Sem 1 ECON 1410 Halvor Teslo

Transkript

1 Løsningsforslg til seminr i ECON : Internsjonl økonomi.seminruke V ) Den økonomien vi her står ovenfor produserer re to goder, tø og vin. Altså vil lterntivkostnden for den ene vren nødvendigvis måles i den ndre. Alterntivkostnden forteller oss hvor me v et gode, for eksempel vin, vi må gi vkll på for å kunne produsere en gitt mengde v et nnet gode, for eksempel tø. Vi får oppgitt t det kreves og timer for å produsere en enhet v henholdsvis tø og vin. Dette kn vi skrive som () =, og () =. Når vi så ønsker å finne ut hvor me vin vi kunne h produsert i stedet for en enhet tø kn vi dividere () på (), og få følgende uttrkk; = =. Altså koster en enhet (tø) enheter (vin). Ant eksempelvis t det kreves fire timer for å produsere en enhet tø ( = ), mens det re tr to å produsere en enhet vin ( = ). D vil lterntivkostnden ved produksjon v tø være gitt ved; tø = = =. Med den mengden ressurser, fire vin timer, som kreves for å produsere en enhet tø kunne mn lterntivt produsert to enheter vin. ) Tilsvrende finner mn t lterntivkostnden ved produksjon v vin, er gitt ved; = =. En enhet vin koster ltså enheter tø. Med de smme verdiene vin for og som over får vi; = = =. For den mengden ressurser, to timer, tø som kreves for å produsere en enhet vin kunne mn lterntivt produsert en hlv enhet tø.

2 3) Produksjonsmulighetene til NORD ngir lle de kominsjoner v og som kn produseres gitt de ressursene som er tilgjengelige (ntll timeverk, n). Antll timer rukt til produksjon v og kn ltså ikke overstige n, dette kn vi skrive som; (3.) n n n Siden det vil være sløsing ikke å ruke ll reidskrften holder (3.) med likhet. Den mengden som produseres er gitt ved; n (3.) = n = Mens tilsvrende for er; (3.3) Ved å sette inn for n n = n = og n i (3.) får mn d; (3.) n= Ved å løse (3.) for, del med og ordne, få mn det oppgitte uttrkket; n =. Dette uttrkket eskriver produksjonsmulighetene med utgngspunkt i, og kn tolkes som følger; Hvis NORD re vil produsere ( = ) kn de produsere n, ltså ntll timer tilgjengelig, n, delt på det ntll timer det kreves,, for å produsere en enhet. Hvis NORD i tillegg ønsker å produsere vil dette måtte gå på ekostning v. For hver NORD velger å produsere vil de måtte redusere produksjonen v med enheter. Fig viser forskjellige produksjonsmulighetskurver for ulike verdier v,, og n. ) n = ntll timer tilgjengelig ntll timer per ruker lle timeverkene til vinproduksjon., ltså hvor me vin () NORD kn produser hvis de

3 ntll timer per =, ltså lterntivkostnden per enhet v målt i enheter. ntll timer per vin () Figur ) 8 8 n-- n-- n-- n-- n-- n-- tø () Siden ngir hvor mnge timer det kreves for å produsere en enhet, vil ngi hvor me som kn produseres på en time. = t = t, dvs enheter per time. L fortstt være lik, vi får d på en kvrt enhet per time. Et helt tilsvrende resonnement gjelder for. t =, ltså timer per enhet. D lir = =. Produktiviteten i -sektoren er 3

4 ) Ant t folk reider for å tjene penger og ingenting nnet ltså er ingen joer edre enn ndre. Folk vil dermed joe der hvor de kn tjene mest. Bedriftene kn ikke gå med underskudd, i lle fll ikke til evig tid, dermed kn de mksimlt vlønne reidskrften med det de tjener på slg v vrene. Vre koster timer, og gir inntekt per enhet. -sektoren kn dermed mksimlt etle smme gjelder for -sektoren, ltså p p p i per time reidskrft. Det. Det er konkurrnse om reidskrften slik t lønn presses opp inntil minst en edrift etler mkslønn. Ant eventult t lønn tilsvrer mrkedsverdien v reidet. Hvis mkslønn i -sektoren er høere enn i - sektoren, p p p p > >, vil -sektoren følgelig kunne til høere lønn og dermed tiltrekke seg ll reidskrften. Prisforholdet kn sees på som hv en vre koster å kjøpe i forhold til en nnen. Siden det er det reltive forholdet som er vgjørende spiller det ingen rolle om lle prisene forndres like me, for eksempel hlveres eller doles! Ovenfor le det forklrt t ll reidskrften vil gå til den sektoren som etler est, og dermed vil det kun være produksjon i denne ene sektoren. For t egge vrer skl produseres i NORD må ltså lønn i de to sektorene være lik, noe som re er mulig hvis de reltive produksjonskostndene (ntll timer per enhet), og prisforholdet er like; w p p p = w = =. p 7) Se oppg. 3) Btt ut små med store okstver.

5 8) Siden A P B P > > vet vi t NORD hr et komprtivt fortrinn i produksjon v, mens SØR følgelig hr KF i produksjon v. Dette fordi X (tø fr SØR) koster flere enheter vin enn det gjør. Smtidig vet vi, ut fr prisforholdet, t SØR kun produserer Y, og t de er villige til å kjøpe fr NORD. Prisforholdet vgjør hvor me det koster å kjøpe en vre i forhold til en nnen. Prisforholdet på verdensmrkedet vil være et vektet gjennomsnitt v prisforholdene i lnd NORD og SØR, dvs. t den vil ligge et sted midt imellom. For enkelhets skld vil det her nts t det reltive prisforholdet på verdensmrkedet er lik en. Det etr t lndene når de hndler kn selge en enhet v en vre, for eksempel vin, og for det de d tjener hr de råd til å kjøpe en enhet v den ndre vren, tø. På verdensmrkedet kn mn med ndre ord tte vrer en-til-en. Verdens smlede produksjons- og konsummuligheter finner mn ved å legge smmen de enkelte lndene; n N A n N A Y X B B B B X =. NORD SØR M vinprod. Smlet tøprod. Y = X X. M vinprod. For å vise den smlede gevinsten ved t hvert enkelt lnd produserer i henhold til sine KF, og t de så hndler med hverndre, kn det være greit med et konkret A tlleksempel; n = N =, og > = >, dermed kn de smlede produksjons- B mulighetene skrives som; [ ] NORD SØR Smlet tøprod. For å se hvordn produksjon i henhold de respektive FK gir gevinst kn det være greit å først se på situsjonen i hvert v lndene. T for eksempel NORD; uten mulighet n for hndel vil konsumet måtte være identisk med produksjonen, ltså; =. Med mulighet for hndel derimot kn NORD velge å re produsere tø. I tillegg kn de, på verdensmrkedet, tte til seg vin mot tø. Dermed ser vi fr fig. t NORDs konsummuligheter hr økt. For lle kominsjoner v og, kn NORD nå konsumere mer for en gitt mengde. Et tilsvrende resonnement gjelder for SØR.

6 9 Produksjon 9 Produksjon vin () Konsum m/hndel vin () Konsum m/hndel 8 8 tø () tø () Figur : NORDs prod.- og kons.mukigheter Figur 3: SØRs prod.- og kons.muliheter Figur 3 inkluderer åde figur og, i tillegg viser den verdens smlede produksjons- og konsummuligheter. Verdens smlede muligheter utgjøres selvfølgelig v NORD og SØRs muligheter. Linjen mulig fordelig tilsvrer lndenes konsum-. MSmlet-fr NORD muligheter med hndel fr vin () MSmlet-fr SØR NORD SØR "Mulig fordeling" MinSmlet-SØR MinSmlet-SØR P K Figur 3 tø () figur og. Men når vi ser hele verden under et vil ikke nødvendigvis det som gjelder for et enkelt lnd lenger kunne gjelde for egge smtidig. Verdens smlede konsum må tilsvre verdens smlede produksjon, egge lnd kn ikke konsumere ti enheter tø. Punktet K viser en mulig tilpssning hvor egge lnd konsumerer fem tø og fem vin. Dette er forenelig med t egge fullt ut er spesilisert i den sektoren de hr et KF i, NORD produserer ti mens SØR produserer ti Y. Gevinsten ved hndel kn også sees gjennom et nnet eksempel; nt t det ikke er mulig å drive hndel, i tillegg vil egge lndene kun konsumere den vren de ikke hr

7 KF i. NORD rr seg ltså kun om og produsere/konsumere derfor kun dette, dvs. fem enheter. SØR derimot produsere/konsumere fem enheter X. Dette tilsvrer en verdensproduksjon lik MinSmlet. Hv skjer hvis det åpnes for hndel? Jo, egge lndene vil produsere ti enheter v den vren de hr KF for deretter å tte vrene. Verdens smlede konsum og produksjon er dermed litt dolet som følge v muligheten for hndel. Når det ikke er mulighet til å drive hndel vil ikke verdens smlede ressurser li utnttet på den mest effektive måten. Hv skjer hvis A =? D vil lterntivkostndene i de to lndene være like, de B vil derfor ikke h noen komprtive fortrinn seg i mellom, og det vil ikke være noe grunnlg for å drive hndel! Ulikheten A > B etr t det er større forskjell i produktiviteten i tø-sektoren enn i vin-sektoren. Det etr også t SØR ifht NORD ruker reltivt flere timer per enhet i tø-sektoren. Dvs. NORD hr KF i tøproduksjon, men SØR hr KF i vin. Dette er som ventet siden; A > B A > (divider med B og multipliser med på egge sider)! B 9) Gjennom hndel får mn rutt en-til-en forholdet mellom produksjon og konsum. Dermed kn et lnd ruke sine ressurser på en mest mulig effektiv måte (produksjon i henhold til KF), og smlet verdensproduksjon kn økes. T NORD som eksempel, og ruk de smme tllverdiene som i forrige oppgve. Ved utrki vil en times innsts i -sektoren gi en hlv enhet vin. Når det åpnes for hndel kn NORD velge å ruke den ene timen til å produsere en enhet i stedet for. Denne enheten selges så på verdensmrkedet, (husk; det reltive prisforholdet er lik en) det NORD tjener på sin eksport v er kkurt like me som en enhet Y koster å importere. Gjennom hndel vil ltså NORD tjene en hlv enhet vin per reidstime som opprinnelig le rukt i -sektoren. 7