Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Bergen

Transkript

1 Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Bergen

2 Tittel/Title: Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt Program Tungmetallovervåkning MO-Bergen Forfatter(e)/Author(s): Ståle Haaland (Bioforsk) og Lars Jakob Gjemlestad (Bioforsk) Dato/Date: Tilgjengelighet: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: Åpen - - Rapport nr./report No.: Futura rapport: 241/2011 ISBN-nr.(Bioforsk) Antall sider/number of pages: Bioforsk rapport: 6(78) Antall vedlegg/number of appendices: Oppdragsgiver/Employer: Kontaktperson/Contact person: Forsvarsbygg Stikkord: Skyte- og øvingsfeltfelt, tungmetaller, overvåking Grete Rasmussen, Toril Giske og Trygve Drange Fagområde: Vannkvalitet Sammendrag: I rapporten gis det en beskrivelse av vannkvaliteten i 2010 for vannforekomster i Markedsområde Bergen ved følgende skyte- og øvingsfelt: Remmedalen (5 prøvepunkter), Korsnes fort (8 prøvepunkter), Ulven (10 prøvepunkter), Skjellanger fort (3 prøvepunkter) og Nordfjordeid (3 prøvepunkter). Ved SØF Remmedalen var det lave konsentrasjoner av tungmetaller ved alle prøvepunkter. Ved SØF Korsnes fort er det fremdeles høye konsentrasjoner av bly (Pb) og kobber (Cu) ved pkt 2 (tilstandsklasse V) nedstrøms de to geværbanene, men konsentrasjonene var lavere enn det som ble målt i Den aktive 200 m banen er her viktig bidragsyter til forurensningen. Ved pkt 1 nedstrøms feltbanen og 3, nedstrøms håndgranatbanen, er konsentrasjonene lavere og omtrent som tidligere. Kilden til kobber som er målt i pkt 3 ligger ovenfor håndgranatbanen og de to nye målepunktene 8 og 9, mens kilden til bly må ligge nedenfor pkt 8. Ved SØF Ulven er det hovedsakelig kobber (Cu) og bly (Pb) som er problemet mht tungmetallavrenning ut av skytefeltet. Spesielt ved pkt 4 og 9, som drenerer til Ulvenvatnet, samt ved pkt 10 som drenerer til tjernet nord i feltet, det bør vurderes å sette inn tiltak. Tiltak gjennomført på banene 6 tom 11 ser ut til å ha redusert avrenning av bly (Pb), kobber (Cu) og antimon (Sb). Analyser av vannprøver tatt ved referansepunktet for skytefeltet (1Ref), tyder på at det tidvis kan være en del kobber (Cu) som naturlig lekker ut fra SØF Ulven. Ved SØF Skjellanger fort var det med unntak av forhøyede konsentrasjoner av kobber (Cu) lave konsentrasjoner av tungmetaller. Den tilsynelatende forbedringen i vannkvalitet som har pågått siden 2007 ved pkt. 1, nedstrøms 300-meter banen, opprettholdes. Dette gjelder spesielt for kobber (Cu) og bly (Pb). Ved SØF Nordfjordeid var det forhøyede konsentrasjoner av bly og kobber i myren like nedenfor skytebanen, men kun lave konsentrasjoner av tungmetaller ved punktet nedstrøms skytefeltet (pkt 4). Land/Country: Fylke/County: Sted/Lokalitet: Norge (MO Bergen) SØF Remmedalen, SØF Korsnes fort, SØF Ulven, SØF Skjellanger fort, SØF Nordfjordeid Godkjent / Approved Prosjektleder / Project leader Per Stålnacke Ståle Haaland 1

3 2

4 Innhold Innledning...4 Remmedalen...6 Referanser Remmedalen...9 Korsnes fort Ulven Skjellanger fort Nordfjordeid

5 Innledning Forsvarsbygg (FB) forvalter alle Forsvarets skyte- og øvingsfelt (SØF) og skytebaner i Norge, hvorav de fleste er gamle felt/baner der det har vært virksomhet i en årrekke. Det skytes på basisskytebaner (skyting på faste skiver med en oppsamlingsvoll bak) og feltskytebaner (baner med bevegelige oppdukkende mål, hovedsakelig uten kulefangervoller). Forsvarets bruk av tradisjonell håndvåpenammunisjon har ført til akkumulering av tungmetaller på skytebaner og i skytefelt. Prosjektiler i ammunisjonen består som regel av en mantel laget av kobber og sink, og en kjerne laget av bly og antimon. Andel tungmetaller i prosjektiler varierer, men for den mest brukte ammunisjonen (7,62 x 51 mm skarp) inneholder et enkelt prosjektil om lag 60 % bly (Pb), 29 % kobber (Cu), 8 % antimon (Sb) og 3 % sink (Zn). I de siste årene har bruk av blyfriammunisjon økt gradvis, der kjernen er byttet ut med stål. I 2010 ble det deponert 13,7 tonn bly (Pb), 60,8 tonn kobber (Cu), 2,0 tonn antimon (Sb) og 4,3 tonn sink (Zn) i skytefeltene. En del tungmetaller og korrosjonsforbindelser som dannes i nedbørfeltet vil i løsning eller som bundet til partikler kunne lekke ut til bekker og elver. Tungmetaller vil kunne være toksiske for akvatiske (og terrestriske) organismer selv ved lave doser. Kobber (Cu) og sink (Zn) er essensielle elementer for en rekke organismer, men blir toksiske ved for høye doser. Tungmetaller som bly (Pb) er ikke-essensielle. Samfunnet og miljømyndigheter har fokus på de miljømessige sidene ved Forsvarets aktiviteter, og en viktig del av FB sin miljøpolicy er å ha et omfattende miljøovervåkningsprogram for vannkvalitet i vannforekomster som drenerer SØF. Målsettingen med tungmetallovervåkningen er å registrere eventuelle økninger i utlekking av metaller fra skytebaner i feltene. På den måten vil FB ha mulighet til å iverksette tiltak for å redusere utlekking av forurensing til bekker og elver. FB har derfor overvåket tungmetallkonsentrasjoner i vannforekomster ved Forsvarets SØF siden 1991 via Program Tungmetallovervåking. Program Tungmetallovervåkning skal kunne fange opp endringer i utlekking av tungmetaller som kan relateres til bruken av håndvåpenammunisjon. I perioden hadde NIVA ansvaret for tungmetallovervåkningen, mens SWECO fikk ansvaret i perioden Fra og med 2010 har Bioforsk fått ansvaret for tungmetallovervåkningen. Konsentrasjonen av tungmetaller måles ved en rekke prøvepunkter ved SØF. For å vurdere miljøtilstanden ved prøvepunktene, blir konsentrasjonen av tungmetaller vurdert opp i mot grenseverdier; enten for ulike tilstandsklasser satt av Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif, tidl. SFT) (Tabell 1), eller grenseverdi fra Drikkevannsforskriften (Drikkevannsnorm for antimon (Sb) er 5 µg/l). I tillegg til analyse av tungmetaller er også støtteparametere tatt inn som del av overvåkningsprogrammet, dvs parametere som kan påvirke tungmetallers mobilitet og/eller toksisitet. Dette er parametere som vannføring, suspendert stoff (SS), organisk materiale (NOM, målt som konsentrasjon av organisk karbon, TOC), kompleksdannende metaller som jern (Fe) og mangan (Mn), samt ledningsevne og ph (som kan gi informasjon om tungmetallenes potensielle løselighet). De kjemiske analysene har i 2010 blitt utført av ALS Laboratory Group, som er akkreditert for de aktuelle analysene. Samtlige analyser er utført på ufiltrerte vannprøver etter norsk standard. Tabell 1. Tilstandsklasser for bly (Pb), kobber (Cu) og sink (Zn). Klassene er utarbeidet på grunnlag av ufiltrerte vannprøver (Andersen et al. 1997). Parameter (µg/l) I II III IV V Moderat Markert Sterkt forurenset forurenset forurenset Ubetydelig forurenset Meget sterkt forurenset Bly (Pb) <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 Kobber (Cu) <0,6 0,6-1,5 1, >6 Sink (Zn) < >100 4

6 Markedsområde Bergen Markedsområdet Bergen er inkludert i Program Tungmetallovervåkning (Figur 1). I 2010 har følgende SØF blitt overvåket ved MO-Bergen; Remmedalen (5 prøvepunkter), Korsnes fort (8 prøvepunkter), Ulven (10 prøvepunkter), Skjellanger fort (3 prøvepunkter) og Nordfjordeid (3 prøvepunkter). Vi retter en stor takk til prøvetaker Trygve Drange Figur 1. Skyte- og øvingsfelt som inngår i Program Tungmetallovervåkning

7 Remmedalen Beskrivelse av felt Remmedalen skyte- og øvingsfelt ligger i Eid kommune, nord for Eidsfjorden, som er en del av Nordfjord i Sogn og fjordane. Skytefeltet ligger i fjellterreng om lag 800 m.o.h., nord for selve Remmedalen ved fjellet Holevassegga, og dekker et areal på cirka 1,7 km 2. Området ble tatt i bruk i Det er etablert fem skytebaner, hvorav fire er håndvåpenbaner og er en kanonbane (det er på noen dokumenter i tillegg tegnet inn skisser for to baner til). Det skytes stort sett med øvelsesammunisjon. Det har tidligere vært brukt noe skarp ammunisjon, selv om omfanget trolig har vært lite. Også på en av håndvåpenbanene, bane 4, er det brukt eller lagt til rette for noe bruk av granatkastere og mindre raketter (kaliber 12,7 og 30x173 mm). Området benyttes stort sett bare om sommeren av heimevernet og for tiden brukes trolig kun håndvåpen. Etter Mørch et al 2009a. Området er preget av fjell i dagen og mindre myrer som drenerer via bekker sørover via Remmedalen til Eidsfjorden. Berggrunnen består diorittisk til granittisk gneis stedvis dekket av tynt morenedekke (Mørch et al 2009a). Forsvarsbygg gjennomførte en undersøkelse av området i 2003 og 2004 (Rasmussen & Bolstad 2005), hvor det ble foretatt en risikovurdering i tillegg til miljøundersøkelsen. Det har blitt gjennomført undersøkelser av vannkvalitet i (Mørch et al. 2009a). Prøvetaking 2010 I 2010 ble det tatt ut vannprøver fra fem prøvepunkter (Tabell 1; Vedlegg 1). Pkt 1,3 og 4 er plassert internt i feltet og fanger opp avrenning fra skytebaner. Pkt 5 ligger nedstrøms skytefeltet og fanger opp det meste av avrenningen ut av feltet. Pkt 2Ref er et referansepunkt internt i skytefeltet oppstrøms skytebanene. Vannprøvetakingen i 2010 ble utført av forsvarsbyggs eget personell 16. juni. På grunn av snø og is ble det ikke tatt noen høstprøver. Store snømengder vinteren 2009/2010 og en rask tining når våren kom, førte til mye smeltevann og over normal vannføring i elver og bekker. Det ble ingen terrengskader som følge av dette. Ved prøvetakingen i juni hadde det vært en tørr periode i forkant på vestlandet med sol på prøvetidspunktet. Vannføringen beskrives som litt under normal eller tilnærmet normal på alle prøvepunktene. 6

8 Tabell 1. Oversikt over prøvepunkter i Remmedalen skyte- og øvingsfelt. Mørch et al. (2009a) Prøve punkt (id) Beskrivelse Dreneringsområde Avrenning* Årsmiddel (l/s) 1 Liten bekk Øverst i felt, nedstrøms blindgjengerfelt (bane 5). 19 2Ref Middels bekk Utkanten av felt, referansepunkt Middels bekk Bane 1 og Stor bekk Bane 4 og Stor bekk Utkanten av skytefeltet. Avrenning fra banene 3, 4 og * Avrenningen er beregnet ut fra normalavrenning ( ) og feltareal fra N50 kart 7

9 Analyseresultater og diskusjon Ved referansepunktet 2Ref internt i skytefeltet lå konsentrasjonene av bly (Pb), kobber (Cu) og sink (Zn) i tilstandsklasse I-II (Andersen et al. 1997). Disse parametrene lå under deteksjonsgrensen for analysene. Antimonkonsentrasjonen var også lav (Vedlegg 3). De relativt høye konsentrasjonene av sink (Zn) som ble målt her i 2007 (Breyholtz et al. 2010; Mørch et al. 2009b), har blitt redusert betraktelig og nivået er tilbake til der det lå før 2007 (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Ved pkt 1, 3 og 4, som alle drenerer ved eller nær skytebaner, var vannkvaliteten god og som tidligere år (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Konsentrasjonen av tungmetaller fra militær aktivitet, var i 2010 nær eller under deteksjonsgrensen for bly (Pb), kobber (Cu), sink (Zn) og antimon (Sb) ved alle prøvepunktene (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Ved pkt 5, som drenerer ut av skytefeltet, er vannkvaliteten omtrent som ved de andre prøvetatte punktene, og konsentrasjonen av tungmetaller fra militær aktivitet var i 2010 nær eller under deteksjonsgrensen (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Konklusjon og anbefalinger Vannkvaliteten i 2010 var god ved alle prøvepunkter. Den militære aktiviteten ved Remmedalen ser ikke ut til å påvirke vannkvaliteten særlig. Det oppfordres til å tilstrebe en best mulig karakterisering av vannføringen i bekkene. Vannføringsmålinger og andre støtteparametere for klima som lufttemperatur, vanntemperatur og nedbør, er viktig for bedre å kunne bedømme enkeltkonsentrasjoner og også trender av tungmetaller og andre parametre i vannprøver fra skytefeltet. 8

10 Referanser Remmedalen Andersen, J. R., Bratli, J. L., Fjeld, E., Faafeng, B., Grande, M., Hem, L., Holtan, H., Krogh, T., Lund, V., Rosland, D., Rosseland, B. O. & Aanes, K. J Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veileder 97:04. TA-nr. 1468/ s. Breyholtz, B., Lambertsen, E., Størseth, L., Været, L., Mørch, T. & Pedersen, R Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Overvåking av vannforurensing. Program Tungmetallovervåkning MO Stavanger. Sweco/forsvarsbygg-rapport s. Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om vannforsyning og drikkevann. FOR nr (Drikkevannsforskriften). Mørch, T., Pedersen, R., Sørli, S., Breyholtz, B., Lambertsen, E., Farestveit, T. & Været, L. 2009a. Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt. Sluttrapport - program grunnforurensning Sweco/forsvarsbygg-rapport s. Mørch, T., Pedersen, R., Sørli, S., Breyholtz, B., Lambertsen, E. & Været, L. 2009b. Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt, Overvåking av vannforurensing, Program Tungmetallovervåkning Sweco/forsvarsbygg-rapport s. Rasmussen, G. & Bolstad, M Miljøundersøkelser og vurdering av risiko og tiltak i Remmedalen skytefelt. Rapport etter befaring GS-rapport nr s. 9

11 Vedlegg 1 Remmedalen - Kart over felt og prøvepunkter 10

12 Vedlegg 2 Remmedalen - Tabell over analyseresultater 11

13 Vedlegg 3 Remmedalen Figurer Analyseresultater for bly i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). 12

14 Analyseresultater for kobber i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). 13

15 Analyseresultater for sink i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). 14

16 Analyseresultater for antimon i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer klassegrenser basert på Drikkevannsforskriften (Helse- og omsorgsdepartementet 2004). 15

17 Korsnes fort Beskrivelse av felt Korsnes fort er et skyte- og øvingsfelt som ligger i Fana bydel i Bergen. Feltet ble etablert rundt 1940 og har hatt en 100 meter og en 200 meter geværskytebane, en pistolbane og en meter feltbane. Det har også vært en håndgranatbane her. Feltbanen og pistolbanen ble nedlagt 1993/94, mens 100 meterbanen ble nedlagt i Håndgranatbanen ble nedlagt i Her er det nå etablert en grusflate som også er tilvokst. Det er fortsatt jevn aktivitet på 200 meterbanen. På feltbanen har det vært brukt skarp M72 (kun få skudd), og på håndgranatbanen har også skarpe granater vært brukt. Skytefeltet ligger på Korsneset og har avrenning via fire små vassdrag direkte til havet. Tre av disse (de nord-vestlige) mottar avrenning fra områder med militær aktivitet. Området er preget av myr og berggrunnen består av granitt og granodioritt, og ligger i dagen eller er dekket av et tynt lag med løsmasser (Breyholtz et al. 2010). Det har blitt overvåket metallavrenning fra feltet siden Prøvetaking 2010 I 2010 ble det tatt ut vannprøver fra totalt 8 prøvepunkter, hvorav fire er nyetablert (pkt 6 og 7 oppstrøms pkt 2, og pkt 8 og 9 oppstrøms pkt 3 (Vedlegg 1)). Formålet med de nye punktene var å finne kildene til metallutlekking. Tre av prøvepunktene (pkt 1, 2 og 3) er videreført fra starten på overvåkningen i Referansepunktet 5Ref er plassert oppstrøms i vassdraget lengst sør-øst i feltet (Vedlegg 1) og ble etablert i 2009 (Breyholtz et al. 2010). De sju resterende punktene er plassert i bekker/elver som drenerer skytebaner internt i feltet (Vedlegg 1). Prøvepunkt 3 mottar avrenning fra en nedlagt håndgranatbane (Breyholtz et al. 2010). Vannprøvetakingen ble utført av Forsvarsbyggs eget personell. Første prøverunde ble utført 19. april, mens pkt 8 og 9 ble prøvetatt 27. april. Andre prøverunde ble utført 4. november. Ved prøvetaking 19. april hadde det vært opphold uken før og vannføringen i bekkene var normal ved prøvetaking. Vi har ikke informasjon om klima og vannføringsforhold ved prøvetaking 27. april. Forut for prøvetaking i november hadde det vært en periode med mye nedbør og vannføringen var høy ved alle prøvepunkter, med unntak for pkt 7 der vannføringen var tilnærmet normal. 16

18 Tabell 1. Oversikt over prøvepunkter ved Korsnes fort. Fra Breyholtz et al. (2010) og Mørch (2009a) Prøve punkt (id) Beskrivelse Dreneringsområde Avrenning* Årsmiddel (l/s) 1 Liten bekk m feltbane 19 2 Liten bekk Eksisterende geværbane, nedlagt 100 meter geværbane og 50 meter kortholdsbane 5,8 3 Liten bekk Nedlagt håndgranatbane 4,7 5Ref Liten bekk Områder som ikke er berørt av forsvarets aktiviteter 32 6 Liten bekk 200 m geværbane, m nedlagt feltbane, pistolbane. Oppstrøms pkt 2 7 Liten bekk 200 m geværbane. Oppstrøms pkt 2 og 6 8 Liten bekk, utløp til Bergvatnet Oppstrøms håndgranatbane og pkt 3 9 Liten bekk, utløp til Bergvatnet Oppstrøms pkt 3 og 8 * Avrenningen er beregnet ut fra normalavrenning ( ) og feltareal fra N50 kart 17

19 Analyseresultater og diskusjon Ved referansepunktet 5Ref var konsentrasjonene av tungmetaller lave i 2010 (tilstandsklasse I-II). Konsentrasjonene lå som regel under deteksjonsgrensen (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Ved prøvetaking av referansepunktet i fjor (2009) ble det målt en relativt høy konsentrasjon av kobber (Cu) (tilstandsklasse IV). Dette kan indikere at nedbørfeltet har en del kobber (Cu) og at en naturlig forhøyet kobberkonsentrasjon tidvis vil kunne forekomme (Breyholtz et al. 2010). Kobberet kan trolig også tilskrives militær aktivitet i feltet, da det ved en av prøvetakingsrundene i fjor også ble målt en forhøyet blykonsentrasjon (tilstandsklasse III) ved dette punktet (Vedlegg 2). I sum indikerer dette at bekker i nedbørfeltet sporadisk kan inneholde tungmetaller som kan tilskrives tidligere millitær aktivitet fra områder oppstrøms dagens skytebaner (Pb og Cu) og/eller naturlig høye bakgrunnskonsentrasjoner (Cu) (jf. også Breyholtz et al. 2010). Ved pkt 1 nedstrøms feltskytebane var konsentrasjonen av kobber (Cu) og bly (Pb) hhv i tilstandsklasse III og IV, dvs hhv 4,5 og 6,7 µg/l (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Ifht høstprøven tatt i 2009 var konsentrasjonene lavere i 2010, tatt ved normal til høy vannføring. Konsentrasjonene av sink (Zn) og antimon (Sb) var lave og som tidligere i tilstandsklasse II (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Konsentrasjonen av sink (Zn) og antimon (Sb) har ved prøvetaking vært lave helt siden punktet ble anlagt i Prøvepunktene 2, 6 og 7, hhv nedstrøms, nær og oppstrøms nedlagt feltskytebane (Vedlegg 1), har ved prøvetaking i 2010 hatt høye konsentrasjoner av bly (Pb) og kobber (Cu), begge i tilstandsklasse V ved alle prøvepunktene både vår og høst. For pkt 2, som har blitt prøvetatt siden 2007, er det dog lavere konsentrasjoner i 2010 sammenlignet med de vesentlig høyere konsentrasjonene av bly (Pb) og kobber (Cu) som ble målt i (Vedlegg 3). Konsentrasjonen av sink (Zn) var lavere og, for pkt 2, som tidligere, lett forhøyet og i tilstandsklasse III. Konsentrasjonen av antimon (Sb) var lav og i tilstandsklasse II ved alle prøvepunktene (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Generelt ser pkt 2 og 6 ut til å ha omtrent like høye konsentrasjoner av tungmetaller. Konsentrasjonene av bly og kobber er noe høyere i punkt 7 enn i punkt 6, som viser at den aktive 200 m banen er en viktig kilde til metallutlekkingen. Prøvepunktene 3, 8 og 9, hhv ved, rett oppstrøms og oppstrøms håndgranatbane (Vedlegg 1), har ved prøvetaking i 2010 hatt lett forhøyede konsentrasjoner av kobber (Cu) (tilstandsklasse II-III), samt lave konsentrasjoner av sink (Zn) og antimon (Sb) (tilstandsklasse II), både ved vår- og høstprøvetaking. Konsentrasjonen av kobber (Cu) ble målt til å være noe lavere ved pkt 3, noe som indikeretilførsler fra nedbørfeltet oppstrøms håndgranatbanen, og oppstrøms pkt 9 (Vedlegg 1). Konsentrasjonen av tungmetaller var omtrent like ved pkt 8 og 9 (Vedlegg 2). Konsentrasjonen av bly (Pb) var lav ved pkt 8 og 9 (tilstandsklasse II), men høyere ved pkt 3 (tilstandsklasse III- IV), noe som tyder på at kilden til bly i bekken kommer fra håndgranatbanen. For pkt 3 er dette som ved tidligere år som ofte har hatt høye konsentrasjoner av bly (Pb) om høsten (Vedlegg 3). Trolig har vannføring og ditto konsentrasjoner av organisk karbon (TOC) (Vedlegg 2) en stor betydning for blykonsentrasjonen ved pkt 3. Det er behov for lengre prøveserier for å finne ut mer om kildene til forurensning ved pkt 3. Konklusjon og anbefalinger Ved Korsnes er det hovedsakelig kobber (Cu) og bly (Pb) som er problemet mht tungmetallavrenning. En del kobber (Cu) og bly (Pb) i vannprøvene oppstrøms skytefeltet kan trolig tilskrives militær aktivitet (Pb og Cu) og/eller naturlig høye bakgrunnskonsentrasjoner (Cu). Det er fremdeles spesielt høye konsentrasjoner av bly (Pb) og kobber (Cu) ved pkt 2 18

20 (tilstandsklasse V), men lavere enn i Den aktive 200 m banen er viktig bidragsyter til forurensningen. Ved pkt 1 og 3 er konsentrasjonene lavere og omtrent som tidligere. Det nyetablerte pkt 6 ser ikke ut til å gi særlig med tilleggsinformasjon ifht pkt 2. Det samme gjelder for de nyetablerte pkt 8 og 9, som i prinsippet ser ut til å representere samme vannkvalitet og som kan tyde på at kilden til kobberforurensning ikke er håndgranatbanen. Kilden til bly i pkt 3 ligger et sted nedenfor pkt 8. Det anbefales å utføres analyse på suspendert stoff (SS) i vannprøvene, da denne parameteren som støtteparameter kan bidra til å beskrive graden av erosjon i bekkeløp ved prøvetaking, samt for bedre å kunne forklare årsaken til høye eller lave konsentrasjoner av ulike parametre i vannprøvene. Det oppfordres også til å tilstrebe en best mulig karakterisering av vannføringen i bekkene. I 2010 ble prøvetakingen utført ved normalvannføring, men vannføringsmålinger og andre støtteparametere for klima som lufttemperatur, vanntemperatur og nedbør, er viktig for bedre å kunne bedømme enkeltkonsentrasjoner og også trender av tungmetaller og andre parametre i vannprøver fra skytefeltet. Referanser Korsnes fort Andersen, J. R., Bratli, J. L., Fjeld, E., Faafeng, B., Grande, M., Hem, L., Holtan, H., Krogh, T., Lund, V., Rosland, D., Rosseland, B. O. & Aanes, K. J Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veileder 97:04. TA-nr. 1468/ s. Breyholtz, B., Lambertsen, E., Størseth, L., Været, L., Mørch, T. & Pedersen, R Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Overvåking av vannforurensing. Program Tungmetallovervåkning MO Stavanger. Sweco/forsvarsbygg-rapport s. Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om vannforsyning og drikkevann. FOR nr (Drikkevannsforskriften). Mørch, T., Pedersen, R., Sørli, S., Breyholtz, B., Lambertsen, E., Farestveit, T. & Været, L. 2009a. Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt. Sluttrapport - program grunnforurensning Sweco/forsvarsbygg-rapport s. 19

21 Vedlegg 1 Korsnes fort - Kart over felt og prøvepunkter 20

22 Vedlegg 2 Korsnes fort - Tabell over analyseresultater 21

23 Vedlegg 3 Korsnes fort Figurer Analyseresultater for bly i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). 22

24 Analyseresultater for kobber i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). 23

25 Analyseresultater for sink i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). 24

26 Analyseresultater for antimon i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer klassegrenser basert på Drikkevannsforskriften (Helse- og omsorgsdepartementet 2004). 25

27 Ulven Beskrivelse av felt Ulven skyte- og øvingsfelt ligger i Os kommune, Hordaland fylke, og er på cirka 2 km baner er i dag i bruk. Ytterligere 11 baner ble nedlagt i 2007, hvorav 3 vurderes gjenåpnet. Ulven skyte- og øvingsfelt brukes til øvelser med skytevåpen og tyngre skyts over et stort område. Hovedbrukere er Sjøforsvaret og Heimevernet. I tillegg brukes feltet av Politiet og noe av Norske reserveoffiserers pistolklubb, og har også vært arena for Landsskytterstevnet ved flere anledninger. Det meste av skytefeltet har fjell i dagen eller et tynt løsmassedekke, mens det i mindre deler av området er breelvavsetninger og tynt morenedekke. Berggrunnen i området er sterkt foldet og har variert sammensetning med metabasalt, diorittisk til granittisk gneis, migmatitt, gabbro, amfibolitt og kvartsitt. I skytefeltet drenerer en bekk sør- og østsiden av Skogafjell og renner ut i Ulvenvatnet (Vedlegg 1). Ved nordsiden av Skogafjell ligger Åsavatnet, et lite tjern like ved bane 17. Fra Ulvenfjellet og Veslefjell renner det en liten bekk som har sitt utløp i Ulvenvatnet (Vedlegg 1). Rett før utløpet renner bekken igjennom et myrområde. I tillegg ligger det myr og en mindre bekk nedstrøms enkelte baner nede ved Ulvenvatnet. Beskrivelse etter Breyholtz et al Tungmetallavrenningen har vært overvåket ved Ulven skytefelt siden Prøvetaking 2010 I 2010 ble det tatt ut vannprøver fra ti prøvepunkter (Tabell 1). Ni av punktene, inkludert referansepunktet 1Ref, ble videreført fra tidligere. Ett prøvepunkt (pkt 14) var nytt av året og tappes fra et rør som mottar drensvann fra nytt kulefang etablert på bane 10/11 (Vedlegg 1). Prøvetakingen i 2010 ble utført av Forsvarsbygg sitt eget personell. Vårprøvetakingen ble utført 27. april. Høstprøvetakingen ble utført 4. november, med unntak av pkt 5 som ble prøvetatt 18. november. Vi har ikke informasjon om klima og vannføringsforhold ved vårprøvetakingen. Forut for 4. november hadde det vært en periode med mye nedbør og vannføringen i bekkene var høy, med unntak av ved pkt 14 der vannføringen var meget liten. Pkt 5 ble prøvetatt i periode med oppholdsvær og lav temperatur. 26

28 Tabell 1. Oversikt over prøvepunkter på Ulven. Det meste av data fra Breyholtz et al. (2010). 1Ref 3 4 Prøvepunkt Beskrivelse Avrenning* Årsmiddel (l/s) Liten bekk. 19 Liten bekk I sjøkanten ved Ulvenvatnet Dreneringsområde Utkant av felt. Ulvenfjell sør ved RollsRoyce. Bane 7-12 og terreng rundt sivil skytebane, bane 12. Standplass ved bane 22, bane 16, sivil bane 14 (600 m)og målområde for bane 20. Kommentarer Referansepunkt. Tvers ovenfor flyplassen. Noe avfall i området. Nedstrøms pkt Liten bekk. 65 Sig fra myr. Cirka 0,4 Samme baner som pkt 4. Nedfor Ulven leir, utløp Svegane. Sprenggrop, bane 2A og nedlagte baner 3 og 5. Hovedsaklig i lukket kanal og rør. Renner ut i Ulvenvatnet. 8 9 Myr. Sig. 5,9 Cirka 0,2 Blindgjengerfelt, utside. Nedlagte baner 3 (målområde) og 5. Målområde, bane 23A. 10 Vannkant av tjern. 40 Målområde, bane 17A (nedlagt). Benyttet kalde M72 og gevær. Noe avfall i området Liten bekk, 21 Målområde, Ikke beregnet Slambasseng, bane 10/11. Drensvann fra kulefanger på bane 10/11. Anlagt Vann fra Ulvenfjellet. Anlagt * Avrenningen er beregnet ut fra normalavrenning ( ) og feltareal fra N50 kart 27

29 Analyseresultater og diskusjon Ved referansepunktet 1Ref var konsentrasjonene av tungmetaller, med unntak for kobber (Cu), lave i 2010 (tilstandsklasse I-II). Konsentrasjonene lå som regel under deteksjonsgrensen (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Konsentrasjonen av kobber (Cu) var i tilstandsklasse III-IV, og tilsvarende har også blitt målt tidligere ved dette punktet (2008). Da det ikke er registrert høye konsentrasjoner av andre tungmetaller som kan relateres til ammunisjon (Vedlegg 2; Vedlegg 3), tyder dette på at det tidvis kan være en del kobber (Cu) som naturlig lekker ut fra nedbørfeltet til Ulven skytefelt. Ved pkt 3 og 13, som begge drenerer internt i feltet, var konsentrasjonen av bly (Pb) og kobber (Cu) høy i 2010 (tilstandsklasse IV-V). Dette er som ved tidligere år. I pkt 3 ser konsentrasjonene av kobber (Cu), bly (Pb) og antimon (Sb) ser ut til å ha blitt kraftig redusert, og stabilisert seg på et lavere nivå enn ifht tidligere ( ). Dette skyldes sannsynligvis både arbeid med å omdirigere drensvann rundt kulefangere på flere av banene (6A, 7A, 8A, 9A), samt fjerning av forurenset masse fra bane 10/11. Kobberkonsentrasjonen ved pkt 3 var for første gang siden oppstart av måleprogrammet (2007) nede i tilstandsklasse IV. Konsentrasjonen av sink (Zn) og antimon (Sb) var som tidligere lave i 2010 ved pkt 13, og vannkvaliteten var god mht disse metallene (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Ved pkt 14, som drenerer kulefang ved skytebane 10/11, var konsentrasjonen av tungmetaller til dels meget høye i Dette gjelder primært for vannprøven tatt i november da det var meget lite vannføring ved prøvepunktet. Formålet med prøven er å observere når det starter å lekke ut metaller fra det nye kulefanget. Når utlekkingen starter skal det etableres et nytt punkt for å sjekke renseeffekt i det etablerte renseanlegget. Vannføringen var ekstremt lav ved prøvetakingstidspunktet, og kan ha inneholdt partikler. Resultatene fra analysene kan derfor være misvisende. Ved pkt 5, som drenerer banene 14, 16, 20 og 22, var det i 2010 høye konsentrasjoner av kobber (Cu) og bly (Pb) (tilstandsklasse IV - V), samt lave konsentrasjoner av sink (Zn) og antimon (Sb) (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Konsentrasjonene av bly og kobber varierer, men er generelt høyere og stigende ved flere målinger etter 2009, enn i prøver tatt i 2007 og Da enkelte målinger viser lave konsentrasjoner er det derimot for tidlig å konkludere. Pkt 4, som er plassert nedstrøms pkt 5, ble prøvetatt kun om våren i Pkt 4 drenerer til Ulvenvatnet (Vedlegg 1) og konsentrasjonene av tungmetallene er fortynnet her ift ved pkt 5. Kun kobberkonsentrasjonen var forhøyet i 2010 (3,4 µg/l og tilstandsklasse III) og dette er som for tidligere år. Pkt 7 drenerer to nedlagte baner (3 og 5) og sprengningsfelt (2A), og pkt 9 drenerer bane 23A. Begge prøvepunkt er tatt i bekker som renner ut i Ulvenvatnet. Det var i 2010 høye konsentrasjoner av tungmetaller (Vedlegg 2; Vedlegg 3) i begge punkt. Spesielt ved pkt 9 var konsentrasjonene av bly (Pb) og kobber (Cu) meget høye (> 100 µg/l, tilstandsklasse V). Vannføringen er som regel lav ved disse prøvepunktene ifht ved pkt 4, og om lag 100 ganger så mye vann passerer per tidsenhet i gjennomsnitt ved pkt 4 som ved pkt 7 og 9 til sammen (Tabell 1). Fluksen av tungmetaller ut i Ulvenvatnet er derfor relativt sett moderat via pkt 7, som har vesentlig lavere konsentrasjoner av spesielt bly (Pb) og kobber (Cu) ifht pkt 9. Konsentrasjonene av tungmetaller ved normalvannføring har derimot økt såpass mye ved pkt 9 at vann fra dette prøvepunktet, i tillegg til pkt 4, trolig kan utgjøre en signifikant kilde til tungmetallforurensning av Ulvenvatnet (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Pkt 10 drenerer til et tjern og hadde i 2010 høye konsentrasjoner av bly (Pb) og kobber (Cu), begge i tilstandsklasse V (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Vannføringen ved dette punktet er relativt høy (Tabell 1). Konsentrasjonen av sink (Zn) og antimon (Sb) var som tidligere lav 28

30 (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Det er ingen tilsynelatende trend i utviklingen av tungmetallkonsentrasjonen ved dette punktet. Konklusjon og anbefalinger Ved Ulven er det hovedsakelig kobber (Cu) og bly (Pb) som er problemet mht tungmetallavrenning ut av skytefeltet. Det er spesielt ved pkt 4 og 9, som drenerer til Ulvenvatnet, samt ved pkt 10 som drenerer til tjernet nord i feltet (Vedlegg 1) det bør vurderes å sette inn tiltak. Den nedlagte banen som drenerer til pkt 10 skal fjernes. Forsvarsbygg skal i tillegg ta ekstra prøver i Ulven i 2012, og lage en tiltaksplan. Tiltak gjennomført på banene 6 tom 11 ser ut til å ha redusert avrenning av bly (Pb), kobber (Cu) og antimon (Sb). Analyser av vannprøver tatt ved referansepunktet for skytefeltet (1Ref), tyder på at det tidvis kan være en del kobber (Cu) som naturlig lekker ut fra nedbørfeltet til Ulven skytefelt. Det anbefales å utføres analyse på suspendert stoff (SS) i vannprøvene, da denne parameteren som støtteparameter kan bidra til å beskrive graden av erosjon i bekkeløp ved prøvetaking, samt for bedre å kunne forklare årsaken til høye eller lave konsentrasjoner av ulike parametre i vannprøvene. Det oppfordres også til å tilstrebe en best mulig karakterisering av vannføringen i bekkene. Vannføringsmålinger og andre støtteparametere for klima som lufttemperatur, vanntemperatur og nedbør, er viktig for bedre å kunne bedømme enkeltkonsentrasjoner og også trender av tungmetaller og andre parametre i vannprøver fra skytefeltet. Referanser Ulven Andersen, J.R., Bratli, J.L., Fjeld, E., Faafeng, B., Grande, M., Hem, L., Holtan, H., Krogh, T., Lund, V., Rosland, D., Rosseland, B.O. & Aanes, K.J Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veileder 97:04. TA-nr. 1468/ s. Breyholtz, B., Lambertsen, E., Størseth, L., Været, L., Mørch, T. & Pedersen, R Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Overvåking av vannforurensing. Program Tungmetallovervåkning MO Stavanger. Sweco/forsvarsbygg-rapport s. Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om vannforsyning og drikkevann. FOR nr (Drikkevannsforskriften). 29

31 Vedlegg 1 Ulven - Kart over felt og prøvepunkter 30

32 Vedlegg 2 Ulven - Tabell over analyseresultater 31

33 Vedlegg 3 Ulven Figurer Analyseresultater for bly i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). 32

34 Analyseresultater for kobber i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). 33

35 Analyseresultater for sink i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). 34

36 Analyseresultater for antimon i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer klassegrenser basert på Drikkevannsforskriften (Helse- og omsorgsdepartementet 2004). 35

37 Skjellanger fort Beskrivelse av felt Skjellanger fort ligger i skjærgården ved Meland kommune. Feltet er på cirka 1 km 2. Feltet hadde tidligere en 300 meters skytebane for gevær (7,62 ammunisjon) og M72, samt en kortholdsbane anlagt tidlig på 1950-tallet. Det ble skutt fra standplass mot en kulefangervoll. I sjøen like ved kortholdsbanen var det etablert en standplass for sjøfelt. Skytebanene ble stengt i 2006 og det er i dag ingen militær aktivitet ved Skjellanger. Det er heller ingen planer om å åpne skytebanene igjen. Det ligger en myr mellom standplass og kulefangervollen. Avrenning skjer via myr tilbake mot standsplass og forbi denne til en bekk fra myra. Skytefeltet har avrenning til Mangerfjorden. Terrenget ellers domineres av bart fjell. I et mindre område finnes hav- og fjordavsetninger, mest silt og leire. Bergrunnen består hovedsakelig av mangeritt, gabbro og gneis, med innslag av anortositt mot sør. Beskrivelse bearbeidet fra Breyholtz et al Feltet drenerer direkte til sjøen. Tungmetallovervåkningen ved Skjellanger fort har pågått siden Sweco overvåket feltet årlig i perioden og bruken av prøvepunkt har blitt endret i denne perioden (Mørch et al. 2009a; Mørch et al. 2009b; Breyholtz et al. 2010). Prøvetaking 2010 Kun et opprinnelig prøvepunkt (pkt 1 fra 2007) er videreført i 2010 (Tabell 1). Pkt 5, lokalisert lenger nedstrøms i bekken ovenfor veien i et byggefelt er videreført fra i fjor (2009). Både pkt 1 og 5 drenerer ut av skytefeltet (Vedlegg 1). I tillegg har det blitt anlagt et nytt punkt i 2010 ved standplass for 300 meters skytebane (pkt 6; Vedlegg 1). Det er ikke anlagt noe referansepunkt for vannkvaliteten i skytefeltet. Vannprøvetakingen i 2010 ble utført av Forsvarsbygg 20. april. Det var en del nedbør uken før, men opphold ved prøvetaking. Det var normal vannføring i bekkene ved prøvetaking. Høstprøvetakingen utgikk i

38 Tabell 1. Oversikt over prøvepunkter ved Skjellanger fort. Fra Breyholtz et al. (2010). Prøve punkt (id) Beskrivelse Dreneringsområde Avrenning* Årsmiddel (l/s) Kommentarer 1 Liten bekk 5 Liten bekk 6 Liten bekk 300-metersbane og myrområde. 300-metersbane og myrområde. Nedstrøms pkt 1, og ovenfor boligområde. Lokalisert ved 300- metersbanens standplass. Cirka 0,6 Anlagt Anlagt 2009 Anlagt 2010 * Avrenningen er beregnet ut fra normalavrenning ( ) og feltareal fra N50 kart 37

39 Analyseresultater og diskusjon Ved pkt 6, som drenerer ved 300-metersbanen, var vannkvaliteten i 2010 god med unntak av for kobber (Cu). Kobberkonsentrasjonen ble målt til 5,5 µg/l (tilstandsklasse IV) (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Ved pkt 1 og 5, som begge drenerer ut av skytefeltet, var vannkvaliteten i 2010 tilsvarende og noe bedre den som ble funnet ved pkt 6. Det har tidligere blitt konkludert med at avrenningen fra kulefangervollen ved 300 meterbanen påvirker vannkvaliteten i bekken der pkt 1 og 5 er anlagt (Breyholtz et al 2010). Vannkvaliteten var generelt god og konsentrasjonen av tungmetallene noe lavere enn ved pkt 6, trolig pga fortynning via vann fra resten av skytefeltet. Kobberkonsentrasjonen var i 2010 i tilstandsklasse III for både pkt 1 og 5 (Vedlegg 2; Vedlegg 3). For pkt 1, som har blitt prøvetatt lengst, ser det ut til at den tilsynelatende forbedringen i vannkvalitet som har pågått siden 2007 opprettholdes. Dette gjelder spesielt for kobber (Cu) og bly (Pb) (Vedlegg 3). Konklusjon og anbefalinger Med unntak av forhøyede konsentrasjoner av kobber (Cu) er vannkvaliteten ved Skjellanger fort god. Den tilsynelatende forbedringen i vannkvalitet som har pågått siden 2007 ved pkt 1 opprettholdes. Dette gjelder spesielt for kobber (Cu) og bly (Pb). Det oppfordres til å tilstrebe en best mulig karakterisering av vannføringen i bekkene. I 2010 ble prøvetakingen utført ved normalvannføring, men vannføringsmålinger og andre støtteparametere for klima som lufttemperatur, vanntemperatur og nedbør, er viktig for bedre å kunne bedømme enkeltkonsentrasjoner og også trender av tungmetaller og andre parametre i vannprøver fra skytefeltet. 38

40 Referanser Skjellanger fort Andersen, J. R., Bratli, J. L., Fjeld, E., Faafeng, B., Grande, M., Hem, L., Holtan, H., Krogh, T., Lund, V., Rosland, D., Rosseland, B. O. & Aanes, K. J Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veileder 97:04. TA-nr. 1468/ s. Breyholtz, B., Lambertsen, E., Størseth, L., Været, L., Mørch, T. & Pedersen, R Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Overvåking av vannforurensing. Program Tungmetallovervåkning MO Stavanger. Sweco/forsvarsbygg-rapport s. Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om vannforsyning og drikkevann. FOR nr (Drikkevannsforskriften). Mørch, T., Pedersen, R., Sørli, S., Breyholtz, B., Lambertsen, E., Farestveit, T. & Været, L. 2009a. Kartlegging av vannkvalitet ved Forsvarsbyggs skyte- og øvingsfelt. Sluttrapport - program grunnforurensning Sweco/forsvarsbygg-rapport s. Mørch, T., Pedersen, R., Sørli, S., Breyholtz, B., Lambertsen, E. & Været, L. 2009b. Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt, Overvåking av vannforurensing, Program Tungmetallovervåkning Sweco/forsvarsbygg-rapport s. Rognerud, S Overvåking av metallforurensning fra militære skytefelt og demoleringsplasser Resultater fra 15 års overvåking. NINA-rapport LNR s. 39

41 Vedlegg 1 Skjellanger fort - Kart over felt og prøvepunkter 40

42 Vedlegg 2 Skjellanger fort - Tabell over analyseresultater 41

43 Vedlegg 3 Skjellanger fort Figurer Analyseresultater for bly i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). Analyseresultater for kobber i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). 42

44 Analyseresultater for sink i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). Analyseresultater for antimon i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer klassegrenser basert på Drikkevannsforskriften (Helse- og omsorgsdepartementet 2004) 43

45 Nordfjordeid Beskrivelse av felt Nordfjordeid skytebane ligger i Eid kommune i Sogn og Fjordane fylke. Anlegget består av en kortholdsbane (30 m) med et areal på om lag 1500 m² (Vedlegg 1). Banen ble tatt i bruk på 1980-tallet og har vært i jevnlig bruk siden. Anlegget har blitt benyttet av Møre og Romsdal HV-distrikt 11, Politiet og noe av sivile skytterlag. Terrenget rundt skytebanen er preget av skog og dyrket mark. Selve banen er anlagt i et sandtak og ligger på elveavsetninger som grenser til bart fjell i dagen mot nord (oppstrøms) og breelvavsetninger mot sør (nedstrøms). Berggrunnen består av øyegneis og granitt (Breyholtz et al. 2010). Kulefangervollen er bygd opp av naturgrus (bakgrunnsmasser) som er dekket med et lag med knuste masser. Ut av kulefangervollen renner det mye vann som dreneres vekk i en åpen grøft i forkant av kulefangervollen. Herfra renner det i en åpen grøft cirka 10 m fra målområdet. Fra utløpet av grøften sprer vannet seg over et myrlendt terreng (ved pkt 6) med relativt lav vanngjennomstrømning. Vannet renner delvis i dagen og trekker delvis ned i myren og renner deretter mot en større og dypere oppgravd grøft i grenselinjen for Forsvarsbyggs eiendom. Vannet blandes her med mer grøftevann (Tabell 1; Vedlegg 1). Vannføringen i bekken ved pkt 4 er betydelig større enn tilførselen av vann fra myra (Tabell 1; vedlegg 1). Beskrivelse bearbeidet fra Breyholtz et al Prøvetaking 2010 Tungmetallavrenning fra Nordfjordeid skytebane har vært overvåket siden 2008 hvor det ble da etablert tre prøvepunkter. Ingen av disse punktene ble videreført i 2009, da referansen sannsynligvis var påvirket av metallavrenning fra skyting og de to andre punktene var tatt i sig lite representativt for vurdering av vannkvalitet opp i mot tilstandsklasser (jf. Breyholtz et al. 2010). Det ble etablert tre nye prøvepunkter i 2009; et nytt referansepunkt (5Ref) oppstrøms skytebanen og to prøvepunkter (pkt 4 og 6) i bekken nedstrøms skytebanen (Vedlegg 1). Prøvetaking av disse punktene har blitt videreført i Det ble kun foretatt en prøvetakingsrunde i Prøvetakingen ble utført av Forsvarsbyggs eget personell 15. juni. Forut for prøvetaking var det en tørr periode og vannføringen var lavere enn normalt ved pkt 5Ref og liten ved pkt 4 og 6. 44

46 Tabell 1. Oversikt over prøvepunkter på Nordfjordeid. En del data fra Breyholtz et al. (2010) Prøve punkt (id) Beskrivelse Dreneringsområde Kommentarer 4 Grøft Området øst og nedstrøms for skytebane. Mottar avrenning fra pkt 6, samt grøftevann langs eiendomsgrensen. Anlagt Grøft i grenseskille mellom Forsvarsbygg og sivil grunn. Overvann fra skytebaneområdet og myr ved skytebane drenerer mot grøft. 5Ref Bekk /elv Referansepunkt oppstrøms skytebane. Anlagt Varierende vannføring. 6 Myr Renner gjennom skytebane. Vann fra myr oppstrøms og mulig oppkomme av grunnvann. Anlagt Lite vann, men jevnt sig. 45

47 Analyseresultater og diskusjon Ved referansepunktet 5Ref var konsentrasjonene av tungmetaller meget lave i 2010 (tilstandsklasse I-II). Konsentrasjonene lå som regel under deteksjonsgrensen (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Ved pkt 6 var konsentrasjonen av bly (Pb) og kobber (Cu) ekstremt høy med hhv 544 og 142 µg/l, begge i tilstandsklasse V (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Analyseresultatene ble dobbeltsjekket med reanalyse og er korrekte. Slike konsentrasjoner av bly (Pb) og kobber (Cu) representerer en tidobling eller mer i fht året før. Det ble ikke målt spesielt høye konsentrasjoner av andre metaller eller organisk materiale, så dette skyldes trolig at vannprøven ble tatt ved meget liten vannføring med ditto fare for høyt innhold av resuspanderte sedimenter. Konsentrasjonene av sink (Zn) og antimon (Sb) var begge relativt høye. Sinkkonsentrasjonen var på 56 µg/l (tilstandsklasse IV) og antimonkonsentrasjonen var på 33 µg/l overskred klassegrensen basert på drikkevannforskriften, som er på 5 µg/l (Helse- og omsorgsdepartementet 2004; Vedlegg 3). Ved pkt 4 er vann fra pkt 6 fortynnet med grøftevann. Vannkvaliteten var i 2010 her vesentlig bedre enn ved pkt 6, og omtrent som ved referansepunktet 5Ref mht tungmetaller. Konsentrasjonen av tungmetallene var med det meget lave og som regel under deteksjonsgrensen for analysen (Vedlegg 2; Vedlegg 3). Konklusjon og anbefalinger Vannkvaliteten var meget god ved referansepunktet (5Ref) og ved punktet nedstrøms skytefeltet (pkt 4). Det ble målt ekstremt høye konsentrasjoner av bly (Pb) og kobber (Cu) rett nedstrøms skytebanen (pkt 6), men dette skyldes trolig feilkilder ved at vannprøvene ble tatt ved meget lav vannføring. Det anbefales å utføres analyse på suspendert stoff (SS) i vannprøvene, da denne parameteren som støtteparameter kan bidra til å beskrive graden av erosjon i bekkeløp ved prøvetaking, samt for bedre å kunne forklare årsaken til høye eller lave konsentrasjoner av ulike parametre i vannprøvene. Det oppfordres også til å tilstrebe en best mulig karakterisering av vannføringen i bekkene. Vannføringsmålinger og andre støtteparametere for klima som lufttemperatur, vanntemperatur og nedbør, er viktig for bedre å kunne bedømme enkeltkonsentrasjoner og også trender av tungmetaller og andre parametre i vannprøver fra skytefeltet. 46

48 Referanser Nordfjordeid Andersen, J. R., Bratli, J. L., Fjeld, E., Faafeng, B., Grande, M., Hem, L., Holtan, H., Krogh, T., Lund, V., Rosland, D., Rosseland, B.O. & Aanes, K.J Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veileder 97:04. TA-nr. 1468/ s. Breyholtz, B., Lambertsen, E., Størseth, L., Været, L., Mørch, T. & Pedersen, R Avrenning fra Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Overvåking av vannforurensing. Program Tungmetallovervåkning MO Stavanger. Sweco/forsvarsbygg-rapport s. Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om vannforsyning og drikkevann. FOR nr (Drikkevannsforskriften). 47

49 Vedlegg 1 Nordfjordeid - Kart over felt og prøvepunkter 48

50 Vedlegg 2 Nordfjordeid - Tabell over analyseresultater 49

51 Vedlegg 3 Nordfjordeid Figurer Analyseresultater for bly i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). Analyseresultater for kobber i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). 50

52 Analyseresultater for sink i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer tilstandsklasser (Andersen et al. 1997). Analyseresultater for antimon i perioden Før 2010 ble analyseresultater under deteksjonsgrensen (dg) rapportert som dg/2. I 2010 ble tilsvarende resultater rapportert som dg. Fargeinndelingen representerer klassegrenser basert på Drikkevannsforskriften (Helse- og omsorgsdepartementet 2004). 51

53 Forsvarsbygg Utleie/ Bioforsk 1