitt fosfor i elver og bekker som renner i og ut v Forsvrets ktive skyte- og øvingsfelt. Hensikten vr å krtlegge eventuelle kilder til forurensning, smt å krtlegge om, og hvor mye, metller fr militær ktivitet som trnsporteres ut v skytefeltet. Plnen vr å prøvet ved tre forskjellige nedbørsitusjoner snøsmelting, tørr periode og nedbørrik periode. Grunnet begrenset tilgjengelighet til enkelte felter og problemer med kontkten med prøvetkingspersonell hr dette ikke lltid ltt seg gjøre. Det er i størst mulig grd ttt prøver i en vnnstrøm som er representtiv for elv/bekken, om mulig c 30 cm under overflten, og etter t evt. sidebekker vr godt innblndet. Den nturlig styrende fktor for trnsport v metller vil være vnnføringen, som igjen påvirkes v nedbørsitusjonen og nedslgsfeltet. I tillegg kn militær ktivitet, som skyting i myr, og/eller nleggsktivitet, som grving, h vesentlig innvirkning på trnsporten v metller. 24

27 Det må påpekes t en vnnprøve representerer den enkeltsitusjonen vnnet hdde kkurt d prøven ble ttt. I enkelte tilfelle kn prøvene hr fnget opp en hendelse med spesielt høyt eller lvt innhold v metller. 3.3 Kjemiske nlyser I progrm grunnforurensning nlyseres vnnprøver mht følgende prmetere: Pb, Zn, Sb, C, Cu, Cd, Ni, Cr, As, Al, Fe, Mn, ph, ledn.evne, TOC (totlt orgnisk krbon), hvitt fosfor og sprengstoffrester og -nedbrydningsprodukter. I progrm tungmetllovervåking nlyseres det på følgende prmetere: TOC, Fe, C, Pb, Cu, Sb, Zn, ph, ledn.evne. Anlysene utføres på prøven i sin helhet (ufiltrert/homogenisert prøve), dvs t både oppløst og prtillekssosiert innhold ts med (totloppslutning). Anlysene mht metller, vnnkjemi og hvitt fosfor ble gjennomført v AnlyCen fr og v ALS Skndinvi i Begge lbortoriene er kkreditert for metllnlyser, men ikke for nlyser v hvitt fosfor. Det finnes pr i dg ingen kkrediterte lbortorier eller kkrediterte metoder for nlyse v hvitt fosfor. Sprengstoffkjemikliene er nlysert v ALS Skndinvi, med nlyselbortoriet GBA, Tysklnd som underleverndør. Sprengstoffnlysene er kkreditert v tysk kkreditering DAR. For prøvetkning v vnn for nlyse på hvitt fosfor ble det i utgngspunktet brukt glssflsker. Det viste seg t disse lett knuste under trnsport og det ble besluttet å gå over til teflonflsker. Denne erfringen hr medført t noen mngler v hvitt fosfor nlyser i 2006 og begynnelsen v Begrepsvklring vedrørende bekk og elv Prøvepunktene i overvåkingsprogrmmet er plssert i ulike vnnforekomster ved de forskjellige skytefeltene, og begrepene elv og bekk er nyttige for å beskrive de hydrologiske forholdene ved det enkelte punkt Det finnes imidlertid ingen klr definisjon v begrepene elv og bekk i Norge (bekreftet v NVE), og det hr derfor vært nødvendig for prosjektet å lge en definisjon som kunne legges til grunn i rbeidet med Forsvrets overvåkingsprogrm. Et holdepunkt er gitt v de krtene som benyttes ved rpportering i prosjektet. Krtene er bsert på Sttens Krtverks N50-bse og symboliseringen v vssdrg følger dette. Sttens Krtverk opplyser t mn i N50-bsen klssifiserer vnnstrengen i 1-streks og 2-streks elver der 1-streks elv hr bredde mindre enn 15 m, og 2-streks elv hr bredde større enn 15 m. I krtene vil 1-streks elv symboliseres som bekk og 2-streks elv symboliseres som elv. Bredden er hentet fr flyfoto. Vi hr vlgt å bruke Krtverkets inndeling ved beskrivelse v målepunktene, slik t det blir smmenfllende krkteristikker i tekst og krt. I beskrivelsene v vnnforekomstene er det videre ønskelig å skille mellom liten, middels og stor elv eller bekk. For å få en enhetlig beskrivelse v størrelse, er det lget en inndeling bsert på middelvrenningen ved målepunktene og de visuelle krkteristikkene som er gitt ved befring i felt. Tbellen under viser den inndelingen som er benyttet ved beskrivelse v målepunktene. Som inndelingen viser, er det benyttet reltivt grove klsser for å ngi liten, middels og stor elv/bekk. Dette henger smmen med t bekk brukes om lle vnnforekomster med bredde mindre enn 15 m, og elv brukes om lle vnnforekomster med bredde større enn 15 m, noe som gjør t vrisjonen i middelvnnføring er stor innenfor hver v de to hovedgruppene. 25

28 Begrep Bekk Elv <15m >15m Liten < 50 l/s <500 l/s Middels l/s l/s Stor >100 l/s >1500 l/s Det styrende ved beskrivelse v vnnforekomsten er symboliseringen fr Krtverkets N50- bse, noe som medfører t mn risikerer t en liten elv hr lvere middelvnnføring enn en stor bekk. Dette skyldes t en vnnforekomst kn h lv middelvnnføring smtidig som elveløpets bredde er større enn 15 m. En vnnforekomst med lv middelvnnføring og bredde større enn 15 m er trolig en utpreget flomelv med store sesongvrisjoner, og det er de store flomvnnføringene som hr formet elvs profil og bredde. I de tilfeller vnnføringen beskrives i forhold til norml vnnføring vises det til norml vnnføring i forhold til den beregnede middelvnnføringen. Krkteristikken bserer seg imidlertid på visuell observsjon i felt, og ikke på målt vnnføring. 3.5 Vnntrnsport, nedbør og beregning v utlekking, Utgngspunktet for vnntrnsportberegningene er relet på målepunktenes nedbørfelt. Avrenning er beregnet som et snitt for perioden , og er gitt som l/s pr km². Feltreler er ttt ut fr krt, N50, og spesifikk vrenning er beregnet ut fr NVEs digitle vrenningskrt for perioden Utlekkingsberegningene er bsert på årlig gjennomsnittlig vnnføring, og tr ikke hensyn til vrisjoner v vnnføring over året. Beregning v vrenning viser hvor mye som renner v feltet, og tr hensyn til mgsinering i feltet, og eventuell fordmping før vnnet hvner i elv eller nnen resipient. Den grfiske fremstillingen v nedbør rundt prøvetkingspunktet er ttt fr hvor nærmeste målestsjon til det enkelte felt er lgt inn. Det er lgt inn pil i grfen som viser når de enkelte prøvene er ttt i måneden det gjelder. Det er beregnet utlekking v ntimon, bly, kobber og sink fr feltene der det er funnet nivåer over deteksjonsgrensen. Det er kun beregnet utlekking for de punkter som representerer vrenning ut v feltet. I tillegg er det beregnet mengde ktuelle metller som trnsporteres i refernsepunktet. For hvert prøvepunkt eksisterer det flere nlyseresultter. Utlekkingen er beregnet på grunnlg v den gjennomsnittlige konsentrsjon for det ktuelle punkt Ved flere v prøvepunktene er det er det påvist resultter som ligger både over og under deteksjonsgrensen. I slike tilfeller er det i smråd med Forsvrsbygg besluttet å benytte hlvprten v deteksjonsgrensen som verdi for beregningen når konsentrsjonen ligger under deteksjonsgrensen. I de situsjoner hvor lle prøver er under deteksjonsgrensen hr mn ikke noe grunnlg for beregninger v utlekking. Vi beregner d ikke utlekking, men kommenterer det i rpporten. Det gjøres oppmerksom på t for kobber ligger deteksjonsgrensen i tilstndsklsse II i henhold til SFTs klssifiseringssystem. Det er også beregnet utlekking i felt hvor lle nivåene v en prmeter ligger innefor tilstndsklsse II (God/Modert forurenset). Vnnet her er v god kvlitet, slik t beregnet utlekking kun vil gi indiksjon på trnsport v metller. De vil ikke h noen miljømessige konsekvenser. 3.6 Symbolisering i krt De målte konsentrsjonene for bly og kobber er symbolisert i egne krt for hvert enkelt skytefelt. Konsentrsjonene er symbolisert med søyledigrm i hvert målepunkt, med en 26

29 søyle per måling slik t mn får frem utvikling over tid. For å forenkle lesingen v krtene og eventuell smmenligning mellom ulike krt/skytefelt, hr det vært ønskelig å bruke smme skl for søylene i lle krt. Fordelen med en felles skl er t mn får smmenlignbre størrelser på tvers v skytefeltene og rskt vil kunne dnne seg et inntrykk v konsentrsjonsnivået ved å se på søylenes høyde i de ulike krtene. Tbell 3 Mksimlverdier for målinger v bly- og kobberkonsentrsjonene i lle skytefelt Felt Mksimlverdi µg/l Definert Benyttet Bly Kobber mksimlverdi* skl Brdufoss :30 Biski :10 Blåtind 0,56 7,7 10 1:5 Bømoen** 190 4,7 200/10 1:100/1:5 Drevjmoen** 6, /60 1:5/1:30 Elvegårdsmoen 9,8 2,3 10 1:5 Evjemoen** /20 1:20/1:10 Frigård 5, :5 Giskås :20 Hlkvrre <0,5 7,8 10 1:5 Hltdlen 2,25 2, :5 Heggemoen** :30 Heistdmoen** /60 1:20/1:30 Hengsvnn** /40 1:10/1:20 Høybuktmoen 2,07 7, :5 Jolifjell 1,6 2,1 10 1:5 Korsnes** :20 Kråkenesmrk 1,2 1,2 10 1:5 Leksdl :30 Liesli 1, :20 List 3,9 3,6 10 1:5 Muken 8,1 8,2 10 1:5 Mjølfjell/Brndsetdlen 3.6 3,7 10 1:5 Rmnes/Biski :5 Regimentsmyr Fredrikstd :20 Remmedlen 2,7 5,8 10 1:5 Rygge** 8, /20 1:5/1:10 Rødsmoen 5,1 2, Sessvollmoen 0,73 3,6 10 1:5 Setermoen :30 Setnesmoen 0, :5 Skjellnger** :30 Steinsjøen :30 Sørli 0, :5 Trv 0,62 7,5 10 1:5 Terningmoen :20 Tittelsnes** /200 1:20/1:100 Trondenes 0,91 2,1 10 1:5 Ulven ,1 60 1:30 Vlsfjord 9,55 4,7 10 1:5 Vtneleiren** /40 1:30/1:20 Viksedlsmoen 0,78 4,5 10 1:5 Øyrdlen <0,5 5,1 10 1:5 * Verdi som må defineres i krtprogrmmet for å lge sklen **På grunn v stor forskjell mellom verdier for bly og kobber er det benyttet ulik skl i de to krtene 27

30 Det viser seg imidlertid t de store vrisjonene i målte konsentrsjoner gjør t én felles skl for lle felt gir en dårlig visuell fremstilling for smmenligning v prøvepunkter internt i de enkelte skytefelt. Særlig gjelder dette for felt med lve konsentrsjonsmålinger og felt med små vrisjoner mellom prøvepunktene. I slike tilfeller vil en skl med for grov oppløsning gi et dempet inntrykk v småsklvrisjonene, og det blir vnskeligere å få et visuelt godt inntrykk v konsentrsjonsvrisjonen mellom de ulike prøvepunktene. En felles skl vil med ndre ord forenkle smmenligning mellom ulike skytefelt, mens det smtidig vil gjøre en visuell smmenligning mellom ulike prøvepunkter i smme skytefelt vnskeligere. Det nses som viktig å få frem vrisjonene internt i skytefeltene og det er på denne bkgrunn vlgt å benytte skler tilpsset måleresulttene for det enkelte skytefelt, fremfor å bruke èn felles skl. De vlgte sklene tr utgngspunkt i mksimlverdiene som er målt for bly og kobber i de ulike skytefeltene. Disse er vist i Tbell 3, smmen med vlgt skl for hvert felt. På bkgrunn v mksimlverdiene og en visuell vurdering i krt, er skytefeltene gitt en skl som gir god visuell fremstilling. Det er totlt benyttet 4 ulike skler. Inndelingen i ulike skler er gjort slik t felter med mksimlverdier lvere enn 10 µg/l hr skl 1:5, mksimlverdier mellom 10 og 20 µg/l gir skl 1:10, mksimlverdier mellom 20 og 40 µg/l gir skl 1:20 og mksimlverdier mellom 40 og 60 µg/l gir skl 1:30. For Leksdl og Setermoen er største observerte verdi trolig feilmåling, og i tbellen er det derfor benyttet nest største måleverdi. 4 Prøvetkingsprmetre 4.1 Tungmetller og ntimon Tungmetller er metlliske grunnstoffer som kn inngå i flere kjemiske forbindelser. Kvikksølv, som er et giftig metllisk grunnstoff, inngår for eksempel i mnge uorgniske og orgniske forbindelser, der de orgniske er spesielt giftige. Bly, kdmium og kvikksølv er blnt de mest problemtiske tungmetllene i miljøsmmenheng. Disse stoffene hr egenskper som gjør t de kn skde dyr og mennesker, og de kn lgres svært lenge i levende vev. I ll hovedsk er det fire metller som inngår i Forsvrets håndvåpenmmunisjon, bly (Pb), kobber (Cu), sink (Zn) og ntimon (Sb). Tungmetllene blir i stor grd påvirket v de kjemiske og fysiske forholdene som er i jord de hvner i. Viktig i den forbindelse er den fysiske påvirkningen som nye prosjektiler påfører gmle prosjektiler i skytevoller. Dette fører til en kontinuerlig vskrpning og frgmentering v prosjektilene, som igjen fører til økt korrosjonshstighet fordi overflten v metllene øker. Det smme kn skje dersom det skytes på stein, fjell eller selvnvisere i mssivt stål. Om skytebnen i tillegg hr et jordsmonn som er ugunstig, kn det dnnes løselige korrosjonsforbindelser v tungmetllene. Vnn fr nedbør og snøsmelting vil deretter kunne vske ut de løselige korrosjonsforbindelsene som dnnes i jord, hvilket igjen fører til en vrenning v tungmetller til bekker og elver. Denne forurensingen vil som regel fortynnes reltivt rskt, eller metller felles ut og sedimenteres slik t de får en reltivt begrenset utbredelse. Tungmetller som er bundet til prtikler, vil kunne hvne i sedimentene nedstrøms skytefeltene. De forhøyede konsentrsjonene v tungmetller som dette fører til, kn være skdelige for dyr og plnter som lever i vssdrgene. 28

31 4.1.1 Metller og toksisitet Metllers giftighet på kvtiske orgnismer kn inndeles i to grupper, essensielle og ikkeessensielle metller bsert på orgnismers behov. Essensielle metller er eksempelvis Cu, Zn, Se, Cr ++, ikke essensielle er Cd, Hg, Pb, As, Ni. Metllenes konsentrsjon, smt deres kompleksbindingsegenskper, vgjør fordelingen v metllenes tilstndsform og kompleksstbilitet, og derigjennom deres potensielle effekt på orgnsimer. Kobber er et essensielt element som kn kkumuleres i orgnismer, men det oppkonsentreres (biomgnifiseres) ikke i næringskjeden. Kobber er nødvendig for orgnsimenes livsfunksjoner, men et overskudd v kobber kn være giftig. Giftigheten er især vhengig v tilstndsform (speciering) v metllene. I tillegg er ofte interksjonen mellom ulike metller og orgniske prtikler viktig for opptk. Den potensielt giftige formen v kobber i vnn utgjøres i hovedsk v Cu 2+ -ioner eller ioniserte hydroksider (Hyllnd, 2006). Giftigheten v kobber er lvere i klkrikt vnn på grunn v dnnelse v kobberkrbonter. I surt humuspåvirket vnn er det kompleksdnnelsen med humus som reduserer giftigheten v kobber. Det er dog rpportert t også orgnisk bundet kobber kn være tilgjengelig for fisk og skpe kutt giftighet (Roslev, 2005). Generelt sett er kobber lngt giftigere for vnnplter, lger og sopp enn for fisk og vrmblodige dyr. Mennesker hr også stor tolernse overfor kobberkonsentrsjoner i vnn. I henhold til NIVA (2001) ser det i midlertidig ut til t konsentrsjoner lvere enn 3 µg/l ikke fører til nevneverdige skder i økosystemet i norske vnnforekomster. I mellomområdet vil skdene øke i omfng med økte konsentrsjoner, og i det øvre grensenivå vil kun tolernte rter overleve. Konsentrsjoner over 30 µg/l vil føre til betydelige skder. Bly er et ikke-essensielt metll, d det ikke hr noen kjent biologisk funksjon. Bly kn kkumuleres i orgnsimer, men oppkonsentreres i svært liten utstrekning i næringskjeden. Bly lgres hovedskelig i lever, nyrer, bein og gjeller, men ikke i kjøtt. Som for kobber, er interksjonen mellom bly og orgniske prtikler i høy grd styrende for opptk, d bly er end sterkere bundet til prtikler enn kobber. I henhold til Roslev (2005) er der liten kunnskp om effekten v humusforbindelser på giftigheten v bly mht. vnnlevende orgnsimer. Dette skyldes t det i hovedsk er blitt forsket på orgniske blyforbindelser. Giftigheten v bly kn vriere betydelig mellom ulike orgnsimer, men effekter kn forventes i konsentrsjonsområdet 1 15 µg/l. Dette er knyttet til løste metllioner. Ved det øvre grenseområde vil kun meget tolernte rter overleve. 4.2 Hvitt fosfor Hvitt fosfor (WP) inngår i røykgrnter som dnner en tett tåke/røyk for å skjerme vdelinger for innsyn (FFI 2002). Hvitt fosfor er meget giftig for lle orgnismer. I kontkt med luft forbrennes hvitt fosfor umiddelbrt og omdnnes til ufrlige forbindelser. Dersom prtikler v hvitt fosfor hvner i vnn vil derimot omdnningen foregå skte. Hvitt fosfor er tyngre enn vnn og vil derfor synke til bunns i vnnforekomstene. Før 2003 ble øvelser med hvitt fosfor-grnter ofte gjennomført i områder med nedslgsfelt i våte områder, for eksempel myrområder. I slike områder vil omdnningen v hvitt fosfor foregå meget skte og dette kn h medført t det er blitt liggende rester v hvitt fosfor i flere år. Hlveringstiden for en liten bit hvitt fosfor (c 1,8 grm) i turbulent vnn er beregnet til c 2,4 år. Hlveringstiden kn imidlertid være lengre dersom vnnet er oksygenfttig. 29

32 Hvitt fosfor er lite vnnløselig og det er derfor liten snnsynlighet for t det vil trnsporteres med vnn ut v skytefeltene. Forsvrsbygg hr llikevel besluttet t det skl nlyseres for hvitt fosfor i lle prøver ttt i forbindelse med Progrm Grunnforurensning. Eventuelle funn v hvitt fosfor smmenlignes med grenseverdi for godt drikkevnn gitt v Mttilsynet (0,7 µg/l) og nbeflt drikkevnnsnorm gitt v Vitenskpskomiteen for mttrygghet (0,1 µg/l). 4.3 Sprengstoffkjemiklier Forsvret benytter et stort ntll mmunisjonstyper i sine våpen. Dette inkluderer mmunisjon som benyttes til håndvåpen, grnter til knoner, håndgrnter, miner og fjernstyrte rketter. I mmunisjonen inngår mnge ulike stoffer både orgniske og uorgniske stoffer. De mest benyttede nitroromtiske forbindelsene i sprengstoff er trinitrotoluen (TNT), pikrinsyre, tetryl og 2,4-DNT. I dette prosjektet er det vlgt å nlysere på de vesentligste prmetrene i mmunisjon, smt noen nedbrytningsprodukter v disse. Prmeterne og deteksjonsgrensen for disse er gitt i Tbell 4. I tbellene for nlyseresultter (vedlegg 1), er det ngitt "i.p." dersom det ikke er påvist noen v de nlyserte prmetrene over de gitte deteksjonsgrenser. I FFI 2005 er toksisitet og risiko for flere v de ulike typene sprengstoff beskrevet. Tbell 4 Prmetere nlysert på eksplosiver Prmeter Deteksjonsgrense Vnn (µg/l) 2-Nitrotoluene 0,1 3-Nitrotoluene 0,1 4-Nitrotoluene 0,1 2,4-Dinitrotoluene 0,1 2,6-Dinitrotoluene 0,1 2,4,6-Trinitrotoluene (TNT) 0,1 4-Amino-2,6-Dinitrotoluene 0,1 2-Amino-4,6-Dinitrotoluene 0,1 1,3-Dinitrobenzol 0,1 1,3,5-Trinitrobenzol 0,1 Hexogen 0,1 Octogen 0,1 Hexyl 0,1 Tetryl (ttention: fst degrdtion) 0,1 EGDN Ethylglykoldinitrt 0,1 DEGN Diethylglykolnitrt 0,1 Nitroglycerin 0,1 Nitropent 0,1 4.4 Aluminium (Al) Aluminium (Al) er det metllet som det er mest v i jordskorp, og er hovedmetllet i bl.. grnitt og gneis. Generelt er det i dg liten tilførsel v luminium fr menneskeskpt ktivitet. Innhold v luminium i overfltevnn skyldes i ll hovedsk nturlige prosesser, med nedbør, snøsmelting og tempertur som styrende fktorer. Andre menneskelige ktiviteter som kn påvirke utlekking v Al, er f.eks. skoghogst, noe som vil endre syre/bseblnsen i jord og dermed Al i vrenningen. I tilfellet med skytefelt, tilføres det ikke luminium vi mmunisjon fr håndvåpen. Aluminium kn imidlertid inngå i større våpensystemer som for eksempel rkettvåpensystemer. Enkelte våpensystemer kn vsette syre, som i teorien kn føre tiløkt surhet og utlekking v luminium fr berggrunn og jordsmonn, men nts å være v liten betydning. 30

33 Høye konsentrsjoner v luminium i overfltevnn skyldes i første omgng lv ph i nedbør/vrenning og/eller høye konsentrsjoner v løst orgnisk krbon (DOC). I tilfellet med høy DOC, vil det meste v luminium være kompleksbundet med det orgniske og h lvere biologiske effekter. Dette vil kunne være tilfelle ved vrenning v luminium fr myrvnn. I surt vnn med lite DOC, vil luminium i større grd være tilstede som uorgnisk, lbilt luminium (LAl). Disse forbindelsene kn være kutt toksiske for kvtisk liv. Konsentrsjonen og fordelingen v luminium -ioner i jord og overfltevnn er svært vhengig v ph, tempertur og innholdet v DOC og slter (sulfter, krbonter, etc.). De kutt toksiske formene v luminium virker å være uorgnisk monomere og polymere ktioner. Gjelleoverflten hos fisk er negtivt ldet, som positive luminium -ioner lett kn binde seg til. Høyere klsiumkonsentrsjoner og/eller høyere ionestyrke reduserer luminiums toksisitet. Det er en negtiv korrelsjon mellom både totl luminium og uorgnisk lbilt luminium (LAl) i forhold til ph, spesielt ved lve konsentrsjoner v totlt orgnisk krbon (TOC). Ved ph i 4,7 5,5 og lv TOC (< 5 mg/l), er det snnsynlig t det kn være toksiske, polymeriserbre Al-specier tilstede. Ved høyere TOC-nivåer (> 10 mg/l), må ph ned mot 4,5 før luminium vil foreligge på toksiske former. Ved ph > 6 foreligger normlt luminium som mindre toksiske forbindelser. Normlt nlyseres det på totlt luminium i lbortorier. Noen lbortorier kn også utføre frksjonering v luminium, slik t ndelen v de toksiske luminiumsforbindelsene (LAl) kn bestemmes. Det er kun nlysert for lbilt luminium i noen få felt i prosjektet. 4.5 Tilleggsprmetere TOC, ph, Fe og Mn Surhetsgrden, eller ph-verdien, er et mål på hvorvidt vnnet er surt eller bsisk. Det som bestemmer hvorvidt en løsning er sur eller bsisk er konsentrsjonen v H + -ioner. ph er en logritmisk skl som går fr 0 til 14. Vnn som verken er surt eller bsisk kller mn nøytrlt og hr ph på 7,0. En regner ph under 5 som meget surt, og tilsvrer tilstndsklsse V, meget dårlig, i SFTs klssifisering v miljøkvlitet i ferskvnn. Den viktigste tilstndsformen for kutt toksisitet er frie metllioner. TOC (totlt orgnisk krbon) er en viktig fktor å vurdere effekten v metllforurensningen, d orgnisk stoff ofte dnner kompleksforbindelser med metllioner. Akutt toksisitet v orgniske metllkompleksforbindelser er ofte ubetydelig, men noen metller, som for eksempel bly, kn også som kompleksforbindelser h dødelig effekt etter lengre tids eksponering. Høy TOC-konsentrsjon bidrr ved dette til å redusere giftigheten v metller. Fordi humusmolekyler lett trnsporteres i vssdrgene, kn høyt orgnisk innhold også føre til økt trnsport v metller ut fr feltene. De metllene som hr den sterkeste bindingen til orgnisk mterile, med vtgende bindingsstyrke, er hhv Fe, Pb, Cu, Cr, Hg. Dette gir t bly bindes noe sterkere til jord og humusmolekyler enn kobber. I den grd humusmolekyler holdes tilbke i jordsmonnet, er dette snnsynligvis årsken til t forholdet Pb/Cu er mindre enn ventet ved flere v målepunktene. Løseligheten v de fleste metller øker med synkende ph. Surt myrvnn vil derfor h reltivt høy konsentrsjon v metllioner. Under slike forhold er TOC-verdien smtidig oftest høy, slik t metllionene kn kompleksbindes til jord og humus, som det er forklrt tidligere under vnn fr myrsjøer. Jern- og mngnforbindelser løses opp under noksiske forhold (lite oksygen). Høy konsentrsjon v disse metllene gir derfor indiksjon på tilførsel v noksisk vnn, for 31

34 eksempel fr myrområder. I slike tilfeller endrer ofte vnnkjemien seg mye over korte vstnder, og disse metllene kn oksideres og felles. Dette fører ofte til co-felling også v ndre metller. 5 Vurderingskriterier 5.1 Tilstndsklsser i ferskvnn Anlyseresulttene vurderes opp mot tilstndsklsser i henhold til SFTs veiledning 97:04, Klssifisering v miljøkvlitet i ferskvnn (TA 1468/1997), for de prmetere som det finnes tilstndsklsser for. I veiledningen er nivåer v metller inndelt i 5 ulike klsser. Grunnlget for inndelingen er en kombinsjon v kunnskp om stoffenes effekter på vnnmiljøet, smt informsjon og sttistikk om stoffenes utbredelse i norske ferskvnnsforekomster. Prmetrene er gitt i Tbell 5. Andre prmetere vurderes opp mot grenseverdier for kjemiske prmetere i drikkevnn. Tbell 5 Tilstndsklsser i ferskvnn (SFT 97:04) Prmetere Tilstndsklsser I II III IV V C/l TOC <2,5 2,5-3,5 3,5-6,5 6,5-15 >15 ph >6,5 6,0-6,5 5,5-6,0 5,0-5,5 <5,0 Jern, Fe < >600 Mngn, Mn < >150 Kobber, Cu <0,6 0,6-1,5 1, >6 Metller i Sink, Zn < >100 Vnn, Kdmium, Cd <0,04 0,04-0,1 0,1-0,2 0,2-0,4 >0,4 µg/l Bly, Pb <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 Nikkel, Ni <0,5 0,5-2,5 2, >10 Krom, Cr <0,2 0,2-2,5 2, >50 Kvikksølv, Hg <0,002 0,002-0,005 0,005-0,01 0,01-0,02 >0,02 De ulike tilstndsklssene er inndelt som følger: Tilstndsklsse I: Meget god / Ubetydelig forurenset Tilstndsklsse II: God / Modert forurenset Tilstndsklsse III: Mindre god / Mrkert forurenset Tilstndsklsse IV: Dårlig / Sterkt forurenset Tilstndsklsse V: Meget dårlig / Meget sterkt forurenset Grenseverdiene er utrbeidet på grunnlg v ufiltrerte prøver. De hr i utgngspunktet størst relevns for metllforurensninger i vnn v typen oligotrofe innsjøer og elver med reltivt klrt vnn med lite prtikler. Klssifiksjonssystemet må derfor benyttes skjønnsomt i en miljørisikovurdering v turbid vnn, vnn med høyt orgnisk innhold (TOC-innhold) eller høye klsiumkonsentrsjoner. For de fleste tungmetller er det den frie frksjonen v metllioner eller ioniske hydroksidkomplekser, som virker kutt toksisk. I vnn med mye kompleksbindere (leirprtikler, humus) og klsium (bikrbont) er frksjonen v frie metllioner ofte reltivt lv, d metllionene i stor grd er dsorbert til prtikler eller kn foreligge som krbonter. Klsium kn også dnne komplekse bindinger med ndre metllioner som kn virke reduserende på giftighet. Dette betyr t en gitt totlkonsentrsjon v et metll kn være toksisk i én vnnkvlitet, mens den er reltivt hrmløs i en nnen. SFT utviklet i 1992 et system for klssifisering v vnnkvlitet. I overvåkingen som er gjennomført v NIVA i 15 år, i regi v Forsvrsbygg, er konsentrsjonene v metller smmenlignet med tilstndsklsser gitt i dette klssifiseringssystemet. I og med t 32

35 resulttene fr overvåkingen fr strten ble smmenlignet med disse tilstndsklssene, nbeflte NIVA Forsvrsbygg å fortsette med smme system. Dette klssifiseringssystemet ble revidert i 1997, med klssifisering v miljøkvlitet i ferskvnn I denne rpporten blir dtene smmenlignet med tilstndsklssene gitt i 97:04, som er strengere enn i klssifiseringen fr Dette medfører t det feilktig kn se ut som om utlekkingen v metller hr økt i forhold til tidligere. 5.2 Grenseverdier for drikkevnn For de prmetre der det ikke finnes tilstndsklsser i veilederen til SFT, er resulttene vurdert opp mot Forskrift om vnnforsyning og drikkevnn (Helse- og omsorgsdeprtementet Drikkevnnsforskriften). De utvlgte prmetrene som er ktuelle å smmenligne med, er gitt i Tbell 6. Tbell 6 Grenseverdier for drikkevnn Prmeter Enhet Grenseverdi Aluminium, Al µg/l 200 Antimon, Sb µg/l 5 Arsen, As µg/l 10 Konduktivitet ms/m (25 C) Tilstndsklsser i ferskvnn reltert til biologiske effekter Lydersen m.fl. (2002) hr publisert et klssifisjonssystem v metllkonsentrsjoner i vnn i forhold til biologiske effekter, se Tbell 7. Dette systemet er bsert på erfringer fr skndinliske undersøkelser og er derfor relevnt for denne undersøkelsen. Ved å smmenlikne metllkonsentrsjoner i bekkene med verdier gitt i Tbell 7 kn en få indiksjon på mulige biologiske effekter. Tilstndsklsse I: Ingen effekt på biot/humnt konsum Tilstndsklsse II: Enkelte følsomme rter kn påvirkes, ingen effekter på fisk Tilstndsklsse III: Effekter på lksefisk, rtsreduksjoner, tolerble rter dominerer Tilstndsklsse IV: Ingen lksefisk, betydelig effekter på mnge rter. Økosystem struktur ødelgt. Tbell 7 Tilstndsklsser metller i ferskvnn reltert til biologiske effekter Tilstndsklsse Prmeter kons I Meget lv II Lv III Middels IV Høy Sink (Zn) µg/l < >100 Bly (Pb) µg/l < >15 Kobber (Cu) µg/l < >30 Kdmium (Cd) µg/l <0,2 0,2-0,5 0,6-1 >1 Nikkel (Ni) µg/l < > Lvest biologisk risikonivå I utslippstilltelsene for Rødsmoen og Leksdl, er utslippskrvene for metller i utvlgte vnnforekomster gitt mht lveste biologiske risikonivå (Lowest Biologicl Risk Level LBRL), se Tbell 8. Dette er det lveste nivået som nts ikke å gi risiko effekter på biologisk liv, for eksempel fisk (lkseyngel). Innhold v metller må ligge over de gitte grenseverdiene i lengre perioder for å gi effekter på biologisk liv (Lydersen, pers med 2006). 33

36 Det er ttt utgngspunkt i de mest sårbre vnnforekomster som finnes i Norge, der konsentrsjoner v totlt orgnisk krbon (TOC) og klsium er lve. Nivåene ligger i den øvre grensen v tilstndsklsse III i SFTs klssifiseringssystem (Tbell 5). Tbell 8 Grenseverdier for Lowest Biologicl Risk Level Element LBRL, µg/l Sink, Zn 50 Kdmium, Cd 0,2 Kobber, Cu 3,0 Bly, Pb 2,5 Nikkel, Ni 5 Krom, Cr 10 Arsen, As 20 Lbilt Aluminium, Al 50 Det er ikke etblert tilstndsklsse for lbilt luminium. Innhold v lbilt luminium vurderes derfor opp mot LBRL. 5.5 Geologiske forhold Ettersom metllinnholdet i vssdrgene også kn påvirkes v nturlige metllforekomster, er de geologiske forholdene kort vurdert for hvert skytefelt. Berggrunn og løsmsser er beskrevet ved hjelp v mens mutings-/utmålsområder for bl.. bsemetller (omftter sulfider v Cu, Zn, Pb, Fe og As, Sb, Bi, Sn) er funnet ved hjelp v og Noe tilleggsinformsjon er hentet fr og Poulsen (1964). Forekomst v kobber finnes i det vesentlige i to ulike mlmtyper. Den ene er de klssiske kismlmene ofte smmen med sinkblende og til dels blyglns, dnnet ved hvbunnsvulknisme i tilknytning til spredningssonene. Det ndre er mgmtisk dnnete mlmer v Cu-Ni-sulfider, vnligvis tilknyttet mfisk/ultrmfiske komplekser (gbbro/peridotitt mm). Kobbersulfider forekommer også i hydrotermle gnger i og omkring Oslofeltet. Bly finnes vnligvis som blysulfid (blyglns) som oftest dnnet ved hydrotermle prosesser, og kn forekomme som sekundært minerl i mlmer med svovelkis som viktigste ertsminerl, eller som minerlkorn i sndsteiner. Blyglns er vnlig forekommende i hydrotermle minerlgnger over hele lndet. I Oslofeltet opptrer det i klkstein lngs kontktsonen mot dypbergrtene. I den kledonske fjellkjede er blyglns bestnddel v kismlmene smmen med svovelkis og kobberkis. Blyglns er også påvist som minerlisering i kledonske og senprekmbriske sedimenter, f.eks. lngs rnden v den kledonske fjellkjede i Norge og Sverige. Viktigste kilde til sink er sinkblende. Sinkblende er dnnet hydrotermlt v oppløsninger fr mgm, ofte smmen med blyglns. I Oslofeltet er det særlig dnnet i klkstein nær kontkten til de permiske dypbergrtene. Innen den kledonske fjellkjede er det kjent flere hundre større og mindre forekomster, hvorv mnge hr vært eller er i produksjon (f.eks. Bleikvssli og Mofjellet ved Rn i Nordlnd). I sndsteinene lngs fjellkjedernden er det også mnge forekomster v sinkblende smmen med blyglns. Det viktigste ntimonminerlet er ntimonglns (stibnitt el. spydglns). De fleste forekomstene er i hydrotermlgnger. Minerlet er bl.. funnet i Svenningdlen gruve i Vefsn kommune og flere ndre steder i Nordlnd. Forekomsten v ntimon i norsk berggrunn er så vidt liten t høye konsentrsjoner i vnn med liten snnsynlighet kn tilskrives nturlig forekomster. 34

37 14 Mrkedsområde Finnmrk Det brukes fremdeles blyholdig mmunisjon på lle bner i MO Finnmrk. Ved ll ktivitet i skytefeltene tilstrebes det å unngå å skyte direkte på fjell Hlkvrre/Porsngermoen Beskrivelse v felt og prøvepunkter Hlkvrre/Porsngermoen ligger i Porsnger kommune i Finnmrk fylke, og er lndets største skyte- og øvingsfelt. Det totle relet er 209 km 2. Feltet består v i lt 30 bner og to blindgjengerfelt. Feltet benyttes v hærvdelinger, men også v nsjonle spesilstyrker og vdelinger og ndre llierte vdelinger. I feltet benyttes lle typer våpen. Feltet ble etblert tidlig på 1950-tllet og hr vært i drift siden. Berggrunnen i nordvest består v glimmerskifer/glimmergneis, metsndstein og mfibolitt. Ellers er det hovedskelig metbslt, smt områder med sedimentære bergrter (skifer, sndstein, klkstein, kvrtsitt) og gbbro/mfibolitt. Berggrunnen er delvis overdekt med morene v vrierende tykkelse, smt forvitrings- og skredmterile. NIVA 2006 beskriver t feltet hr nturlig høyt innhold v kobber. Det er registrert et stort ntll mutings-/utmålsområder for bsemetller i skytefeltets sentrle og vestlige deler. Poulsen (1964) rpporterer om et stort ntll kobberforekomster innenfor skytefeltet (Toppjærvi, Russevnn, Ørretvnn, Ingsvnn m.fl.). Feltet ble prøvettt v Sweco i juni, ugust og september i 2006, smt i september og november MO Finnmrk skulle selv t ut prøver i første runde 2007, men denne runden ble ikke gjennomført. For prøverunden i september ble screening gjennomført og noen nye punkter ttt med. Feltet gikk over fr screening til overvåking fr siste runde i 2007, og mnge prøvepunkter ble ttt ut. Derfor er det for mnge v punktene bre resultter fr én runde og dermed blir tllene usikre. Bnene ved punktene hr opprbeidete sndvoller som kulefngersystem. En oversikt over prøvepunkter, beskrivelse, hv elvesystemene drenerer og evt. kommentrer/observsjoner er gitt i Tbell 207. Tbell 207 Oversikt over prøvepunkter, Hlkvrre/Porsngermoen Prøvepunkt * Beskrivelse Dreneringsområde Spesilnlyser ** Områder som ikke skl være 1 Ref Stor bekk påvirket v forsvrets ktiviteter 2 Bred og grunn liten elv 3 Stor bekk 4 Hovedvssdrget Lkselv, stor elv Områder der det ikke er bner bner for småkliber håndvåpen smme vrenning som punkt 1,2 og 3 Tidl. prøvettt v NIVA X st 1 Kommentrer Refernsepkt. Utløpet fr krftverksdm i Gggjvri, dmmen tilhører Loustejok krftlg A/S. Punktet mottr også vrenning fr hovedveien (E6) og fr 256

38 5 6 Liten bekk i myrområde Bred og grunn liten elv 7 Middels bekk Områder fr nedslgsfelt/blindgjengerfelt der forskjellig våpen og mmunisjon er brukt over mnge år, lt fr håndvåpenmmunisjon og mskinknonmmunisjon opp tom 20 mm, pnsermmunisjon, 81 og 120 mm bombekster, 105 og 155 mm rtillerimmunisjon er benyttet. Nedstrøms punkt 5, 13 og 14 Områder som normlt ikke skl være berørt v ktivitetene i feltet 8 Middels elv Nedstrøms punktene 9-12 S 9 Stor bekk Bner hvor det benyttes lle typer våpen, fr håndvåpen til bombekstere og rtilleri 10 Stor bekk 11 Stor bekk 12 Middels bekk Bner hvor det benyttes lle typer våpen, fr håndvåpen til bombekstere og rtilleri Område hvor det benyttes lle typer våpen, fr håndvåpen til bombekstere og rtilleri Bner hvor det benyttes lle typer våpen, fr håndvåpen til bombekstere og rtilleri. 13 Stor bekk Nedstrøms punkt 5 14 Stor bekk Nedstrøms punkt 5 15 Liten bekk 16 Middels bekk 17 Middels bekk Oppstrøms pkt 3 vrenning v skytebner for håndvåpen Oppstrøms pkt 3 vrenning v skytebner for håndvåpen Oppstrøms pkt 3 vrenning v skytebner for håndvåpen * Punkter som er med i beregningen v totl vrenning fr feltet er mrkert med uthevet skrift ** S = sprengstoff S områder utenfor skytefeltet. I følge skytefeltforvlter Helgesen er det ikke benyttet hvitt fosfor her. Det er også skutt med hvitt fosfor grnter. Ligger inne på et område med flere skytebner. Ligger inne på et område med flere skytebner. Ligger inne på et område med flere skytebner Nedbør og vnntrnsport Beregnet normlvrenning fr feltet, som et snitt for perioden , fremgår v Tbell 208. Feltreler er ttt ut fr krt, N50. Bnk værstsjon er benyttet som refernse til dette feltet. Figur 152 og Figur 153 under viser nedbørsforholdene ved prøvetkingen. Det vr fint og klrt vær med tempertur litt under normlen 05. september Det vr nttefrost i skytefeltet flere netter før prøvetkingen. Det vr oppholdsvær, men det hdde regnet dobbelt så mye som normlt i ugust. Nedbørsforholdene fremgår v Figur

39 Tbell 208 Beregnet normlvrenning for Hlkvrre/Porsngermoen Arel Avrenning Avrenning, middel Punkt km 2 l/skm 2 l/s 1 Ref 37,91 12,31 466, ,80 19, , ,37 11,81 181, ,75 15, ,29 5 0,18 11,74 2, ,54 13,12 440,01 7 2,08 25,85 53, ,85 24,33 872,07 9 9,52 26,23 249, ,57 23,00 243, ,10 26,59 268, ,03 27,25 55, ,15 12,15 208, ,30 14,52 193,18 Figur 152 Nedbørsdt for Bnk, september 2007 Det vr fint og klrt vær 06. november 2007 og temperturen vr rundt null grder. Lite nedbør dgene før prøvetkingen. Terrenget vr delvis snølgt og bekker og elver delvis tilfrosset. Det vr stort sett lv vnnføring i bekker og elver. Nedbørsforholdene fremgår v Figur

40 Figur 153 Nedbørsdt for Bnk, november Nedbørsdt for bnk Månedsverdier Månedsnormler ( ) Nedbør (mm) jn.06 feb.06 mr.06 pr.06 mi.06 jun.06 jul.06 ug.06 sep.06 okt.06 nov.06 des.06 jn.07 feb.07 mr.07 pr.07 mi.07 jun.07 jul.07 ug.07 sep.07 okt.07 nov.07 des.07 Figur 154 Nedbørsdt for Bnk, månedsverdier og månedsnormler ( ). Vnnføringen for de enkelte punkt ble vurdert i tbellen nedenfor. 259